archive-no.com » NO » D » DSB.NO

Total: 59

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • DSB: Kap. 44 - Etasjeskiller og balkong
    fremspringende fasadeparti skal være utført slik at de uten skadelige deformasjoner kan oppta belastninger etter kap 51 Disse konstruksjoner skal utføres slik at de ikke skades av fuktighet eller forårsaker fuktskader på bygningen Balkong skal ha forsvarlig rekkverk eller brystning med høyde minst 900 mm På 1 terrasse som ligger høyst 3 0 m over annen terrasse eller terreng kan bygningsrådet tillate annen forsvarlig anordning enn rekkverk med 900 mm høyde 1 Endring av 18 oktober 1971 22 Balkong av betong Balkong skal ha vanntett dekke som må ligge minst 50 mm lavere enn overkant av innenforliggende bærende golv hvis det ikke er truffet spesielle tiltak mot at vann fra utsiden kan trenge inn 23 Balkong av tre Balkong av tre er bare tillatt for bygning med inntil 2 etasjer Balkonggolvet 1 skal utføres slik at vann ikke kan trenge inn og skade bygningens konstruksjoner Balkongbjelker skal utføres av trykkimpregnerte materialer Hvis golvet utføres av tre skal også dette være trykkimpregnert 1 Endring av 4 april 1979 Startside Table of contents Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter veiledninger El tilsynsloven med forskrifter veiledninger Plan og bygningsloven med forskrifter Produktkontrolloven med forskrifter veiledninger Sivilbeskyttelsesloven med forskrifter veiledninger Historisk arkiv Plan Bygg Lov om bygningsvesenet Plan og bygningsloven plbl Hotellbrannloven Bygningsloven Forskrift om materialer og konstruksjoner m m Byggeforskrift 1949 bind I Byggeforskrift 1949 bind II Forskrifter om vern mot brann i herberge pleieanstalt m v Midlertidig tillegg av 1 desember 1965 til Byggeforskrift av 15 desember 1949 Bind III Byggeforskrift 1969 Innledning Del 1 Alminnelige bestemmelser Del 2 Kartverk oppmåling og utnyttingsgrad Del 3 Bygningers innredning Del 4 Bygningsdeler og installasjoner Kap 41 Impregnering Kap 42 Grunnmur kjeller og drenering Kap 43 Vegg dør port og vindu Kap 44 Etasjeskiller og balkong 1 Etasjeskiller 2 Balkong Kap 45 Tak takrenner og nedfallsrør

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/4/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive


  • DSB: Kap. 45 - Tak, takrenner og nedfallsrør
    påkjenninger som den kan antas å bli utsatt for Tekkingen skal oppfylle de branntekniske krav i kap 55 47 2 Takrenner og nedfallsrør 21 Generelt Bygning som har tak med fall mot veg eller offentlig plass skal for disse deler av taket forsynes med takrenner Takvannet skal ledes ned i innvendig eller utvendig nedfallsrør og bort fra bygningen Utvendig nedfallsrør fra flate tak kan bare brukes etter godkjenning av bygningsrådet Bygningsrådet bestemmer om takvannet skal ledes i eget avløp til utløp i terreng eller tilknyttes avløpsledning for overvann Takrenner og nedfallsrør skal være utført av materiale med tilstrekkelig styrke til å motstå de påkjenninger de kan utsettes for De skal dimensjoneres etter de vannmengder som skal føres bort 22 Innvendige nedfallsrør 221 Rør og skjøter i innvendige nedfallsrør skal være vanntette opp til et overtrykk på 5 0 m vannsøyle 50 000 N m 2 og gasstette opptil et innvendig overtrykk på 20 mm vannsøyle 200 N m 2 222 Rørene skal kunne forbindes med taksluk og med avløpsrør av andre materialer Disse forbindelser skal tilfredsstille kravene til tetthet som nevnt i 221 Rørene skal monteres og bygges sammen slik at rør skjøter og rørfester ikke kan skades av bevegelser eller påkjenninger som oppstår ved en temperaturendring på 50 C i rørene 223 Materialet i rørene må ikke inneholde stoffer som gjør at rørene lukter sjenerende 224 Går nedfallsrør gjennom rom hvor temperatur kan falle under 0 C skal røret beskyttes mot frost Gjennomføring i grunnmur skal ligge på frostfritt dyp Startside Table of contents Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter veiledninger El tilsynsloven med forskrifter veiledninger Plan og bygningsloven med forskrifter Produktkontrolloven med forskrifter veiledninger Sivilbeskyttelsesloven med forskrifter veiledninger Historisk arkiv Plan Bygg Lov om bygningsvesenet Plan og bygningsloven plbl Hotellbrannloven Bygningsloven Forskrift om materialer og konstruksjoner m m Byggeforskrift

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/5/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 46 - Trapp, trapperom og heis
    over stoltaket være et redningsrom med minste høyde 700 mm Over bjelker dørmaskineri skal det være et redningsrom med minste høyde 400 mm og over øverste del av styresko styreruller eller ledeskiver en klaring på minst 100 mm Når heisstolens golv står i nivå med øverste stoppested skal ved nyinnsatte heistau avstand mellom motvekt og dennes anslag nedre klaring være minst 200 mm 0 5 av heishøyden Nedre klaring må aldri være under 200 mm 224 Gruvedybde Gruvedybden skal være så stor at når motvekten henholdsvis heisstolen stopper mot helt sammentrykket buffert eller fast anslag i sjaktbunn skal det være et redningsrom til beskyttelse for person som oppholder seg i sjaktbunn Gruvedybden skal være så stor at det når heisstolen stoppes mot helt sammentrykket buffert eller mot fast anslag mellom laveste del av stol med bøyle og gruvens bunn er et redningsrom med minst 500 mm høyde Samtidig skal minste avstand mellom styresko styreruller terskelskjerm m m være minst 100 mm Når heisstolens golv står i nivå med nederste stoppested skal det være en klaring på minst 250 mm til buffert eller fast anslag 225 Dekke over sjakt Dekket skal i tilfelle brann hindre nedstyrtning av det maskineri o l som er plassert over sjakten jfr 221 Dekket skal være utført slik at det uten skadelige deformasjoner kan oppta belastninger av egenvekt av maskineriet med tilhørende fundament pluss 2 ganger den statiske kraften i samtlige heistau beregnet med full last i stolen Ved opphengte stolføringer kommer dessuten disses egenvekt pluss fangkraften som tillegg 226 Gruvebunn Gruvebunnen skal selv om rom under sjakten ikke er tilgjengelig være dimensjonert for krefter som oppstår Når heisstol med full last eller motvekten går mot buffert om denne mangler mot bunnen med full hastighet når stol eller motvekt ved fangapparatets ikrafttreden belaster gruvebunnen Er rom under heissjakt tilgjengelig skal normalt både stol og motvekt være utstyrt med fangapparat Motvekt uten fangapparat kan tillates under forutsetning av at det under gruvebunnen er en bygningskonstruksjon med slik styrke og utforming at den kan motstå motvektens fall fra topp av sjakt Før slik konstruksjon utføres skal den være godkjent av bygningsrådet Når gruvedybden overstiger 1 10 m og det ikke er noen atkomstdør til gruven skal det oppsettes en fast stige i sjakten Er gruvedybden større enn 2 50 m og ligger inntil annet rom skal det være dør mellom disse Er det vanskelig å plassere en dør kan det tillates at det fra nederste stoppested monteres en stige med håndgelender i en nisje i sjakten 227 Dør Dør i heissjakt skal ha lysåpning minst 200 80 cm Hvor høyden begrenses av bygningskonstruksjonen f eks under takbjelker i kjeller kan dørhøyden tillates satt til 1 80 m Bygningsrådet kan kreve særskilt redningsdør 228 Belysning I sjaktbunn og sjaktrom monteres fast belysning med bryter tilgjengelig fra sjaktbunn og sjakttopp og plassert inne i sjakten Ved heiser med hastighet over 1 m sek og ved heiser med automatiske dører skal permanent belysning monteres med et lampepunkt ca 2 m over

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/6/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 47 - Ventilasjon og installasjoner
    angitt i tabellene side 48 og 49 For vaske og tørkerom i eneboliger eller tilhørende enkelt leilighet skal kanaltverrsnittet være 200 cm 2 ved naturlig avtrekk 132 Ved naturlig avtrekk skal avtrekk fra kjøkken og WC føres i egne kanaler over tak 133 Ved varmluftanlegg med felles aggregat for flere leiligheter er det ikke tillatt at luft fra leilighetene tas i retur til aggregatet Ved separat varmluftoppvarming for en enkelt leilighet kan returluft fra vanlige oppholdsrom ganger o l tas i retur til aggregatet Fra kjøkken bad WC o l kan luften ikke tas i retur 14 Andre bygninger 141 Avtrekk og frisklufttilførsel skal i andre bygninger enn boligbygg være som angitt i tabellen nedenfor Rom Utregnet etter formel Grenseverdi for luftveksling som ikke må underskrides m 3 m 2 h Kontorer 1 5 Venterom o l 3 Skoler Undervisningsrom 7 Sløydrom 7 Skolekjøkken 15 Gynmastikksaler 10 Dusjer og løpedusjer 60 Forsamlingslokaler 10 Forretningslokaler 5 WC og urinaler 60 Servicestasjoner inntil 50 m 2 golvflate a 0 002 A Garasjer og servicestasjoner over 50 m 2 a Garasje for langtidsparkering av personbiler og med personopphold mindre enn 1 h døgn q M C m 3 h C 2 3 b Andre garasjer og servicestasjoner q M C m 3 h C 4 6 1 Avtrekksluften kan benyttes som friskluft til toalettrom A golvflatens areal i m 2 a sammenlagt ventilasjonsåpning i m 2 q luftveksling i m 3 h M mengde kulloksyd CO i m 3 h som avgis fra motorer i garasjen For personbiler beregnes denne etter formelen M 20 0 1 s 1 n 1 0 1 n 2 s 2 m 3 h hvor n 1 antall bilplasser i garasjedelen s 1 gjennomsnittlig kjørestrekning i meter sammenlagt for inn og utkjøring av en bil i garasjedelen n 2 antall andre bilplasser i garasjen hvis inn og utkjørsel foregår gjennom garasjedelen s 2 gjennomsnittlig kjørestrekning i garasjedelen for inn og utkjøring av en bil som har sin inn og eller utkjørsel gjennom garasjedelen For lastebiler og busser i garasjer der man ikke behøver regne med kødannelse settes n 1 og n 2 lik 1 25 av de aktuelle garasjedelenes areal 142 Ved anlegg med mekanisk avtrekk tillates mekanisk frisklufttilførsel med friskluftmengde ca 80 av tilsvarende avtrekksmengde 15 Spesielle rom 151 Fyrrom Fyrrom skal ikke være tilknyttet bygningens avtrekkskanaler Har fyrrom mekanisk tilførsel av friskluft skal luftmengden tilpasses fyringsanleggets kapasitet For øvrig jfr kap 49 28 152 Trapperom Røykventilasjon av trapperom jfr kap 55 153 Motorrom Rom for forbrenningsmotorer se kap 34 25 Hvor det under oppvarming av brennbare stoffer utvikles brennbare eller helsefarlige damper skal disse ha avtrekk til egen ventilasjonskanal 154 Sprøytemalingsrom Rom for sprøytemaling se kap 34 35 37 16 Ventilasjonskanaler 161 Utførelse Kanalene skal være utført av bestandig materiale Hvor kanalene kan bli utsatt for kondens eller fører aggressive gasser skal de være motstandsdyktige mot korrosjon Kanalene skal ha nødvendig stivhet styrke og være festet forsvarlig Kanalene skal ha tilfredsstillende tetthet Alle ventilasjonskanaler skal isoleres

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/7/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 48 - Søppelnedkast med tilhørende søppelrom 2)
    vertikal fra øverste innkast til søppelrommet Sjaktrør skal være sirkulært ha minst 400 mm innvendig diameter og uendret tverrsnitt i hele sjaktens høyde Innkastrørets diameter skal ikke være over 300 mm Innkastrør skal ha innkastluke av ubrennbart materiale Den skal lukke tett og ikke kunne åpnes uten nøkkel Sjakt og søppelrom skal ventileres Sjaktrør og avtrekkskanal skal støpes mures inn eller isoleres med ubrennbart materiale slik at vangetykkelsen ikke blir mindre enn 120 mm 3 Søppelrom Rommets 1 utforming og størrelse avpasses etter det system for tømming som skal brukes Golv vegger og tak skal være branntrygge De skal være glatte og lette å holde rene Dør til søppelrom i kjeller skal være branntrygg Der hvor døren vender direkte ut til det fri kan det brukes brannherdig dør Mellom søppelrom og det fri skal det være grei transportveg avpasset etter det system for tømming som brukes 1 Endring av 3 desember 1980 Startside Table of contents Brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter veiledninger El tilsynsloven med forskrifter veiledninger Plan og bygningsloven med forskrifter Produktkontrolloven med forskrifter veiledninger Sivilbeskyttelsesloven med forskrifter veiledninger Historisk arkiv Plan Bygg Lov om bygningsvesenet Plan og bygningsloven plbl Hotellbrannloven Bygningsloven Forskrift om materialer og konstruksjoner m m Byggeforskrift 1949 bind I Byggeforskrift 1949 bind II Forskrifter om vern mot brann i herberge pleieanstalt m v Midlertidig tillegg av 1 desember 1965 til Byggeforskrift av 15 desember 1949 Bind III Byggeforskrift 1969 Innledning Del 1 Alminnelige bestemmelser Del 2 Kartverk oppmåling og utnyttingsgrad Del 3 Bygningers innredning Del 4 Bygningsdeler og installasjoner Kap 41 Impregnering Kap 42 Grunnmur kjeller og drenering Kap 43 Vegg dør port og vindu Kap 44 Etasjeskiller og balkong Kap 45 Tak takrenner og nedfallsrør Kap 46 Trapp trapperom og heis Kap 47 Ventilasjon og installasjoner Kap 48 Søppelnedkast med tilhørende søppelrom 2 1

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/8/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 49 - Røykpipe, varmeanlegg og ildsted, oljefyringsanlegg
    lett brennbare stoffer skal plasseres og utføres slik at ildstedet ikke kan bli årsak til antennelse av disse stoffer 252 I snekkerverksted og annet verksted hvor det arbeides med lett antennelige materialer må ildsted hvor slike tillates ikke ha løse plater eller ringer men bare åpninger for ilegg og askeuttak Hvor golvet er av brennbart materiale skal ildstedets bunn være minst 350 mm over golvet Ildsted skal stå i en jernkasse med minst 200 mm høye sider Kassen skal foran ildstedets ilegg gå minst 500 mm og på de øvrige sider minst 300 mm utenfor ildstedets vegger 253 Rom til tørking av flyktige og lett antennelige stoffer f eks lakker må bare oppvarmes ved damp varmt vann varm luft eller godkjent elektrisk varmeapparat Varmelegemer i tørkerom skal være utført slik at de er lett å holde rene For frittliggende tørkerom kan bygningsrådet tillate unntak 254 I smie skal trevegg som kommer ildsted nærmere enn 5 0 m være kledd med jernplate eller med annet jevngodt ubrennbart materiale i minst 1 0 m høyde over golvet Golvet skal være av ubrennbart materiale Bygningsrådet kan kreve branntrygge vegger golv og tak For stasjonære esser gjelder samme bestemmelser om avstand til treverk og utførelse som for peiser 26 Røykkammer og røykovn Røykkammer skal stå på underlag minst A 60 og ha vegger golv og tak i samme branntekniske klasse Dørene skal være solid utført av jern slutte tett i fals og være forsynt med forsvarlig lukkemekanisme Hvor flere røykkammer står ved siden av hverandre skal skilleveggene mellom dem utføres av ubrennbart materiale Hvor røykkammerets golv er etasjeskiller skal det dekkes med ildfast stein eller annet egnet materiale i nødvendig tykkelse for å hindre skadelig varmepåvirkning på den bærende konstruksjon Hvor røykkammer danner yttervegg skal veggen isoleres mot skadelig varmepåvirkning Røykkammer skal være tilstrekkelig isolert fra brennbart materiale Avstand fra kammerets indre side til treverk skal minst være som for røykpipe kap 49 122 Avtrekk fra røykovn skal føres til eget pipeløp 27 Elektrisk varmeanlegg Fast montert elektrisk anlegg som skal gi varme til f eks bakerovn tørkeanlegg oppvarmingsanlegg kjelanlegg o l skal når de er utført og for minst 5 kW meldes til og godkjennes av bygningsrådet Unntatt fra bygningsrådets godkjenning er varmeovn for direkte boligoppvarming elektrisk komfyr vaskemaskin og andre husholdningsapparater som er godkjent av Norges Elektriske Materiellkontrol 28 1 Sentralvarmeanlegg fyrrom 1 Endring av 18 oktober 1971 281 Bestemmelsene gjelder for sentralvarmeanlegg med sentralvarmekjel med vanntemperatur under 112 C og overtrykk på høyst 0 5 kp cm 2 50 000 N m 2 over det statiske vanntrykk i kjelen og for varmluftanlegg Anlegg med dampkjel med overtrykk større enn 0 5 kp cm 2 50 000 N m 2 eller temperatur 112 C eller høyere skal godkjennes av Arbeidstilsynets kjelkontroll Dampkjel med et overtrykk på over 2 kp cm 2 0 2 MN m 2 og kjel hvor produktet av kubikkinnhold og arbeidstrykk overstiger 60 000 kpm 0 6 MNm må ikke oppstilles i under eller over rom til varig opphold unntatt rom for kjelbetjening Slik dampkjel må bare anbringes i særskilt bygning eller til bygning uten loft 282 Kjelen skal være utført slik at den har tilstrekkelig styrke og motstand mot korrosjon Varmtvannskjel skal stå i åpen forbindelse med ekspansjonskar som er beskyttet mot frost Ekspansjonskaret skal ha overløpsledning Hvor lukket ekspansjonskar blir brukt skal systemet være godkjent av Arbeidstilsynets kjelkontroll Hvor 2 eller flere varmtvannskjeler arbeider sammen og har felles ledning til ekspansjonskar skal hver kjeles forbindelsesrør med fellesledningen ha en trevegsventil med tvungen innstilling enten til ekspansjonskar eller til fritt utløp til golv eller kloakk Hver kjel skal ha trykkmåler med rød innstillingsviser for den normale høyde av vannsøyle eller trykk På hver kjel skal det være et metallskilt som angir kjelens fabrikat typebetegnelse heteflate i m 2 og maksimal innfyrt effekt i kcal h eller kW Røykspjeld mellom kjel og pipe skal ha stopper så det ikke kan stenges helt eller det skal ha tilstrekkelig stor utsparing til å sikre kjelens åpne forbindelse med pipe Åpen og lukket stilling av spjeld skal markeres tydelig Regulerbart røykspjeld røykgassvifte sotutskiller m v skal være tvangsstyrt slik at brenner i oljefyringsanlegg med slikt utstyr bare kan gå når røykgasskanalen er åpen 283 Sentralvarmekjel og varmluftsovn med innfyrt varmeeffekt mindre enn 40 000 kcal h 46 4 kW skal stå i fyrrom eller oppstilles i eget rom med tennvernende kledning minst A 10 på vegger og tak og med selvlukkende dør minst B 15 Rommet skal gi nødvendig plass for betjening og rengjøring av kjel og røykkanal og skal ha rikelig lufttilførsel fra det fri Lufttilførselen må ikke kunne stenges Det vises også til 353 vedrørende oljefyrt spesielt godkjent sentralvarmekjel med innfyrt effekt mindre enn 40 000 kcal h 46 4 kW 284 Sentralvarmekjel og varmluftsovn med innfyrt varmeeffekt på 40 000 kcal h 46 4 kW eller mer skal stå i eget fyrrom Fyrrom for anlegg med høyst 100 000 kcal h 116 kW skal være utført minst som brannherdig rom Dør skal være brannherdig Fyrrom for anlegg med innfyrt varmeeffekt over 100 000 kcal h 116 kW skal være utført som branntrygt rom og må ikke ha direkte forbindelse til trapperom eller utgang Dør skal være branntrygg Fyrrom skal ha vindu til det fri Rør kabel og kanalgjennomføringer skal være godt tettet Fyrrom skal ha god plass for betjening og rengjøring av kjel røykkanal og pipeløp og skal ha rikelig lufttilførsel fra det fri Lufttilførselen må ikke kunne stenges Større fyrrom skal ha nødutgang 29 Røykrør og røykkanal 291 Røykrør Røykrør skal ha en avstand av minst 300 mm fra brennbart materiale eller være skilt fra det med 110 mm tykk mur eller isolert på like betryggende måte Hvor røykrør går gjennom bjelkelag eller vegg skal det mures eller støpes omkring det slik at rørets ytre flate ikke på noe sted kommer brennbart materiale nærmere enn 230 mm eller røret skal isoleres på annen like betryggende måte I vaskerom og andre fuktige rom skal røykrør være motstandsdyktige mot korrosjon

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/9/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Del 4. - Bygningsdeler og installasjoner
    Kartverk oppmåling og utnyttingsgrad Del 3 Bygningers innredning Del 4 Bygningsdeler og installasjoner Kap 41 Impregnering Kap 42 Grunnmur kjeller og drenering Kap 43 Vegg dør port og vindu Kap 44 Etasjeskiller og balkong Kap 45 Tak takrenner og nedfallsrør Kap 46 Trapp trapperom og heis Kap 47 Ventilasjon og installasjoner Kap 48 Søppelnedkast med tilhørende søppelrom 2 Kap 49 Røykpipe varmeanlegg og ildsted oljefyringsanlegg Del 5 Konstruktive bestemmelser Del

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/search/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/5/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive

  • DSB: Kap. 51 - Belastninger
    kp m 3 8000 N m 3 Golvet mellom hyllene beregnes for 200 kp m 2 2000 N m 2 Alminnelig forretningslokale restaurant kirke teater konsertsal og andre for samlingslokaler med taste sitteplasser tribune med faste sitteplasser 300 kp m 2 3000 N m 2 Forsamlingslokale uten faste sitteplasser dansesal ståtribune 500 kp m 2 5000 N m 2 Etasjeskiller mot loft med tilfeldig belastning 100 kp m 2 1000 N m 2 Etasjeskiller mot loft bare adgang gjennom luke 50 kp m 2 500 N m 2 Utkraget balkong 400 kp m 2 4000 N m 2 Takterrasse og trafikabelt tak etter forutsatt virkelig last men minst 200 kp m 2 2000 N m 2 Det skal da ikke regnes med snølast i tillegg Fartsoppbygg og unnarenn for skibakke nyttelast inklusiv snø 300 kp m 2 3000 N m 2 Fabrikk verksted lagerlokale etter forutsatt virkelig last men minst 500 kp m 2 5000 N m 2 Garasje for personbiler og mindre varevogner hvor dørhøyden hindrer store lastebiler 250 kp m 2 2500 N m 2 Garasje for øvrig 400 kp m 2 4000 N m 2 Gårdsplass uten kjørende trafikk etter forutsatt virkelig last men minst 300 kp m 2 3000 N m 2 Gårdsplass med kjørende trafikk og gjennomkjørsel forutsatt virkelig last men minst 500 kp m 2 5000 N m 2 På etasjeskiller i lagerbygning beregnes nyttelasten etter de stoffer som skal lagres Trapp innen én leilighet 150 kp m 2 1500 N m 2 På trapp som fører til rom der nyttelasten ikke overstiger 300 kp m2 3000 N m2 300 kp m 2 3000 N m 2 Trapp for øvrig 400 kp m 2 4000 N m 2 Følgende enkeltlaster forutsettes å virke vertikalt uten samtidig jevnt fordelt nyttelast På etasjeskiller trapp utvendig balkong 150 kp 1500 N På ikke trafikabelt tak gjelder ikke taktekningsmateriale 100 kp 1000 N På garasjegolv kjørbar gårdsplass og gjennomkjørsel last etter fig nedenfor Lasten på en aksel forutsettes likt fordelt på akselens hjul Følgende nyttelaster forutsettes å virke horisontalt På rekkverk til trapp balkong terrasse 40 kp m 400 N m Lasten antas å virke på rekkverkets overkant og vinkelrett mot rekkverkets lengderetning Hvor folketrengsel kan forekomme skal lasten økes til 80 kp m 800 N m De laster som er angitt for rekkverk gjelder også for yttervegg Lasten antas å virke utover og langs en linje 1 0 m over golvet eller langs vinduets under kant På vegg utenom glassflater fordelt på en sirkelflate med diameter 25 mm 60 kp 600 N 43 Vibrerende laster Dersom konstruksjonen er belastet med maskiner eller andre anordninger med periodiske svingninger og eller det er mulighet for at den vibrerende last kan frembringe egensvingninger hos konstruksjonen må det tas hensyn til dette 44 Temperatur og svinnkrefter Hvor det er nødvendig skal det tas hensyn til de krefter som kan oppstå på grunn av temperaturendringer kryping og svinn 45 Snølast Snølastens grunnverdi S på horisontale flater og tak settes lik 150 kp

    Original URL path: http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Byggeforskrift-1969/6/1/ (2015-08-20)
    Open archived version from archive