archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Solen
    Den er bare synlig under totale solformørkelser til venstre Temperaturen i koronaen er av størrelsesorden 1 million K Det hender at Månen og Solen ser like store ut på himmelen sett fra Jorden Og siden Månen går rundt Jorden i omtrent det samme planet som Jorden går rundt Solen kommer av og til Månen på linje mellom Jorden og Solen Dette fenomenet kalles en solformørkelse Hvis de tre legemene ikke er helt på linje kalles det en delvis solformørkelse Når de er perfekt linjert opp og hele solskiven er dekket kalles det en total solformørkelse Delvise solformørkelser er synlige fra et stort område på Jorden men området som en total solformørkelse kan sees fra totalitetssonen er smal kanskje bare noen kilometer bred men den er ofte tusener av kilometer lang Solformørkelser skjer en eller to ganger i året så hvis du forblir hjemme er det sansynlig at du ser partielle solformørkelser flere ganger på et tiår Men siden totalitetssonen er så liten er det veldig usansynlig at den vil krysse over der du bor Så derfor reiser folk gjerne halvveis rundt Jorden bare for å se en total solformørkelse Å stå i skyggen av Månen er en helt utrolig opplevelse I noen få minutter blir det mørkt midt på dagen Stjernene kommer fram Dyr og fugler tror det er på tide å sove Og du kan se koronaen på Solen Det er verdt en lang reise E tter jordisk målestokk er Solens magnetfelt svært sterke De er også meget kompliserte Magnetosfæren også kalt heliosfæren strekker seg langt utenfor Plutos bane I tillegg til varme og lys sender Solen ut en tynn kontinuerlig strøm av ladde partikler stort sett elektroner og protoner vi kaller solvinden Solvinden forplanter seg utover i solsystemet med en hastighet på rundt 450 km s De ladde partiklene fra Solen kan påvirke Jorden på flere måter alt fra radiostøy til svikt i kommunikasjonssatellitter Dessuten er solvinden ansvarlig for det vakre nordlyset N yere data fra romsonden Ulysses viser at solvinden som stammer fra polarområdene strømmer nesten dobbelt så raskt 750 km s som fra ekvator Solvinden ser dessuten ut til å være annerledes sammensatt i polarområdene Ved solmaksimum derimot beveger solvinden seg med en mellomhastighet Videre studier av solvinden vil bli foretatt av de nylig oppsendte Wind ACE og SOHO satellittene plassert i det dynamisk stabile Lagrange punktet L1 midt mellom Jorden og Solen 1 6 millioner km fra Jorden Solvinden har stor innvirkning på komethaler og forårsaker til og med målbare utslag på enkelte satellittbaner S pektakulære løkker og protuberanser er ofte synlige på solranden til venstre S olens energiproduksjon er ikke helt konstant ei heller solflekk aktiviteten Det var en periode med svært lav solflekk aktivitet i den siste halvdelen av det 17 århundre kalt Maunder minimum Denne perioden faller sammen med en uvanlig kald periode i Nord Europa som blir kalt den lille istid Siden solsystemet ble dannet har Solens energiproduksjon økt med omtrent 40 Solen er omtrent 4 5 milliarder år gammel Siden

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/sol.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Merkur
    at en dag rotasjonstiden på Merkur var like lang som året omløpstiden noe som skulle tilsi at den samme siden alltid vendte mot Solen Dette ble motbevist ved hjelp av såkalte doppler radar observasjoner Vi vet nå at Merkur roterer tre ganger i løpet av to av sine år Merkur er det eneste legemet i solsystemet som har en bane rotasjons resonans med et forhold som avviker fra 1 1 men mange har ikke resonans i det hele tatt D ette sammen med Merkurbanens eksentrisitet ville forårsaket noen underlige effekter hvis du stod på Merkurs overflate Ved noen breddegrader ville du se Solen stå opp og sakte bli større og større mens den nærmet seg senit punktet rett over hodet ditt I senit ville Solen stanse opp gå i motsatt retning en kort stund for så å gjøre en ny stopp Til slutt ville den krype sakte mot horisonten igjen mens den ble mindre og mindre Imens ville stjernene bevege seg tre ganger så fort over himmmelen som Solen Observatører andre steder på Merkur ville se andre men tilsvarende merkelige bevegelser T emperaturvariasjonene på Merkur er de mest ekstreme i solsystemet de skifter mellom 90 og 700 Kelvin Temperaturen på Venus er riktignok litt høyere men den er til gjengjeld svært stabil M erkur er på mange måter ganske lik Månen overflaten er veldig gammel og har mange kratere den har ikke noe platetektonikk På den andre siden er Merkur mye mer kompakt enn Månen 5 43 gm cm3 vs 3 34 Merkur er det andre mest tette legemet i Solsystemet etter Jorden Jordens tetthet skyldes gravitasjonell sammentrekning hadde det ikke vært for denne ville Merkur vært mer kompakt enn Jorden Dette indikerer at Merkurs kompakte kjerne av jern er endel større en Jordens Merkur har derfor en tynn mantel av silikater og jordskorpe M erkurs indre domineres av en stor jernkjerne med en radius som varierer mellom 1800 og 1900 km De ytre skallet av silikater tilsvarende Jordens mantel og skorpe er bare 500 600 km tykk Vi antar at deler av kjernen er i flytende form M erkur har en svært tynn atmosfære som består av atomer som er revet løs fra overflaten av solvinden Fordi Merkur er så varm flykter disse atomene raskt ut i rommet Til forskjell fra atmosfærene på Jorden og Venus blir Merkurs atmosfære stadig fornyet O verflaten er i tillegg til kraterne full av klippelignende formasjoner enkelte er hundrevis av kilometer lange og opptil tre kilometer høye Noen av dem skjærer gjennom kraterringene og andre formasjoner og dette indikerer at de ble til ved sammentrykning Det anslås at overflaten har krympet med omtrent 0 1 som tilsvarer ca 1 km i radius siden dannelsen E n av de største formasjonene på Merkur er Caloris bassenget til høyre det er omtrent 1300 km i diameter Det antas å ligne på de store havene maria på Månen I likhet med disse havene ble Caloris bassenget antagelig til etter et stort nedslag tidlig i solsystemets historie

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/mercury.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Venus
    tyder på relativt unge overflater Deres tettheter og kjemiske sammensetning er ganske like På grunn av disse likhetene var det mange som trodde at det kanskje kunne være liv under det tette skylaget på Venus Dessverre har mer detaljerte studier vist at Venus og Jorden er svært ulike på en rekke viktige områder Venus er muligens det minst gunstige stedet for liv i hele solsystemet A tmosfæretrykket ved overflaten på Venus er 90 atmosfærer som tilsvarer trykket 1 km under havet på Jorden Atmosfæren består for det meste av karbondioksid CO2 Kilometertykke skylag av svovelsyre hindrer oss i å se ned på overflaten Denne tette atmosfæren forårsaker en løpsk drivhuseffekt som har økt overflatetemperaturen med 400 K til over 740 K varmt nok til å smelte bly Venus overflatetemperatur er faktisk høyere enn Merkurs til tross for at planeten befinner seg nesten dobbelt så langt vekk fra Solen I de øvre atmosfærelagene blåser det kraftige vinder 350 km t mens vindene ved overflaten er langsomme bare noen få km t V enus hadde som Jorden antageligvis store vannmasser en gang men dette har kokt vekk Venus er i disse dager ganske tørr Jorden ville ha gått samme skjebne i møte hvis den hadde vært litt nærmere Solen Vi kan lære mye om Jorden ved å forstå hvorfor den i utgangspunktet like Venus utviklet seg så annerledes D et meste av overflaten på Venus består av bølgende sletter med få utstikkere Det er også flere brede forsenkninger Atalanta Planitia Guinevere Planitia Lavinia Planitia Det er to store høylandsområder Ishtar Terra på den nordlige halvkule omtrent på størrelse med Australia og Aphrodite Terra langs ekvator omtrent på størrelse med Sør Amerika Ishtars indre består i hovedsak av et høyt platå Lakshmi Planum som er omkranset av de høyeste fjellene på Venus inkludert de enorme Maxwell Montes D ata fra romsonden Magellans radarinstrumenter viser at store deler av overflaten er dekket av lavastrømmer Det er flere store vulkaner lik vulkanene på Hawaii eller Olympus Mons på Mars som Sif Mons til høyre Nyere funn tyder på at det stadig er vulkansk aktivitet på Venus men bare på enkelte steder Geologisk sett har det vært relativt rolig i noen hundre millioner år nå D et er ingen små kratere på Venus Det ser ut til at små meteoroider brenner opp i den tette atmosfæren før de når overflaten Kraterne på Venus ser ut til å oppstå i flokk noe som indikerer at de store meteoroidene som virkelig klarer seg gjennom atmosfæren vanligvis stykkes opp i mindre biter før de lander D e eldste deler av Venus overflate ser ut til å være omtrent 800 millioner år gamle Høy vulkansk aktivitet på den tiden må ha visket ut den tidligere overflaten inkludert gamle kratere M agellans bilder viser et utvalg av interessante og unike formasjoner inkludert pannekake vulkaner til venstre som ser ut til å være utbrudd av svært tyktflytende lava og coronae eller kroner til høyre som ser ut som sammenfalne kupler over store

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/venus.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Jorden
    kalles platetektonikk Driften karakteriseres av to hovedprosesser Spredning og kollisjon Spredningsakser får vi der platene på hver side driver fra hverandre og ny skorpe dannes når magma flyter opp til overflaten Kollisjoner skjer tilsvarende der to plater støter sammen Den ene presses under den andre og ødelegges av den varme mantelen Det hender også at plater forskyver seg i forhold til hverandre i en langsgående bevegelse slik at det oppstår en forkastning som den såkalte San Andreas forkastningen i California eller at kontinentale plater kolliderer som India Eurasia Jordskorpen er delt opp i 8 store plater Den eurasiske platen de østlige deler av Nord Atlanteren Europa og Asia unntatt India Den nordamerikanske platen Nord Amerika de vestlige deler av Nord Atlanteren og Grønland Den søramerikanske platen Sør Amerika og de vestlige deler av Sør Atlanteren Antarktisplaten Antarktis og Sydhavet Den afrikanske platen Afrika de østlige deler av Sør Atlanteren og den vestlige delen av det Indiske Hav Den indoaustralske platen India Australia New Zealand og mesteparten av det Indiske Hav Nazca platen de østlige deler av Stillehavet ved siden av Sør Amerika Stillehavsplaten mesteparten av Stillehavet og sørkysten av California Det er også et tyvetalls mindre plater Jordskjelv er mye mer vanlige der hvor platene møter hverandre Et plott av platene viser hvor grensene befinner seg høyre J ordens overflate er etter astronomisk målestokk veldig ung I dens relativt korte levetid på rundt 500 millioner år har erosjon og platedrift ødelagt og gjenskapt det meste av jordoverflaten og dermed fjernet nesten alle spor av geologisk historie som for eksempel nedslagskratere Jorden selv er 4 5 4 6 milliarder år gammel men de eldste steinene vi har funnet er bare 4 milliarder år Steiner eldre enn 3 milliarder år er sjeldne De eldste fossilene etter levende organismer er mindre enn 3 9 milliarder år og vi har ingen dokumentasjon fra den kritiske perioden da livet var i ferd med å oppstå R undt 71 av Jordens overflate er dekket av vann Jorden er den eneste planeten hvor vann kan eksistere i flytende form på overflaten selv om det kanskje finnes flytende etan eller metan på Titan og flytende vann under den frosne overflaten på Europa Flytende vann er nødvendig for liv i den form vi kjenner det Havenes varmekapasitet er også viktig for å holde temperaturen på Jorden noenlunde stabil Vannet er også ansvarlig for det meste av erosjonen og nedbrytningen av Jordens kontinenter en hittil unik prosess i solsystemet selv om det muligens kan ha funnet sted på Mars for lenge siden J ordens atmosfære består av 77 nitrogen 21 oksygen med spor av argon karbondioksid CO2 og vann Det var antagelig en langt større andel CO2 i atmosfæren da Jorden ble dannet men siden den gang har nesten alt blitt omdannet til kalksten og i mindre grad blitt oppløst i havet og derfra blitt opptatt av planter Platetektonikk og biologiske prosesser opprettholder nå en kontinuerlig strøm av CO2 fra atmosfæren til disse forbrukerne og tilbake igjen Det lille som

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/earth.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Månen
    likevel skjult og først i 1959 ble den fotografert av det sovjetrussiske fartøyet Luna 3 Viktig Uttrykket mørk er misvisende Alle deler av Månen bortsett fra et par dype kratere nære polene blir belyst av Solen halve døgnet Den utstrakte bruken av ordet mørk kan ha sin opprinnelse i betydningen ukjent D et er ingen atmosfære på Månen men data fra Clementine antyder at det kan være is i enkelte dype kratere som ligger i permanent skygge nær Månens sydpol Dette er nå blitt styrket av data fra Lunar Prospector Det virker som det er is på nordpolen også En endelig bestemmelse vil antageligvis komme fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter som er planlagt i 2008 M ånens overflateskorpe er i gjennomsnitt 68 km tykk og varierer fra nesten 0 km under Mare Crisium krisenes hav til 107 km nord for Korolev krateret på Månens bakside Under skorpen er en mantel og sannsynligvis en liten kjerne med en radius på omtrent 340 km og en masse på 2 av månens masse Til forskjell fra Jorden er ikke det indre av Månen aktivt lenger Merkelig nok avviker Månens tyngdepunkt fra det geometriske sentrum med ca 2 km i retning Jorden Dessuten er skorpen tynnere på den siden som vender mot oss D et er to hovedtyper terreng på Månen De svært gamle og kraterbelagte høylandene og de relativt jevne og dessuten yngre havbassengene maria Havene dekker omtrent 16 av overflaten og er enorme nedslagskratere som senere er blitt dekket av lava Mesteparten av overflaten er dekket av regolitt en blanding av støv og og grus som stammer fra meteornedslag Av en eller annen grunn befinner havene seg nesten utelukkende på den hitterste siden av Månen D e fleste kraterne på denne siden er gitt navn etter berømte personer fra vitenskapens historie som f eks Tycho Copernicus og Ptolemaios Formasjonene på baksiden har mer moderne navn som Apollo Gagarin og Korolev med hovedvekt på russiske navn siden de første bildene derfra ble tatt av den russiske Luna 3 I tillegg til de mest kjente formasjonene har vi også de store kraterne Sydpol Aitken på baksiden 2250 km i diameter og 12 km dypt og dermed det største nedslagskrateret i solsystemet og Orientale på den vestlige randen som sett fra Jorden midt på bildet til venstre som er et flott eksempel på et multi krater T il sammen 382 kg steinprøver er blitt sendt tilbake til Jorden av Apollo og Luna fartøyene Disse har stått for det meste av vår detaljerte kunnskap om Månen De er spesielt verdifulle ettersom de kan dateres Selv i dag mer enn 30 år etter den siste månelandingen forskes det på disse prøvene D e fleste steiner på overflaten ser ut til å være mellom 3 og 4 6 milliarder år gamle Dette passer tilfeldigvis sammen med de eldste kjente steinene på Jorden som sjelden er mer enn 3 milliarder år Månen gir dermed opplysninger om solsystemets tidlige historie som ikke er mulige å oppdrive på Jorden F ør

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/luna.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Mars
    2005 viser imidlertid noe som ser ut til å være et frossen sjø som var flytende ganske nylig kanskje 5 millioner år siden Å få bekreftet denne tolkningen av resultatene ville vært et stort framskritt Valles Marineris ble IKKE skapt av rennede vann Den ble dannet av bevegelser i overflaten i forbindelse med dannelsen av Tharsis T idlig i planetens historie var Mars ganske lik Jorden Som på Jorden ble nesten all karbondioksyd brukt til å danne kalkstein Men siden Mars ikke har noen platetektonikk var Mars ute av stand til å resirkulere sin CO2 tilbake i atmosfæren og kunne dermed ikke opprettholde noen betydelig drivhuseffekt Overflaten på Mars er derfor mye kaldere enn hva jordoverflaten ville være i tilsvarende avstand fra Solen M ars har en meget tynn atmosfære som for det meste består av den gjenværende karbondioksyden 95 3 pluss nitrogen 2 7 argon 1 6 og spor av oksygen 0 15 og vann 0 03 Gjennomsnittstrykket på overflaten er bare omtrent 7 millibar mindre enn 1 av trykket på Jorden men det varierer kraftig med høyden fra nesten 9 millibar i de dypeste bassengene til omtrent 1 millibar på toppen av Olympus Mons Atmosfæren er likevel tykk nok til at kraftige vinder og enorme støvstormer kan omslutte hele planeten i måneder om gangen Den tynne atmosfæren opprettholder en svak drivhuseffekt men bare nok til å øke overflatetemperaturen med omtrent 5 grader mye mindre enn hva tilfellet er på Venus og Jorden T idlige observasjoner med teleskop viste at Mars har permanente is kalotter ved begge poler De er til og med synlige med små teleskoper Vi vet nå at de består av vann is og CO2 i fast form tørris Disse kalottene er lagdelte med vekslende lag av is med varierende konsentrasjoner av mørkt støv Om sommeren sublimerer tørrisen på den nordlige halvkule og etterlater noen lag med vannis ESAs Mars Express har vist at det virker sansynlig at et tilsvarende lag av vann is også finnes under den sydlige kalotten Hva som produserer lagdelingen vites ikke men det kan være klimaendringer i forbindelse med langtidsendringer i ekvatorplanets helning i forhold til planetens baneplan Det kan også finnes vann is skjult under overflaten ved sydligere breddegrader Sesongskiftene ved pol kalottene endrer det globale atmosfæretrykket med omtrent 25 målt ved Viking landingsplassene Nyere observasjoner fra Hubble teleskopet til høyre viser at forholdene under Viking landingene kanskje ikke var så typiske for Mars Atmosfæren ser nå ut til å være både kaldere og tørrere enn hva Viking sondene målte flere detaljer fra STScI L andingsfartøyene til Viking sondene gjorde eksperimenter for å finne liv på Mars Resultatene var delvis tvetydige men de fleste forskere tror nå at de ikke viser noen tegn til liv på Mars det er imdlertid fortsatt endel diskusjon om saken Optimistene peker på at man har sett på bare to ørsmå prøver og heller ikke fra de gunstigste stedene Flere eksperimenter vil bli utført på kommende ferder til Mars E t lite antall meteoritter SNC

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/mars.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Phobos
    Viking 1 i 1977 og Phobos i 1988 P hobos går rundt Mars under den synkrone baneradien Derfor står den opp i vest beveger seg raskt over himmelen for så å gå ned i øst vanligvis to ganger om dagen Den er så nær overflaten at den ikke kan ses over horisonten fra alle steder på Mars D essuten er Phobos dømt til undergang Fordi dens går i bane under den synkrone banehøyden vil tidevannskreftene gjøre banen ennå mindre for tiden krymper Phobos bane med omtrent 1 8 meter per århundre Om 50 millioner år vil den enten styrte mot Mars overflate eller mer sannsynlig brytes opp og danne en ring Dette er den motsatte effekten av den som for tiden øker Månens bane P hobos og Deimos kan bestå av karbonrike mineraler i likhet med C type asteroider Tetthetene deres er derimot så lave at de ikke kan bestå av ren stein De består etter all sannsynlighet av en blanding av stein og is Begge har mange kratere Nye bilder fra Mars Global Surveyor indikerer at Phobos er dekket av et metertykt lag med fint støv sammenlignbart med regolitt på Jordens måne D et russiske romfartøyet Phobos 2 detekterte en svak men jevn gassutstrømning fra Phobos Dessverre døde Phobos 2 før den rakk å bestemme hva det dreide seg om men det antas å være vann Phobos 2 tok noen få bilder til høyre D en mest fremtredende trekket ved Phobos er det store Stickney krateret navngitt etter Halls kones pikenavn over Som Mimas krater Herschel må nedslaget som skapte Stickney nesten ha knust Phobos fullstendig Rillene og sprekkene på overflaten er antagelig også forårsaket av Stickney nedslaget P hobos og Deimos antas å være innfangede asteroider Enkelte lurer på om de stammer fra de ytre delene av solsystemet

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/phobos.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Deimos
    gresk mytologi er Deimos en av Ares Mars og Afrodites Venus sønner Deimos er det greske ordet for panikk O ppdaget 12 august 1877 av Hall fotografert av Viking 1 i 1977 D eimos og Phobos kan bestå av karbonrike mineraler i likhet med C type asteroider og is Begge har mange kratere D eimos og Phobos er antagelig asteroider perturbert av Jupiter inn i baner som gjorde at de

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/deimos.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive