archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Astronomi.no
    og Jorden har blitt som de er Stoffenes opprinnelse Kosmiske katastrofer Størrelser i verdensrommet Jordens omkrets En asteroide treffer Jorden og utrydder nesten alt liv Illustrasjon NASA Meld deg på nyhetstjenesten Stjernekart sol og måne Astronomisk ordliste Ofte stilte spørsmål FAQ Aktiviteter for skoleklasser De åtte planetene Stjernehimmelen i dag Søk på astronomi no Månedens bilde på ITAs temasider om astronomi August 2014 Andromedagalaksen fotografert av bachelorstudent Maria Hammerstrøm Institutt

    Original URL path: http://www.astronomi.no/aktiviteter.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • De Ni Planetene
    og du kan ta del i det ved bare å gå ut om kvelden og se opp Du kan også ta en interaktiv tur gjennom Solsystemet I AU har endret definisjonen av en planet slik at Pluto ekskluderes Det er nå offisielt åtte planeter i vårt solsystem Selvfølgelig endrer ikke en slik definisjon på hva som finnes der ute Til syvende og sist er det ikke viktig hvordan vi klassifiserer de forskjellige objektene i vårt solsystem Det som er viktig er at vi lærer om deres fysiske egenskaper og deres historie Mer om astronomi fra Institutt for Teoretisk Astrofysikk Nyheter og artikler astronomi no Innhold Innledning og FAQ Hva er nytt Ekspressrunde Oversikt over solsystemet Solen Merkur Venus Jorden Månen Mars Phobos Deimos Jupiter Metis Adrastea Amalthea og Thebe Io Europa Ganymedes Callisto Leda Himalia Lysithea Elara Ananke Carme Pasiphae og Sinope Nylig oppdagede måner Saturn Pan og Atlas Prometheus og Pandora Epimetheus Janus Mimas Enceladus Tethys Telesto og Calypso Dione og Helene Rhea Titan Hyperion Iapetus Phoebe Mulige nye satellitter Uranus Cordelia Ophelia Bianca Cressida Desdemona Juliet Portia Rosalind Belinda og Puck Miranda Ariel Umbriel Titania Oberon Caliban Sycorax Prospero Setebos Stephano og Trinculo Neptun Naiad Thalassa Despina og Galatea Larissa Proteus Triton Nereid Pluto Charon Nix og Hydra Dvergplaneter Pluto Ceres Eris Makemake og Haumea Smålegemene Kometer Halleys komet Komet Shoemaker Levy 9 Kuiper beltet og Oorts sky Sedna Asteroider 951 Gaspra 243 Ida 253 Mathilde 433 Eros Meteorer meteoritter og kollisjoner Det interplanetære medium Andre solsystemer Se solsystemet med dine egne øyne Romfartøyer involvert i planetarisk forskning Hvordan du kan hjelpe å støtte utforskningen av rommet Ordliste Appendix oversikt Solsystemet Data om baner og omløpstider fysiske data diverse Ekstremiteter det største mest lyssterke etc Kronologisk oversikt over oppdagelser Om solsystemets opprinnelse Planetarisk lingvistikk Astronomiske navn og hvordan

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    Begeret Crater Berenikes hår Coma Berenices Billedhuggeren Sculptor bjørn Den lille Ursa Minor bjørn Den store Ursa Major Bjørnevokteren Bootes Bordet Mensa D Delfinen Delphinus Dragen Draco Duen Columba E Enhjørningen Monoceros F Firfislen Lacerta fisk Den sydlige Piscis Austrinus Fiskene Pisces Floden Eridanus Fluen Musca Flygefisken Volans Føllet Equuleus Føniks Phoenix G Gaupen Lynx Giraffen Camelopardalis Gullfisken Dorado H Haren Lepus Herkules Hercules hest Den lille Equuleus hund Den lille Canis Minor hund Den store Canis Major Hvalfisken Cetus I Indianeren Indus J Jakthundene Canes Venatici Jomfruen Virgo K Kameleonen Chamaeleon Kassiopeia Cassiopeia Kefeus Cepheus Kentauren Centaurus Kjølen Carina Kompasset Pyxis Krepsen Cancer krone Den sydlige Corona Australis krone Den nordlige Corona Borealis Kusken Auriga L Luftpumpen Antlia Lyren Lyra løve Den lille Leo Minor Løven Leo M Maleren Pictor Meiselen Caelum Mikroskopet Microscopium N Nettet Reticulum O Oktanten Octans Orion Orion P Paradisfuglen Apus Passeren Circinus Pegasus Pegasus Persevs Perseus Pilen Sagitta Påfuglen Pavo R Ravnen Corvus Reven Vulpecula S Seilet Vela Sekstanten Sextans Skorpionen Scorpius Skjoldet Scutum Skytten Sagittarius Slangebæreren Ophiuchus Slangen Serpens Smelteovnen Fornax Steinbukken Capricornus Svanen Cygnus Sverdfisken Dorado Sydkorset Crux T Teleskopet Telescopium Tranen Grus Triangelet Triangulum triangelet Det sydlige Triangulum Australe Tukanen Tucana

    Original URL path: http://www.astronomi.no/norsk_latin.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    Vannmannen Aquila Ørnen Ara Alteret Aries Væren Auriga Kusken B Bootes Bjørnevokteren C Caelum Meiselen Camelopardalis Giraffen Cancer Krepsen Canes Venatici Jakthundene Canis Major Den store hund Canis Minor Den lille hund Capricornus Steinbukken Carina Kjølen Cassiopeia Kassiopeia Centaurus Kentauren Cepheus Kefeus Cetus Hvalfisken Chamaeleon Kameleonen Circinus Passeren Columba Duen Coma Berenices Berenikes hår Corona Australis Den sydlige krone Corona Borealis Den nordlige krone Corvus Ravnen Crater Begeret Crux Sydkorset Cygnus Svanen D Delphinus Delfinen Dorado Gullfisken Sverdfisken Draco Dragen E Equuleus Den lille hest eller Føllet Eridanus Floden F Fornax Smelteovnen G Gemini Tvillingene Grus Tranen H Hercules Herkules Horologium Uret Hydra Vannslangen Hydrus Den sydlige vannslange I Indus Indianeren L Lacerta Firfislen Leo Løven Leo Minor Den lille løve Lepus Haren Libra Vekten Lupus Ulven Lynx Gaupen Lyra Lyren M Mensa Bordet Microscopium Mikroskopet Monoceros Enhjørningen Musca Fluen N Norma Vinkelhaken O Octans Oktanten Ophiuchus Slangebæreren Orion Orion P Pavo Påfuglen Pegasus Pegasus Perseus Persevs Phoenix Føniks Pictor Maleren Pisces Fiskene Piscis Austrinus Den sydlige fisk Puppis Akterstavnen Pyxis Kompasset R Reticulum Nettet S Sagitta Pilen Sagittarius Skytten Scorpius Skorpionen Sculptor Billedhuggeren Scutum Skjoldet Serpens Slangen Sextans Sekstanten T Taurus Tyren Telescopium Teleskopet Triangulum Triangelet Triangulum Australe Det

    Original URL path: http://www.astronomi.no/latin_norsk.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    gangen For de fleste vil disse være den beste måten å følge en solformørkelse De gir en god naturopplevelse Projisering av Solen på en skjerm med kikkert Se ikke direkte på Solen i kikkert heller ikke i søkekikkert Rett inn kikkerten mot Solen uten å se gjennom kikkerten eller søkekikkerten og hold et hvitt ark bak den Juster avstanden slik at solskiven blir passe stor Juster skarpheten ved å skru på fokuseringshjul på kikkerten De som fortsatt har solformørkelsesbriller fra tidligere formørkelser kan bruke disse dersom de ikke er skadet har riper e l Under løvkroner vil du under en solformørkelse kunne se massevis av delvis formørkede soler Lag et hull i et tykt ark og hold et annet ark et stykke kanskje en meter unna slik at sollyset fra hullet faller på det andre arket Se aldri direkte på Solen du skal kikke bort fra Solen og på arket UTRYGGE måter å observere Solen på Helt mørke sotede briller eller vanlige solbriller holder ikke Mørke sveisebriller og eksponert film anbefales ikke Disse kan virke veldig mørke men slipper ofte gjennom så mye usynlig infrarød eller UV stråling at øynene kan skades Med en refraktor et linseteleskop kan man få et flott bilde av Solen med dens flekker her vist under en solformørkelse Kikkerten rettes mot Solen og bak kikkerten holdes et hvitt ark Det er veldig viktig aldri å se på Solen gjennom kikkerten heller ikke gjennom søkekikkerten Fordelen med denne metoden er bl a at mange kan se samtidig Klikk på bildet for større versjon Illustrasjon Astronomi no Formørkelsen 31 mai 2003 var ikke bare den største på nesten 50 år den var også meget vakker Sist gang Solen stod meget lavt under en formørkelse 31 juli 2000 ble dette bildet tatt fra Nord Sverige 31 mai 2003

    Original URL path: http://www.astronomi.no/sol_obs.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    og tas derfor ikke med på dreibare stjernekart Det finnes en rekke dreibare stjernekart på markedet De fleste er på andre språk og beregnet for helt andre breddegrader enn Norge Hvis du for eksempel kjøper et kart som er beregnet for USA vil det kunne fungere godt i USA og i den sørlige del av Europa Brukt i Norge vil det imidlertid ikke stemme helt overens med vår egen stjernehimmel Foto Torbjørn Urke Det finnes to gode dreibare kart med stjernebildenavn og bruksforklaring på norsk som er laget for norske forhold Det ene forhandles av Torbjørn Urke i Ørsta Han kan kontaktes på tu tussa com eller på telefon 90 67 52 53 Prisen er kr 195 fritt tilsendt Kartet finnes i to versjoner Den ene er optimal for Sør Norge og den andre for Nord Norge Kartene kan brukes om hverandre da forskjellen mellom Sør og Nord Norge er relativt liten i denne sammenhengen Det andre kartet kan kjøpes gjennom butikken ved Tromsø Museum Universitetsmuseet for kr 65 Det er laget for Nord Norge men vil fungere brukbart også for Sør Norge Sendes per post sammen med faktura Butikken har tlf 77 64 50 00 Meld deg på nyhetstjenesten

    Original URL path: http://www.astronomi.no/dreibare.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    varme stjerner blir gamle kan helium brenne til karbon og karbonet brenne til enda tyngre og mer kompliserte atomer osv Til slutt er stjernen som en løk Den består av skall på skall der ulike grunnstoffer smeltes sammen Til slutt eksploderer hele stjernen i en voldsom eksplosjon den blir en supernova Solen er ikke tung nok til å bli supernova men noen få andre stjerner blir det I stjernebildet Orion er det en klar stjerne over Beltet Denne vil eksplodere som supernova en gang Figuren viser skjematisk hvordan en slik stjerne ser ut rett for den eksploderer I sentrum av den er det varmt 3 6 milliarder grader Kjernen er også svært tett En sukkerbit med stoff fra denne kjernen ville veid 2000 tonn Figuren viser et tverssnitt stjernen delt i to og er fargekodet for å vise de ulike lagene i stjernen Fargene har derfor ingen fysisk betydning Sort hvitt versjon av illustrasjonen Hvilke kjemiske stoffer dannes i denne stjernen Figuren over viser hvordan fusjon av 4 hydrogenatomer til ett heliumatom foregår I eldre stjerner kan fusjon av 3 heliumatomer til ett karbonatom skje ved drøyt 100 millioner grader En supernovaeksplosjon slynger grunnstoffene jern karbon oksygen osv ut i verdensrommet Senere kan planeter som Jorden bli til av disse stoffene Vi består alle sammen av stoffer som kommer fra stjerner og supernovaer Sort hvitt versjon av samme figur Her kan du se hvordan atomene kolliderer og danner tyngre grunnstoffer animasjoner fra Electronic Universe Project University of Oregon Proton proton kjeden brenner det letteste av alle grunnstoffer hydrogen til helium fargekodingen er ikke lik Fusjon av hydrogen til helium første trinn Fusjon av hydrogen til helium andre trinn Fusjon av hydrogen til helium tredje trinn Slik omdannes hydrogen til helium i kjernen av Solen og mange andre stjerner I tunge stjerner brenner hydrogen til helium på en langt mer komplisert måte via den såkalte karbon nitrogen oksygen syklusen CNO syklusen Den er vist her Fusjon av hydrogen til helium ved CNO syklusen Når hydrogenet er brukt opp stiger temperaturen i kjernen av stjernen Atomene beveger seg da raskere og raskere Til slutt kan heliumatomene kollidere så voldsomt at de smelter sammen til karbon Dette skjer via den såkalte trippel alfa reaksjonen som er vist her Fusjon av helium til karbon ved trippel alfa reaksjonen Stoffenes opprinnelse Tabellen viser hvordan en del grunnstoffer er dannet Vi regner med at elevene bare klarer å finne noen få av disse grunnstoffene men tar for sikkerhets skyld med mange Grunnstoff Opprinnelse Forslag til kilde Hydrogen Big Bang vann Helium Big Bang stjerner heliumballonger Litium Big Bang Kosmisk stråling Beryllium Kosmisk stråling Bor Kosmisk stråling Karbon Stjerner kull Nitrogen Stjerner luft Oksygen Stjerner luft Fluor Stjerner tannkrem Neon Tunge stjerner reklamelys Natrium Stjerner vanlig salt Magnesium Tunge stjerner fyrverkeri Aluminium Tunge stjerner metallvarer Silisium Meget tunge stjerner kvarts Fosfor Meget tunge stjerner Svovel Meget tunge stjerner fyrstikkhoder Klor Meget tunge stjerner svømmebasseng Argon Meget tunge stjerner Kalium Meget tunge stjerner Kalsium Meget tunge stjerner Supernova

    Original URL path: http://www.astronomi.no/stoffene.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Astronomi.no
    treffer luften blir støvkornet voldsomt oppvarmet Gjenstander som gnir mot hverandre blir varme på grunn av friksjonen og her gnis det FORT Støvkornet blir så varmt at det fordamper på noen få sekunder Samtidig slås elektronene til atomene i atmosfren løs av støvkornets ville ferd Når de pånytt knyttes til atomene avgis lys nesten som i et lysstoffrør Dette gjor at vi ser et stjerneskudd Stjerneskuddet kan fortsatt være 40 100 km over bakken når det slukner Hadde vi stått rett ved siden av det ville vi blitt blendet Større sandkorn gir kraftigere lys og en veldig sjelden gang hender det at steiner som er store nok til ikke å brenne opp kommer inn i atmosfæren Disse lyser kraftig er det helt mørkt lyser de opp landskapet så det blir skygger på bakken Restene faller ned på bakken som en skalt meteoritt Hva om steinen hadde vært enda større Se på Månen i kikkert eller bildet av Månen ved siden av så ser du resultatet av slike kollisjoner Kjempesteiner som kalles asteroider har truffet Månen og laget svære kratre Bildet over viser øverst overflaten til hele Månen tatt med romsonden Clementine Det store bildet underst viser et utsnitt som er 1700 km tvers over vannrett Kratrenes størrelse kan måles relativt til bildets størrelse klikk på bilde for en større utgave da får du virkelig se at Månen er helt dekket av krater Foto Naval Research Laboratory En asteroide av stein som treffer Månen med 70 km s omtrent som Leonidene vil lage krater med en størrelse på Diameter stein Diameter på krater Hyppighet 1 cm 48 cm 22 minutter 10 cm 4 7 m 3 9 døgn 1 m 46 m 2 6 år 10 m 445 m 670 år 100 m 4 4 km 160 000 år 200 m

    Original URL path: http://www.astronomi.no/katastrofer.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive