archive-no.com » NO » D » DSB.NO

Total: 1173

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • DSB: 6 Samband
    av bruk Service og reparasjoner bør foretas av kvalifisert personell Service og reparasjoner av sambandsutstyret skal dokumenteres 6 2 Samband internt i røykdykkerlaget Røykdykkerne bør ha samlet opptreden under innsats Fysisk kontakt og kommunikasjon med hverandre sørger for nødvendig informasjonsflyt og psykisk støtte Samtalen bør foregå via radiosamband unntaksvis kan det foregå ved direkte tale gjennom ansiktsmasken Røykdykkere som benytter radiosamband seg imellom må uansett ha fysisk kontakt når sikten er dårlig Røykdykkere under innsats bør ha samband med sikringsmann den som leder røykdykkingen via radio Radiosamband innen røykdykkerlaget bør foregå på egen frekvens uavhengig av annet samband på skadestedet I brannobjekter hvor VHF radio har dårlig gjennomslagskraft bør UHF radio benyttes Radiosettene kan betjenes ved hjelp av manuell eller talestyrt nøkling Antallet frekvenser bestemmes ut i fra lokale behov og hvor mange som opererer sambandet samtidig 6 3 Samband mellom røykdykkerlag og overordnet ledelse Røykdykkerlagets kommunikasjon med overordnet ledelse bør skje via den som leder røykdykkingen I store innsatser bør det ved hvert basepunkt være en leder for røykdykkingen I slike innsatser bør det oppnevnes røykdykkerbefal Det er viktig at hver enkelt leder for røykdykking har radiosamband med røykdykkerbefalet Dette sambandet kan foregå på egen frekvens eller på samme frekvens som benyttes av ledere vaktsentral og andre innsatsenheter Det forutsettes at røykdykkerbefalet har radiosamband med øvrige ledere 110 sentral og andre innsatsenheter 6 4 Samband i forbindelse med kjemikaliedykkerinnsatser Omfanget av kjemikaliedykkerinnsatsen begrenses ut fra hvilken sambandsløsning som velges Kjemikaliedykkere skal under innsats ha samband med leder av kjemikaliedykkingen via radio unntaksvis kan direkte tale anvendes men dette bør begrense innsatsen i betydelig grad Ved innsats i kjemikalieulykker brukes samme sambandsprosedyrer som i røykdykkerinnsatser Radioenhetene bør være i eksplosjonssikret og slagfast utførelse og tilfredsstille en kapslingsgrad på minst IP57 Startside Table of contents Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter veiledninger

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/6/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive


  • DSB: 7 Røykdykkerinnsats
    følgende er oppfattet oppgavens målsetting den som leder røykdykkingens plassering basepunkt særskilte farer Avlevere navneskilt til den som leder røykdykkingen Røykdykker 1 lede arbeidet skal bruke slange koblet til høyre løp holde oppmerksomheten fremover og opp avsøke innenfor avtalt område betjene strålerøret eller annet slokkemiddel sikre med strålerøret ved redning og tilbaketrekning Røykdykker 2 holde oppmerksomheten opp og bakover avsøke innenfor avtalt område sørge for arbeidsbukt på slangen bære med seg aktuelt utstyr slagspett redningstau nøkler lykt øks o l åpne dører på kontrollert måte rapportere situasjonen på radiosambandet være forbindelsesmann bakover når radiosamband ikke brukes Illustrasjonen viser eksempel på kontrollert åpning av dør til brannrom Røykdykker 2 foretar døråpningen bør blokkere døren med fremre fot Røykdykker 1 betjener strålerøret og hindrer branngassens vandring ut av rommet Nødstedte personer bringes ut i sikkerhet av begge røykdykkerne Avvik fra dette mønsteret må veies nøye før røykdykkerne eventuelt skiller lag Dersom kun en av røykdykkerne har samband bør de ikke skille lag under noe tidspunkt av brannen Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene Ved lange innsatsavstander må tilbaketrekningen påbegynnes før reserveluftvarsel tilbaketogssignalet inntrer helst senest når halve luftmengden er brukt Illustrasjonen viser røykdykkerlag i normal innsatssituasjon Arbeidsoppgavene fordeles og røykdykker 1 og 2 holder fysisk kontakt med hverandre Søk utføres innledningsvis langs høyre vegg hvis ikke annet er avtalt Angrepsteknikk Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk redning prioriteres fremfor slokking men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte ved behov for inntrengning i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk og branngassenes null sjikt branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse samt hindre gassvandring ut av brannrommet av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrengning skjer etterslokking og skadebegrensende tiltak iverksettes ved fullstendig utlufting av røykgasser åpne vinduer og takluker ventilere med strålerøret og røykvifter tiltak mot vannsøl stenge strålerør og sprinkleranlegg tildekking og oppsuging tiltak mot korrosive væsker og gasser eventuell assistanse fra brannvesenets RVR Når brannen er slukket er det viktig å ventilere ut branngasser og korrosive gasser mens de ennå er varme Moderne strålerør plassert ca 1 1 5 m på innsiden av vindusåpningen kan på denne måten skape en effektiv fart i utluftningen inntil ev røykvifter kan settes inn Tilbaketrekning Røykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når store uforutsette farer oppstår eksplosjoner og ras situasjonen føles utrygg tilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingen gjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktet tilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparatene opprettet samband bryter sammen Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det 7 2 Utrykningsleders oppgaver Utrykningsleder har som hovedoppgave å lede hele innsatsen inntil overordnet ledelse eventuelt overtar ansvaret Utrykningsleder bør så langt det er mulig sørge for

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/7/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: 8 Innsats ved kjemikalieuhell
    være lang bør det settes inn ytterligere to kjemikaliedykkere for beskyttelse av kjemikaliedykker 1 og 2 Utrykningsleder må O observere B bedømme B beslutte og O gi ordre før den operative kjemikaliedykkerinnsats finner sted Beslutning om tiltak og valg av verneutstyr må gjøres på bakgrunn av vurderinger omkring blant annet følgende forhold behov for livreddende innsats eventuelt varsling av befolkning og eller evakuering kjemikaliets fysiske og kjemiske egenskaper herunder stoffets aggregatfase fast væske gass dets reaktivitet brennbarhet og giftvirkninger værforhold og topografi nærområdets beskaffenhet muligheter for spredning til jord vann og luft ulykkens omfang og kompleksitet flere stoffer kan komme i kontakt med hverandre innsatsens innhold og varighet Ved antennelsesfare er det viktig at strømkilder i skadeområdet stenges av og at utrykningskjøretøy er oppstilles i tilstrekkelig avstand minst 50 meter fra skadestedet Det er viktig at man husker å bruke jordet og eksplosjonssikkert utstyr Sikkerhetsavstand bør minimum være 300 meter dersom det er eksplosjonsfare Ved fare for utkast bør sikkerhetsavstand settes til 1000 meter Når kjemikaliedykkerinnsats iverksettes opprettes følgende avsperringer rundt skadeobjektet indre sperring som markerer avgrensning av sonen nærmest skadeobjektet der det er behov for særskilt verneutstyr Bare innsatspersonell med rett type verneutstyr får bevege seg innenfor indre sperring ytre sperring markerer avgrensning mot publikum og mot aktivitet utenfor skadestedet Illustrasjonen viser organisering av skadeplass med farlige kjemikalier Innenfor indre sperring kan bare personell med riktig verneutstyr arbeide inntil situasjonen er under kontroll 8 3 Sjekkpunkter før kjemikaliedykkerinnsats Luft og lekkasjekontroll flaskeventil åpnes litt manometer avleses Lufttrykk bør ikke være lavere enn 10 under max fyllingstrykk maske settes på de nederste hodebåndene strammes først og det gjennomføres en pusteprøve overtrykksmaske kontrolleres med to fingre i maskekanten flaskene stenges Pustemotstands eller akustisk tilbaketogssignal kontrolleres ved at det pustes forsiktig mens manometeret kontrolleres trekk pusten for kontroll av maskens tetthet ÅPNE FLASKENE HELT OPP Røykdykkere som har følt stor usikkerhet og som føler fysisk eller psykisk ubehag under innsats skal underrette nærmeste overordnet leder om dette kontrollér at påkledningen er som den skal være uten åpninger til bar hud gassverndrakt brannmannsbekledning alt etter type stoff isolerende innerbekledning inkludert sokker benklær genser vanter og hette hjelm ytterhansker støvler eventuelt overtrekksdress osv sørg for at redningsmaske er på plass og i orden Uaktuelt ved bruk av gassverndrakt eller såkalt splash suite Kontroll av samband sambandsutstyr funksjonsprøves Kontroll av slangeutlegg kontrollér at strålerør er innstilt for riktig vannmengde og strålestruktur åpen stråle slipp luften ut av slangeutlegget og kontrollér at vanntrykket er tilfredsstillende i angrep og sikringsslange Slangen skal kunne sikre innsatspersonellet gi vann mot kjemikalieuhellet og løse gasser ved bruk av tåkestråle Slangen skal også kunne brukes for å spyle av kjemikalier på gassverndrakten og rengjøre skadet person resning fjerning av forurensende kjemikalier bør skje utenfor indre avsperring risikosonen MERK vann må ikke brukes i forbindelse med vannreaktive kjemikalier Siste informasjon fra leder av kjemikaliedykkingen før inntrengning oppgavens mål hvem som sikrer og leder kjemikaliedykkernes plassering basepunkt opp gavefordeling særskilte farer og valg av teknikk taktikk informere overordnet ledelse skadestedsleder om at innsatsen

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/8/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: I. Vedlegg
    klarlegge følgende forhold før det vurderes om bistand skal ytes om det er fare for tap av menneskeliv om det er fare for verditap eller miljøskader informasjon om skipets last bunkersolje stabilitet slokkesystemer om de er utløst har virket brannfarlige gasser og væsker om bord sistnevnte er meget viktig hvor det brenner i skipet avstander og innsatstider avstand til havarist og innsatstid for brannvesen sentralt står forventet utbytte av innsats i forhold til aktuell risiko kommunikasjon med innsatsmannskaper samband med havarist bistand fra andre tilgjengelig ressurser blant annet båter i området værforhold værutsikter den nærmeste tiden muligheter for transport entring av skipet og retrett evakuering fra havarist egne mannskapers kompetanse og utstyr sikkerhet for egne og andre mannskaper dersom menneskeliv ikke står i fare sørge for tilsagn om kostnadsdekning fra skip eier eller forsikringsselskap Forberedelse for innsats Forberedelse for innsats omfatter innhenting av opplysninger type skip last faremomenter brannutvikling mannskap skipets brannorganisering og iverskatt innsats fra skipets mannskap brannsjefen eller dennes stedfortreder klargjør enten hos eier kaptein eller forsikringsselskap om kostnadsdekning dersom det er tale om ikke livreddende innsats lagsammensetning for brannvesen som har særskilt avtale med Staten reguleres lagsammensetning i avtalen og et lag bør bestå av minst 6 mann dvs to røykdykkerlag en leder for røykdykkerne sikringsmann og en utrykningsleder pakkeplan etter oppsatt utstyrsliste for innsats på skip Vær særlig oppmerksom på at skipet kan være strømløst og at det kan være farlige stoffer om bord som for eksempel gassflasker av ulike slag Undersøk om det kan oppstå språkproblemer mellom brannvesenets og skipets mannskap Innsats betinger at skipets mannskap kan gjøre seg forstått og formidle opplysninger til brannvesenets innsatsmannskaper fortløpende Språkproblemer øker risikoforholdene dramatisk Kommandoforhold Kommandoforhold omfatter egen organisasjon med ledelsesstruktur bistandspersonellets forhold til kommandolinjer på skipet Innsatsleder fra brannvesenet skal på samme måte som under annen type innsats observere bedømme beslutte og gi ordre dvs OBBO Transport til og entring av skip Transport omfatter transportmåte oppmøteplass innlasting i transportmiddel sikring av personell under transport samt prosedyrer for entring av havarist Røyk og kjemikaliedykking Brann ute av kontroll på et skip i rom sjø er å anse som stor risiko Røyk og kjemikaliedykking følger det samme oppsett for ivaretakelse av mannskapenes helse og sikkerhet som for en hver annen type innsats Innsats bør så langt det er mulig gjennomføres sammen med kjentmann fra skipets besetning Er det tvil om sikkerheten gjennomføres det ikke røyk eller kjemikaliedykking Vær nøye med at det føres logg under innsatsen herunder røyk eller kjemikaliedykkerlogg Nødprosedyrer evakuering Brannvesenet skal utarbeide nødprosedyrer for innsats på skip dvs så langt det er mulig fastsette retningslinjer for hvordan brannvesenets personell skal forholde seg dersom det blir nødvendig å evakuere skipet Generelt bør det ikke iverksettes innsats på skip i rom sjø uten at det er tilgjengelig redningsmidler og redningsfartøyer i eller i umiddelbar nærhet av skipet objektet Avslutning av innsats klargjøring Etter avsluttet innsats pakkes utstyr sammen og transporteres tilbake til land hvor utstyret settes i stand og klargjøres for nye oppdrag ødelagt utstyr erstattes Evaluering sluttrapport Alle innsatser på skip må evalueres og brannsjefen eller dennes stedfortreder skal sørge for at det skrives en evalueringsrapport om hendelsen Vær spesielt oppmerksom på at utstyr til havarist bør omfatte i tillegg til ordinært slokke og redningsverktøy slokkespyd reserve lommelykter hansker ekstra radioer og batterier hvis tilgjengelig VHF radio mobiltelefoner ekstra inner og ytterbekledning tørre klær mat samt varm og kald drikke I 3 Innsats i store kompliserte bygg og anlegg Brann og redningsvesen industrivern og andre som innenfor sitt slokkeområde har store objekter der bl a røykdykkerne får lange og vanskelige innsatsoppgaver bør på forhånd ha tilrettelagt følgende beredskapsplan utarbeidet av objektets eier skal være kjent for alle varslingsplan utrykningsplan og innsatsplan utarbeidet i samråd med objekteier andre innsatsetater og aktuelle støttestyrker sørge for at ledere og innsatspersonell foretar jevnlige befaringer der tilsynspersonell og eller den brannvernansvarlige for objektet gir opplæring i alle branntekniske innretninger og eventuelt samøver med objektets eget brannpersonell legge opp årlige øvelsesplaner med sikte på innøvelse av rutiner som blir nødvendige når slike objekter blir utsatt for brann eller ulykke legge til rette for at man i forbindelse med branntekniske vurderinger og inspeksjoner også tar hensyn til innsatspersonellets angrepsmuligheter ved f eks å få etablert angrepsveier med kortest mulige innsatsavstand ev uavhengig av hovedrømningsveier der mange mennesker skal ut I 4 Innsats hvor det er utilgjengelige rom Brann på loft i utilgjengelige hulrom kjellere osv kan ofte stille meget store krav til røykdykkernes kompetanse Brannvesenet bør legge til rette for slokketeknikker basert på bruk av slokkespyd tåkespiker eller lignende Slik innsats vil kunne dempe og slokke brann i rom som enten er utilgjengelige eller hvor adkomsten og brannutviklingen er slik at det er uforsvarlig å røykdykke for å slokke brann Illustrasjonene viser et slokkespyd som i fronten har en vanndyse som lager tåkestråle med ideell vanndråpediameter fabrikkprodusert utgave Et tilsvarende verktøy kan ev lages av et stålrør ev ø1 2 eller ø3 4 som tettes i fronten Med en baufil kan det sages små spor med forskjellig vinkling i forhold til røret for å få spredning av vannet Det må tas hensyn til at ikke samlet utløpsareal blir for stort i forhold til vannforbruket på brannstedet forøvrig og i forhold til trykktap i brannslange Særlig vil bruk av slokkespyd eller tåkespiker være et alternativ for brannvesen som ikke har fast røykdykkerinnsats som en del av førsteinnsatsen Det finnes også slokkemateriell på markedet basert på høytrykk og kombinasjon av sand til skjæring hulltaging og vann Utstyret er egnet for innvendig slokkeinnsats og er ikke avhengig av røykdykkere for å kunne brukes I 5 Innsats ved bilbranner Ved utrykning selv til ukompliserte bilbranner bør brannvesen som har røykdykkerapparater sørge for at minst én røykdykker kler på seg komplett røykdykkerutstyr før slokkeinnsatsen Dette er viktig for å beskytte åndedrettet mot farlige gasser og damper som opptrer ved brann i bl a PVC isolerte ledninger setestopp o l Ved oppmarsj til trafikkulykker plasseres bilen hvis mulig særlig mannskapsbilen med pumpen i gang skråstilt som sikring av skadestedet I

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/9/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Definisjoner
    og 1 stk Ø65mm med tilkopling av 2 stk Ø38 Ø42 mm slanger à 50 meters lengde Angrepsslange og sikringsslange Eksempel på trykktap i normalutlegget eksemplet er hentet fra en ofte forekommende innvendig gummiert moderne slange Trykktap i ø38 mm slange med 50 m lengde utgjør ca 1 7 bar ved en vannføring på ca 250 l min Trykktap i ø65 mm slange med 100 m lengde utgjør ca 0 9 bar ved en vannføring på ca 500 l min Innstilling av pumpetrykk trykkbehov i strålerør ca 6 0 bar trykktap i ø38 mm slange lengde 50 m ca 1 7 bar trykktap i grenrør ca 0 4 bar trykktap i ø65 mm slange lengde 100 m ca 0 9 bar høydeforskjell ca 10 meter ca 1 0 bar Nødvendig pumpetrykk ca 10 0 bar NB Trykktapsberegninger og nødvendig innstilling av pumpetrykk må utføres lokalt med grunnlag i eget utstyr Det ovenstående er kun et eksempel Brannslangen må tåle nødvendig trykkpåkjenning Reservelag uthvilte dykkere som ikke settes inn i førsteinnsatsen Røykdykker RD person ikledd verneutstyr som utøver røykdykking Røykdykkerlag En leder for røykdykkerinnsatsen RDL og 2 røykdykkere RD 1 og RD 2 eventuelt ytterligere 2 røykdykkere RD 3 og RD 4 ved 2 nærliggende angrepssteder og eller lange innsatsavstander Røykdykkerledelse RDL røykdykker som leder og sikrer røykdykkere under røykdykkerinnsats med tilholdssted på basepunkt Røykdykkerbefal person som utpekes for å koordinere og lede store røykdykkerinnsatser med flere basepunkter Røykdykkerdepot et definert område nær brannstedet der røykdykkerbefal reserverøykdykkere materiell og utstyr befinner seg Røykdykking innsats i tett brannrøyk vanligvis inne i objekter for å redde liv helse miljø og materielle verdier Skarp øvelse øvelser der kjemikaliedykkere gjennomfører kontrollert behandling og sanering av farlige gasser eller andre kjemikalier Sikringsslange slange ø38 ø42 mm med vannforstøvende strålerør påsatt vanntrykk Betjenes av dykkerleder Særskilt sikringsrør

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/10/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: Veiledning om røyk og kjemikaliedykking
    og utstyr Håndtering av farlig stoff Internkontrollforskriften Landtransport av farlig gods Liste over farlige stoffer Stofflisten Organisering av brannvesen Forskrift om organisering av brannvesenet Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning om røyk og kjemikaliedykking 1 Innledning 2 Bestemmelser som omhandler og betinger røyk og kjemikaliedykking 3 Internkontrollforskriften i forhold til røyk og kjemikaliedykking 4 Kvalifikasjoner 5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr 6 Samband

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/search/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-kjemikaliedykking/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: 1. Innledning
    regelverkets krav til alarmering skal være imøtekommet Det er videre tatt hensyn til at utstyr fra ulike leverandører skal kunne virke sammen Dette pga at alle kommuner i en region ikke skal være bundet til å kjøpe sitt utstyr fra samme leverandør som har levert sentralen Det er viktig å være klar over at kravene i regelverket er rettet mot kommune brannvesen herunder alarmsentral og at det er disse som er ansvarlige for at kravene innfris Veiledningen er derfor også ment som en hjelp for kommunene brannvesnene til å stille de nødvendige og riktige krav overfor leverandører ifm inngåelse av kontrakter om utstyrslevering Spesielt er det viktig å være oppmerksom på at utstyret skal være dokumentert å tilfredsstille spesifikasjonene i denne veiledning av uavhengig fagkompetent organ Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Tønsberg desember 1993 2 utgave I denne utgave av Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen er noe endret Nytt er kapittel 7 om linjeprioriteringsenhet LPE samt kapittel 8 om ID koding og kanaloppsett for radioutstyr Videre er det foretatt en revisjon av INFRANET kommandoer varslingsmeldinger V kommandoer fra AKU B inntatt flere sekvensdetaljer samt gjort korreksjoner ut fra praktiske erfaringer siden forrige utgave I vedlegg 3 er det lagt ved ny versjon av Telenors kravspesifikasjon for tilknytning til INFRANET Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Tønsberg januar 1998 3 utgave I denne utgave av Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen er kapittel 7 og vedlegg 4 om linjeprioritering fjernet Det er også foretatt rettinger i status kommandoer tatt bort V10 og V11 Pga problemer med at enkelte leverandørers utstyr AKU B gikk ned under aksjonssamband er dette rettet opp ved å legge en tone hvert 30 sekund Det er også gjort noen mindre korreksjoner i kap 8 Id koding og kanaloppsett for radioutstyr for

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-teknisk-utstyr-alarmering/1/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive

  • DSB: 2. Utrustning i alarmsentral brann
    og eksplosjonsvernloven Eksplosjonsfarlige atmosfærer Eksplosjonsfarlig område Eksplosjonsfarlig stoff Enkle trykkbeholdere Gassapparat og utstyr Håndtering av farlig stoff Internkontrollforskriften Landtransport av farlig gods Liste over farlige stoffer Stofflisten Organisering av brannvesen Forskrift om organisering av brannvesenet Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning om røyk og kjemikaliedykking Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen 1 Innledning 2 Utrustning i alarmsentral brann 2 1 Generelt 2 2

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/brann-og-eksplosjonsvern/forskrifter/organisering-av-brannvesen/veiledning-teknisk-utstyr-alarmering/2/ (2015-08-19)
    Open archived version from archive