archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Astronomi.no
    bytte ut planet gjenstandene Når de er ferdige kan valgene diskuteres Deretter kan elevene lime fast de valgte gjenstandene til navnelappene Avstanden til Solen Nå vet elevene hvor store eller små Solen og Jorden er i denne modellen Be de om å tippe eller regne ut hvor langt Jorden er fra Solen Hvor mange soler får plass ved siden av hverandre mellom Jorden og Solen Her kan elever og lærer diskutere litt Svar Jordens middelavstand fra Solen er omtrent 150 millioner km Solens diameter er 1 4 millioner km Ved å dele avstanden på diameteren får vi 107 soler I modellen blir dette 15 meter Avstanden til de andre planetene La elevene få vite at Jordens avstand fra Solen i modellen er 15 meter Gi elevene Avstand i forhold til avstand sol jord for alle planetene fra tabellen under Elevene kan så regne ut avstandene i modellen og skrive disse på navnelappene Montering av modellen Gå til stedet der modellen skal starte f eks i skolegården Plasser Solen La elevene måle opp avstandene utover og plassere planetmodellene og navnelappene der de hører hjemme En metode er å skritte opp avstandene en annen å bruke et langt målebånd Hver planetgruppe kan stå ved sin planet og deretter kan det byttes om slik at alle elevene får føling med de store avstandene Se bakover en gang i blant mens planetene plasseres for å se innover i Solsystemet Solsystemet er nesten bare tomt rom Hvis det er mulig å stikke pinner i bakken kan elevene bruke blomsterpinner til å sette planetene på DISKUSJON La elevene beskrive hva de synes om planetene og avstandene mellom dem Hvor langt unna tror du den nærmeste stjernen Proxima Centauri ville vært fra oss i denne modellen avstanden ville vært 4000 km som fra Oslo til Kanariøyene Hvor raskt tror du at du reiste da du gikk gjennom modellen av Solsystemet Del avstanden fra Solen til Pluto 5 960 millioner km med tiden det tok å gå dit Tok det 30 minutter reiste du med omtrent 10 ganger lysets hastighet Lyset beveger seg med 300 000 km s Hvor lang tid tror du det ville tatt å reise til den nærmeste stjernen Proxima Centauri med denne farten Proxima Centauri er 4 3 lysår borte Et lysår er den avstanden lyset beveger seg på et år Reiste du 10 ganger fortere ville det ta 0 43 år eller omtrent 5 måneder Du kan selvsagt bare reise så raskt i denne modellen i virkeligheten kan ingenting bevege seg fortere enn lyset Romskipene som fraktet mennesker til Månen kunne reise nesten en million km på en dag 11 km s Hvor lang tid ville det ta å reise fra Solen til Pluto 5914 døgn eller mer enn 16 år Bildet over viser planetene på rekke og rad Her er planetenes innbyrdes størrelse riktig men ikke avstandene mellom dem La elevene regne ut hvor langt det skulle vært mellom Jupiter og Saturn om de skulle plasseres i riktig avstand i bildet Foto

    Original URL path: http://www.astronomi.no/storrelser.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Astronomi.no
    Direktøren for det berømte biblioteket i Alexandria i Egypt geografikeren Eratosthenes ca 276 195 f Kr stod for bragden Eratosthenes hadde funnet ut et fascinerende faktum fra byen Syene i Egypt ikke så langt fra dagens Aswan Når Solen stod høyest på himmelen i denne byen på årets lengste dag i dag kalt sommersolverv kastet ikke Solen noen skygge Faktisk skinte Solen rett ned i dype brønner og det fortelles at den som våget å stirre ned i brønnen da kunne bli blind av det intense sollyset som ble reflektert i vannet langt nede i brønnen I Syene måtte Solen følgelig stå rett opp i senit på dette tidspunktet I Alexandria lenger nord i Egypt visste Eratosthenes fra egen erfaring at skyggene fra et solur akkurat samtidig svarte til at Solen stod en 50 del av en hel sirkel fra senit Avstanden mellom Syene og Alexandria måtte derfor være en 50 del av hele Jordens omkrets Han kunne ikke måle avstanden mellom byene direkte men utifra estimatene til de som reiste mellom byene og den tiden de brukte på distansen regnet han ut at avstanden måtte være omtrent 5000 stadionlengder Jordens omkrets skulle derfor være 250 000 stadionlengder og radien omtrent en tredjedel av dette Vi vet ikke i dag hvor lang enheten stadion var men mange kilder mener i dag at 250 000 stadionlengder svarer til 39 900 kilometer Dette er i tilfelle forbløffende nær det korrekte tallet som er 40 074 kilometer Uansett metoden er helt korrekt og kan benyttes den dag i dag for å estimere størrelsen på vår klode Slik målte Eratosthenes Jordens omkrets for mer enn 2000 år siden Forskjellen i solhøyde mellom de Egyptiske stedene Syene og Alexandria betød at avstanden mellom dem måtte være en 50 del av omkretsen av en sirkel eller

    Original URL path: http://www.astronomi.no/avstander.php (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Bill Arnett
    order after going thru my links then I get a little bit of Amazon s profit Kudos My pages have elicited a lot of nice comments and awards I ve collected them together in a sort of virtual trophy case About Bill Arnett Background By training and profession I m a software engineer But I ve tried over the years to learn a little about a lot of things I sometimes envy the great men of the Renaissance and the Enlightenment who had a very real possibility of learning a large fraction of all human knowledge But then I think of all we have achieved since then and I know I have the better deal My Motto If it ain t broke don t fix it Favorite quotes I know that I am mortal and the creature of a day but when I search out the massed wheeling circles of the stars my feet no longer touch the earth but side by side with Zeus himself I take my fill of ambrosia the food of the gods Claudius Ptolemaeus Ptolemy Never ascribe to malice that which can be adequately explained by ignorance Oscar Wilde It is better to know some of the questions than all of the answers James Thurber Science is a way of trying not to fool yourself Richard Feynman For my part I know nothing with any certainty but the sight of stars makes me dream Vincent van Gogh If we die do not mourn for us This is a risky business we re in and we accept those risks The space program is too valuable to this country to be halted for too long if a disaster should ever happen Gus Grissom three weeks before he was killed in the Apollo 1 fire Favorite quips The

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/arnett.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Se solsystemet med egne øyne
    Galileo Galilei Uranus 1781 5 5 William Herschel Callisto 1610 5 6 Galileo Galilei Neptun 1846 7 8 Johann Gotfried Galle Titan 1655 8 3 Christiaan Huygens Ser du på Solen gjennom kikkert selv bare i et brøkdel av et sekund vil du brenne hull i øyet Vær veldig forsiktig spesielt når du leter etter Merkur Amatørteleskop For de mer seriøse vil et lite teleskop avsløre mange flere måner De første på listen under er ganske lette å se mens de siste krever mer arbeid En riktig mørk himmel er viktig Navn År Vo Oppdager Rhea 1672 9 7 Giovanni Domenico Cassini Tethys 1684 10 2 Giovanni Domenico Cassini Iapetus 1671 10 2 Giovanni Domenico Cassini Dione 1684 10 4 Giovanni Domenico Cassini Phobos 1877 11 3 Asaph Hall Enceladus 1789 11 7 William Herschel Deimos 1877 12 4 Asaph Hall Mimas 1789 12 9 William Herschel Triton 1846 13 5 William Lassell Pluto 1930 13 6 Clyde W Tombaugh Titania 1787 13 7 William Herschel Oberon 1787 13 9 William Herschel Amalthea 1892 14 1 Edward Emerson Barnard Ariel 1851 14 2 William Lassell Hyperion 1848 14 2 William Cranch Bond Janus 1966 14 5 Audouin Dollfus Umbriel 1851 14 8 William Lassell Himalia 1904 14 8 C Perrine Phobos og Deimos er vanskeligere å få øye på enn man skulle tro fordi de befinner seg så nær Mars Dessuten gjelder de gitte magnitudene for gunstig opposisjoner Det samme gjelder Amalthea og Janus Iapetus lysstyrke varierer kraftig ettersom den roterer fra 10 2 til 11 9 eller mindre Oppdagelsesrekkefølgen sier kanskje mer om hva som er lett å se enn hva magnituden gjør Mars FAQ for amatørastronomer Med et lite teleskop kan du enkelt se fasene til Venus og til og med fasene til Merkur når forholdene ligger til

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/see.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • En oversikt over solsystemet
    av is og støv med svært eksentriske avlange baner som i tillegg avviker fra ekliptikken og de mange små legemene av is utenfor Neptun i Kuiperbeltet Med noen få unntak går planetenes måner i samme retning og plan som ekliptikken men dette er vanligvis ikke tilfelle for kometer og asteroider Klassifikasjon K lassifiseringen av disse himmellegemene er en diskusjon i seg selv Tradisjonelt har solsystemet blitt inndelt i planeter de store legemene i bane rundt Solen deres satellitter altså måner legemer av ulik størrelse i bane rundt planetene asteroider små kompakte legemer i bane rundt Solen og kometer små legemer av støv og is med svært eksentriske baner Dessverre har solsystemet vist seg å være mer komplisert enn som så Det er mange måner som er større enn Pluto og to som er større enn Merkur Det er mange små måner som antageligvis har startet som asteroider og senere blitt fanget av planetens tyngdefelt Kometer slokner av og til og blir således umulige å skjelne fra astroidene Legemer i det såkalte Kuiper beltet inkludert Pluto og andre som ligner Chiron passer generelt dårlig inn i denne inndelingen Systemene Jorden Månen og Pluto Charon er så like hverandre i størrelse at de av og til omtales som dobbeltplaneter A ndre former for inndeling basert på kjemisk sammensetning og eller opprinnelse kan være mer fysisk holdbare men de endre vanligvis opp med altfor mange klasser eller altfor mange unntak Det koker ned til at mange av legemene er unike og den faktiske situasjonen er for komplisert for noen enkel inndeling I De Ni Planetene brukes derfor den konvensjonelle formen for kategorisering D e åtte himmellegemene vanligvis henvist til som planeter er ofte klassifisert videre på mange vis Etter sammensetning Terrestriske eller stein planeter Merkur Venus Jorden og Mars De terrestriske planetene er primært sammensatt av stein og metaller og har relativt høy middeltetthet langsom rotasjon harde overflater ingen ringer og få naturlige satellitter Jovianske eller gass planeter Jupiter Saturn Uranus og Neptun Gassplanetene består stort sett av hydrogen og helium og har generelt lav middeltetthet rask rotasjon dype atmosfærer ringer og mange naturlige satellitter Etter størrelse Små planeter Merkur Venus Jorden og Mars De små planetene har diametre mindre enn 13 000 km Store planeter Jupiter Saturn Uranus og Neptun De store planetene har diametre større enn 48 000 km De store planetene blir noen ganger kalt gasskjemper Etter posisjon relativt til Solen Indre planeter Merkur Venus Jorden and Mars Ytre planeter Jupiter Saturn Uranus og Neptun Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter danner grensen mellom det indre og det ytre solsystemet Etter posisjon relativt til Jorden Nedre planeter Merkur og Venus Nærmere Solen enn Jorden De nedre planetene har faser på lik linje med Månen sett fra Jorden Jorden Øvre planeter Fra og med Mars til og med Neptun Lenger fra Solen enn Jorden De øvre planetene ser alltid ut som de er mer eller mindre i full fase Etter historie Klassiske planeter Merkur Venus Mars Jupiter og Saturn Kjent siden prehistorisk

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/overview.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Innledning og FAQ
    A Prøv online butikker som The Planetary Society eller Astronomical Society of the Pacific Q Hva er regla for å huske rekkefølgen på planetene A Her er tre på engelsk som ikke lengre er gyldige siden ikke Pluto er planet lengre My very excellent mother just sent us nine pizzas Most voters earn money just showing up near polls Mary s violet eyes make John stay up nights Period My Very Easy Method Just Speeds Up Naming Planets Nye kommer nok til å dukke opp snart Q Hva betyr e en som noen steder forekommer i tall A Ganger ti opphøyd i Så 1 2e3 betyr 1 2 ganger 10 opphøyd i 3 1 2 10 3 eller 1200 Eller så kan du tenkte på det som å flytte kommaet antall plasser til høyre Denne notasjonen er kjekk og nødvendig når tallet etter e er stort for eksempel 1 23e18 betyr 1230000000000000000 Q Hva er det lyststerke objektet jeg ser på himmelen A Den enkleste måten å få svar på slike spørsmål er med hjelp av et planetariumprogram Det fins mange som er bra Noen er fancy og dyre og ment for seriøse amatørastronomer noen er gratis En favoritt er Starry Night finnes både for Mac og PC Q Hvor langt unna er Jorden fra Mars eller en annen planet akkurat nå A Det er vanskelig å svare på uten en datamaskin Det er ikke så enkelt som å finne gjennomsnittsavstanden Solen Jorden og trekke fra avstanden Solen Mars siden det bare er i spesielle tilfeller at de står på linje Heldigvis så kan de fleste planetariumprogrammene regne ut slike ting Q Hvordan vet vi at universet er så gammelt A Det er mange bevisføringer som ender opp med det samme nemlig at hele universet er omkring 13 7 milliarder år gammel og at vårt solsystem er omkring 4 6 milliarder år Et detaljert svar er utenfor rekkevidden for denne FAQ en Det er en fin introduksjon til temaet på http www astrosociety org education publications tnl 56 Q Hvorfor er planetene runde A Tenk på hva det ville si hvis en planet ikke var rund sfærisk Det ville bety at noen steder på overflaten er lengre fra jordsenteret enn andre steder det vil si fjell Vi vet jo at det eksisterer fjell på planetene Men til og med de største er små sammenlignet med radiusen til planeten Høyden til det høyeste fjellet i solsystemet Olympus Mons på Mars er mindre enn 1 av Mars sin radius Hvorfor Fordi hvis den hadde vært enormt mye høyere ville ikke steingrunnen i bunnen vært sterkt nok til å holde fjellet oppe Det ville bøyd seg som plast Stein er faktisk ikke sterkt nok til å holde oppe et fjell som er stort i forhold til planeten Men på et mindre legeme som noen av de mindre månene og asteroider er gravitasjonskreftene mye svakere slik at stein kan støtte ganske store fjell Q Hvorfor går planetene rundt i tilnærmet samme plan A Fordi

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/intro.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Hva er nytt i De Ni Planetene
    Foreløpig bevis på liv på Mars 1996 Aug 2 Rettet opp mange nye linker til JPL 1996 Jul 10 Ny info og linker til Galileo bilder av Ganymedes 1996 May 4 Ny info om Ios indre fra Galileo kosmetiske endringer 1996 Apr 30 Lagt til ny side om opprinnelsen av solsystemet 1996 Apr 22 Lagt til et bilder av Leda 1996 Apr 22 Lagt til Arabiske navn på Planetary Linguistics siden 1996 Mar 25 Lagt til amatørbilder til se solsystemsiden 1996 Mar 10 Lagt til en side om å se solsystemet 1996 Mar 7 Nye HST bilder av Pluto 1996 Jan 22 Oppdatert Jupiter siden med foreløpig info fra Galileo sonden 1996 Jan 17 Info om og referanser til nylig oppdagede planet systemer om 70 Virginis og 47 Ursae Majoris 1995 Oct 17 Foreløpig info om en følgeplanet til stjernen 51 Pegasi 1995 Oct 08 Ny info om nye Saturnmåner 1995 Oct 05 Lagt til en kopiside av The Nine Planets i Korea 1995 Sep 28 Lagt til en side om andre solsystemer 1995 Sep 23 Lagt til kopisider av TNP i Italia og Brasil 1995 Sep 15 Lagt til kopisider av TNP i Ungarn 1995 Sep 13 Lagt til kopisider av TNP i India 1995 Sep 11 Forbedret Planetlingvistikk siden 1995 Sep 6 Lagt til kopisider av TNP i Hong Kong 1995 Aug 23 Lagt til kopisider av TNP i Hellas og Italia 1995 Aug 10 Lagt til en Japansk kopisider av TNP til 1995 Aug 3 Lagt til et bilde av en karbonaktig kondrittmeteoritt 1995 Jul 28 Lagt til en side om mulige nye satellitter rundt Saturn 1995 Jul 26 Lagt til referanser til USGS navnelistesider 1995 Jul 23 Lagt til info om å observere planetene og linker til Mike Harveys tabeller 1995 Jul 18 Lagt til kopisider

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/new.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Ekspressrunde gjennom solsystemet
    deg høydepunktene ved å velge en av klodene ovenfor og så følge ekspress pekerne nederst på hver side Hvis du er interessert i å vite mer kan du alltids hoppe av ekspresstoget og vandre rundt De ti utvalgte klodene har ingen spesiell betydning annet enn at de er forfatterens personlige favoritter bortsett fra Jorden selvsagt Hvis nett leseren din ikke greier å tolke imagemaps kan du bruke disse pekerne Månen

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/express.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive