archive-no.com » NO » B » BYTRANSPORT.NO

Total: 284

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Transport i By : På plass i Hokksund
    trivelige og vi er blitt veldig godt tatt i mot av alle i Øvre Eiker kommune sier Tore Askim prosjektsjef for Buskerudbysamarbeidet 24 09 2010 Lokalene har arbeidsplasser i landskap stillerom fellesrom og et møterom og ligger i første etasje

    Original URL path: http://www.bytransport.no/paa-plass-i-hokksund.4821150-125158.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive


  • Transport i By : Gåseminar - Dette går vi for
    byområder To viktige prosesser Tiden for seminaret har vært ideell Det kunne kanskje vært tidligere men det kunne ikke vært senere Det er særlig to prosesser vi mener det er viktig at vi nå kommer med innspill til Revidering av Vegnormalene som skal legge premissene for hvordan blant annet gangveier skal se ut i framtiden Nasjonal Transportplan Som skal legge premissene for prioriteringer innen vegsektoren fra 2006 2015 Vi håper at seminaret vil bidra til å få gode innspill til disse prosessene Walk 21 I fjor var vi på en konferanse Walk 21 som ble arrangert av Federation of European Pedestrian Assosiations en sammenslutning av frivillige fotgjenger organisasjoner Norge er ikke representert i denne Vi har ingen slik nasjonal fotgjengerorgansisasjon Det burde vi kanskje hatt Det gjøres selvfølgelig mye for de gående De har en opplagt plass i offentlig planlegging Utbredelsen av bilfrie områder og gågater i byene er gode eksempler på at de gående blir priorietert Ut over dette er fokuset på de gående knyttet til trafikksikkerhet og det er både viktig og nødvendig Å få ned antall alvorlige skadde og drepte i trafikken vil alltid være et hovedanliggende for transportetaten Et annet fokus Fokuset på denne konferansen har vært å se på gående ut i fra et noe annet perspektiv Vi har ønsket å se på de gående ut i fra tilgjengelighet opplevelse og miljø Et slikt helhetlig perspektiv kan også være viktig for å få bedre trafikksikkerheten Viktig del av folks hverdagsliv De gående utgjør kanskje ikke så mange km av det totale transportarbeidet men det å gå er en viktig del av folks hverdagsliv uansett hva slags transportmiddel de vanligvis bruker for eksempel fram og tilbake på jobb Det er blant annet hverdagslivet og den daglige mobiliteten i byene seminaret har fokusert på De gående i

    Original URL path: http://www.bytransport.no/index.php?cat=6081&id=63301&showfeedback=1&find= (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Parkeringsregulering
    Redusert biltrafikk øker lokal luftkvalitet og trafikksikkerhet Økt fremkommelighet for de som blir igjen i trafikkbildet Ulemper Det kreves håndheving og kontroll for at det skal fungere Upopulært virkemiddel og dermed politisk vanskelig å gjennomføre Kan virke negativt inn på bedrifters konkurranseevne dersom det ikke samkjøres regionalt Mange private eiere av parkeringstilbud gjør det nødvendig med samarbeid og avtaler med disse for at parkering skal være et effektivt tiltak Gjennomføring Må samkjøres med å legge til rette for alternative reisemåter når parkeringstilbudet reduseres Best egnet i byer og tettsteder Burde kombineres med parkeringsavgifter ettersom betalingsvilligheten øker når tilbudet reduseres Dette vil også lette kontroll og håndhevingen av reguleringen Fordi kommunene har ansvar for arealplanlegging i henhold til Plan og bygningsloven kan de påvirke parkeringstilbudet gjennom kommuneplaner og aktuelle plansaker Politiet og vegmyndighetene kan sette krav til og påvirke tilbudet etter hjemler i blant annet Vegloven og trafikkreglene Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Parkeringstilbudets lokalisering i forhold til målpunkter er viktig for måloppnåelsen Hvor attraktivt det er å kjøre bil til målpunktet Å sørge for lik tilgjengelighet til målpunktet for eksempel ved å utbedre kollektivtrafikken øker måloppnåelsen Samarbeid på tvers av regioner øker muligheten for å redusere biltrafikkens omfang Kan være

    Original URL path: http://www.bytransport.no/parkeringsregulering.54324-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Sykkelveinett og sykkelparkering
    sykkelvegnettet Det kreves en tverretatlig plangruppe for å integrere planlegging for økt sykling i en samordnet areal og transportpolitikk Oppbygging av sykkelveger kan bety nedprioritering av andre vegprosjekter Klima og terreng tillater ikke helårssykling alle steder i Norge Spredt utbyggingsmønster gir store avstander Gjennomføring Følgende kvalitetskriterier bør legges til grunn for parkeringsanlegg Brukervennlighet tyverisikkerhet og værbeskyttelse Tiltaket egner seg i byer og tettsteder Uklart ansvarsforhold for hovedsykkelvegnettet mellom Statens vegvesen og kommunene Nåværende praksis er at staten har ansvar for sykkelvegnettet som går langs riksveger mens kommunene har ansvar for kommunale veger Kan eventuelt privatiseres og finansieres gjennom parkeringsavgifter og bompenger Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Stort potensial for reduksjon i biltrafikk siden undersøkelser viser at viljen til å sykle er tilstede men mangel på trygge og raske sykkelveier er til hinder Det er ingen garanti for at folk vil gå over til sykkel selv om sykkelvegene utbedres Eksempler dokumentasjon Halvparten av dem som i dag sykler og nær 40 av dem som ikke sykler sier de vil sykle mer dersom forholdene blir lagt bedre til rette Borger og Frøysadal 1993 Pilotprosjekt for sykkelbyer i Tønsberg Nøtterøy og Sandnes med kampanjeperiode fra 1991 til 1994 I 1998 var et sammenhengende

    Original URL path: http://www.bytransport.no/sykkelveinett-og-sykkelparkering.54334-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Innfartsparkering for biler og sykler
    forutsetter samarbeid mellom flere aktører Krever mye plass til store parkeringsplasser Gjennomføring Bør ligge så nært opptil boligområder i utkanten som mulig for at størst mulig andel av reisen skjer kollektivt Må forsikre seg om at en utvidelse av rutenettet ikke er mer lønnsomt og effektivt før man legger til rette for innfartsparkering Kan ha gratisparkering eller avgift eventuelt at parkeringsavgiften inngår som en del av kollektivreisebilletten Sykkelparkering kan bidra til økt bruk av sykkel som matetransportmiddel til stasjonene Egner seg best som tiltak rundt større byer med et godt utbygd kollektivtilbud Statens vegvesen trafikkselskapene og kommunen deler ansvar for utbygginger i Norge Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Økt måloppnåelse med god informasjon og organisering av planleggingen Kort avstand fra kollektivtilbud til parkeringsplass øker bruken og dermed måloppnåelsen Anbefalt størrelse er max 500 plasser Runkel 1993 Sikkerhet på parkeringsplassen er en viktig faktor for å få bilister til å benytte seg av tilbudet Kombinasjon med andre tiltak som parkeringsrestriksjoner i bysentrum eller skatt bomring for å kjøre inn til sentrum slik at det også blir mer økonomisk lønnsomt for bilistene å parkere bilen øker måloppnåelsen Forutsetter at kollektivtilbudet inn til sentrum er bra Eksempler dokumentasjon Kombinasjon av forbedret kollektivtilbud og tilrettelegging for innfartsparkering har ført til store økninger i bruken av kollektivtrafikken på bekostning av bilbruken i Calgary Oxford Karlsruhe og Hamburg NATO 1976 Runkel 1993 En av tre brukere av innfartsparkering i Drammen er ikke fornøyd hovedsakelig på grunn av tidvise problemer med å få plass Norheim m fl 1994 Oxford England har klart å øke bruk av kollektivtrafikk ved hjelp av lokale virkemidler Første innfartsparkeringsanlegget ble bygget i 1973 med 250 plasser I 1986 ble 4 9 av bilreiser til bykjernen avledet til innfartsparkeringen i 1998 ble 8 9 avledet Et svært godt kollektivtilbud med busser fra anleggene

    Original URL path: http://www.bytransport.no/innfartsparkering-for-biler-og-sykler.54333-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Utvikling av rutetilbudet
    dersom trafikantenes økte nytte inkluderes i en eventuell konsekvensanalyse Ulemper Tidkrevende tiltak Mange ting å ta hensyn til og vurdere i prosessen for eksempel om man skal prioritere flere stopp og kortere avstand til holdeplass eller færre stopp og kortere reisetid Kan føre til økte takster fordi det er relativt kostnadskrevende med kollektivtiltak rettet mot bilister Gjennomføring Egner seg der det allerede eksisterer rutegående transport Kan utvikle tilbudet og rette det mot bilister gjennom hyppige avganger ekspressavganger oversiktlige ruter faste avgangstider knutepunkt med direkte overgang til viktige forbindelser samordning av ruter bedre framkommelighet og økt standard Fylkeskommunene har ansvar for å bestemme rutetilbudet for kollektivtransporten Vegkontorene har ansvar for investeringer i holdeplasser terminaler og prioriteringer på fylkesveg riksveg Vanligvis kommer kollektivselskapene med forslag til endringer av rutetilbudet innenfor politisk gitte rammer Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Kombinert med restriktive virkemidler overfor biltrafikken har tiltaket stort potensial Måloppnåelse avhenger av hvordan reisende verdsetter tidsbesparelser Det er ingen garanti for at reisende vil gå fra bil til kollektivt selv om rutetilbudet utvikles Eksempler dokumentasjon Evaluering av forsøksordningen i Norge viser at de fleste som benyttet seg av kollektivtrafikk etter utvikling av tilbudet også ville benyttet seg av det før For tilbud med

    Original URL path: http://www.bytransport.no/utvikling-av-rutetilbudet.54330-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Framkommelighet med kollektivtrafikk
    ned med bruk av kjørefelt som permanent er oppmerket for busser og taxi Elvik m fl 1997 Kan virke negativt inn på framkommeligheten for øvrig motorisert trafikk Krever kontroll for at reglene skal overholdes Gjennomføring Egner seg først og fremst i store og middels store byer på innfartsårer i sentrumsnære områder og i boligområder Kan øke framkommelighet med opprettelse av kollektivfelt egne felt som er forbeholdt kollektivtrafikk Kan opprette egne veger gater som kun kan benyttes av kollektivtrafikk for eksempel ved å benytte bomanlegg eller buss sluser Kollektivtrafikken kan prioriteres i kryss ved for eksempel signalregulering som prioriterer kollektivtrafikk fremfor biler Kan forkjørsregulere gater med stor kollektivtrafikk for å unngå at de trenger å stoppe for innsvingende trafikk I tillegg kan man opprette egne adkomster for kollektivtrafikk i tilfeller hvor de trenger svinge inn på hovedveger Restriktive tiltak overfor personbiltrafikken kan bidra til å øke kollektivtrafikkens framkommelighet Når det gjelder signalanlegg andre tiltak i kryss og kollektivfelt gater er det statens ansvar på riksveier kommunens ansvar på kommunale veier og fylkeskommunens ansvar på fylkeskommunale veier Gjennomføring av kollektivprioriteringstiltak burde utføres i nært samarbeid med kollektivselskapene Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Økt attraktivitet for kollektivtrafikken vil øke de relative fordelene ved å bruke kollektivt i forhold til bil og dermed reduseres trafikken Hvor mye den reduseres avhenger av hvor mange som går over til kollektivtrafikk Forbedret kollektivtrafikk er ikke nok for å flytte reisende fra bil til kollektivt det må restriksjoner til fordi fordelene med bil anses som store TemaNord 1994 Eksempler dokumentasjon Omlegging til det adaptive signalstyringssytemet SPOT ble i 1998 foretatt i et område i Oslo med stor trafikkbelastning Dette førte til opptil 35 reisetidsbesparelse for kollektivtrafikken og 10 50 reisetidsbesparelse for øvrig trafikk Tveit og Haugen 1998 I krysset Sporveisgata Bogstadvn i Oslo virker SPOT slik at en

    Original URL path: http://www.bytransport.no/framkommelighet-med-kollektivtrafikk.54326-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • Transport i By : Redusert veikapasitet
    er positive til Nøding 2001 Ulemper Kan føre til økt kødannelse og dermed lavere reisehastighet for bil dersom ikke kollektivtrafikken utbedres nok til at nok antall personer går over til å benytte seg av den fremfor bil Kan føre til byspredning i form av perifere kjøpesentre og lignende Kan ikke benyttes som enkeltstående tiltak men må kombineres med for eksempel bedret kollektivtrafikk Politisk motstand mot færre kjørefelt eksisterer spesielt hvis det fører til økt køståing for bilister Gjennomføring Kan kombineres med arealbruksplanlegging for å unngå byspredning Egner seg først og fremst i byområder med mye trafikk Kan åpne kollektivfeltet for samkjøringsbiler i tillegg Trafikktekniske og trafikkregulerende tiltak kan gjennomføres av vegmyndighetene uten formell planbehandling men må godkjennes av politiet som har ansvar for overvåkningen Utvidelse av vegareal eller annen endring av arealbruk må planlegges i henhold til Plan og bygningsloven Måloppnåelse mht reduksjon i bytrafikk Øker måloppnåelsen dersom dette kombineres med andre tiltak som for eksempel å utbedre kollektivtrafikken Det bidrar til at den økte personkapasiteten utnyttes og den politiske viljen økes Økt konkurranseevne til kollektivtrafikken vil føre til at flere benytter seg av den men hvor mange avhenger av kvaliteten på kollektivtilbudet Fare for at trafikken omlegges i stedet

    Original URL path: http://www.bytransport.no/redusert-veikapasitet.54321-6725.html (2015-08-20)
    Open archived version from archive