archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Jupiter
    i atmosfà ren kanskje i forbindelse med svovel Svovelforbindelser er kjent for sine varierte farger Detaljene her er ukjente F argene er korrelert med skyhà yden De blà er lavest fulgt av de brune og hvite med de rà de hà yest oppe Noen ganger ser vi de lavereliggende lagene gjennom sprekker i de hà yere D en store rà de flekken har và rt observert i mer enn 300 à r men det er vanligvis Cassini eller Robert Hooke i det 17 à rhundre som fà r à ren av oppdagelsen Den rà de flekken er en ellipse pà omtrent 12 000 x 25 000 km stor nok til à romme to jordkloder Andre mindre men lignende flekker har blitt observert i flere tià r Infrarà de observasjoner og rotasjonsretningen indikerer at flekken er et hà ytrykksomrà de med skytopper som er betraktelig hà yere og kaldere enn omgivelsene Lignende trekk har blitt observert bà de pà Saturn og Neptun Vi vet ikke hvordan slike strukturer kan vedvare sà lenge J upiter strà ler ut mer varme enn den mottar fra Solen Det indre av planeten er varm rundt 20 000 K Varmen genereres av noe som kalles Kelvin Helmholtz mekanismen en langsom sammentrykning av planeten pà grunn av tyngdekreftene Jupiter produserer IKKE energi ved hjelp av fusjon som Solen Til det er den alt for liten og det indre er dermed alt for kaldt til at slike prosesser kan finne sted Den indre varmen forà rsaker antagelig konveksjon dypt inne i de flytende lagene og er muligens skyld i de kompliserte bevegelsene vi kan observere Saturn og Neptun ligner Jupiter i denne forstand men merkelig nok gjà r Uranus ikke det J upiter er omtrent sà stor som det er mulig for en gassplanet à bli Hvis den skulle bli stà rre ville gravitasjonen presse den sà hardt sammen at den totale radien bare ville à ke svakt En stjerne kan vokse seg stà rre enn dette pà grunn av trykket som genereres av den kjernefysiske energiproduksjonen i det indre Jupiter mà tte ha và rt hele 80 ganger stà rre for à kunne antenne hydrogenet i kjernen og bli en stjerne J upiter har et enormt magnetfelt som er langt sterkere enn Jordens Magnetosfà ren strekker seg mer enn 650 millioner km utover forbi Saturns bane Jupiters magnetosfà re er imidlertid langt fra sfà risk og strekker seg bare noen fà millioner km i retning mot Solen Alle mà nene ligger dermed innenfor magnetosfà ren noe som delvis kan forklare den vulkanske aktiviteten pà Io Et stort problem for fremtidige romfarere og en stor utfordring for dem som designet Voyager og Galilei sondene er store konsentrasjoner av hà yenergetiske partikler fanget i Jupiters magnetfelt Dette tilsvarer Jordens Van Allen belter bortsatt fra at Jupiters strà ling er svà rt mye sterkere Strà lenivà et er dà delig for ubeskyttede mennesker Galileos atmosfà resonde oppdaget et nytt intenst strà lingsbelte mellom Jupiters ring og de à verste atmosfÃ

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/jupiter.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Jupiters indre måner
    innsiden av den såkalte Roche grensen De er kanskje små nok til å unngå å ødelegges av tidevannskreftene men baneradiene deres vil med tiden reduseres A drastea er en av de minste månene i solsystemet Mer om Adrastea strekbilde av Adrastea og en stjerne 36k gif fra LANL Galileo familiebilde av Jupiters 4 innerste måner Amalthea Jupiter V A malthea er den tredje av Jupiters kjente måner omløp 181 300 km fra Jupiter diameter 189 km 270 x 166 x 150 masse 3 5e18 kg A malthea var nymfen som matet Jupiter med geitemelk da han var spedbarn O ppdaget av Barnard den 9 september 1892 ved hjelp av 36 refraktoren ved Lick Observatory Amalthea var den siste månen som ble oppdaget ved direkte visuell observasjon og ikke ved å studere fotografier A malthea og Himalia er Jupiters femte og sjette største måner de er omtrent like store men bare 1 15 så store som den neste i størrelsesrekken Europa S om de fleste av Jupiters måner roterer Amalthea synkront og dens lange akse peker mot Jupiter A malthea er det rødeste objektet i solsystemet Den røde fargen skyldes øyensynlig svovel fra Io T idligere trodde man at størrelsen og den irregulære fasongen tydet på at Amalthea var et ganske kraftig og stivt legeme Men målinger av massen som Galileo utførte på den siste runden antyder en annen forklaring Det virker som Amaltheas tetthet er omtrent lik tettheten til vann og siden det er usansynlig at den består av is er den mest trolig at Amalthea er en løs haug med steiner med mye tomrom S om Io stråler Amalthea ut mer varme enn den mottar fra Solen sansynligvis på grunn av elektriske strømmer indusert av Jupiters magnetfelt Mer om Amalthea Kart over Amalthea 75k gif fra LANL Amalthea Fact

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/amalthea.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Io
    nye begynte Avleiringene rundt disse vulkan hullene forandret seg også tydelig N yere bilder tatt med NASAs Infrared Telescope Facility på Mauna Kea Hawaii viser et nytt kraftig utbrudd En ny stor formasjon i nærheten av Ra Patera har også blitt sett av Hubble teleskopet Bilder fra Galileo viser også mange endringer siden Voyager sondene passerte Dette bekrefter at overflaten er svært aktiv I o har et forbløffende variert landskap med calderaer opptil flere kilometer dype innsjøer av flytende svovel under til høyre fjell som øyensynlig IKKE er vulkaner til venstre elvelignende floder av en form for seig væske en form for svovel på opptil flere hundre kilometer og vulkan rør Svovel og svovelforbindelser har en rekke farger som står for Ios spraglete utseende A nalyse av Voyager bildene gjorde at forskerne trodde at lavastrømningene på Io for det meste består av flytende svovelforbindelser Bakkebaserte observasjoner i IR infrarødt tyder på at disse områdene er altfor varme til at det kan dreie seg om svovel En ny teori spekulerer i om det kan være flytende silikater Nye Hubble bilder viser tegn til at materialet inneholder mye natrium Eller det kan være forskjellig sammensetning på forskjellige steder N oen av de varmeste områdene på Io oppnår temperaturer på opp til 2000 K men gjennomsnittet er langt lavere bare rundt 130 K Det er via disse varme områdene at Io taper varme E nergien bak all denne aktiviteten stammer antagelig fra tidevannskrefter mellom Io Europa Ganymedes og Jupiter De tre månene er låst i resonansbaner slik at Io går to ganger rundt for hvert av Europas omløp som igjen gjør to omløp for hvert av Ganymedes omløp Selv om Io har bundet rotasjon gjør tiltrekningen fra Europa og Ganymedes at den vipper litt på samme måte som Månen Denne tidevannsvippingen gjør at

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/io.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Europa
    Europa bare tre kratere med diametere større enn 5 km er funnet Dette indikerer en ung og aktiv overflate Voyager sondene greide likevel bare å kartlegge en liten del av overflaten i høy oppløsning så den nøyaktige alderen på overflaten er stadig ukjent B ildene av overflaten ligner mistenkelig på bilder av hav is på Jorden Det er mulig at det finnes et vannlag under isskorpen kanskje så dypt som 50 km som holdes flytende av tidevannsenergi Hvis dette er tilfelle er Europa det eneste stedet i solsystemet hvor det finnes vann i store kvanta med unntak av Jorden E uropas mest slående trekk er en rekke mørke sprekker på kryss og tvers over hele kloden De største er omtrent 20 km tvers over med diffuse ytterkanter og et sentralt felt av lysere materiale Den nyeste opprinnelsesteorien går ut på at de er dannet av en serie vulkanske utbrudd eller geysirer N yere observasjoner fra Hubble teleskopet avslører at Europa har en svært tynn atmosfære 1e 11 bar bestående av oksygen Av de 61 kjente månene i solsystemet har bare fem andre Io Ganymedes Callisto Titan og Triton atmosfærer Til forskjell fra oksygenet i Jordens atmosfære er Europas nesten helt sikkert ikke av biologisk opprinnelse Det er høyst sannsynlig generert av sollys og ladde partikler som treffer den frosne overflaten som igjen produserer vanndamp som splittes opp i hydrogen og oksygen Det lette hydrogenet flykter og etterlater det tyngre oksygenet V oyager sondene fikk ikke sett så mye på Europa men for Galileo er den et viktig studieobjekt Bilder fra Galileos to første møter med Europa bekrefter tidligere teorier om den unge overflaten en form for aktivitet er tydeligvis til stede Enkelte områder ligner veldig på områdene med pakk is i polområdene på Jorden Vi vet langt fra alt om

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/europa.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Ganymedes
    er lagdelt En liten flytende kjerne av jern jernsulfider omgitt av en mantel av silikater med en skorpe av is Ganymedes kan faktisk være lik Io med et islag ytterst O verflaten består av en blanding av to landskapstyper Gamle kraterbelagte mørke områder til venstre og noe yngre lysere områder med en rekke markeringer furer og åsrygger til høyre Disse er helt klart av tektonisk opprinnelse men detaljene er uklare Sett i lys av dette er Ganymedes antagelig mer lik Jorden enn Venus eller Mars selv om det ikke finnes tegn til nyere tektonisk aktivitet L ignende åsrygg forsenkning landskap er funnet på Enceladus Miranda og Ariel De mørke områdene ligner overflaten på Callisto T egn til en tynn oksygen atmosfære lik den på Europa er observert av Hubble teleskopet Merk at dette definitivt IKKE er et bevis for liv K ratere er funnet på begge typer landskap Kratertettheten tyder på en alder på 3 3 5 milliarder år samme som Månen Kraterne både dekker og krysser furene noe som tyder på at også disse formasjonene er svært gamle Relativt unge kratere med stråler av utbruddsmateriale lava kan også sees til venstre G anymedes kraterne er relativt flate og mangler

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/ganymede.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Callisto
    stor som Merkur men bare 1 3 så massiv T il forskjell fra Ganymedes har Callisto liten eller ingen indre struktur I nyere data fra Gallileo er det indikasjoner på at materialet i det indre har satt seg og at det er en økende andel av steinmateriale innover mot kjernen Den består av en blanding av is 40 og stein jern 60 Titan og Triton er antagelig ganske like Callisto C allistos overflate er fullstendig kraterbelagt Overflaten er veldig gammel som høylandsområdene på Månen og Mars Callisto har faktisk den eldste og mest kraterbelagte overflaten av alle kjente legemer i solsystemet og har endret seg lite på 4 milliarder år med unntak av ett og annet nedslag D e største kraterne er omgitt av en rekke konsentriske ringer som ligner store sprekker som deretter har blitt jevnet ut av langsomme bevegelser i isen Den største av disse er døpt Valhalla Valhall til høyre Med sin nesten 3000 km store diameter er Valhalla et dramatisk eksempel på et multi ring basseng resultatet av et massivt nedslag Andre eksempler er Asgard på norsk Åsgard til venstre Mare Orientale på Månen og Caloris bassenget på Merkur S om på Ganymedes har de gamle kraterne kollapset De mangler de høye ringfjellene de radielle strålene og sentrale forsenkningene som er vanlig for kraterne på Månen og Merkur Detaljerte bilder fra Galileo til venstre viser at små kratere i enkelte områder har blitt ødelagt Dette tyder på nyere aktivitet E n annen interessant formasjon er Gipul Catena flere nedslagskratere som står på rekke til høyre Dette skyldes antagelig et legeme som ble ødelagt av tidevannskreftene idet det passerte Jupiter på samme måte som komet SL 9 som så kolliderte med Callisto G alileo har ikke funnet tegn til noe magnetfelt T il forskjell fra Ganymedes er

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/callisto.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Jupiters ytre måner
    av Jupiters kjente måner omløp 11 480 000 km fra Jupiter diameter 186 km masse 9 56e18 kg H imalia var en av nymfene og mor til tre av Zevs sønner O ppdaget av Perrine i 1904 T il forskjell fra de indre satellittene har banene til Leda Himalia Lysithea and Elara en betydelig helningsvinkel i forhold til Jupiter ekvator ca 28 grader Lysithea Jupiter X L ysithea er den ellevte i rekken av Jupiters kjente måner omløp 11 720 000 km fra Jupiter diameter 36 km masse 7 77e16 kg L ysithea var en av Okeanos døtre og nok en av Zevs elskerinner O ppdaget av Nicholson i 1938 Elara Jupiter VII E lara er den tolvte i rekken av Jupiters kjente måner omløp 11 737 000 km fra Jupiter diameter 76 km masse 7 77e17 kg E lara var Zevs mor faren var kjempen Tityus O ppdaget av Perrine i 1905 L eda Himalia Lysithea og Elara kan være levningene av en enkelt asteroide som ble innfanget og knust av Jupiters tyngdekrefter Ananke Jupiter XII A nanke er den trettende i rekken av Jupiters kjente måner omløp 21 200 000 km fra Jupiter diameter 30 km masse 3 82e16 kg A nanke var mor til Adrastea Zevs datter O ppdaget av Nicholson i 1951 A nanke Carme Pasiphae og Sinope følger uvanlige men lignende baner Carme Jupiter XI C arme er den fjortende i rekken av Jupiters kjente måner omløp 22 600 000 km fra Jupiter diameter 40 km masse 9 56e16 kg C arme var mor til Britomartis Kretas dronning og Zevs datter O ppdaget av Nicholson i 1938 A nanke Carme Pasiphae og Sinope er spesielt uvanlige ettersom banene deres er retrograde Pasiphae Jupiter VIII P asiphae er den femtende i rekken av Jupiters kjente måner

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/jupouter.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Jupiters nye måner
    av IAU i oktober 2002 M an sier ofte at disse ujevne månene er innfangede asteroider men mekanismen for en slik innfangning er uklar Sannheten er at vi vet egentlig ikke hvordan de kom dit de er D ata for disse månene som ble nylig oppdaget finnes på JPL og Scott Sheppard s site Mer om disse månene 11 nye måner til Jupiter fra Sheppard et al 11 måner til

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/1999j1.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive