archive-no.com » NO » B » BUEFORUM.NO

Total: 6

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Bueforum.NO
    Gjennomgående er dette en møteplass for mennesker som bruker buer uten støttehjul og stabilisatorstag men man blir ikke halshugget selv om man skulle komme trekkende med en bue som inneholder glassfiber Forumet er økonomisk støttet av Norsk Langbuelag men står på egne bein uavhengig av foreningen Ikke alle her inne er medlemmer av langbuelaget og noen er mest interessert i tradisjonell bueskyting og andre igjen 1400 talls stridsbueskyting eller annen

    Original URL path: http://www.bueforum.no/ (2015-10-27)
    Open archived version from archive


  • Bueforum.NO
    Den store krigsbuen Hvordan gikk de kledd kalender Linker Forum Artikler På denne delen av siden er det meningen å samle kjekke artikler om historie bruk og fremstilling av historiske buer Kort og godt en samling av det beste fra

    Original URL path: http://www.bueforum.no/artikler.html (2015-10-27)
    Open archived version from archive

  • Bueforum.NO
    buen betraktelig i bronsealderen Faktisk har vi ikke en eneste bue bevart mellom 1500 f kr og 100 e kr i Norden Fraværet av buer og piler i det store Hjortspring funnet fra det andre århundre f kr i Danmark er med på å bekrefte at buen ikke spilte noen viktig rolle Mangel på materiale skyldes ofte bevaringsforhold og for buer og piler er dette høyst aktuelt Det er likevel ikke godt å si om fraværet av buer kun er et resultat av dårlige bevaringsforhold for det er flere steder bevart både større og mindre trekonstruksjoner fra perioden Det som kanskje er en mer sikker indikasjon er mangelen på funn av pilspisser For Norge sin del er det også interessant å se at bevarte pilspisser fra Oppdalsfjellene først opptrer i yngre romertid 200 400 e kr Fraværet her kan riktignok tilskrives bevaringsforhold men ser likevel ut til å speile forholdene lengre sør Utgravinger av to fort i Sør England Maiden Castle og Hod Hill med aktivitet i eldre romertid 0 200 e Kr har blant et større materiale kun gitt til kjenne to mulige pilspisser Ytterligere utgravinger av bosetinger ved Glastonbury og Meare har gitt et svært komplett bilde av utstyr i førromersk jernalder i England uten at det har blitt funnet buer eller piler Jernalder Fra bronsealder til jernalder ser det ut til å skje større forandringer i buemakertradisjonen noe som på mange måter er forenlig med de større samfunnsmessige forandringene som jernet byr på Mens stein og bronsealderens buer bærer preg av relativt stor designmessig variasjon innenfor typene vitner altså materialet fra jernalderen om et langt mer spesialisert og standardisert håndverk Det er langt mindre variasjon blant buene som har blitt funnet Det er også først i jernalderen at buemakerne slutter å fjerne ytterveden på barlindemnene slik at buene får den karakteristiske fargeforskjellen som barlindbuer er kjent for Oppgang I andre halvdel av romertid med myrfunnene Nydam og Thorsbjerg i Danmark blir vi kjent med buetypen som via engelsk tradisjon har holdt seg i live helt opp til i dag Som helvedbue blir denne typen alene i Norden helt opp til moderne tid Den typiske langbuen består av en enkel stav ofte av barlind og litt sjeldnere av alm Når buen er nedstrenget er den tilnærmet rett og bøyer igjennom hele lengden når den er oppspent Buene har ikke noe bestemt grep men gripes der den er tykkest midt på Dens lange slanke form tillater bruk av tynne stammer som naturlig nok både er lettere tilgjengelig og i høyere antall enn større trær I tykkere stammer får flere emner plass og buens enkelhet gjør den rask å lage Sett i forhold til stein og eldre bronsealders breie og tynne buer er altså denne typen svært økonomisk både med tanke på materiale og tid til fremstilling Buenes design tyder med andre ord på en noe større grad av masseproduksjon enn tidligere Nydambuene Det såkalte Nydamfunnet fra dagens Jylland i Danmark 200 400 e kr er spektakulært på mange måter ikke minst når det kommer til buer 36 buer og flere hundre pilskaft ble gravd ut allerede på midten av 1800 tallet Materialet er svært godt bevart og gir et bra bilde av buenes karaktér Buene er som nevnt av den vanlige langbuetypen og buens rygg den siden som vender bort fra skytteren består av treets ytterste årring Det er med andre ord kun buens sider og buk som har blitt jobbet ned Som en følge av dette varierer buenes tverrsnitt med hvor stort emne som har blitt brukt Fra det klassiske D tverrsnittet over i oval og til helt rundt Et annet svært karakteristisk trekk ved disse buene er at flere av dem har blitt skodd med en jern eller hornspiss i den ene enden slik at buen også kunne brukes som stikkvåpen eller spyd Buene har bare et strengehakk på siden av hvert lem noe som med dagens øyne virker rart En mulig forklaring på dette er at strengene av naturfiber har måttet være ganske tykke for å tåle stresset og slitasjen noe som igjen forutsetter store strengehakk En effektiv bue forutsetter tynne og lette tupper noe Nydambuene absolutt har En slik kombinasjon av tykk streng store strengehakk og tynne buetupper gjør det nesten nødvendig å kun skjære ett hakk Skjærer man to store hakk vil tuppen svekkes mye noe som ikke er bra for et redskap som må tåle røff behandling Dette blir spesielt viktig med tanke på at noen av Nydambuene også har vært tiltenkt som stikkvåpen Ett strengehakk også kalt sidenokk er et trekk som også går igjen på flere senere buefunn og er med på å gi oss grunnlag for å si noe om slektskapet buene imellom Enkelte av langbuene helt fra Nydam i romertid til buene fra det engelske krigsskipet Mary Rose som sank i 1545 har doble sidenokker et hakk skåret ovenfor det andre En mulig forklaring er at disse har fungert som hakk for en oppstrenger En oppstrenger er en ekstra lang streng som man kan hekte i de ytterste nokkene for så å sette foten midt på strengen trekke buen mot seg og hekte på den vanlige strengen Dette er spesielt praktisk på lengre buer og buer som er svært tunge noe som må kunne sies å være tilfellet for en del av Nydambuene og ikke minst for de svært kraftige Mary Rose buene De fleste buene fra eldre jernalder har vært relativt svake buer sammenliknet med dem man har representert fra vikingtid og middelalder Nydambuene har trolig vært mellom 18 og 32 kg på 28 tommers trekk Hos dagens bue jegere blant annet i Canada regnes 18 kg som et minimum for jakt på rådyr eller større Det har med andre ord ikke vært snakk om et våpen beregnet for å trenge igjennom noen kraftig form for beskyttelse Pilene har også vært relativt lette der rekonstruerte piler gjerne havner på omkring 30 gram Samtidig er det funnet ganske lange og slanke pilspisser fra perioden Lange og slanke pilspisser populært

    Original URL path: http://www.bueforum.no/artikler/vesteuropa.html (2015-10-27)
    Open archived version from archive

  • Bueforum.NO
    av buefunnbue var overraskende lave og den nederlandske matematikeren dr B W Kooi lagde en modell for beregning av trekkstyrke Resultatene man kom fram til med denne metoden var mildt sagt forbløffende Trekkstyrken på de målte buene varierte fra moderate 110 pund 50 kg til utrolige 185 pund 84 kg ved 30 tommers drag Mytene om de formidable styrkene ble bekreftet Den matematiske modellen brukt for utregning ble også testet på moderne replikaer og styrken der ble bekreftet med målinger Er det mulig å dra opp så sterke buer ja med den rette treningen Mark Stretton kom nylig i Guiness rekordbok etter å ha dradd opp en bue på over 200 pund Det vi må huske på er at middelalderens engelske bueskyttere for det første var lovpålagt å trene med buen fra en viss alder og de aller fleste kom fra muskelkrevende yrker som bonde og smed Den tidligere nevnte Mark Stretton er opprinnelig smed og har gjennom arbeid bygd opp den nødvendige muskelmassen for å trekke opp slike buer Men hva kan man oppnå med slike kraftige buer og er de så farlig som man tidligere trodd Vel en slik kraftig bue kan sende et tungt prosjektil langt og det er nettopp tunge prosjektiler som gjør mest skade Gjennomslagskraften øker med andre ord med vekten på prosjektilet som blir skutt ut så fremt hastigheten er høy nok Derfor var stridspilene som falt ved Crezy tyngre og tykkere enn de pilene vi bruker til blinkskyting i dag og for å utnytte vekten i et slikt prosjektil trengte man kraftige buer Likevel har moderne tester vist at forskjellige rustningsformer beskytter meget godt mot piler det gjelder i all hovedsak da stoffrustninger og stålplater Så meningen med masseutskytning av piler må ha vært å skade det som var ubeskyttet mest mulig så

    Original URL path: http://www.bueforum.no/artikler/krigsbue.html (2015-10-27)
    Open archived version from archive

  • Bueforum.NO
    kledd kalender Linker Forum Aktivitetskalender Arrangement Når Kontakt Lengdeskyting Gaular 22 23 september Hardwood Høstjakta Vinstra 6 7 oktober Ola Klåpbakken Buemakerseminar Hamar 27 28 oktober Ingar Abrahamsen Har du ett arrangement som fortjener en plass på lista send en

    Original URL path: http://www.bueforum.no/kalender.html (2015-10-27)
    Open archived version from archive

  • Bueforum.NO
    kalender Linker Forum Linker Her følger det en oversikt over kjekke linker til foreninger forhandlere og annet snadder Foreninger Norsk Langbuelag Viken Langbuelag Nidaros Håndbuelag Norske butikker Tradbow Norge Buesport Norske buemakere og nettressurser Ivar Malde Norwegian Warbows Norsk buewiki

    Original URL path: http://www.bueforum.no/linker.html (2015-10-27)
    Open archived version from archive