archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Eris
    2450 km I romersk mytologi er Eris gudinnen av kaos og splid E ris ble oppdaget av Mike Brown Chad Trujillo og David Rabinowitz i 2005 basert på et bilde tatt i 2003 av et bakketeleskop E ris er objektet som førte til definisjonen av klassifiseringen dvergplanet og til nedgraderingen av Pluto Eris er større enn Pluto så enten måtte Eris også defineres som en planet eller så måtte Pluto

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/eris.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Smålegemer i solsystemet
    gruppe av trans neptunske objekter eller Kuiperbelte objekter inkludert Pluto som går i bane i hovedsak utenfor Neptun F orskjellen mellom kometer og asteroider er nokså kontroversiell Hovedforskjellen ser ut til å være at kometer har mer flyktige stoffer og mer elliptiske baner Men det finnes interessante tvetydige tilfeller som f eks 2060 Chiron også kjent som 95 P Chiron og 3200 Phaethon som har kjennetegn fra begge katogorier A steroidene blir av og til kalt småplaneter eller planetoider må ikke forveksles med de små planetene Merkur og Pluto Noen av de største asteroidene og Kuiperbelte objektene kan klassifiseres som dvergplaneter Svært små steiner i bane om Solen kalles meteoroider for å skille dem fra de større asteroidene Når en slik stein nærmer seg Jordens atmosfære overopphetes den og kan ses som em lysende strek på himmelen en stjerneskudd eller en meteor Hvis en bit av den ovberlever den varme velkomsten og når ned til jordoverflaten kalles den en meteoritt M illioner av synlige meteorer treffer Jorden hver eneste dag og utgjør tilsammen flere hundre tonn materiale Med unntak av en ørliten brøkdel brenner alle opp i atmosfæren før de når bakken De få som overlever utgjør en viktig kilde

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/smallbodies.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Kometer
    nøytralt hydrogen Støvhale Opptil 10 millioner km lang består av fine støvpartikler revet løs fra kjernen av flyktige gasser dette er den tydeligste kometdelen for den blotte øye ionehale Flere hundre millioner km lang består av plasma og viser mønstre av stråler og striper grunnet vekselvirkninger med solvinden K ometer er usynlige når de ikke er i nærheten av Solen De fleste kometbaner er svært eksentriske og gjør at kometene fraktes forbi Plutos bane Disse ser vi én gang før de forsvinner i tusener av år Bare kort og mellomperiodiske kometer som Halleys komet forblir på innsiden av Plutos bane størstedelen av sin omløpstid E tter omtrent 500 passeringer av Solen er det meste av kometens is og gasser revet løs Dette etterlater et steinlegeme svært lik en asteroide Kanskje er hele 50 av asteroidene nær Jorden utbrente kometer En komet som passerer nær Solen står også i fare for å kollidere med Solen eller en av planetene eller å bli slynget ut av solsystemet idet den passerer Jupiter D en absolutt mest berømte kometen er Halleys komet Men SL 9 var også populær en ukes tid sommeren 1994 M eteorsvermer finner sted når Jorden krysser en kometbane Noen er meget regelmessige Perseidene finner sted hvert år mellom 9 og 13 august idet Jorden suser gjennom det støvete sporet etterlatt av komet Swift Tuttle Halleys komet er årsaken til Orionidene hver oktober M ange kometer oppdages av amatørastronomer Siden kometer lyser sterkest når de er i nærheten av Solen er de vanligvis bare synlige ved soloppgang eller solnedgang Komet kart kan lages med egnet programvare Mer om kometer engelsk flere kometbilder bilder av Comet Borrelly fra DS1 den kommende Rosetta ferden ESA Gary Kronks komet side The Bright Comet Chronicles Komet Hale Bopp C 1995 O1 Hale Bopp Home Page

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/comets.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Halleys komet
    dem mens Jesus levde Kometens mest berømte tilstedeværelse var i 1066 da den ble observert ved slaget ved Hastings til og med avbildet i Bayeux teppet H allys komet var synlig i 1910 og igjen i 1986 Dens neste perihel passasje er i 2062 H alleys bane er retrograd og heller 18 i forhold til ekliptikken Den er som alle kometbaner svært eksentrisk B are fire kometer har blitt besøkt av romsonder NASA sonden ICE passerte gjennom halen på komet Giacobini Zinner i 1985 komet Grigg Skjellerup ble besøkt av ESA sonden Giotto i 1989 I 1986 besøkte fem sonder fra daværende Sovjet Japan og ESA Halleys komet og Giotto tok noen spektakulære nærbilder av den aktive kjernen øverst og til høyre NASA s DS1 tok bilder av kjernen til Komet Borrelly i 2001 K jernen i Halleys komet har de omtrentlige målene 16x8x8 kilometer I motsetning til hva som var forventet er Halleys kjerne ganske mørk med en albedo på bare 0 03 mørkere enn kull Dette gjør Halley til et av de mørkeste objektene i solsystemet T ettheten i kjernen er ganske lav omtrent 0 1 g cm3 Dette tyder på at den er porøs muligens fordi den

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/halley.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • SL9
    som fordelte seg flere millioner kilometer langs banen S tørrelsen og massen av det opprinnelige objektet er i skrivende stund dårlig bestemt Det antas at diameteren var mellom 2 og 10 km og mellom 1 og 3 km for de største fragmentene M ellom 16 og 22 juli 1994 kolliderte kometfragmentene med de øvre atmosfærelagene på Jupiter Dette var første gang vitenskapsfolk hadde muligheten til å bevitne en kollisjon mellom to himmellegemer N edslagene ble observert av så å si alle de store bakketeleskopene tusenvis av små og store amatørteleskoper og flere romobservatorier inkludert Hubble teleskopet og Galileo B ilder av nedslagene ble lagt ut på Internettet bare få timer etter at de fant sted noe som forårsaket overbelastning på mange FTP og WWW servere S eneffekter var synlige på Jupiter i nesten ett år etter nedslagene D et er observert krater kjeder på Ganymedes og Callisto som antas å stamme fra lignende nedslag S L9 finnes ikke lenger men fenomenet ble omhyggelig dokumentert og vil bli studert i årevis Mer om SL9 JPLs SL9 side Comet and SL9 tutorial fra LANL SL9 FAQ og mer fra TAMU Generell informasjon fra SEDS Andre SL9 WWW sider Oversikt over bilder av

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/sl9.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Kuiper-Oort
    Banene er ustabile og objektene er høyst sannsynlig flyktninger fra Kuiper beltet Deres skjebne kjenner vi ikke til Noen av disse viser kometaktivitet dvs bildene er litt uklare hvilket indikerer at legemet har en diffus koma Den største av disse er Chiron som har en diameter på omtrent 170 km 20 ganger større enn Halley Hvis den noen gang blir perturbert i en bane mot Solen vil den være en spektakulær komet M erkelig noe ser det ut til at objektene i Oorts sky ble dannet nærmere Solen enn objektene i Kuiper beltet Smålegemer dannet i nærheten av de store gassplanetene ville ha blitt sparket ut av solsystemet på grunn av gravitasjonelle vekselvirkninger De som ikke slapp helt ut av solsystemet dannet den fjerne Oorts sky Smålegemer dannet lenger ute ble ikke utsatt for slike vekselvirkninger og forble liggende i Kuiper beltet F lere objekter fra Kuiper beltet ble nylig oppdaget inkludert 1992 QB1 og 1993 SC over De ser ut til å være små isobjekter i likhet med Pluto og Triton men for det meste mindre Mer enn 800 trans neptunske objekter er observert i skrivende stund tidlig 2004 se MPCs liste Mange er låst i 3 2 resonans med Neptun som Pluto Fargemålinger av noen av de mest lyssterke objektene viser at de er uvanlig røde Sent i 2002 har et kuiperbelteobjekt på over 1000 km blitt oppdaget og foreløpig kalt 2002 LM60 Quaoar Tidlig i 2004 ble en enda større 2004 DW oppdaget størrelsen er ikke helt kjent ennå men den er antageligvis mindre enn Pluto Og sent i 2005 ble oppdagelsen av 2003 UB313 nå offisielt kalt Eris annonsert den er veldig lik bare litt større en Pluto M an har beregnet at det er minst 35 000 objekter i Kuiper beltet som er større enn

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/kboc.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Sedna
    er banen Vi har ikke bestemt dataene med noe stor presisjon ennå men det er tydelig at banen til Sedna er veldig eksentrisk med en avstand ut til perihel på ca 75 AU og en omløpstid på ca 10500 år Dette plasserer Sedna godt utenfor Kuiperbeltet og innenfor det vi regner som den indre grensen av Oorts sky S ednas fysiske sammensetning er et mysterium Man ville forvente at den er stort sett is men det er tydligvis ikke tilfelle Omtrent alt vi vet om den idag er at den er veldig rød og at vann og metanis ikke ser ut til å finnes på overflaten S edna er definitivt ikke Planet X som mange astronomer forutså før oppdagelsen av Pluto Planet X skal være mye større S edna er ikke engang offisielt en planet Å klassifisere planeter er opp til IAU og de kommer nok ikke til å gjøre det Mer om Sedna engelsk Sedna 2003 VB12 av Dr Mike Brown en av de som oppdaget Sedna Most Distant Object by the Spitzer Space Telescope team pressemelding fra NASA Sedna s Missing Moon HST images of Sedna Sedna Untouched for Millions of Years Åpne spørsmål Er dette virkelig den

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/sedna.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Asteroider
    og albedo C type inkluderer mer enn 75 av de kjente asteroidene Ekstremt mørke albedo 0 03 lik karbonholdige chondritt meteoritter omtrent samme kjemiske sammensetning som solen minus hydrogen helium og andre flyktige stoffer S type 17 Relativt lyssterke albedo 0 10 0 22 metallisk nikkel jern blandet med jern og magnesium silikater M type stort sett resten lyssterke albedo 0 10 0 18 rent nikkel jern Det finnes også et dusin eller så sjeldnere typer Disse prosenttallene er muligens ikke helt representative for den sanne fordelingen av asteroider f eks er det ganske vanskelig å observere de mørke C type asteroidene Det er forresten mange ulike klassifikasjonsmetoder i bruk i dag V i har få opplysninger om tettheten til asteroidene men ved å måle doppler effekten på radiobølger sendt til Jorden fra NEAR som skyldes de svake graviatsjonskreftene mellom asteroiden Mathilde og romsonden var det mulig å oppnå et estimat av massen Overraskende nok viste det seg at tettheten er i nærheten av tettheten til vann et tegn på at det ikke dreier seg om et solid legeme men snarere en opphopning av løsmateriale A steroider blir også kategorisert i henhold hvor de befinner seg i solsystemet Hovedbeltet Mellom Mars og Jupiter omtrent 2 4 AU fra Solen videre delt inn i undergrupper Hungaria Flora Phocaea Koroni Eo Themi Cybele og Hilda typer oppkalt etter den største asteroiden i hver gruppe Nær Jorden asteroider NEAs Kommer tett på Jorden i sine baner Aten asteroider banens store halvakse mindre enn 1 0 AU og aphel avstand større enn 0 983 AU Apollo asteroider banens store halvakse større enn 1 0 AU og perihel avstand mindre enn 1 017 AU Amor asteroider perihel avstand mellom 1 017 and 1 3 AU Trojanske asteroider i nærheten av Jupiters Lagrange punkter 60 grader foran og bak Jupiter i dens bane Flere hundre slike asteroider er nå kjent det antas at det er rundt 1000 eller flere tilsammen Merkelig nok er det flere asteroider i det ledende Lagrange punktet L4 enn i det etterfølgende L5 Det kan også befinne seg en rekke små asteroider i Lagrangepunktene til Venus og Jorden se Jordens andre måne som av og til kalles Trojanere 5261 Eureka er en Mars trojaner Mellom de største ansamlingene av asteroider i hovedbeltet er det noen relativt tomme områder kalt Kirkwood gap I disse områdene ville et eventuelt objekts omløpsperiode tilsvare en brøkdel av Jupiters omløpsperiode I en slik bane vil objektet med stor sannsynlighet bli akselerert av Jupiters gravitasjonskraft over i en annen bane D et er også noen få asteroider med betegnelsen Kentaurer i de ytre delene av solsystemet 2060 Chiron også kjent som 95 P Chiron går i bane mellom Saturn og Uranus banen til 5335 Damocles rekker nesten fra Mars til hinsides Uranus 5145 Pholus går i bane fra Saturn og forbi Neptun Det er antagelig mange fler men slike planet kryssende baner er ustabile og vil sannsynligvis bli perturbert i fremtiden Sammensetningen av disse objektene er nok mer

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/asteroids.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive