archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • 951 Gaspra
    Ida er Gaspra en S type asteroide som antas å bestå av en blanding av stein og metaller s om den første av de fire asteroidene som er observert på nært hold ble Gaspra passert av Galileo 29 oktober 1991 da den var på vei til Jupiter Galileo passerte siden 243 Ida og NEAR passerte 253 Mathilda og 433 Eros G aspra er en asteroide i Flora klassen G aspras

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/gaspra.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • 243 Ida
    september 1994 Navnet stammer fra dactylene en gruppe mytologiske vesener som holdt til på fjellet Ida og beskyttet Zevs Andre kilder sier at dactylene var nymfen Idas barn med Zevs D actyl til høyre er omtrent 1 6 x 1 2 km overraskende rundt for et så lite legeme Den går i bane rundt Ida i en avstand på ca 90 km A t en av to besøkte asteroider er et dobbeltsystem har vekket til live en gammel debatt om hyppigheten av slike doble asteroider Flere observasjoner er nødvendig for å få klarhet i saken V ed å ta i bruk Keplers tredje lov på Dactyls bane finner man et estimat av Idas masse og dermed dens tetthet Verdien ligger et sted mellom 2 2 og 2 9 g cm3 kanskje litt høyere Slingringsmonnet er såpass romslig fordi vi ikke kjenner Dactyls bane særlig godt M an trodde opprinnelig at Ida var en asteroide av S typen slik som Gaspra som består av nikkel jern og silikater Men en tetthet på 2 9 g cm3 er altfor lav for at det skal være tilfelle Ida kan i stedet ha sammensetningen til en vanlig steinmeteoritt primitiv og stort sett uendret siden dannelsen S pektrene fra Ida og Dactyl er relativt like men de er likevel forskjellige det er tydelig at Dactyl er mer enn bare enn løsrevet bit av Ida Dobbeltsystemet antas å ha blitt til under kolisjonene som skapte Koronis familien O verflatene på Ida og Dactyl er kraftig kraterbelagte og antas derfor å være svært gamle Dynamiske beregninger indikerer likevel at hele Koronis familien er ganske ung Slike beregninger viser også at objekter på størrelse med Dactyl ikke kan overleve i mer enn 100 millioner år eller så Muligens ble kraterne til under de kraftige kollisjonene som skapte Koronis

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/ida.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • 253 Mathilde
    NEARs hovedoppgave er å gå i bane rundt asteroiden 433 Eros De eneste andre tre asteroidene som har blitt besøkt av en romsonde er 433 Eros 243 Ida og Gaspra Disse er begge S type asteroider Mathilde er vår første titt på en C type C type asteroider antas å være kilden til karbonholdige steinmeteoritter M athilde har minst 5 kratere med diametere som er større enn 20 kilometer og enda fikk vi bare se litt mer enn halvparten av overflaten Ida og Gaspra har ingen store kratere Man vet ikke hvordan så store kratere kan oppstå på et så lite legeme M athildes tetthet er bare 1 4 g cm3 Den er sannsynligvis veldig porøs og dette kan forklare de store kraterne D en har en albedo på bare 4 Videre er fargen på overflaten meget jevn til tross for de dype kraterne Dette tyder på et homogent indre muligens et urørt eksemplar fra det tidlige solsystemet E n annen kuriositet er at rotasjonsraten er svært lav bare 17 4 døgn Dette har kanskje med antallet kraftige nedslag å gjøre Mer om Mathilde engelsk flere bilder NEARs hjemmeside Mathilde Encounter June 27 1997 fra Johns Hopkins Univ fra NSSDC

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/mathilde.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • 433 Eros
    Asteroider er sansynligvis biter som var til overs etter en planet som prøvde å bli dannet for 4 6 milliarder år siden men som ikke klarte det på grunn av Jupiters nære ødeleggende gravitasjonsfelt Eros kan være en bit av en liten planet som ble til for lenge siden men som senere ble knust etter en kollisjon med andre asteroider Ved hjelp av NEAR vet vi nå at Eros tetthet er 2 4 gram per kubikkcentimeter omtrent det samme som det ytre laget til Jorden Med disse nye dataene ser det ut som om vi har et et ganske solid objekt sier radioforskningssjef Dr Donald Yeomans ved NASA s Jet Propulsion Laboratory i Pasadena California Det er ikke noe bevis for at den er en steinhaug slik som Mathilde den store asteroiden NEAR passerte og fotograferte i 1997 E ros har en gigantisk forsenkning som var av stor interesse Her er et nærbilde D ette bildet ble tatt av NEAR den 15 februar 2000 mens romfartøyet passerte direkte over den store forsenkningen som gir Eros sin karakteristiske peanøttform Det er satt sammen av enkeltbilder som hver viser detaljer så små som 35 meter Selv om mesteparten av asteroiden er i skyggen kan vi se ned i forsenkningen Mange parallelle renner følger formen på forsenkningen Selv om de ser ut som de bøyer seg i kurver fra denne synsvinkelen er de sansynligvis orientert parallellt med lengden av asteroiden Den sterke lyskontrasten som er der skillet går mellom natt og dag på Eros gjør det lett å se at nesten hele overflaten er full av nedslagskratre Nede i forsenkningen ser det imidlertid ut som om det kun er små nedslagskratre Dette indikerer at overflaten nede i forsenkningen er yngre enn langs lysskillet Hendelsen som skapte forsenkningen har derfor skjedd mer nylig enn

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/eros.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Meteorer, meteoritter og nedslag
    og treffer jordoverflaten uten dramatikk Meteoroider på mer enn noen hundre tonn bremses svært lite og det er disse store og heldigvis sjeldne objektene som lager nedslagskratere E t godt eksempel på hva som skjer når en liten asteroide treffer Jorden er Barringer krateret også kalt Meteor Crater nær Winslow Arizona Det ble til for nesten 50 000 år siden da en jernmeteor med en diameter på omtrent 30 50 meter slo ned i bakken Krateret er 1200 meter i diameter og 200 meter dypt Rundt 120 nedslagskratere har blitt identifisert på Jorden så langt se under E t nedslag av nyere dato fant sted i 1908 i et øde og ubebodd område i det vestlige Sibir kalt Tunguska Det som falt ned må ha vært omtrent 60 m i diameter og bestod antagelig av mange løse deler Til forskjell fra det som skapte Barringer krateret ble Tunguska objektet fullstendig oppløst før det traff bakken og dermed ble det ikke noe virkelig krater Likevel ble trærne i et område med radius på 50 km lagt flate Lyden av eksplosjonen kunne registreres halvveis rundt Jorden også i London D et er antagelig minst 1000 asteroider med en diameter større enn 1 km i bane rundt Jorden En av disse vil statistisk sett treffe Jorden en gang på 300 000 år Større legemer er i mindretall og vil dermed true Jorden sjeldnere men det skjer faktisk av og til med katastrofale konsekvenser N edslaget av en komet eller en asteroide på størrelse med Hephaistos eller SL9 var antagelig ansvarlig for at dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden Det etterlot seg et krater med en diameter på 180 km som nå er begravd i jungelen nær Chicxulub på Yucatan halvøya til høyre B eregninger basert på det observerte antall asteroider tyder på at vi kan forvente omtrent 3 kratere i 10 km klassen på Jorden per millioner år Dette stemmer overens med geologiske funn Verre er det å beregne hyppigheten av større nedslag som det i Chicxulub men ett pr 100 millioner år virker som en fornuftig antagelse T abellen under gir de forventede konsekvenser for nedslag av varierende grad Objektdiameter meter effekt megatonn Intervall år Konsekvenser fra The Impact Hazard av Morrison Chapman og Slovic publisert i Hazards due to Comets and Asteroids meteorer i den øvre atmosfæren treffer sjelden overflaten 75 10 100 1000 jernmeteorer produserer kratere som Barringer krateret steinmeteorer skaper luft eksplosjoner som i Tunguska nedslagene vil ødelegge områder på størrelse med byer som Oslo 160 100 1000 5000 jern og stein meteorer treffer bakken kometer vaporiserer nedslag ødelegger områder på størrelse med større byer som New York og Tokyo 350 1000 10 000 15 000 nedslag vil ødelegge områder på størrelse med land som Danmark nedslag i havet vil skape moderate tsunami bølger 700 10 000 100 000 63 000 nedslag vil ødelegge områder på størrelse med større land nedslag i havet vil skape mer alvorlige tsunami bølger 1700 100 000 1 000 000 250 000

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/meteorites.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Det interplanetariske medium
    store planetene er rommet mellom planetene dominert av Solens magnetfelt Vekselvirkningen med solvinden er svært komplisert Innenfor noen få solradier bestemmer magnetfeltet solvindens bevegelser mye av vinden er fanget i magnetiske sløyfer Men noen områder av magnetfeltet er åpent og lar solvinden slippe ut Lenger ute er det plasmaen som dominerer og magnetfeltet begrenses av partikkelflommen N oen planeter f eks Jorden og Jupiter har sine egne magnetiske felt Disse lager mindre magnetosfærer som til en viss grad kontrollerer Solens påvirkning Jupiters magnetosfære er svært stor den strekker seg over en million km i alle retninger og helt til Saturns bane utover i solsystemet Jordens magnetosfære er langt mindre den rekker bare noen få tusen km ut men beskytter oss likevel fra de ellers så farlige effektene av solvinden F or ikke magnetiske legemer som Månen går solvinden direkte løs på overflaten E tterhvert som solvinden beveger seg utover i rommet oppstår en magnetisk boble av varm plasma rundt Solen kalt heliosfæren Til slutt vil solvinden innhente de ladde partiklene og magnetfeltene i den interstellare gassen Grensen mellom solvinden og den interstellare gassen kalles heliopausen Den nøyaktige fasongen og plasseringen av heliopausen er ikke kjent men den ligner antagelig Jordens magnetosfære i form Sjokkfronten befinner seg antagelig 110 160 AU fra Solen Romsondene Voyager og Pioneer vil sannsynligvis nå frem til heliopausen om et tiår eller så R omsonden Ulysses studerer Solen og solvinden D e mest høyenergetiske partiklene i det interplanetariske medium kalles kosmiske stråler Noen stammer fra Solen men de mest energirike kommer fra ukjente prosesser utenfor vårt solsystem V ekselvirkningen mellom solvinden Jordens magnetiske felt og de øvre atmosfærelagene forårsaker polarlys eller nordlys Andre planeter med magnetfelt av betydning som Jupiter utviser lignende effekter D et såkalte zodiaklyset og det som kalles gegenschein oppstår pga interplanetarisk støv

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/medium.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Andre solsystemer
    ha et objekt på 20 Jupiter masser i bane rundt seg i en avstand av 44 AU Et så stort objekt er antagelig en såkalt brun dverg og ikke en vanlig planet Det som kan være den første oppdagelsen av en planet i bane rundt en normal Sol lignende stjerne er blitt kunngjort av astronomer som studerer stjernen 51 Pegasi en hovedseriestjerne av spektraltype G2 3 V som befinner seg 42 lysår fra Jorden Under en konferanse i Firenze Italia forklarte Michel Mayor og Didier Queloz ved observatoriet i Geneve at de hadde observert 51 Pegasi med en høyoppløsnings spektrograf og funnet at stjernen har radielle hastighetsendringer på rundt 70 m s hver 4 2 døgn Hvis dette skyldes banebevegelser antyder disse tallene at det finnes en planet bare 7 millioner km fra 51 Pegasi langt nærmere enn Merkur er Solen og at planeten har en masse minst lik halvparten av Jupiters Disse fysiske karakteristikkene er basert på antagelsen om at vår synslinje faller sammen med planetens baneplan Like fullt tyder andre observasjoner på at dette ikke er så galt En planet i en avstand på 7 millioner km fra en stjerne som 51 Pegasi skulle ha en temperatur på rundt 1000 C dvs rødglødende Man trodde først at dette var en fast planet lik en stor Merkur men nå regner man med at det er en varm Jupiter en gassplanet dannet langt fra stjerne og som har beveget seg innover Disse observasjonene har nå blitt bekreftet av flere uavhengige observatører Det finnes også tegn til en ny planet mye lenger unna men det er ennå ikke bekreftet 5 5 magnitude stjernen 51 Pegasi kan lett sees med prismekikkert høyt på kveldshimmelen mellom Alpha og Beta Pegasi det vestlige stjerneparet i Pegasus firkanten Stjernens 2000 koordinater er RA 22h 57m Dec 20 46 Den 17 januar 1996 kunngjorde Geoffrey Marcy og Paul Butler at de hadde oppdaget planeter i bane rundt stjernene 70 Virginis og 47 Ursae Majoris 70 Vir er en G5V hovedserie stjerne omtrent 78 lysår fra Jorden mens 47 UMa er en G0V stjerne ca 44 lysår unna Disse ble oppdaget ved hjelp av den samme dopplershift metoden som avslørte planeten rundt 51 Pegasi Planeten rundt 70 Vir har en eksentrisk bane med en periode på 116 dager og har en masse på omtrent 9 ganger Jupiters Ved å anvende stadard formler som balanserer innkommende stråling og utsendt varme har Marcy og Butler anslått planetens temperatur til omtrent 85 C kaldt nok til at vann og komplekse organiske molekyler kan eksistere Stjernen 70 Vir er nesten lik Solen selv om den er flere hundre grader kaldere og rundt tre milliarder år eldre Planeten rundt 47 UMa ble oppdaget etter en analyse av åtte års observasjoner fra Lick Observatory Perioden er på litt over tre år 1100 døgn massen er tre ganger Jupiters og baneradien er omtrent 2 AU Denne planeten har antagelig også et område i atmosfæren som tillater flytende vann I april 1996 oppdaget Dr Marcy

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/other.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Romfartøyer
    være heroisk ingeniørarbeid og programmeringsinnsats Uranus var uvanlig monokromatisk ensfarget og dens magnetiske akse faller ikke sammen med den allerede så merkelige rotasjonsaksen Dette gir Uranus en merkelig magnetosfære Iskanaler ble funnet på Ariel og Miranda var et lappeteppe av ulike landskapstyper 10 nye måner og en ring til ble oppdaget I motsetning til Uranus viste Neptun seg å være ganske aktiv med ulike skyfenomener Ring buene viste seg å være lyse flekker på en av ringene To nye ringer og seks nye måner ble oppdaget Neptuns magnetiske akse viste seg også å være skjev Triton har aktive geysirer men hva i all verden holder seg flytende ved 38 K 235 C Hvis ingen uforutsette komplikasjoner oppstår skulle det være mulig å kommunisere med både Voyager 1 og 2 helt til år 2030 Begge sonder har nok brennstoff Voyager 1 kan holde fart helt til 2040 og Voyager 2 til 2034 Den begrensende faktoren er de såkalte RTGs Radio isotope Thermal Generators Effekten fra hver RTG avtar for hvert år Innen år 2000 vil det ikke være nok energi til å forsyne UVS instrumentene UltraViolet Spectrometer Innen 2010 vil ikke alle instrumentene kunne operere samtidig og en ny fordeling av energien vil måtte igangsettes På denne måten vil sondene være i stand til å fungere i omtrent ti år til men deretter vil det antagelig ikke være tilstrekkelig energi til å vedlikeholde noen av instrumentene Voyager Project Home Page fra JPL nok en hjemmeside ved NSSDC en web side fra JPL Vega Det internasjonale VENUS HALLEY prosjektet ble skutt opp i 1984 og bar med seg en Venus sonde og og en landingsmodul Vega passerte Komet Halley på veien Vega Mission Home Page Phobos var navnet på to romsonder sendt ut av Sovjetunionen i 1988 En av dem hørte bakkekontrollen aldri mer fra den andre sendte noen få bilder før den også sviktet Phobos Mission Home Page Giotto ble skutt ut med en Ariane 1 fra ESA 2 juli 1985 og passerte bare 540 km 40 km fra kjernen til Komet Halley 13 mars 1986 Giotto hadde 10 instrumenter ombord bl a et avansert kamera og sendte data til Jorden helt frem til sin nærmeste passering da kontakten ble midlertidig brutt Giotto fikk alvorlige skader av kollisjoner med støvpartikler i høy hastighet under passeringen av kometen og den ble satt i dvale kort tid etter I april 1990 ble Giotto reaktivert Tre av instrumentene virket feilfritt fire var skadet men ennå brukbare og resten deriblant kameraet var ubrukelige 2 juli 1990 passerte Giotto like ved Jorden og ble sendt i retning av komet Grigg Skjellerup som den vellykket passerte 10 juli 1992 mer info fra NSSDC Clementine er et samarbeidsprosjekt mellom Ballistic Missile Defense Organization tidligere kalt SDIO og NASA for å teste sensorer utviklet av Lawrence Livermore for BMDO Sonden bygget ved Naval Research Lab ble 25 januar 1994 skutt opp i bane 425 km til 2950 km rundt Månen på en to måneders kartleggingsferd Blant instrumentene er UV til IR kameraer pluss en såkalt lidar som etter planen skal samle altimetriske høyde data for de midterste breddegradene på Månen Tidlig i mai måned skulle sonden blitt sendt ut av Måne banen for å passere asteroiden 1620 Geographos men det oppstod en feil som hindret dette i å finne sted Bakkemannskapet gjenvant kontroll over sonden og dens fremtidige ferd blir nå revurdert for mer informasjon Clementine Mission fra USGS og Clementine page fra NASA PDS eller The Clementine Mission fra LPI Mars Observer inneholdt bl a et høyoppløsningskamera Den ble sendt opp den 25 september 1992 med en Titan III TOS rakett Kontrollsenteret mistet kontakt med MO 21 august 1993 da den forberedte seg på å gå inn i bane rundt Mars Hele prosjektet har blitt avskrevet post mortem analyse Mars Global Surveyor som ble skutt opp 7 november for å utføre de fleste av MOs oppgaver har vært en stor suksess Magellan ble skutt opp i mai 1989 og har kartlagt 98 av overflaten på Venus med en oppløsning på mer enn 300 meter Den har også laget et kart over gravitasjonsfeltet for mer enn 95 av planeten For kort tid siden utførte Magellan en nedbremsnings sekvens over 80 dager for å komme nærmere overflaten og gjøre banen mer sirkulær Kartleggingen av overflaten og innsamlingen av gravitasjonelle data er fullført Høsten 1994 rett før sonden likevel ville ha sviktet på grunn av solpanelene ble Magellan sendt inn i atmosfæren for å studere bremseteknikker som kan være av betydning for fremtidige ferder mer info pdf en web side nok en web side fra JPL og fact sheet fra NSSDC Galileo går i bane rundt Jupiter og inneholder også en atmosfære sonde Galileo har sett nøyere på de jovianske månene Atmosfæresonden har allerede gått ned i atmosfæren og vil gi de første direkte målingene i det indre av en gasskjempe Galileo har sendt tilbake de første tydelige bildene av to asteroider 951 Gaspra og 243 Ida som den tok på vei til Jupiter Den returnerte også bilder av Komet SL9s nedslag på Jupiter fra relativt kort avstand Galileo ble styrt inn i Jupiter i 2003 Dette ble gjort for å hindre muligheten at den kræsjer i Europa og ødelegger liv som kan være der Education and Public Outreach bilder Galileo Home Page Galileo Probe Home Page fra ARC web side NSSDC side foreløbige Galileo resultater fra JPL og LANL Mars 96 var en stor sonde med mange landingsmoduler og gikk opprinnelig under navnet Mars 94 Den feilslåtte oppskytningen fant sted 17 november 1996 Den opprinnelige Mars 96 var en tid kjent som Mars 98 men ble så kansellert mer info fra MSSS og fra IKI Pathfinder The Mars Pathfinder tidligere kjent som Mars Environmental Survey Pathfinder er den andre i rekken av NASAs lavbudsjett planetoppdagelsesprosjekter Prosjektet består av en stasjonær landingsmodul og et fjernstyrt robotkjøretøy kalt Sojourner Hovedmålet er å demonstrere gjennomførbarheten av lavbudsjetts prosjekter på og utforskningen av Mars overflaten Dette skal gjøres ved en rekke kommunikasjonstester mellom landingsmodulen

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/spacecraft.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive