archive-no.com » NO » A » ASTRONOMI.NO

Total: 120

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Dione og Helene
    de er av nyere dato D en ledende halvkulen er kraterbelagt og har en jevn lys farge til høyre Som på Callisto mangler kraterne ringfjell og sentrale topper slik vi ser på Månen og Merkur D ette tolkes på følgende vis Kort tid etter at den ble dannet var Dione svært aktiv Visse prosesser is vulkanisme dekket hele overflaten og etterlot seg sprekk mønsteret Senere da den indre aktiviteten gav seg ble Dione utsatt for en rekke mindre nedslag hvis kratere var for små til å bli sett på Voyager bildene Nedslagene forekom stort sett på den ledende halvkulen hvor sprekkmønsteret ble visket ut Sprekkene på baksiden ble mindre berørt O g noe som er vanlig innen forskning er at nye data kan vise at den forrige hypotesen var gal Høyere oppløsning på bilder fra Cassini viser tydlig at sprekkene ikke er is renner men heller mer kompliserte tektoniske revner som er yngre enn de fleste av kraterne H elene går i bane i Dione s ledende Lagrange punkt Den bittelille månen Polydeuces S 2004 S5 som ble oppdaget av Cassini i 2004 går i bane i det etterfølgende Lagrange punktet Mer om Dione flere bilder fra JPL Helene Saturn

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/dione.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Rhea
    har lik sammensetning albedo forskjeller og variert landskap Begge roterer synkront og begge har ulike ledende og etterfølgende halvkuler R hea består i grove trekk av 2 3 vann is og 1 3 stein D en ledende halvkulen er kraterbelagt og har en jevn lys farge til venstre Som på Callisto mangler kraterne ringfjell og sentrale topper slik vi ser på Månen og Merkur P å den etterfølgende halvkulen er

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/rhea.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Titan
    atmosfære Ved overflaten er trykket mer enn 1 5 bar 50 høyere enn på Jorden Atmosfæren består stort sett av molekylært nitrogen som på Jorden med hele 6 argon og noen få prosent metan Interessant nok finnes det også spor av minst et dusin andre organiske forbindelser bl a etan hydrogencyanid og karbondioksid og vann Metanet i Titans øvre atmosfærelag brytes ned av sollyset og danner et tungt teppe over hele månen noe à la de problematiske smog skyene over større byer her på Jorden bare langt verre På mange måter demonstrerer Titan forholdene på Jorden på den tiden da livet oppstod Men det er denne tykke atmosfæren som gjør det så vanskelig å se overflaten til Titan se bildet til venstre T itan har ikke noe eget magnetfelt og går til tider i bane utenfor Saturns magnetosfære På grunn av dette er den direkte utsatt for solvinden som kan ionisere og rive løs molekyler fra de øverste atmosfærelagene Magnetfeltet kan også være grunnen til noe av de merkelige kjemiske prosessene på Titan V ed overflaten er temperaturen omtrent 94 K 179 C Ved så lave temperaturer kan ikke vann is sublimere og vannet kan derfor ikke delta i de kjemiske prosessene i atmosfæren Likevel ser det ut til at mange kjemiske prosesser er i gang D et er spredte skyer i Titans atmosfære i tillegg til den kraftige tåken Disse skyene består sannsynligvis av metan etan eller andre enkle organiske stoffer Andre mer komplekse kjemikalier i små mengder må være ansvarlige for den oransje fargen vi ser fra rommet Analyser av data fra Huygens vil fortelle oss mye om detajene i de kjemiske reaksjonene i atmosfæren F ør Cassini kom fram trodde man at etan skyene ville sannsynligvis kunne regne ned på overflaten og danne et opptil 1000 meter dypt hav Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle ihvertfall ikke nå Det er liten tvil om at det er noen aktive prosesser på Titan Det er få hvis noen synlige kratere som indikerer at overflaten må være veldig ung Foreløpige resultater fra Huygens indikerer at mens Titans elver og sjøer virker tørre nå ser det ut til at det har regnet for ikke så lenge siden Det er klare beviser for erosjon gjort av fluider Cassini har dessuten funnet bevis for en spesiell type vulkan på Titan denne kan forklare noen av de uvanlige trekkene ved Titans atmosfære V i begynner å få en forståelse av Titans overflate når vi har kombinert data fra alle tilgjengelige kilder Både store bakkebaserte teleskoper som virker i IR området og Romteleskopet Hubble kan se detaljer Disse viser et stort lyst kontinent tidligere kalt Xanadu på den siden av Titan som peker fremover i banen og noen mørkere områder som muligens er hav eller skjøer IR bildene fra Cassini som har mye høyere oppløsning under til høyre klikk på det for animasjon viser de samme strukturene i mer detalj Og nærbilder venstre fra Huygens viser noe som ser ut som dreneringskanaler

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/titan.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Hyperion
    kollisjon en gang i fjern fortid S om for de fleste Saturn månene indikerer Hyperions lave tetthet at den består av vann is med en liten andel stein D erimot skiller Hyperion seg ut ved at den har en relativt lav albedo 0 2 0 3 Dette tyder på at ihvertfall deler av overflaten er dekket av et tynt lag med et mørkt stoff Dette kan være stoff fra den langt mørkere Phoebe som passerte Iapetus B ildene fra Voyager og påfølgende bakkebaserte fotometriske målinger tyder på at Hyperions rotasjon er kaotisk dvs rotasjonsaksen vingler så mye at det er umulig å si hvilken vei den er orientert Det er kun et annet kjent legeme i solsystemet asteroiden 4179 Toutatis med kaotisk rotasjon men simuleringer ser ut til å indikere at andre irregulære måner også har hatt en slik rotasjon for lenge siden Hyperion er unik fordi den har en svært uregelmessig form og en svært eksentrisk bane og fordi den befinner seg i nærheten av en annen stor måne Titan Tilsammen begrenser disse faktorene mulighetene for en stabil rotasjon Baneresonansen 3 4 mellom Titan og Hyperion sannsynliggjør også kaotisk rotasjon H yperions underlige rotasjonsmønster forklarer antagelig også hvorfor overflaten

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/hyperion.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Iapetus
    på den ene siden av Saturn ikke på den andre E n forklaring på dette underlige fenomenet er at den ledende halvkulen er dekket av materiale som er revet løs fra Phoebe eller et annet av Saturs legemer Problemet er at fargen på den mørke delen av Iapetus ikke stemmer overens med fargen på Phoebe En annen mulighet er at aktive prosesser i det indre av Iapetus er ansvarlige men skillet mellom den lyse og den mørke halvkulen er påfallende skarp P å den siste dagen i 2004 hadde Cassini sitt første nærmøte med Iapetus Bildene viser at det mørke materialet ligger på toppen geografien noe som indikerer at den er ganske ung Og som i bildet til venstre er det mange kratre langs kanten av det mørke området der kun en side er dekket av det mørke materialet Skillet mellom de to regionene er ikke så skarp likevel Sålangt har data fra Cassini ikke klart å løse problemet med opprinnelsen til det mørke materialet men det kommer fortsatt mer data Iapetus store belte ved ekvator C assinis første nærmøte med Iapetus avslørte også en annen viktig detalj som ikke er sett før et belte som er 13 kilometer høyere

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/iapetus.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Phoebe
    Phoebes albedo er veldig lav 0 05 dvs den er nesten beksort M ed unntak av Phoebe og Iapetus går alle Saturns måner i baner som sammenfaller mer eller mindre med Saturns ekvatorialplan Phoebes bane avviker fra dette planet med nesten 175 nordpolen dens vender motsatt vei av Saturns P hoebes eksentriske retrograde bane og uvanlige albedo tyder på at den kan være en innfanget komet eller et Kuiper belte objekt Oppdagelsen av CO2 is som Cassini gjorde da den fløy forbi i 2004 forsterker denne ideen Oppdagelse av CO2 karbondioksid utelukker den forrige ideen om at det kunne være en innfanget asteroide Det virker som om Phoebe er kjemisk ganske lik Pluto og Triton Den er sansynligvis veldig lik den kjemiske sammensetningen som det ytre solsystemet hadde i begynnelsen P hoebe er også uvanlig fordi den som eneste Saturn måne bortsett fra Hyperion IKKE roterer synkront M ateriale revet løs fra Phoebes overflate etter mikroskopiske meteortreff kan være årsaken til de mørke flatene på Hyperion og den ledende halvkulen på Iapetus Mer om Phoebe de første bildene fra Cassini de første forskningsresultatene bilder Battered Moon The Face of Phoebe Phoebe s Surprise Crater Close up closest approach images Phoebe

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/phoebe.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Saturns mulige nye måner
    174000 S 1981 S 16 220000 S 1981 S 17 231000 S 1981 S 18 185000 S 1981 S 19 186000 S 1995 S 1 137450 S 1995 S 2 139700 S 1995 S 3 141050 S 1995 S 4 146450 S 1995 S 5 140060 S 1995 S 6 139910 S 1995 S 7 139440 De første to gruppene ovenfor stammer fra en analyse av Voyager 2 data rapportert i IAUC 6162 Den tredje gruppen er fra HST observasjoner av krysningen av ring planet til Saturn i mai 1995 av Amanda S Bosh og Andrew S Rivkin rapportert i IAUC 6192 Den fjerde gruppen er fra HST observasjoner av P D Nicholson et al fra krysningen av ring planet i august 1995 rapportert i IAUC 6243 Flere andre har også blitt rapportert IAUC 3651 3656 og 3660 men IAUC 6162 indikerer at de tidligere antatte nye månene bør reduseres til de fire i den første gruppen ovenfor Det er mulig at noen av disse faktisk er identiske med noen av de kjente månene f eks kan S 1995 S 1 være Atlas S 1995 S 2 kan være Prometheus eller S 1995 S 1 kan være Pan og S 1995 S 2 en av de andre Bedre banebestemmelser vil avklare dette IAUC 6243 bekrefter identifikasjonen av S 1995 S 2 Banen til S 1995 S 7 kan knapt skjelnes fra banen til S 1995 S 2 Prometheus men S 1995 S 7 ligger 15 grader bak S 1995 S 3 går i bane rett utenfor F ringen og er øyensynlig en gjetermåne Det er to andre gjetere i F ringen Prometheus og Pandora en eventuell tredjemann vil kunne forklare denne ringens sammenflettede utseende IAUC 6243 indikerer at S 1995 S 5 og S 1995 S 6 kan være klumper

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/newsats.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Uranus
    og Neptun er på menge måter lik det indre av Jupiter og Saturn hvis man fjerner det massive laget av flytende metallisk hydrogen Det virker ikke som om Uranus har en steinkjerne men heller som om den er bygget opp mer eller mindre uniformt ensartet U ranus atmosfære består av omtrent 83 hydrogen 15 helium og 2 metan S om de andre gassplanetene har Uranus hurtigroterende sky bånd men de er meget svake og kun synlige ved sterk kontrastøkning av bildene fra Voyager 2 til høyre Nyere observasjoner med Hubble teleskopet til venstre viser større og tydeligere striper i skydekket Flere Hubble observasjoner viser enda mer aktivitet Uranus er ikke lenger den kjedelige planeten Voyager så Det spekuleres i om forskjellen kommer av sesongskifter siden Solen nå ligger på en lavere Uranus breddegrad noe som kan skape tydeligere dag natt forskjeller I 2007 vil Solen stå rett over Uranus ekvator U ranus blå farge kommer av at det røde lyset absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene Det finnes muligens fargerike bånd som på Jupiter men disse skjules i så fall av de overliggende metanlagene I likhet med de andre gassplanetene har Uranus også ringer Som Jupiters er de svært mørke og som Saturns er de sammensatt av nokså store partikler opptil ti meter i diameter i tillegg til støv og grus Det er 11 kjente ringer som alle er veldig svake Den mest synlige kalles Epsilon ringen Ringene rundt Uranus var de første som ble oppdaget etter Saturns som har vært kjent i århundrer Oppdagelsen var av stor betydning fordi vi med dette forstod at ringer er et vanlig fenomen og ikke noe enestående for Saturn V oyager 2 oppdaget 10 små måner i tillegg til de 5 store vi allerede visste om Høyst sannsynlig er det flere små satellitter innimellom ringene U ranus magnetfelt skiller seg ut ved at det ikke er sentrert midt på planeten I tillegg heller det nesten 60 i forhold til rotasjonsaksen Antagelig er feltet generert av bevegelser i et ledende materiale ved relativt korte dybder U ranus er noen ganger såvidt synlig for det blotte øye på svært stjerneklare netter Den kan være enkel å se med prismekikkert hvis du vet nøyaktig hvor du skal lete Gjennom et lite teleskop kan du se Uranus som en liten skive Flere websider viser posisjonen til Uranus og andre planeter på himmelen til enhver tid men mer detaljerte kart er nødvendig hvis du faktisk skal greie å finne den Slike kart kan lages med et planitariumprogram Uranus måner Uranus har 21 navngitte måner og seks som ikke har fått navn Til forskjell fra andre legemer i solsystemet som har navn fra klassisk mytologi er Uranus månene navngitt etter Shakespeares og Popes verker Månene utgjør tre adskilte klasser De 11 små og mørke indre månene oppdaget av Voyager 2 de fem store til høyre og de nylig oppdagede De fleste har nesten sirkulære baner i Uranus ekvatorialplan og dermed også stor helningsvinkel relativt til ekliptikken de ytterste

    Original URL path: http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/uranus.html (2014-09-28)
    Open archived version from archive