archive-no.com » NO » D » DSB.NO

Total: 1173

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • DSB: Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter.
    deler av sprinklersystemet er defekt eller utkoplet hvis det foregår elektriske sambandstekniske VVS eller andre arbeider som medfører at brannseksjonering e l er gjennombrutt eller svekket at vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller sterkt redusert Det må iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold utplassering av ekstra slokkingsutstyr m v Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f eks nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng En prosesjon gjerne med barn og ungdom vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene Spesielt i gamle trekirker vil dette utgjøre en øket risiko for brann og det bør tas særlige sikkerhetsforanstaltninger Eksempelet kan virke noe søkt men er tatt med på grunnlag av flere forespørsler om lysmesser Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs prosesjonsruten Etter brann branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende plikter eier bruker å iverksette nødvendige undersøkelser samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert Undersøkelser og ekstraordinære tiltak gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m v Slike ekstra ordinære tiltak kan f eks være utplassering av ekstra håndslokkere spesielt vakthold innføring av spesielle sikkerhetsrutiner m v 2 4 Brannøvelser Eier bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer Det er vanligvis bruker som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de obligatoriske brannøvelsene For å sikre at de nødvendige momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans f eks NBF for å få gode råd til utarbeidelse av planer og legge opp øvelser For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene Dersom eier bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e l hører til og de krav som følger av dette Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser Selve øvelsen skal som hovedregel gjennomføres og ledes av det personellet som er pålagt konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern Type a 2 øvelser pr år Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever gjerne flere Type b c d 1 øvelse hvert annet år Type e 1 øvelse pr år Øvelsen skal 1 så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang Med nøkkelpersonell menes i denne forbindelse personell som i objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver Bl a nattevakten e vil vanligvis komme i denne kategorien 2 gis en realistisk form og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass Ledere skal stilles overfor problemstillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger F eks om hele eller bare deler av objektet skal rømmes opplysninger som bør gis de som er involvert ansatte pasienter kunder osv i forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m v NB Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonen må dette komme klart frem I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m v trenes gjerne ved bruk av sengeliggende markører slik at en får en oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene 3 omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp forløp som det er høy sannsynlighet for Selv om øvelsene skal omfatte alle deler av objektet bør det legges vekt på at reaksjonen fra det involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle 4 vise hvordan alarmanlegg stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette bør aktiveres fysisk ved øvelser Hvordan det stasjonære slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre 5 inneholde en opplysende og motiverende del Opplysende og motiverende momenter legges inn før oppsummering av øvelsen og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt og hvorfor Videre er det viktig at nødvendigheten av forebyggende brannvern kommer klart frem hvilke plikter man har i denne forbindelse og hvordan dette er forutsatt å medvirke til øket brannsikkerhet Dette vil også bidra til å øke motivasjonen 6 alltid avsluttes med en oppsummering og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp Det bør gjøres klart om hensikten med øvelsen ble oppnådd og hvis ikke må dette komme klart frem Det er viktig å få frem tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen Eventuell kritikk må være konstruktiv Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere alarmsignal rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/3/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive


  • DSB: Kap. 3. Generelle tekniske krav
    samme gjelder rømningsveier fra forsamlingslokaler De generelle tekniske krav er derfor i de fleste tilfeller ikke nye men den nye forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn pålegger eier å utbedre gamle feil og mangler også Etter vedlikeholds eller installasjonsarbeider hvor brannvegg branndekke o l er gjennombrutt bør stedet etter tetting merkes med en erklæring om at arbeidet er forskriftsmessig utført Dører luker o l i branncellebegrensende vegger gulv og tak skal ha en brannklassifisering som svarer til minst halvparten av konstruksjonens brannklassifisering Vedl 7 Alle brannklassifiserte dører skal normalt ha terskel med anslag bl a for å hindre spredning av røyk Dersom det er behov for å sløyfe terskelen p g a virksomheten i bygningen f eks på grunn av truckkjøring sengetransport o l kan terskel sløyfes mellom brannceller på ett nivå Se Vedlegg 8 Terskelløs dør mot f eks trapperom og andre vertikale sjakter godtas ikke p g a stor fare for røykspredning Eventuell bygningsteknisk utbedring må utføres i henhold til bestemmelsene i teknisk forskrift 1997 med REN veiledning Dersom bygningens bruk gjør det absolutt nødvendig kan det aksepteres at selvlukkende dører holdes i åpen stilling ved hjelp av en magnetholder som utløses av røykdetektor Dersom bygningen har automatisk brannalarmanlegg skal dette utløse holdemagnetene Eksempel på S dør med holdemagnet og røykdetektorer se Vedlegg 9 Vær oppmerksom på at visse holdemagneter kan ha en remanent holdekraft større enn 10 N selv om strømmen brytes Vanlige dørlukkere vil da IKKE kunne lukke døren Bruk testknappen for holderen og se om døren slipper som den skal Gjør den ikke det bør magneten skiftes Det finnes magneter uten remanent holdekraft Disse er ubetydelig dyrere og anbefales brukt Vær også oppmerksom på at tunge dører som holdes åpne ved hjelp av holdemagnet kan sette seg slik at de subber mot gulvet og av den grunn ikke lukker skikkelig når magneten slipper For campingplasser og lystbåthavner gjestebåthavner kan bestemmelsene knyttet til seksjonering og branncelleinndeling normalt ikke tillempes direkte men det bør seksjoneres i form av avstand mellom enheter eller grupper av enheter For campingplasser minst 3 m fra enkeltdel av campingenhet til nærmeste enkeltdel av naboenhet Bil uten overnattingsmulighet tillates dog plassert i mellomrommet Forøvrig åpent felt av minst 6 m bredde for hvert 1000 m 2 grunnareal I lystbåthavner bør fortøyning fortrinnsvis skje ut inn og ikke alongside annen båt Det bør være en åpen seksjon på ca to båtbredder for hver 6 8 båter som ligger fortøyd ved siden av hverandre Kommunestyret kan gi pålegg om slik seksjonering ved å benytte forskriftenes 7 7 jf 25 i lov om brannvern m v som hjemmel 3 3 Piper ildsteder og fyringsanlegg Piper ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt Eier bruker må være oppmerksom på at feil installasjon eller dårlig vedlikehold av piper kan utgjøre en brannfare Det er hjemmel for å gi pålegg om at piper og ildsteder m v skal settes i forsvarlig stand Feil og mangler vil normalt bli påtalt i forbindelse med feiing og eller brannsyn

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/4/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 4. Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter
    to obligatoriske rømningsveiene kan tillates i boliger skoler og bygninger for industri håndverk lager og kontorer under følgende forutsetninger a Boliger I bolig kan vindu erstatte en av de to trapper som er krevet som rømningsvei Videre skal annet hvert rom i etasjer uten direkte utgang til rømningsvei ha vindu som kan benyttes til dette Slikt vindu eller balkong skal ha underkant høyst 5 m over planert terreng eller være tilgjengelig fra brannvesenets redningsmateriell b Skoler Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstillende minimumskravene i Byggeforskrift 1987 kap 30 76 evt REN veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 samt at underkanten av vinduet er maks 1 5 m over planert terreng c Industri håndverk lager og kontor Vindu tillates som en av rømningsveiene dersom underkant av vinduet er maks 1 5 m over planert terreng Dersom det er minst ett vindu pr 100 m 2 bruttoareal i etasjen kan avstanden økes til 5 m Det forutsettes at vinduene var etablert som rømningsvei under byggesaksbehandlingen I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene ha kapasitet for samtidig rømning fra to etasjer I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene i hver etasje ha kapasitet til samtidig rømning fra to etasjer Hvis all rømning skjer via lukket brannsikkert trapperom med utgang til det fri i første etasje bør rømningsveien være dimensjonert etter de to nabo etasjene som har størst antall personer I eldre bygg styres altså tillatt persontall i de respektive etasjer av eksisterende rømningsveiers bredde Fra brannceller som omfatter flere etasjer skal hver etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei Det forekommer ofte at en branncelle går over flere etasjer og da skal hver etasje ha minst en rømningsvei Mellometasjer f eks gallerier og mesaninetasjer skal ha minst 2 rømningsveier hvorav en kan være interntrapp til lokalet under I mellometasjer beregnet til opphold for svært få personer f eks oppbygg for formannskontor o l i industrilokaler anses personsikkerheten å være rimelig tilgodesett selvom det ikke er direkte rømningsmuligheter fra planet men bare via underliggende plan Fri bredde i rømningsveg skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0 7 cm pr person Rømningsveier skal i henhold til gjeldende byggeforskrifter ha en viss minstebredde som er avhengig av hva bygningen brukes til Disse reglene kan ikke alltid brukes i forbindelse med eldre bygninger som er bygget etter andre regler og i brannsynssammenheng vil det for slike bygninger derfor bli regnet med en minstebredde på 0 7 cm pr person rømningsveiene sett samlet Minste tillatte bredde for hver enkelt rømmingsvei i eldre hus er imidlertid 80 cm Man skal være oppmerksom på at for dører gjelder den angitte minstebredden dørens lysåpning og ikke det utvendige karmmålet som vanligvis oppgis Et unntak fra ovennevnte minstebredde på 80 cm er hovedrømningsvei fra forsamlingslokale Denne skal være minst 120 cm 2 Krav til dører i rømningsveier Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning Dette er viktig for å unngå at dører i rømningsvei blir blokkert f eks i panikksituasjoner hvor folk presses sammen mot dører som ikke åpner i rømningsretningen Eksempelvis bør roterende dører være slik at dørbladene brekker utover dersom de utsettes for stort press eller at det er en tydelig merket nødutgang med hengslet dør eller skyvedør med automatisk åpning rett ved siden av den roterende døren Skyvedører med automatisk åpning må gå i åpen stilling ved brannalarm eller strømbrudd Slik skyvedør kan selvfølgelig ikke benyttes i forbindelse med intern branncellebegrensende konstruksjon Heve eller rulleporter kan ikke regnes som rømningsvei og må derfor ha hengslet dør ved siden av Krav om slagretning gjelder ikke dør til rømningsvei fra branncelle for et lite antall personer Der hvor eventuell rømning vil omfatte færre enn 10 personer fra samme branncelle Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e l Kravet om at dører i rømningsvei må kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e l innebærer at det på enkle dører i rømningsvei som er forutsatt brukt av færre enn 150 personer bør være vrider eller tilsvarende enkel åpningsmekanisme på innsiden Dør i rømningsvei som normalt bare skal benyttes i en brannsituasjon dvs nødutgang kan utstyres med alarmordning for varsling av uhjemlet åpning F eks for å hindre tyveri fra forretninger o l I slik rømningsvei kan det også godtas magnetlåser under forutsetning av at de kan åpnes ved trykk på en tydelig merket utløsningsknapp på eller ved døren Magnetlåser må automatisk slippe ved brannalarm eller strømbrudd Magnetlåser med forsinkelse inntil 8 sekunder kan godtas i rømningsvei der det til daglig er nødvendig med en viss kontroll p g a fare for tyveri av varer o l Døren skal i så fall tydelig være merket med den innstilte tidsforsinkelse Det godtas IKKE at slik forsinkelse er aktivert etter at det er slått brannalarm Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e l Slike dører bør være doble utadslående og skal ha panikkbeslag eller annen låsemekanisme som kan åpnes med ett håndgrep Bredden av døren skal være minst 120 cm lysåpning Se også litteraturhenvisningen i Vedlegg 13 Dør i rømningsvei fra lukket anstalt o l skal normalt åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd Det kan gjøres unntak for lukkede avdelinger på sykehus pleiehjem fengsler m v Andre forsiktighetsregler låse nøkkelrutiner må da innføres gjøres godt kjent for de som har plikter i brannvern sammenheng og øves ved alle brannøvelser 3 Merking av rømningsveier Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst For at mennesker som befinner seg i et byggverk skal kunne rømme på forsvarlig måte i tilfelle av brann kan det være nødvendig å sikre at det vil være tilstrekkelig lys og anvisninger i rømningsveien Ledelyset må aktiviseres ved en hver svikt i normal belysningen også ved lokale strømbrudd Markeringsskilt skal alltid lyse eller være belyst i bygg oppført i samsvar med BF 87 eller eldre For bygg oppført etter TEK 97 tillates markeringsskilt å være uten belysning ved en normal situasjon under forutsetning av at markeringsskilt blir internt eller eksternt opplyst av en egen lyskilde ved strømbrudd brann eller annen rømningssituasjon Unngå annen merking eller skilting som kan virke forvirrende i en rømningssituasjon Merking av utganger og nødutganger i rømningsveier må derfor tenkes nøye igjennom og utføres systematisk Kravet til nødbelysning vil være knyttet til stedlige forhold bruksforhold det antall personer en rømning vil kunne omfatte og hvordan bygningens ferdselsforhold er tilrettelagt Uoversiktlige og svingete rømningsveier krever mer lys enn de som er oversiktlige Belysningsstyrken på gulv i rømningsvei må ikke være lavere enn 1 lux og der hvor det er dårlig refleksjon under 30 bør belysningsstyrken være minst 2 lux For nye bygg som dimensjoneres etter TEK 97 må ledelyset dimensjoneres i henhold til NS EN 1838 Dokumentasjon av lysnivå er absolutt nødvendig Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann bør det også sørges for merking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes Evt kan slik merking nedfelles i gulvbelegget legges inn i listverket langs gulvet o l Det finnes mange 1øsninger på dette problemet men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen Rømningsveier som med stor sannsynlighet vil bli brukt av blinde eller svaksynte bør merkes med skilter hvor symbolene kan kjennes ved berøring Merkingen skal ha en slik utforming og størrelse at den umiddelbart forstås og skal plasseres slik at den er lett synlig overalt i det lokalet som skal rømmes og på ethvert sted i rømningsveien Skilt som markerer utganger og nødutganger skal alltid være gjennomlyst eller tilstrekkelig belyst I tilfelle den vanlige belysningen svikter skal slike skilt enten være gjennomlyst belyst ved et nødlysarrangement Andre skilt kan være fosforescerende Sistnevnte løsning er avhengig at skiltet normalt er belyst med minst 150 lux som ladelys mot skiltflaten Ved retningsforandring i rømningsvei må det vanligvis være henvisningsskilt Henvisningsskilt som angir riktig retning der det kan være tvil settes normalt på vegg ca 160 cm over gulvet eventuelt nedhengt fra taket eller tverrstilt foran trapper og i korridorkryss Lyskravene til slike skilt er de samme som for markeringsskilt Man bør kunne se minst et markeringslys skilt for eller henvisningsskilt til utgang eller nødutgang fra et hvilket som helst sted i rømningsveien Bokstavstørrelsen bør være ca 1 65 av aktuell leseavstand ofte benyttes for små skilt Forskjellige brannvernskilt er vist i Vedlegg 11 Ref også Arbeidstilsynets forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Etter ikrafttreden av TEK 97 skal det benyttes symbol i henhold til NS EN 1838 ved søknadspliktig tiltak Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann bør det også sørges for merking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes Evt kan slik merking nedfelles i gulvbelegget legges inn i listverket langs gulvet o l Det finnes mange løsninger på dette problemet men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen Det skal være markeringslys ved dører og ved retningsforandringer samt ledelys eller tilsvarende innretninger i følgende bygninger Overnattingssteder sykehus og pleieanstalter Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m 2 enkelttilfelle kan det allikevel stilles strengere krav jf 7 7 Markeringslys dvs permanent lyskilde som belyser eller gjennomlyser markeringsskilt for utgang settes opp på en slik måte at de er godt synlige på avstand og lette å lese Markeringsskilt settes over dørene i rømningsveien unntaksvis kan de monteres så høyt opp som mulig inntil karmlisten på dørens låskant dersom takhøyden ikke tillater normalplassering Tverrstilt montering benyttes om nødvendig Markeringslys skal være synlig fra et hvert sted i lokalet eller vist til med henvisningsskilt For nye bygg oppført etter TEK 97 skal alle utgangs og retningsskilt være internt eller eksternt belyst i henhold til NS EN 1838 Det er en feil i forskriftsteksten der det står at det skal være markeringslys også ved retningsforandringer dette er ikke korrekt og vil bli korrigert ved justering av forskriften Ledelys er et nødlysanlegg med egen strømkilde Lyset skal tenne ved svikt i hovedbelysningen og skal gi tilstrekkelig lys til og i rømningsvei I kinoer og teatre bør det være trinnlys i trappene i tillegg til den påbudte merkingen Kommunestyret kan etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet avgjør om strengere krav skal stilles I gamle kirker og andre fredede bygninger som har stor kulturhistorisk verdi bør det søkes råd hos riksantikvaren før evt avvik fra normal merking tas opp med de lokale brannmyndigheter For å slippe altfor stor forstyrrende skilting i gamle bygninger som er særlig ømfintlige sett fra estetisk og kulturelt synspunkt kan det være grunn til å finne frem til en enklere markering av utganger m v eller evt sløyfe markering Vilkår for å gjøre en markering enklere eller sløyfe den bør være at det ikke er noen som helst tvil om utgangs eller nødutgangs beliggenhet at minst en av utgangene er vel synlig hvor man enn befinner seg i lokalet at gangavstand fra oppholdssted til utgang ikke noe sted er over 25 m Brukes kirken eller den fredede bygningen til andre formål enn normalt bør det i slike tilfeller foretas ekstraordinære sikringstiltak Ref 2 3 I eksisterende bygg er skilting av rømningsvei ofte lite entydig i merkingen For å få en enhetlig merking av rømningsvei bør alle skilt være i henhold til Arbeidstilsynets forskrift av 6 10 94 Sikkerhetsskilting og Signalgivning på Arbeidsplassen jf 5 2 og EN 1838 www arbeidstilsynet no Evt dispensasjon fra forskriftens bestemmelser avgjøres av DBE 4 2 Brannalarmanlegg Det skal være brannalarmanlegg i følgende særskilte brannobjekter Med hensyn til brannalarmanleggets utforming m v vises det til melding HO 1 91 Offentlig påbudte brannalarmanlegg utført i samsvar med bygnings og brannlovgivningen utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat BE og Direktoratet for brann og eksplosjonsvern DBE for anlegg installert før 1 juli 1998 og melding HO 2 98 Brannalarm Temaveiledning utgitt av DBE og BE for anlegg installert etter 1 juli 1998 1 Overnattingssteder sykehus og pleieanstalter med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning Objekter med sengeplasser til færre enn 10 personer kommer under bestemmelsene for bolig 2 Barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå I barnehager og fritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes I barnehager og fritidshjem hvor man kan gå direkte ut gjennom dører på bakkenivå kreves det kun røykvarslere uansett barnehagens e l størrelse Det samme gjelder barnehager med inntil 10 barn selv om lokalene i disse går over flere plan Alle andre barnehager eller fritidshjem som går over flere plan skal ha brannalarmanlegg 3 Salgslokaler i én etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1200 m 2 og salgslokaler i flere etasjer hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m 2 Kravet gjelder også alle rømningsveier dersom lokalene bare omfatter deler av bygningen Brannalarmanlegg skal sikre tidlig rømning og skal gi tilfredsstillende varsel til alle som trues av brann så tidlig at de kan benytte de rømningsveier som finnes for å komme i sikkerhet Alarmen skal gi så tydelig og tidlig varsel at alle som er truet av en brann kan benytte rømningsveiene for å komme i sikkerhet eller for pleiepasienter o l å bli evakuert via disse Kravet om tidlig varsling innebærer at offentlig påbudte brannalarmanlegg hovedsaklig må være røykdetektorbasert Man skal dog være oppmerksom på at jo mer følsom en detektor er dess større er også mulighetene for at man får unødige alarmer Det kan derfor være visse rom hvor røykdetektorer vil være uegnet og hvor det bør installeres varmedetektorer med hurtigste reaksjonstid Utløst brannalarm skal styre andre funksjoner som automatisk lukking av dører lydanlegg høyttalere m v dersom slike inngår som en del av den planlagte totalsikring Lydanlegg i discoteker m v skal automatisk slås av ved brannalarm og i lokaler med dempet belysning skal fullt lys komme på ved brannalarm I større bygning med brannalarmanlegg skal det der betjeningen normalt befinner seg være tablå som automatisk angir alarmstedet Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve at brannalarmanlegg knyttes til en alarmsentral eller direkte til brannvesenet Dette vil normalt bli gjort ved overnattingssteder med mer enn 100 sengeplasser og på sykehus pleieanstalter o l med 50 senger eller mer Dersom slike objekter har en brannsikkerhet som bedømmes som spesielt dårlig vil kravet om tilknytning være uavhengig av antall sengeplasser Alarmoverføringen bør prøves minst en gang pr måned Ansvarlig leder må jevnlig kontrollere brannalarmanlegget Eier må sørge for at ansvarlig leder og andre som skal kontrollere anlegget har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakter kjenner stedets alarmplan og evt bedriftsbrannvesen er kjent i og har adgang til over våkede bygninger rom m v kjenner plassering av nøkler slokkingsutstyr m v kjenner anleggets virkemåte og signaler kjenner anleggets service og kontrollrutiner 10 tips for å unngå uønsket alarm se Vedlegg 12 4 3 Manuelt slokkingsutstyr Det skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom Med manuelt slokkingsutstyr menes alt slokkingsutstyr som betjenes av personell Dvs brannslanger transportable slokkeapparater av ulik utforming og bruksområder gressbrannslukkere o l Liste over sertifiserte håndslokkere og mobile brannslokkere utgis av Norwegian Certification System NCS Utstyret må være avpasset etter den brann som kan ventes å oppstå Det bør monteres brannslanger der det er trykkvann Pulver skum CO 2 apparater bør finnes på steder der vann er uegnet som slokkemiddel bl a i fyrrom kjøkken og elektriske anlegg Plasseringen av brannslanger må være slik at de kan nås i branntilfeller Plassering langt inne i objektet bør unngås selv om plassering ved utgangene kan nødvendiggjøre to brannslanger Normalt skal alle rom kunne nås med fast tilkoplede brannslanger Brannslangen bør fortrinnsvis være på trommel med senterinnføring av vannet slik at bare nødvendig del av slangelengden rulles ut i det enkelte brukstilfelle Innvendig diameter må være minst 19 mm Vær oppmerksom på at forsikringsselskapene kan sette strengere krav til kapasitet på slanger og røropplegg dersom det skal gis premiereduksjon Slangene må ikke være lengre enn 30 meter NS EN 671 Det bør brukes kuleventil Kranene må prøves jevnlig for å sikre at de ikke har satt seg fast irret e l I store lokaler og andre steder med store avstander bør det opprettes egne brannposter med slokkingsutstyr Det er særlig viktig at denne merkes slik at den kan sees på avstand Det manuelle slokkingsutstyret må forøvrig velges ut og plasseres på en slik måte at et hvilket som helst branntilløp kan bekjempes effektivt Type og plassering vil derfor være avhengig av den virksomheten som foregår spesielle risikomomenter eller soner m v Hvor apparater skal dekke bestemte risikomomenter eller risikokonsentrasjoner må apparatklasse velges ut fra dette Apparatet plasseres nærmest mulig risikostedet Hver slik risikokonsentrasjon bør ha minst ett apparat Ved mere blandet risiko skoler overnattingssteder pleieinstitusjoner forsamlingslokaler forretninger o l blir avstanden mellom apparatene og tilgjengeligheten avgjørende for antallet Det bør ikke fra noe punkt være større avstand enn 25 m til manuelt slokkingsutstyr Utstyret bør normalt plasseres nær utgang og slik at det er tilgjengelig for alle På campingplasser og i lystbåthavner gjestehavner skal det normalt ikke være mer enn 75 m fra en hvilken som helst enhet til nærmeste passende håndslokkingsutstyr vanligvis 6 kg ABC pulverapparat tidligere ABE Dersom forholdene tilsier sentral plassering av håndslokkingsutstyret kan en noe større avstand aksepteres Stedene hvor slokkingsutstyret er plassert skal være tydelig markert Skiltene bør være fosforescerende eller belyst med nødlys slik at de er tydelig markert også hvis hovedbelysningen faller ut Tilvisningsskiltene for slokkingsutstyret må stå på tvers av ferdselsretningen slik at de er synlige på avstand For materiell som krever bruksanvisning skal denne finnes på eller ved materiellet også på de mest aktuelle fremmede språk Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr f eks kontroll og service av håndslokkeapparater er eierens ansvar Visuell kontroll av utstyret er brukerens ansvar Slokkingsutstyret må vedlikeholdes i h t leverandørens spesifikasjoner Der kontrollerende myndighet har gitt pålegg om andre kontrollordninger skal disse følges For særskilte brannobjekter vil kontrollintervallet vanligvis være ett år Eierens plikter i denne forbindelse vil bli

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/5/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 5. Spesielle tekniske krav til boliger.
    etterses jevnlig gjerne støvsuges og man bør forvisse seg om at batteriene fungerer som de skal Bruk testknappen hver måned Ved indikasjoner på at batteriet begynner å bli dårlig må det skiftes Normalt vil røykvarsleren da gi signal ved en pipetone med relativt lange mellomrom NB Skifting av batteri er et brukeransvar Da utladningskarakteristikken er forskjellig for de ulike batteritypene gjøres det oppmerksom på at den billigste batteritypen sinkbrunkull faktisk er den beste for bruk i røykvarslere p g a lengre varslingstid ved svakt batteri Ionedetektorer varsler best ved åpen ild og varm røyk mens optiske detektorer gir raskest alarm ved ulmebrann og kald røyk Normalt er røykvarslerne basert på kun ett av disse systemene men de beste røykvarslerne til bruk i boliger er kombinerte ione og optiske detektorer Er det sengerøkere i huset noe som representerer et mulig brudd på lov om brannvern m v 13 bør det soveværelset de benytter være utstyrt med en optisk røykvarsler I boliger hvor det er flere røykvarslere kan disse seriekoples og vil da gi ytterligere trygghet ved at alle gir alarm dersom en av dem utløses De kan om ønskes knyttes til et felles oppladbart batteri som står under konstant ladning fra lysnettet Årlig batteribytte vil da ikke være nødvendig Det finnes tilleggsutstyr blinkende lys vibrerende anordninger m v for hørselshemmede som ikke vil kunne høre en vanlig røykvarsler Personer med slikt handikap er på like linje med alle andre selv ansvarlig for egen brannsikkerhet og må derfor ta initiativ til å få anskaffet og montert det nødvendige utstyr Hvis handikapet anses alvorlig nok rent medisinsk vil mesteparten av utlegget kunne bli dekket via trygdeverket 5 2 Slokkingsutstyr Alle boliger skal ha manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom Slokkingsutstyr som kan benyttes i alle boenhetens rom vil si husbrannslange r med tilstrekkelig lengde til å nå alle rom eller håndslokkeapparat Husbrannslange er det mest anvendelige slokkingsutstyret og kan brukes av de fleste uten noen vanskelighet eller opplæring Slik husbrannslange plassert inne i den enkelte boenhet bør være formfast med innvendig diameter på minimum 10 mm og ha spredemunnstykke Der det er vanskelig å montere husbrannslange kan det brukes håndslokkeapparater med tilstrekkelig kapasitet Det bør i så fall være et ABC pulverapparat på minimum 6 kg som kan brukes ved alle typer branner eventuelt skumapparat med tilsvarende kapasitet For enkelte eldre og handicappede vil håndslokkere være for tunge og i slike tilfeller bør det monteres husbrannslange eventuelt supplert med et noe lettere håndslokkeapparat f eks 2 4 kg ABC pulverapparat Det påbudte slokkingsutstyret er generelt forutsatt brukt for slokking av branntilløp Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr f eks kontroll og service av håndslokkeapparater er eierens ansvar huseier borettslag o l Visuell kontroll av utstyret er brukerens ansvar f eks at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeapparatet at husbrannslangen fungerer etter sin hensikt m v Kranen som slangen er koplet til må prøves jevnlig for å være sikret at den ikke har satt seg fast Vedlikehold av håndslokkere skal utføres etter NS

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/6/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 6. Kommunens og de kommunale brannmyndigheters plikter
    han også skal planlegge og iverksette alle de tiltak som må til når det gjelder å forebygge branner Han må sørge for at prioriteringen blir slik at personsikkerheten kommer i forgrunnen og dernest de viktigste risikoobjektene gradert etter antatt risiko og potensielle økonomiske følger av en eventuell brann Brannsjefen skal hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år Prioritert liste over planlagte brannsyn motivasjons og informasjonstiltak o l Denne plan skal forelegges kommunestyret før årets begynnelse På grunnlag av planen plikter han deretter å gjennomføre og følge opp de planlagte tiltakene Der hvor brannsyn avdekker feil og mangler som ikke blir rettet opp som et resultat av brannsynsrapporten plikter han å gi pålegg og å sørge for at de blir utbedret om nødvendig ved bruk av tvangsmidler Ref Kap 7 og 1 6 1 7 og 1 8 Brannsjefen skal hvert år utarbeide en rapport over hvilke tiltak herunder brannsyn som er gjennomført i løpet av året samt om hvordan eiere brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt med brannvernarbeidet Rapporten skal forelegges kommunestyret innen utgangen av februar det etterfølgende år De nødvendige opplysningene fra denne rapporten skal innarbeides i den årlige rapporten til Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Brannsjefen plikter å oversende til Direktoratet for brann og eksplosjonsvern den dokumentasjon som direktoratet til enhver tid krever f eks om informasjonstiltak registrerte særskilte brannobjekter om brannsynsarbeid m v Dersom Direktoratet for brann og eksplosjonsvern krever opplysninger om noen av de tiltakene som er nevnt i de ovenstående avsnittene eller andre forhold vedrørende brannvern plikter brannstyret å sørge for at den nødvendige dokumentasjon sendes DBE uten opphold 6 4 Motivasjons og informasjonstiltak Brannmyndighetene skal gjennomføre motivasjons og informasjonstiltak om fare ved brann brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann Tiltakene skal rettes mot allmenheten generelt og spesielt mot særlig utsatte grupper Brannvernmyndighetene skal opprette og vedlikeholde en nær kontakt med skoler institusjoner foreninger lokale media og bedriftsbrannvern industrivernet Det er av avgjørende betydning at allmennheten gis tilstrekkelig og god informasjon om hvordan hver enkelt kan hjelpe til med å holde brannrisikoen nede Dette kan f eks gjøres ved å arrangere brannvern dager gå ut med informasjon om brannvernrelaterte ting i lokale informasjons og nyhetsmedia gi orienteringer på skolene og i foreninger hjelpe og rettlede ved opplæring brannvernøvelser m v i bedrifter institusjoner og skoler m v DBE og NBF har i fellesskap utgitt et hefte med grunnlag for overhead foiler dette kan med fordel benyttes under orienteringer o l 6 5 Vannforsyning Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann Tilstrekkelig vannforsyning til å dekke brannvesenets slokkebehov vil si at vannmengde og trykk må være dimensjonert slik at en er sikret at slokkevann ikke vil være den begrensende faktoren ved en slokkeoperasjon i de aktuelle objektene Det skal være nødvendige uttak for slokkevann hydranter brannventile i kum Disse skal plasseres og merkes på hensiktsmessig måte og skal til enhver tid

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/7/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 7. Brannsyn i særskilte brannobjekter
    pålegg gitt i eller i medhold av bygnings eller brannvernlovgivningen er etterkommet at påbudte brannskiller og selvlukkende dører er i orden og ikke festet i åpen stilling på ulovlig måte at tekniske brannverntiltak er intakte bl a brannalarmanlegg sprinkleranlegg røykventilasjon m v at alle fyringsanlegg og ildsteder med tilhørende brannmurer røykpiper m v er forskriftsmessige om det finnes brannfarlige varer eller andre særlig brannfarlige ting på eiendommen og om de opp bevares og brukes på lovlig måte om trapper korridorer og andre rømningsveier er ryddige og ikke sperret på noen tid av døgnet at de ordensmessige forholdene forøvrig er i orden Ved forhold som er i strid med lov om brannfarlige varer eller lov om eksplosive varer skal det gis pålegg om utbedring med henvisning til de aktuelle paragrafene i disse lovene eller forskriftene til dem Veiledninger og retningslinjer angir en norm eller eksempler på løsninger som vil tilfredsstille myndighetenes krav men andre løsninger som kan dokumenteres å være like gode eller bedre kan også godtas Den som utfører brannsyn skal uoppfordret vise legitimasjon utstedt av brannsjefen Dersom noen nekter den som utfører brannsyn adgang kan det kreves adgang med hjemmel i brannvernlovens 14 annet ledd Dersom ikke dette fører frem søkes politiets bistand Den ansvarlige leder jf 1 3 og 2 2 har plikt til å delta under varslet brannsyn Eier og bruker har rett til å være tilstede under brannsynet Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlig leder delta I bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn Ved brannsyn bør hovedverneombud delta i tillegg til dem som er nevnt i forskriften Den som utfører brannsyn skal foreta en fullstendig og avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette Spesielt skal brannsynet legge vekt på å påse at de forhold som nevnes i denne forskrifts kap 2 3 og 4 er tilfredsstillende Dessuten skal behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes Ved brannsynet skal man vurdere den totale brannsikkerheten Hvis denne synes under det nivå som man i dag finner forsvarlig bør det gis anmerkning i brannsynsrapporten om de tiltak som vil være nødvendige for å heve brannsikkerheten til et akseptabelt nivå Likevel forutsettes det at kostnadene ved tiltakene skal stå i et fornuftig forhold til den økte sikkerheten De spesifikke krav i denne forskriften som ikke er gjennomført skal alltid påpekes Utover dette skal totalsikkerheten vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle Nødvendige forbedringer skal påpekes i brannsynsrapporten Det kan ikke nyttes som begrunnelse for et vedtak at tilsvarende krav står i bygge forskriften men det kan være et moment i totalvurderingen Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige leder oppmerksom på de feil og mangler som finnes og gi råd og veiledning om hvordan de fullgodt kan rettes I løpet av evt etter brannsynet skal de påpekte feil og mangler samt eventuelle nye sikringstiltak diskuteres med eier bruker og man bør bli enige om en fremdriftsplan for utbedring av forholdene med tidsfrister for utførelse Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brannsynsrapport som angir feil og mangler ved brannsikringen Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriftens kap 2 3 og 4 Rapporten skal straks sendes eier bruker ved den ansvarlige leder jf 1 3 Ovennevnte avtale fremdriftsplan tas med i brannsynsrapporten Det er viktig å merke seg at denne rapporten ikke er å betrakte som et formelt pålegg og den skal derfor settes opp som en vanlig rapport og ikke skrives på en påleggsblokk e l Eier bruker ved den ansvarlige leder skal innen en måned etter at brannsynsrapport er mottatt skriftlig meddele brannsjefen når og hvorledes de feil og mangler ved brannsikringen som er angitt i rapporten vil bli rettet fulgt opp Finner den som utfører brannsyn forhold som står i strid med annen lovgivning om forebyggelse av brann skal forholdet rapporteres til vedkommende myndighet Det som er mest nærliggende er at det oppdages forhold som står i strid med tilsynsloven og forskrifter til denne vedrørende elektriske anlegg og installasjoner Slike forhold skal da umiddelbart rapporteres til det E verket objektet sorterer under For Forsvarets bygninger og anlegg henvises det til vedlegg nr 16 7 5 Umiddelbar bruksnektelse Dersom brannsynet avdekker uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann kan brannsjefen nekte videre bruk drift med øyeblikkelig virkning Slik nektelse skal gis skriftlig og begrunnes Kommunestyret skal snarest mulig underrettes Dette virkemidlet kan brukes av den som foretar brannsynet på vegne av brannsjefen Det vil være naturlig umiddelbart å tilkjennegjøre en muntlige nektelse overfor eier bruker eller deres representant I tillegg skal slik nektelse alltid følges opp skriftlig Gjerne som rekommandert brev eller overlevert på stedet mot kvittering Nektelsen skal være vel begrunnet Slik umiddelbar bruksnektelse vil være særlig aktuell i overfylte forsamlingslokaler discoteker o l med utilstrekkelige rømningsveier Eller i objekter hvor f eks brannalarmanlegget ikke er i orden og det er stor risiko for tap av liv ved en brann Nekter eier bruker å føye seg etter en slik nektelse må brannmyndigheten søke politiets bistand for å få den gjennomført 7 6 Pålegg av brannsjefen om retting av feil og mangler Dersom det ikke innen fristen angitt i 7 4 er gitt tilfredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler angitt i brannsynsrapporten skal brannsjefen utferdige pålegg om slik retting jf brannvernlovens 23 annet ledd Dersom de avtaler som ble inngått i forbindelse med brannsynet og den derav følgende brannsynsrapporten ikke har medført at de påpekte forhold er brakt i orden ved frist utløp eller at den meldingen som gis ikke er tilfredsstillende skal brannsjefen utferdige pålegg ved forhold som er direkte tillagt har myndighetsområde Dvs retting av feil og mangler i forhold til krav da bygningen m v var ny og til at senere foretatte installasjoner o l er i orden og fungerer samt forhold vedrørende orden og ryddighet Brannsjefen skal dessuten gi pålegg om utførelse av de nye krav som er direkte nevnt i den

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/8/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 8. Kommunal myndighet vedr. boliger, andre bygninger, arrangementer m.v.
    være begrunnet og gitt ut fra en totalvurdering av objektets brannsikkerhet De normale krav til bygninger o l som ikke er særskilte brannobjekter er fastlagt i forskriftens kapitler 3 og 5 men det kan være nødvendig med vesentlige krav utover det som er listet i disse kapitlene for å oppnå den nødvendige sikkerheten Det kan derfor pålegges å installere f eks alarmanlegg sprinkleranlegg o l eller det kan kreves bygnings tekniske endringer NB Alle tekniske installasjoner og bygningstekniske endringer er søknadspliktige Administrative tiltak som f eks vaktordninger maksimalt tillatt personantall og andre sikkerhetsrutiner kan også pålegges På eiendom hvor det er trebygning eller annen småhusbebyggelse med beboelsesrom over første etasje bør det være en så lang stige at den rekker opp både til øverste vindu og takskjegget For rom til varig opphold med en avstand fra vindusbrett til terreng som er større enn 5 m og uten tilfreds stillende rømningsmuligheter i tilfelle brann kan brannstyret kreve at det anskaffes redningsmidler som branntau fast utvendig stige utvendig nødtrapp e l Vindu som inngår i slik rømningsvei må være egnet for utstigning Ref 4 1 i veiledn For bedrifter verksteder butikker opplag m v kan det kreves anskaffet slokkingsutstyr Dersom det blir gitt pålegg om installering av teknisk sikrings utstyr bør det også pålegges at det inngås avtale mellom objektseier og kompetent fagpersonell om kontroll og vedlikehold av dette utstyret Ref 3 1 Ved pålegg etter denne bestemmelse kommer bestemmelsene i kap 7 tilsvarende til anvendelse Pålegg etter denne bestemmelsen behandles på samme måte som pålegg i forbindelse med særskilte brann objekter Kommunen kan fastsette vedtekt som gjelder hele eller deler av bygningsmassen i kommunen Gjennom slik vedtekt kan det fastsettes krav om gjennomføring av generelle sikringstiltak herunder krav om anskaffelse av ekstra slokkingsutstyr i alle boenheter og krav til orden og ryddighet i områder med risiko for brannspredning Et slikt generelt sikringstiltak kan f eks være fasadesprinkling av tett gammel trehusbebyggelse og liknende tiltak 8 3 Sikringstiltak ved arrangementer o l I forbindelse med brannsjefens fastsetting av sikringstiltak ved arrangementer o l jf brannvernlovens 26 skal han vurdere rømningsmuligheter vakthold slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning Dersom brannsjefen finner det nødvendig kan brannvesenet føre kontroll under arrangementet Påløper det utgifter i denne forbindelse vil det være naturlig at arrangøren dekker disse Det er etter hvert blitt nokså utbredt at skoler brukes til overnatting i forbindelse med stevner o l av forskjellig art Brannsjefen bør i slike tilfeller stille krav om våken nattevakt forbud mot røyking og annen bruk av bar ild samt at alle som oppholder seg i bygningen skal gjøres kjent med brannmeldere brannalarmsignal rømningsveier og slokkingsutstyrets plassering og bruk Det kan også være nødvendig i noen tilfeller å kreve ekstra slokkingsutstyr I forbindelse med teltmøter ambulerende sirkus tivoli m v bør brannsjefen kontrollere at de nødvendige rømningsveier er etablert og merket samt at tilstrekkelig slokkingsutstyr er tilstede og plassert på en hensiktsmessig måte samt at personellet som arbeider der er kjent med utstyrets plassering og bruk

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/9/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Vedlegg 1 A
    546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn Innledning Kap 1 Alminnelige bestemmelser Kap 2 Organisering og drift i særskilte brannobjekter Kap 3 Generelle tekniske krav Kap 4 Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter Kap 5 Spesielle tekniske krav til boliger Kap 6 Kommunens og de kommunale brannmyndigheters plikter Kap 7 Brannsyn i særskilte brannobjekter Kap 8 Kommunal myndighet vedr boliger andre bygninger arrangementer m v Vedlegg 1 A Branninstruks for resepsjonen

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/brannvern/Veiledning-til-forskrift-5.-juli-1990-nr.-546-om-brannforebyggende-tiltak-og-brannsyn/10/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive