archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • En bønn om støtte til romprogrammet
    mening er dette en kortsiktig holdning En anonym Usenet poster hadde helt rett da han skrev Det er de som har forskjellige synspunkter på hva våre mål bør være i rommet Noen er interessert i vitenskap eller bare skjønnheten i et fremmed landskap de er fornøyde med å se gjennom øynene til en maskin andre føler trangen til å gå i disse fremmede landskapene eller sende menneskelige stedfortredere Andre igjen mener at menneskets skjebne er i stjernene og at vi må utvide oss til universet for å overleve Jeg tror vi må arbeide sammen og tolerere hverandres motivasjoner B enjamin Franklin sa det mer kortfattet We must all hang together or most assuredly we shall all hang separately H vis du er fra et annet land så beklager jeg for USA vinklingen her Faktisk er jeg svært flau over måten mitt land noen ganger har sviktet sine rompartnere Hvis ditt land har sitt eget romprogram se under vær snill og støtt det og programmer hos internasjonal foretak som Cassini Huygens E n enkel måte å hjelpe er å bli medlem i en romforsvarsgruppe som den følgende De fortjener støtte fra alle som bryr seg om menneskehetens fremtid i rommet The Planetary Society TPS er den største romforsvarsgruppen Den er mer orientert mot romfysikk men støtter også bemannede romferder TPS er spesielt aktive når det gjelder å promotere samarbeidsprosjekter mellom NASA og den russiske romvirksomheten Medlemsskap koster 30 år i USA Canada 45 år alle andre steder inkludert The Planetary Report to ganger i måneden Tlf nr 1 626 793 5100 E post tps planetary org Addresse The Planetary Society 65 North Catalina Avenue Pasadena CA 91116 For mer informasjon se The Planetary Society WWW page National Space Society The National Space Society fremmer endringer i sosiale tekniske økonomiske og politiske betingelser for å framskynde dagen menneskene vil bo og jobbe i rommet Medlemsskap koster 35 år 20 for studenter seniorer inkludert Ad Astra to ganger i måneden Informasjon om medlemsskapet 1 202 543 1900 E post nsshq nss org Hotline 1 202 543 1995 Addresse National Space Society 600 Pennsylvania Avenue SE Suite 201 Washington DC 20003 For mer informasjon se NSS Home page SEDS SEDS Students for the Development and Exploration of Space er en uavhengig studentbasert organisasjon som fremmer utforsking og utvikling av rommet SEDS streber etter dette målet ved å lære folk om fordelene med rommet ved å støtte nettverk av interesserte studenter ved å tilby medlemmene muligheten til å utvikle deres lederegenskaper og inspirere mennesker ved vårt engasjement i romrelaterte prosjekter SEDS tror på en sivilisasjon som drar ut i rommet og at det å fokusere på entusiasmen til unge mennesker er nøkkelen til vår fremtid i rommet Medlemsskap koster 10 år Informasjon om medlemsskapet send e post til birgit SEDS LPL Arizona EDU Se på SEDS Home Page for mer informasjon The Astronomical Society of the Pacific The Astronomical Society of the Pacific ASP er en internasjonal vitenskapelig og pedagogisk organisasjon grunnlagt i 1889 som

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/plea.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Ordliste
    magnetfelter Ser mørke ut projisert på solskiven Et filament sett i emisjon på solranden mot den mørke himmelen kalles en protuberans fissure En smal åpning eller sprekk av betydelig lengde eller dypbde flare Plutselig energiutbrudd på solskiven som kan vare i minutter eller timer som sender ut stråling og partikler flexus Spiss lineær formasjon fluctus Flod område flyktig Brukes om stoffer som er i gassform ved romtemperatur Gjelder bl a hydrogen helium vann ammoniakk karbondioksid og metan fossa Lang smal grunn forsenkning fotosfære Den synlige overflaten på Solen Solflekker og faculae kan observeres i fotosfæren Franklin Benjamin 1706 1790 Amerikansk forfatter og vitenskapsmann Deltok i den amerikanske revolusjon og bidro til utforming av den amerikanske grunnloven Hans tallrike vitenskapelige og praktiske oppfinnelser inkluderer bl a lynavlederen bifokale briller og komfyren fusjon Kjerneprosess der flere små kjerner slås sammen til en større Massen av den nydannede kjernen er litt mindre enn summen av massene til de små fordi noe av massen omdannes til energi etter Einsteins berømte formel E mc2 Denne prosessen produserer energi i Solens og dermed også energien på Jorden G Gaia hypotesen Oppkalt etter den greske jordgudinnen Gaea og går ut på at verden som helhet bør betraktes som en levende organisme og at biologiske prosesser stabiliserer miljøet Først lansert av den britiske biologen James Lovelock i 1969 Galileiske måner Jupiters fire største måner Io Europa Ganymedes og Callisto oppdaget uavhengig av Galileo og Marius Galileo foreslo at de skulle døpes de Mediceiske stjerner til ære for hans beskytter Cosimo II de Medici Det nåværende navnet skyldes Marius Galileo Galilei 1564 1642 Italiensk astronom og fysiker Den første som rettet et teleskop mot himmelen og oppdaget måner som gikk i bane rundt et annet himmellegeme enn Jorden se over Galileo var åpen tilhenger av Copernicus heliosentriske teori Som reaksjon på dette forkynte Kirken at det var kjettersk å påstå at Jorden ikke var Universets midtpunkt og sendte Galileo i fengsel Kirken beholdt denne påstanden i 350 år inntil 1992 da Galileo formelt ble frikjent 16k gif 136k jpg Se også Galileo utstillingen ved Institute and Museum of History of Science i Firenze og The Galileo Project fra Rice og APOD 980913 Galle Johann Gottfried 1812 1910 Tysk astronom som ved hjelp av Heinrich Louis d Arrest gjorde de første observasjoner av Neptun basert på beregninger av Le Verrier Selv om Galle var den første som faktisk observerte Neptun tilskrives æren for oppdagelsen vanligvis Adams som foretok beregningene først og Le Verrier gammel I astronomisk sammenheng har en gammel planetoverflate ikke gjennomgått store geologiske endringer siden den ble dannet og har gjerne mange nedslagskratre sammenlign med ung gegenschein Eller motskinn En rund eller avlang lysflekk på himmelen i punktet som befinner seg 180 fra Solen George III 1738 1820 Konge over Storbritannia og Irland 1760 1820 Hans regjeringspolitikk skapte splid og misnøye i de amerikanske koloniene og førte til revolusjonen i 1776 geostasjonær bane En direkte sirkulær bane med lav inklinasjon 35 800 km over Jordens overflate hvor satellittens banehastighet faller sammen med Jordens rotasjonshastighet Satelitten ser derfor ut til å henge urørlig på himmelen sett fra Jorden gjetermåne En måne som begrenser utstrekningen av en planetring ved hjelp av gravitasjonskrefter Et fint bilde finner du under Pandora granulasjon Cellemønster sett på Solens overflate som stammer fra de konvektive bevegelsene i den varme gassen H Hale George Ellery 1868 1938 Amerikansk astronom som grunnla observatoriene ved Yerkes Mt Wilson og Palomar 72k gif Hall Asaph 1829 1907 Amerikansk astronom som oppdaget de to månene til Mars Deimos og Phobos Halley Edmond 1656 1742 Engelsk astronom som benyttet Newtons bevegelseslover på historiske kometdata og forutsa dermed gjensynet med kometen som nå bærer hans navn 12k jpg mer heliopause Punktet der solvinden møter det interstellare medium eller andre stjerners vinder heliosentrisk Sol sentrert se Copernicus Kepler Galileo heliosfære Rommet avgrenset av heliopausen som altså inneholder Solen og solsystemet Herschel Sir William 1738 1822 Britisk astronom som oppdaget Uranus og katalogiserte mer enn 800 dobbeltstjerner og 2500 tåker 365k html gif Hubble Edwin Powell 1889 1953 Amerikansk astronom hvis observasjoner beviste at galakser er øy universer og ikke tåker inne i vår egen galakse Hans største oppdagelse var det lineære forholdet mellom en galakses avstand og hastighet Romteleskopet Hubble Space Telescope er oppkalt til ære for ham 133k html gif 60k gif om Hubble Huygens Christiaan 1629 1695 Hollandsk fysiker og astronom den første som beskrev oppbygningen av Saturns ringer 1655 og oppdaget månen Titan var også en foregangsperson i forbindelse med bruk av pendler i klokker 7k jpg mer hvit dverg Hvit stjerne med høy overflatetemperatur og lav lysstyrke med masse omtrentlig lik Solens men med en tetthet flere ganger høyere radien er dermed tilsvarende liten I ildkule En meteor som har en magnitude på 3 eller sterkere indre planeter Planetene Merkur og Venus kalles indre planeter fordi deres baner er nærmere Solen enn Jordens bane De andre planetene kalles ytre planeter inklinasjon I en planetbane er inklinasjonen gitt ved vinkelen mellom baneplanet og ekliptikken for en månes bane er det vinkelen mellom baneplanet og ekvatorplanet til moderplaneten Inkvisisjonen En katolsk renessanse domstol hvis oppgave var å finne og dømme kjettere interplanetarisk magnetisk felt IMF Magnetfeltet som følger med solvinden ionosfæren Et lag med ladde partikler i en planets øvre atmosfære i Jordens tilfelle starter atmosfæren i en høyde av 40 km og strekker seg rundt 400 km utover is Brukes av planetforskere om vann metan og ammoniakk som vanligvis opptrer i fast form i de ytre delene av solsystemet J K karbonat Forbindelse som inneholder karbon og oksygen f eks kalsiumkarbonat også kalt kalk katastrofe spesielt brukt i forbindelse med et stort asteroidetreff Keeler James E 1857 1900 Amerikansk astrofysiker oppdaget den smale mørke delingen i de ytre delene av Saturns A ring Den andre bestyreren ved Lick Observatory Keeler ble antagelig tilfeldig snytt for æren av oppdagelsen da delingen i A ringen fikk navnet Enckes deling Encke hadde tidligere sett et svakt bredt kontrastfenomen i A ringen som var ganske forskjellig fra den skarpe delingen Keeler noterte seg den første observasjonsnatten med den 36 tommers refraktoren ved Lick Bilder fra Voyager og Cassini viser et mye mindre gap nær den ytre kanten av A ringen som har blitt kalt Keeler gapet Selvfølgelig så aldri Keeler det Men på den andre siden kan Encke gapet som Keeler så ha blitt observert enda tidligere av Francesco De Vico William Lassell og William R Dawes Kelvin K 0 Kelvin markerer det absolutte nullpunkt Vann smelter ved 273 K 0 C 32 F og koker ved 373 K 100 C 212 F systemet ble utviklet av William Thomson Kepler Johannes 1571 1630 Tysk astronom og matematiker Regnes som grunnlegger av moderne astronomi Ved hjelp av posisjonsdata samlet av Tycho Brahe utformet Kepler sine berømte tre lover om planetenes bevegelse Disse er et kvantitativt uttrykk for Copernicus teori om at planetene går i bane rundt Solen 16k jpg 86k jpg mer ennå mer kilogram kg 1000 gram 2 2 lb definert som massen av en liter vann se også kilometer km 1000 meter 0 62 miles koma Støv og gass som omslutter kjernen i en aktiv komet komet Et medium stort is legeme i bane rundt Solen mindre enn en planet konjunksjon En indre planet står i indre konjunksjon når den er akkurat mellom Jorden og Solen Den er i ytre konjunksjon når den er på motsatt side av Solen i forhold til Jorden En ytre planet er i konjunksjon når den er på motsatt side av Solen i forhold til Jorden En ytre planet kan naturligvis ikke ha en indre konjunksjon Når Jorden står i indre konjunksjon i forhold til en observatør på en ytre planet sier vi at planeten står i opposisjon fra Jordens perspektiv Et fint diagram Kongress den lovgivende delen av the US Government har vist seg å være et mye mer fiendtlig innstilt miljø mot vitenskapelige romferder enn det store rom er konveksjon Bevegelser i væske drevet av kraftige temperaturgradienter endringer i temperatur overføring av varme pga denne automatiske bevegelsen korona 1 Eggformet formasjon 2 Det øverste laget i Solens atmosfære kjennetegnes av lave tettheter og høye temperaturer 1 0E 06 K koronagraf Et spesialinstrument som blokkerer lyset fra Solen for å studere den tynne solatmosfæren kosmisk stråling Ekstremt energirike relativistiske ladde partikler Kowal Charles T 1940 Amerikansk astronom oppdaget Leda og den kometlignende 2060 Chiron også kalt 95 P Chiron krater Rund forsenkning skapet ved nedslag av meteoritt forsenkning rundt åpningen i en vulkan kromosfære Nedre del av Solens atmosfære mellom fotosfæren og koronaen Kuiper Gerard 1905 1973 Hollandskfødt amerikansk astronom best kjent for sine studier av Månens overflate oppdaget Miranda og Nereid og oppdaget Titans atmosfære Dr Kuiper var veldig amerikanisert hans navn uttales som kaiper en kort biografi L labes Jordskred labyrinthus Kryssende dal kompleks lacus Innsjø Lagrange Joseph Louis 1736 1813 Fransk matematiker og astronom Opprinnelig italiensk Giuseppe Luigi Lagrangia født i Torino flyttet til Paris og ble fransk statsborger Bidro til studiene av himmellegemenes bevegelse celest mekanikk 5k gif Lagrange punkter Lagrange viste at tre legemer kan befinne seg i hjørnene av en likesidet trekant som roterer i planet Hvis ett av legemene er tilstrekkelig massivt sammenlignet med de andre to er den trekantede konfigurasjonen tilsynelatende stabil Legemer som befinner seg i slike punkter kalles ofte Trojaner Det ledende hjørnet i trekanten kalles det ledende Lagrange punktet eller L4 det etterfølgende hjørnet punktet kalles L5 På samme linje som de to store legemene er L1 L2 og L3 ustabile likevektspunkter som noen ganger er nyttige steder for romsonder f eks SOHO se mer og enda mer Lassell William 1799 1880 Britisk astronom oppdaget Neptuns største måne Triton Sammen med Bond oppdaget han Saturns måne Hyperion Lassell var en fremgangsrik brygger før han begynte sin astronomiske karriere 22k jpg og litt mer info Le Verrier Urbain Jean Joseph 1811 1877 Fransk matematiker Forutsa eksistensen av en uoppdaget planet Neptun som forårsaket perturbasjoner i banen til Uranus Dette ble bekreftet av Galle Adams hadde gjort en lignende men upublisert forutsigelse bare noen måneder i forveien lidar LIght Detection And Ranging Et instrument av samme type som radar men som opererer ved synlige bølgelengder linea Avlange markeringer liter 1000 cm3 Lowell Percival 1855 1916 Amerikansk astronom Grunnla Lowell Observatory i Arizona 1894 der hans studier av Mars fikk ham til å tro at de linære markeringene først sett av Schiaparelli på overflaten var kanaler og derfor at planeten var befolket av intelligente vesener Hans etterfølgere oppdaget senere Pluto 26k gif lyshastigheten 299 792458 meter sekund Einsteins relativitetsteori sier at ingenting kan bevege seg raskere enn lyshastigheten men Scotty og Geordi vet bedre lysår 9 46053e12 km 5 880 000 000 000 miles 63 239 AU Avstanden lyset beveger seg i løpet av et år M macula Mørk flekk magnetosfære Område i rommet der en planets magnetfelt dominerer magnetfeltet i solvinden magnetoshale Den delen av en planetær magnetosfære som blåses vekk fra Solen av solvinden magnitude Mål på lysstyrken til et himmellegeme Den mest lyssterke stjernen har magnitude 1 4 og den svakeste synlige stjernen for det blotte øye har magnitude 6 Skalaen er bygget opp slik at når magnituden avtar med én enhet representerer det en økning i tilsynelatende lysstyrke med en faktor 2 512 Kalles også apparent magnitude mare Betyr bokstavelig talt sjø en feilaktig betegnelse som fortsatt brukes av historiske årsaker I virkeligheten dreier det seg om en stor sirkulær slette Marius Simon 1573 1624 også kalt Mayr Tysk astronom som gav navn til Jupiters Galileiske måner Han og Galileo hevdet begge å ha oppdaget dem i 1610 og gjorde dette uavhengig av hverandre Marius var den første som observerte Andromedatåken med et teleskop og var en av de første som observerte solflekker more mensa En høyde med flat topp metall Brukes av astronomer om alle elementene unntatt hydrogen og helium f eks Universet består av hydrogen helium og spor av metaller Merk Dette er forskjellig i forhold til den vanlige kjemiske definisjonen meteor også kalt stjerneskudd eller fallende stjerne En lys stripe sett på nattehimmelen forårsaket av en meteoroide eller liten ispartikkel som kommer inn i Jordens atmosfære Svært store lysende meteorer kalles ildkuler og bolider meteoritt En stein eller metallklump fra rommet funnet på Jorden meteoroide Et lite steinlegeme i bane rundt Solen mindre enn en asteroide millibar 1 1000 av en bar Standardtrykket ved havoverflaten er omtrent 1013 millibar mons Fjell flertall montes N Neujmin Grigoriy N Ukrainsk astronom oppdaget asteroiden 951 Gaspra Newton Isaac 1642 1727 Engelsk matematiker og fysiker oppdaget de klassiske lovene om bevegelse og gravitasjon selv om historien om eplet som falt i hodet hans er heller tvilsom 10k jpg Nicholson Seth Barnes 1891 1963 Amerikansk astronom oppdaget Lysithea Ananke Carme og Sinope Utførte også viktig arbeid i forbindelse med solflekker nøytrino Fundamental partikkel som etter sigende produseres i enorme mengder gjennom kjernereaksjoner i stjerner De er vanskelige å detektere siden de aller fleste passerer tvers gjennom Jorden uten å vekselvirke O oceanus Bokstavlig betyr det hav men i virkeligheten er det stor rund slette Oort Jan Hendrik 1900 1992 Hollandsk astronom som bidro til vår viten om Melkeveiens struktur og rotasjon Han studerte også kometer Resultatet av dette var en nå vel akseptert teori om at solsystemet er omsluttet av en sky av komet råstoff nå kalt Oorts sky som er kilden til kometene 142k gif oppløsning Indikerer mengden detaljer som er synlig i et bilde Et bilde med lav oppløsning viser færre detaljer enn et bilde med høy oppløsning opposisjon En ytre planet står i opposisjon når den er på helt motsatt side av Jorden fra Solen Dette er det nærmeste planeten kommer Jorden og det tidspunktet der den er mest synlig et fint diagram ovoid Egg formet P palus Bokstavlig betyr det sump egentlig er det en mindre slette parsec PARallakse per bueSEKund 206 265 AU 3 26 lysår patera grunt krater med komplisert kant penumbra Bokstavlig betyr det dempet lys men også de ytre lysere områdene på en solflekk perihel Punktet i en planetbane som er nærmest Solen For objekter i bane rundt Jorden brukes tilsvarende betegnelsen perigee mens periapsis brukes for andre legemer Det motsatte av aphel Perrine Charles Dillon 1867 1951 Argentinsk amerikansk astronom som oppdaget Himalia og Elara perturbere Forårsake forstyrrelser i en planets eller månes teoretisk ordinære baneforløp Piazzi Giuseppe 1746 1826 Astronom født i Ponte di Valtellina Italia Han var en Theatine munk professor i teologi i Roma 1779 og professor i matematikk ved Palermoakademiet 1780 Han dannet et observatorium ved Palermo i 1789 ga ut en stjernekatalog 1803 1814 og oppdaget og navnga den første asteroiden Ceres mer informasjon Pickering William Henry 1858 1938 Amerikansk astronom Hans fotografier av Mars som var noen av de aller tidligste utgjorde grunnlaget for hans protester mot Lowells påståtte observasjoner av kanaler på Mars Oppdaget Phoebe plage Lyse områder sett i Solens kromosfære planet IAU har vedtatt at planeter og andre legemer i vårt solsystem skal være definert i tre kategorier på følgende måte En planet er et himmellegeme som a går i bane rundt Sola b har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform er nesten rund og c har rensket nabolaget rundt banen sin En dvergplanet er et himmellegeme som a er i bane rundt Sola b har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform er nesten rund og c har ikke rensket nabolaget rundt banen sin og d er ikke en måne Alle andre objekter som er i bane rundt Sola skal bli referert til som smålegemer i Solsystemet Så med denne offisielle definisjonen er det eksakt åtte planeter Merkur Venus Jorda Mars Jupiter Saturn Uranus og Neptun Pluto Ceres og Eris 2003 UB313 er dvergplaneter I sistnevnte kategori vil det potensielt komme mange flere medlemmer etterhvert som vi gjør oppdagelser planitia Lave sletter planum Platå eller høyslette Pope Alexander 1688 1744 Engelsk forfatter best kjent for sine satiriske episke dikt The Rape of the Lock og The Dunciad protuberans Trådlignende bue av kjølig gass i Solens korona som kan ses mot den sorte himmelen som en lys bue på solranden promontorium Nes odde kapp Ptolemaios 87 150 også kalt Claudius Ptolemaeus Astronom matematiker og geograf fra Alexandria som baserte sin lære på troen om at alle himmellegemer går i bane rundt Jorden 10k gif more Q R rand Den ytre kanten av den projiserte disken eller skiven av et himmellegeme regio Område Relativitetsteorien Gir en mer korrekt beskrivelse av mekanikken i sterke gravitasjonfelt eller ved hastigheter nær lyshastigheten enn Newtons mekanikk Alle eksperimenter gjort hittil ser ut til å stemme med relativitetsteoriens teorier med høy grad av nøyaktighet Merkelig nok fikk Einstein Nobelprisen i 1921 for sitt arbeid med den fotoelektriske effekt og sine bidrag til den teoretiske fysikk og ikke for relativitetsteorien se Spacetime Wrinkles fra NCSA resonans En tilstand der et legeme i bane rundt et annet utsettes for periodiske gravitasjonelle perturbasjoner av legemet det går i bane rundt reticulum Nett lignende mønster retrograd Rotasjon eller omløp i medsols retning sett fra moderplanetens stjernens nordpol dvs motsatt av den retningen de fleste satellitter beveger seg i det motsatte av direkte Nordpolen er polen som befinner seg på samme side av ekliptikken som Jordens nordpol rima Sprekk Roche grensen Den minste avstanden et ikke stivt legeme kan gå i bane fra moderplaneten stjernen uten å rives i stykker av tidevannskreftene Et stivt legeme kan overleve innenfor Roche grensen dersom tidevannskreftene ikke er kraftigere enn kreftene som opprettholder legemets struktur Roche grensen er gitt ved formelen RL 2 456 R p p 1 3 der p er planetens tetthet p er satellittens tetthet og R er avstanden mellom planet og satellitt Her er utregningene rupes scarp rød kjempe En stjerne med lav overflatetemperatur og stor diameter i forhold til Solen S scarp Klippe rad dannet ved erosjon Schiaparelli Giovanni Virginio 1835 1910 Italiensk astronom som i 1877 var den første

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/help.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Appendix: De Ni Planetene
    etter Galileos tid 4 Solsystemets opprinnelse En kort beskrivelse av solsystemets tidligeste historie 5 Planetarisk lingvistikk Noen språklige kuriositeter i forbindelse med planetene 6 Astronomiske navn Forklarer hvordan himmelegemer o l blir navngitt 7 Hypothetical planets av Paul Schlyter Et essay om planeter og måner som viste seg ikke å eksistere 8 Bildeliste En stor men ikke helt oppdatert liste over planetbilder tilgjengelige på nettet og andre steder 9 Musikkliste

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/appendices.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Data om solsystemet
    XII Jupiter 21200 631 147 00 0 17 Nicholson 1951 Carme XI Jupiter 22600 692 163 00 0 21 Nicholson 1938 Pasiphae VIII Jupiter 23500 735 147 00 0 38 Melotte 1908 Sinope IX Jupiter 23700 758 153 00 0 28 Nicholson 1914 Iocaste XXIV Jupiter 20216 Sheppard i 2000 S 2000 J 3 Harpalyke XXII Jupiter 21132 Sheppard i 2000 S 2000 J 5 Praxidike XXVIIJupiter 20964 Sheppard i 2000 S 2000 J 7 Taygete XX Jupiter 23312 Sheppard i 2000 S 2000 J 9 Chaldene XXI Jupiter 23387 Sheppard i 2000 S 2000 J 10 Kalyke XXIIIJupiter 23745 Sheppard i 2000 S 2000 J 2 Callirrhoe XVII Jupiter 24100 Sheppard i 2000 S 1999 J 1 Megaclite XIX Jupiter 23911 Sheppard i 2000 S 2000 J 8 Isonoe XXVI Jupiter 23078 Sheppard i 2000 S 2000 J 6 Erinome XXV Jupiter 23168 Sheppard i 2000 S 2000 J 4 Pan XVIII Saturn 134 0 58 0 00 0 00 Showalter 1990 1981 S 13 Atlas XV Saturn 138 0 60 0 00 0 00 Terrile 1980 1980 S 28 Prometheus XVI Saturn 139 0 61 0 00 0 00 Collins 3 1980 1980 S 27 Pandora XVII Saturn 142 0 63 0 00 0 00 Collins 3 1980 1980 S 26 Epimetheus XI Saturn 151 0 69 0 34 0 01 Walker 8 1980 1980 S 3 Janus X Saturn 151 0 69 0 14 0 01 Dollfus 1966 1980 S 1 Mimas I Saturn 186 0 94 1 53 0 02 Herschel 1789 Enceladus II Saturn 238 1 37 0 02 0 00 Herschel 1789 Tethys III Saturn 295 1 89 1 09 0 00 Cassini 1684 Telesto XIII Saturn 295 1 89 0 00 0 00 Smith 6 1980 1980 S 13 Calypso XIV Saturn 295 1 89 0 00 0 00 Pascu 7 1980 1980 S 25 Dione IV Saturn 377 2 74 0 02 0 00 Cassini 1684 Helene XII Saturn 377 2 74 0 20 0 01 Laques 4 1980 1980 S 6 Dione B Rhea V Saturn 527 4 52 0 35 0 00 Cassini 1672 Titan VI Saturn 1222 15 95 0 33 0 03 Huygens 1655 Hyperion VII Saturn 1481 21 28 0 43 0 10 Bond 5 1848 Iapetus VIII Saturn 3561 79 33 14 72 0 03 Cassini 1671 Phoebe IX Saturn 12952 550 48 175 30 0 16 Pickering 1898 Cordelia VI Uranus 50 0 34 0 14 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 7 Ophelia VII Uranus 54 0 38 0 09 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 8 Bianca VIII Uranus 59 0 43 0 16 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 9 Cressida IX Uranus 62 0 46 0 04 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 3 Desdemona X Uranus 63 0 47 0 16 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 6 Juliet XI Uranus 64 0 49 0 06 0 00 Voyager 2 1986 1986 U 2 Portia

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/data.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Fysiske data om solsystemet
    4 Lysithea 18 7 77e16 3 1 18 2 Elara 38 7 77e17 3 3 16 6 0 5 Ananke 15 3 82e16 2 7 18 9 Carme 20 9 56e16 2 8 17 9 Pasiphae 25 1 91e17 2 9 16 9 Sinope 18 7 77e16 3 1 18 0 Pan 10 0 5 Atlas 15 0 9 18 0 20 x 10 Prometheus 46 2 70e17 0 7 0 6 15 8 72 x 43 x 32 Pandora 42 2 20e17 0 7 0 9 16 5 57 x 42 x 31 Epimetheus 57 5 59e17 0 6 0 8 15 7 S 69 x 55 x 55 Janus 89 1 98e18 0 65 0 8 14 5 S 99 x 96 x 76 Mimas 199 3 75e19 1 14 0 5 12 9 S Enceladus 249 7 30e19 1 12 0 99 11 7 S Tethys 530 6 22e20 1 00 0 9 10 2 S Telesto 15 0 5 18 7 17 x 14 x 13 Calypso 13 0 6 19 0 17 x 11 x 11 Dione 560 1 05e21 1 44 0 7 10 4 S Helene 16 0 7 18 4 18 x 16 x 15 Rhea 764 2 31e21 1 24 0 7 9 7 S Titan 2575 1 35e23 1 88 0 21 8 3 S Hyperion 143 1 77e19 1 4 0 3 14 2 kaotisk 185 x 140 x 113 Iapetus 718 1 59e21 1 02 0 2 11 1 S y Phoebe 110 1 6 06 16 5 0 4 115 x 110 x 105 Cordelia 13 0 07 24 0 Ophelia 16 0 07 24 0 Bianca 22 0 07 23 0 Cressida 33 0 07 22 0 Desdemona 29 0 07 22 0 Juliet 42 0

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/data1.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Diverse data
    449 440 0 Venus 0 905 10 36 35 02 177 36 76 72 131 56 328 730 93 CO2 N2 Jorden 1 000 11 18 29 79 23 45 0 00335 354 90 102 83 279 287 1 N2 O2 Ar Mars 0 379 5 02 24 13 25 19 0 00519 49 60 335 99 226 218 0 007 CO2 N2 Ar Jupiter 2 364 59 5 13 06 3 13 06481 100 47 15 63 122 120 x H2 He Saturn 1 066 35 5 9 66 26 73 0 1076 113 71 92 80 90 88 H2 He Uranus 0 903 21 3 6 80 97 86 0 030 74 06 176 29 64 59 H2 He CH4 Neptun 1 096 23 5 5 44 29 60 0 026 131 81 1 95 51 48 H2 He CH4 Pluto 0 069 1 3 4 74 122 52 110 42 224 59 44 37 1e 5 N2 CH4 CO Nøkkel Gravit Gravitasjon ved overflaten i g se også Din vekt på andre kloder Uhast Unnslipningshastighet i kilometer pr sekund M B H Midlere BaneHastighet i km s Akseheln Rotasjonsaksens helningsvinkel i grader Flat Flattrykning ved polene Oppstig

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/data2.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Solsystemets ekstremiteter
    93e22 Månen Jorden 384 1738 7 35e22 Europa Jupiter 671 1569 4 80e22 Triton Neptun 355 1353 2 14e22 Pluto Solen 5913520 1160 1 32e22 Merk Neptun er litt tettere enn Uranus Merk Merkur er mye tettere enn Ganymedes og Titan De klareste Det er 12 store objekter med lysstyrke over 6 magnitude sett fra Jorden Alle disse kan ses med det blotte øye eller gjennom en prismekikkert Avstand Radius Navn Omløp i 1000 km km Vo Solen 0 697000 26 8 Månen Jorden 384 1738 12 7 Venus Solen 108200 6052 4 4 Jupiter Solen 778000 71492 2 7 Mars Solen 227940 3398 2 0 Mercury Solen 57910 2439 1 9 Saturn Solen 1429000 60268 0 7 Ganymede Jupiter 1070 2631 4 6 Io Jupiter 422 1815 5 0 Europa Jupiter 671 1569 5 3 Uranus Solen 2870990 25559 5 5 Callisto Jupiter 1883 2400 5 6 Merk Vo Objektets magnitude i synlig lys i opposisjon Merk Kometer er ofte svært lyssterke idet de passerer Solen Advarsel Se ALDRI direkte mot Solen Dette kan forårsake alvorlige synsskader og hvis du i tillegg bruker kikkert eller teleskop risikerer du å bli permanent BLIND De tetteste Det er 11 store objekter med en tetthet som er større enn 3 g cm3 Radius Masse Navn km kg Tetth Jorden 6378 5 97e24 5 52 Merkur 2439 3 30e23 5 42 Venus 6052 4 87e24 5 26 Adrastea 10 1 91e16 4 5 Mars 3398 6 42e23 3 94 Io 1815 8 93e22 3 53 Moon 1738 7 35e22 3 34 Elara 38 7 77e17 3 3 Sinope 18 7 77e16 3 1 Lysithea 18 7 77e16 3 1 Europa 1569 4 80e22 3 01 Merk Tetthetene er gitt i gram pr kubikkcentimeter Merk Data for de mindre satellittene er ikke særlige presise

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/datamax.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Kronologisk oversikt over oppdagelser
    var allment akseptert Det totale antall kjente himmellegemer 17 var nå mer enn fordoblet Callisto 1610 Galileo Europa 1610 Galileo Ganymedes 1610 Galileo Io 1610 Galileo Titan 1655 Huygens Iapetus 1671 Cassini Rhea 1672 Cassini Dione 1684 Cassini Tethys 1684 Cassini Det 18 århundre Bare 5 nye legemer kometene ikke medregnet ble oppdaget i det 18 århundre alle av William Herschel som økte antallet til 22 Uranus 1781 Herschel Oberon 1787 Herschel Titania 1787 Herschel Enceladus 1789 Herschel Mimas 1789 Herschel Det 19 århundre Antallet kjente legemer i solsystemet økte dramatisk i det 19 århundre da asteroidene ble oppdaget 464 av disse var kjent innen 1899 men bare 9 store legemer ble oppdaget Antallet større legemer steg til 31 nesten dobbelt så mange som i foregående århundre Neptun 1846 Adams Le Verrier Triton 1846 Lassell Hyperion 1848 Bond Ariel 1851 Lassell Umbriel 1851 Lassell Phobos 1877 Hall Deimos 1877 Hall Amalthea 1892 Barnard Phoebe 1898 Pickering Tidlig i det 20 århundre I de første tre fjerdedeler av det 20 århundre ble 13 større legemer oppdaget i tillegg til tusener av kometer og asteroider og det totale antallet var nå oppe i 43 Himalia 1904 Perrine Elara 1905 Perrine Pasiphae 1908 Melotte Sinope 1914 Nicholson Pluto 1930 Tombaugh Carme 1938 Nicholson Lysithea 1938 Nicholson Miranda 1948 Kuiper Nereid 1949 Kuiper Ananke 1951 Nicholson Janus 1966 Dollfus Leda 1974 Kowal Charon 1978 Christy Romalderen 27 flere små måner ble oppdaget av de to Voyager romsondene Adrastea 1979 Jewitt Metis 1979 Synnott Thebe 1979 Synnott Epimetheus 1980 Walker Atlas 1980 Terrile Calypso 1980 Pascu et al Helene 1980 Laques et al Pandora 1980 Collins et al Prometheus 1980 Collins et al Telesto 1980 Reitsema et al Puck 1985 Voyager 2 Belinda 1986 Voyager 2 Bianca 1986 Voyager 2 Cordelia 1986 Voyager 2 Cressida

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/history.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive