archive-no.com » NO » D » DYREETIKK.NO

Total: 17

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Slakteristruktur og dyrevelferd
    vi snakker om dyrevelferd omfatter det parametere som helsetilstand fysiologiske forhold atferd og produksjon som retter seg mot dyrenes trivsel Alle parametrene brukt som mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø Jeg kaller dette produksjonsetikk som har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav Vi må ta dyrevelferd på alvor og respektere dyrene slik at de mestrer sitt miljø Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr men det fritar oss ikke fra ansvaret fordi de snart ikke lever lenger Transporten til slakteriet er en viktig fase i livet for dyrene i produksjonsprosessen Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide under transporten Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode Derfor må vi ikke la økonomien gå på bekostning av dyrevelferden I tillegg til dyrevelferden er det også andre økonomiske og praktiske aspekter man må huske på Dyreeier har ansvar for at dyret leveres til slakteriet på en måte som gjør at vedkommende får oppgjør for dyret dessuten må eier vurdere om dyret er i kondisjon til å transporteres over så lang strekning ut fra dyrevelferdsaspektet Viktige spørsmål i den forbindelse er om det er sannsynlig at dyret vil lide utilbørlig under transporten Vil dyret være i en dårligere kondisjon som et resultat av transporten Slakteriet ønsker ikke at dyrene skal være syke eller utmattede når de kommer dit Uegnede slaktedyr gjør at slakteriet får merarbeid som langsommere slakting fordi de må skjære vekk deler av dyret eller sørge for å få destruert døde dyr Kvalitet og modning av kjøtt kan beregnes For best resultat er det blant annet viktig å ha et topp ustresset dyr som råvare Dyrevelferd påvirker på ulike måter den videre bearbeiding av kjøttet Det viktigste tidspunktet er stress før slakting Stress utløses

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/slakteristruktur_dyrevelferd.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive


  • Dyreetikk - Artikkel: Mobile slakterier
    om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode Brambellkommisjonens 1965 fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven frihet fra sult tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skader og sykdom samt frihet til å utøve normal atferd Om de fem friheter er ivaretatt da har vi et dyrehold der det er god dyrevelferd Kvalitet og modning av kjøttet kan beregnes For best resultat er det blant annet viktig å ha et topp ustresset dyr som råvare Stresset kjøtt går det ikke an å modne optimalt Topp kvalitet er det ikke vanskelig å få til men det krever kunnskap og ressurser Mobile slakterier er å iverksette dyrevelferd i praksis Det er stor interesse for mobile slakterier der dyrene avlives på gården og slakteskrotten kjøres til et bearbeidingsanlegg eller bearbeides på gårdens slakteri Ved endret slakteristruktur blir transportstrekningene stadig lengre og marginene for å overholde transporttiden på 8 timer er allerede ved planlegging overskredet slik det er i Nord Norge Transportregelverket er laget for at dyrene ikke skal transporteres i lengre tid enn 8 timer Om det i utgangpunktet legges opp til transporttider på 12 timer kan vi ikke finne oss i det på vegne av dyrene og deres velferd En slik praksis er å undergrave intensjonene i regelverket som skal beskytte dyr mot lidelse Dette er direkte uakseptabelt Lokal bosetting og verdiskapning blir bare festtaler om utviklingen skal fortsette som nå I St meld 12 2002 2003 Om dyrehold og dyrevelferd i kapitel 5 6 2 sies det Med økende offentlige krav begrunnet i hygiene og ikke minst samordning av regelverket over landegrensene EØS avtalen begynte en sterk strukturrasjonalisering De fleste små slakteriene forsvant i motsetning til hva som var tilfelle i for eksempel Tyskland I mange EU land er det tradisjon for små slaktebutikker som finnes nærmest i enhver landsby Disse slakter små kvanta fra nærliggende gårdsbruk og kjøttet blir omsatt ferskt fra butikken Det er utformet et eget EØS regelverk tilpasset denne virksomheten som er mindre strengt enn for ordinære slakterier Næringskomiteen har sagt at de vil opprettholde nødslakteordningen for hele Norge i Inst S nr 226 2002 2003 gjennomgang av regelveket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd samt sikre en landsdekkende nødslakteordning Dessuten Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr spesielt vurdere forberedelser til transport transporttid og anledning til bruk av stoppesteder Næringskomiteens medlemmer fra

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/mobile_slakterier.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • Dyreetikk - PRODUKSJONSETIKK OG DYREVELFERD I HAVBRUKSNÆRINGEN
    at fisken har en lav bambifaktor Den ser like glad eller sur ut uansett den appelerer ikke til empati Evnen til empati er en forutsetning at vi kan sette oss inn i situasjonen til andre individer både dyr og mennesker Andre definisjoner er innlevelse eller innføling De 5 friheter Brambellkommisjonens 1965 fem friheter frihet fra sult tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skader og sykdom frihet til å utøve normal atferd setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven Vi må medvirke til at dyrenes velferd er ivaretatt Om alle krav er oppfylt har vi flere lykkelige fisker Alle kravene her har med stress å gjøre konklusjonen blir at vi som har ansvar for fisken må sørge for minst mulig stress for fisken for at den skal ha det godt da spiser den og utnytter fôret optimalt den holder seg frisk og utvikler seg normalt Stress er en utslagsgivende produksjonsfaktor Eks Stresset laks gir dårlig rognkvalitet stressede pelsdyr gir stressede avkom Dette gjelder også oss mennesker Spenninger mellom dyrevern næringsinteresser forskning forvaltning politikk og forbrukerinteresser behøver ikke å være uløselige motsetninger Hvem har ansvar Myndighetene SDT MD Fidir samordnet forvaltning må sørge for regelverksregulerte tiltak GJENSIDIG KOMMUNIKASJON og samarbeid mellom næring fiskehelsetjeneste veterinærer og forvaltning så tiltakene kan effektiviseres Kompetanseoverføring er en forutsetning for å lykkes Oppdretter selv må ta ansvar for optimale forhold i eget anlegg og konsekvenser av dette Primærprodusentene er selvfølgelig også opptatt av etikk og dyrevern og forbrukernes krav til etikk i produksjonen og etisk kvalitet øker Her er det vi har en stor oppgave som har fisk i vår varetekt fangenskap Oppdretterne har innskrenket fiskens egne valgmuligheter og må sørge for at fiskens behov blir best mulig ivaretatt Dersom vi er i tvil om fisken har det bra eller ikke må tvilen komme fisken til gode føre var prinsippet Jfr 2 i dyrevernloven fare for unødig lidelse Fiskehelse og velferd henger sammen med produksjonsetikken Velferd er mestring hvordan fisken regulerer sine biologiske funksjoner i forhold til omgivelsene av situasjonen fisken lever i og fravær av produksjonssjukdommer som deformiteter i ryggrad hode gjeller finner og andre organer Undersøkelser viser at stressfaktorer som forårsaker slike utviklingsforstyrrelser kan være ugunstig temperatur pH og saltinnhold stråling forurensing høy tetthet næringsmangler og parasitter Her komme føre var prinsippet Vi må når vi etterligner naturen også tenke på de biologiske prosessene Det er ikke mulig å tøye naturen utover de biologiske grensene uten at vi straffes for det Fisk i oppdrett er husdyr og det viser seg at tradisjonelle bønders tankegang og praksis er nyttig å ta med seg til fiskeoppdrettssituasjonen Dette fører oss til RØKTERNE DE SOM STELLER FISKEN Gode røktere er også gull verd de kjenner fiskens behov og ser når den trives og når det er behov for å gjøre forholdene bedre de er gode på å lese fiskens adferd I situasjonen der vi har leppefisk i oppdrettsanlegget er det ikke bare en populasjon fisk å ta vare

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/dyrevern_havbruk.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • DYR ER MYE MER ENN MAT
    underholdningsdyr eller ville dyr Min bekymring går på at dyr er mye mer enn mat Hvem forstår at det er Mattilsynet som skal kontaktes når de har tenkt å importere et dyr eller reise til utlandet med katten eller hunden bare for å nevne noe Det jeg og flere frykter er at dyrene drukner i mat og folkehelse Det sier seg selv at trygg mat og hensynet til folkehelse er et viktig ansvarsområde for Mattilsynet men dyrene som ikke skal bli mat eller klær er også definert som en av oppgavene til Mattilsynet Jeg savner tilsyn med dyrevern og dyrevelferd som er nøye knyttet til dyrehelse Området dyrevernforvaltning må forankres nå ellers blir det som alltid en salderingspost En ensidig vektlegging av folkehelse kan lett gå på bekostning av dyrehelse og dyrenes velferd særlig i tilfeller som ikke har direkte næringsmiddelhygienisk betydning Dyrevern kan lett bli taperen i kampen om de økonomiske midlene Dette er verken dyrene produsentene eller forbrukerne tjent med Stortinget behandlet Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd i sommer Der ble det fastslått at mål og strategier i meldingen vil følges opp slik at Norge fortsatt kan være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd Landbruksministeren fastslo også at en bedring av velferden for dyrene vil og må kreve bl a økonomiske ressurser Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for våre holdninger når det gjelder behandling av dyr Innholdet i den etiske plattformen er at dyr har egenverdi og at dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under Meldingen vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene Politikerne var ikke enige i forslaget mhp organiseringen av dyrevernnemdene som er foreslått redusert fra 224 nemnder med vedtaksmyndighet til rådgivende nemnder lik antallet lokalenheter i Mattilsynet Er det riktig at dyrevernarbeidet skal konkurrere med de andre oppgavene i Mattilsynet Noen viktige begreper til påminnelse i denne debatten er Dyrevern defineres som handlinger for å hindre at dyr lider Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i livssituasjoner til andre individer både dyr og mennesker Dyreetikk er evnen vi har til å skille rett og galt i vårt forhold til dyr Våre følelser for dyr motiverer oss for å gjøre noe med det vi mener er galt Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes velferd blir ivaretatt Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra Er vi i tvil bør tvilen komme

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/printfiles/dyr_mer_enn_mat.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • DYREVERN I PRAKSIS - VETERINÆRENS ANSVAR
    miljø Vi må medvirke til at dyrenes velferd blir ivaretatt Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt i vårt forhold til dyr Våre følelser for dyr motiverer oss til å gjøre noe med det vi mener er galt Etikken er det teoretiske grunnlaget for moralen vår Etikken handler om å ta stilling til og vedkjenne oss det vi gjør med sikte på forbedring Hva er rett og galt i forholdet til dyrets beste ikke din egen lommebok faglige ambisjoner eller eiers avhengighet av dyret Vi veterinærer må holde fokus på dyrets beste og veilede om mulige praktiske løsninger i enhver situasjon Eier er ikke alltid i stand til å se det Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt Det er viktig å ha noen grunnbegreper klare Respekt for dyrs egenart og egenverdi som sansende og følende vesener er grunnleggende Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig måte Nøkkelord i en holdbar dyreetikk innebærer empati fornuft ansvar og kjærlighet Hver enkelt situasjon må vurderes etisk og praktisk i forhold til konsekvensene for dyret Regelverk Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell omhandler deres ansvar for å bidra til forsvarlig yrkesutøvelse 1 og derigjennom til godt dyrehold Veterinærens plikter til å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold er fastsatt 12 punkt 2 Dessuten er det fastsatt bestemmelser om landsdekkende vaktordninger i 26 offentlig vakt klinisk vakt og spesialvakt for smådyr for at dyr ikke skal komme i fare for å lide unødvendig Det er viktig å presisere for dyreeierne at de faktisk har plikt til og ansvar for at dyrene får passende behandling eller blir avlivet om det er nødvendig 5 a punkt 4 i dyrevernloven Avliving skal ikke være løsningen av bekvemmelighetsgrunner men velges ut fra avveininger av problemet opp mot hva som anses best for dyret Er regelverket etisk forsvarlig Dyrevernlovens 2 sier at alle skal behandle dyr vel og ta hensyn til instinkt og dyrets naturlige behov så det ikke kommer i fare for å lide unødvendig Uttrykket fare for krever en sikkerhetsmargin for å unngå lidelse Dette innebærer føre var prinsippet Det som faktisk betyr noe for dyrene er hvordan de blir behandlet og holdt ut fra sine arts og individbehov I interessekonflikten mellom menneskenes behov og dyrenes behov og dessuten mellom forbudet om å påføre lidelse og pålagt lidelse må vi veterinærer passe på dyrenes beste Det er viktig å vite hvor egen kompetanse slutter og ivareta kollegial respekt Dette er helt i tråd med 23 punkt 4 i dyrehelsepersonelloven om forsvarlig virksomhet og henvisningsplikten Oppfordringen er derfor å henvise videre til de som har utfyllende kompetanse eller bedre utstyr enn deg Veterinærenes særstilling Veterinærer har interesse for dyr og kunnskap om deres behov og biologiske prosesser Dette setter oss i en spesiell situasjon når det gjelder ansvar for å tale dyrenes sak og oppnå tillit og respekt Da er det viktig at vi ikke er feige Vi må tørre og ville være de som taler dyrenes

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/printfiles/dyrevern_praksis_vet-ansvar.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • Samfunn, etikk og dyrevelferd
    etisk plattform som skal være førende for holdninger til dyr og dyrehold Innholdet i den etiske plattformen er at dyr har egenverdi og at dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under Meldingen vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene Dyrene har fått delvis politisk støtte så langt Næringskomiteen støtter et forslag om utarbeidelse av en forskrift om spesielt hundehold Næringskomiteen støtter anmodningen om at interesseorganisasjonene ønskes å bidra til anbefalinger for hold av ulike raser og er med på å øke kompetansen hos hundeeierne Det er viktig å ha klart for seg forskjellen på dyrevern og dyrevelferd Dyrevern er brukt i dyrevernloven og beskriver minstekravet til dyrehold Dette innebærer en strafferettslig avgrensning for å beskytte dyr mot mishandling vanskjøtsel og lidelse Dyrevelferd hva er det Dyrevelferd omfatter parametere som helsetilstand fysiologiske forhold atferd og produksjon og retter seg mot dyrenes trivsel Disse forholdene utgjør et mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø Produksjonsetikk er et annet ord som brukes og dette har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav Brambellkommisjonens 1965 fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven frihet fra sult tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skader og sykdom og frihet til å utøve normal atferd Alle kravene her har med stress å gjøre Konklusjonen blir at vi som har ansvar for hunder må sørge for minst mulig stress for at de skal ha det godt da spiser de og utnytter fôret optimalt de holder seg friske og utvikler seg normalt Matlyst er faktisk en egnet velferdsindikator Stress er en utslagsgivende produksjonsfaktor i videste forstand Etologen Donald Broom er den første professoren i dyrevelferd Hans definisjon av begrepet 1986 siteres ofte og retter seg mot dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø Han sier at The welfare of an individual is its state as regards its attempts to cope with its environment Etikk hva er det Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt for eksempel i vårt forhold til dyr Våre følelser for dyr motiverer oss til å gjøre noe med det vi mener er galt Etikken er det teoretiske grunnlaget for moralen vår Etikken handler om å ta stilling til og vedkjenne oss det vi gjør med sikte på forbedring Etikken er en av de eldste vitenskapene Filosofen Pytagoras 570 490 argumenterte for at dyr skulle få det bedre han mente at det er så stor likhet mellom mennesker og dyr at det ikke er forsvarlig å la dem arbeide hardt eller ofre dem på alteret Han fremhevde en samhørighet mellom alt levende og trodde på sjelevandring Derfor konkluderte han med at det var skadelig å spise dyr spesielt for filosofer siden også dyr har sjel og det ville nedgradere menneskesjelen om den ble blandet med dyresjelen Konsekvensen av dette ble at Pytagoras ble vegetarianer noe som ble kalt for pytagoreisk diet helt fram til 1800 tallet Spørsmålene omkring etikk og dyrevern er altså ikke et moderne luksusspørsmål men et grunnleggende spørsmål om verdier i forholdet mellom dyr og mennesker En ytterlighet til Pytagoras er Descartes 1596 1650 som var en moderne filosof som tvilte på alt og hadde et mekanisk syn på naturen Når dyrene skrek mente han at det bare var å anse som knirking i maskineriet Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i situasjonen til andre individer både dyr og mennesker Andre definisjoner er innlevelse eller innføling Dyrene må behandles med omsorg og vises respekt slik de faktisk er med de rettigheter og verdier som de i seg selv har egenverdi Dyrene er våre medskapninger som vi mennesker er satt til å forvalte på en forsvarlig måte Fellesskapsopplevelser er et begrep som sier mye og hvor vi kjenner oss igjen når vi snakker om eller tenker på våre firbente venner Vi kan også si rett innsikt gir rett handling eller praktisk bruk av folkeskikken læren om etiske eller moralske verdier Moral er praktisering av verdiene vi kan kalle det forskrifter om adferd som gir et bedre fellesskap både for dyr og mennesker Dyreetikk hva er så det Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt Det er viktig å ha noen grunnbegreper klare Respekt for dyrs egenart og egenverdi som sansende og følende vesener er grunnleggende Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig måte Nøkkelord i en holdbar dyreetikk innebærer empati fornuft ansvar og kjærlighet Hver enkelt situasjon må vurderes etisk og praktisk i forhold til konsekvensene for dyret Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes velferd blir ivaretatt Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live Trivsel er en forutsetning for sunne dyr Hvordan kan vi vite at hunden ikke lider eller kan komme til å lide Hvordan kan vi dokumentere at hunden faktisk har det bra Vi kan gi hundene noen alternativer til hvordan de vil holdes og se hva de velger Behovet for økt kunnskap er alltid tilstede Vi er oftest ikke i tvil om når dyrene er redde eller ikke har det bra men der vi er i tvil bør tvilen komme dyrene til gode Ved akutt smerte kjenner vi igjen dyrenes reaksjoner med høye skrik og forsøk på å bite eller flykte Hundene er bevisste på vilje kommunikasjon vise følelser vise at de husker ulike situasjoner selv om de har et annet tidsbegrep enn oss mennesker Hundene må respekteres slik de faktisk er som følende vesener de har moralsk status med ulike arts og individbehov Noen eksempler på dyreetikeres ståsteder Immanuel Kant 1724 1804 var tysk filosof og grunnla kritisismen Han påviste den menneskelige erkjennelses grenser en representant for pliktetikken som omhandler plikter og ikke lykke

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/printfiles/samfunn_etikk_dyrevelferd.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • Slakteristruktur og dyrevelferd
    lidelse Når vi snakker om dyrevelferd omfatter det parametere som helsetilstand fysiologiske forhold atferd og produksjon som retter seg mot dyrenes trivsel Alle parametrene brukt som mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø Jeg kaller dette produksjonsetikk som har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav Vi må ta dyrevelferd på alvor og respektere dyrene slik at de mestrer sitt miljø Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr men det fritar oss ikke fra ansvaret fordi de snart ikke lever lenger Transporten til slakteriet er en viktig fase i livet for dyrene i produksjonsprosessen Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide under transporten Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode Derfor må vi ikke la økonomien gå på bekostning av dyrevelferden I tillegg til dyrevelferden er det også andre økonomiske og praktiske aspekter man må huske på Dyreeier har ansvar for at dyret leveres til slakteriet på en måte som gjør at vedkommende får oppgjør for dyret dessuten må eier vurdere om dyret er i kondisjon til å transporteres over så lang strekning ut fra dyrevelferdsaspektet Viktige spørsmål i den forbindelse er om det er sannsynlig at dyret vil lide utilbørlig under transporten Vil dyret være i en dårligere kondisjon som et resultat av transporten Slakteriet ønsker ikke at dyrene skal være syke eller utmattede når de kommer dit Uegnede slaktedyr gjør at slakteriet får merarbeid som langsommere slakting fordi de må skjære vekk deler av dyret eller sørge for å få destruert døde dyr Kvalitet og modning av kjøtt kan beregnes For best resultat er det blant annet viktig å ha et topp ustresset dyr som råvare Dyrevelferd påvirker på ulike måter den videre bearbeiding av kjøttet Det viktigste tidspunktet er stress før slakting

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/printfiles/slakteristruktur_dyrevelferd.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive

  • Mobile slakterier - dyrevennlig matproduksjon
    ivaretatt Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode Brambellkommisjonens 1965 fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven frihet fra sult tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skader og sykdom samt frihet til å utøve normal atferd Om de fem friheter er ivaretatt da har vi et dyrehold der det er god dyrevelferd Kvalitet og modning av kjøttet kan beregnes For best resultat er det blant annet viktig å ha et topp ustresset dyr som råvare Stresset kjøtt går det ikke an å modne optimalt Topp kvalitet er det ikke vanskelig å få til men det krever kunnskap og ressurser Mobile slakterier er å iverksette dyrevelferd i praksis Det er stor interesse for mobile slakterier der dyrene avlives på gården og slakteskrotten kjøres til et bearbeidingsanlegg eller bearbeides på gårdens slakteri Ved endret slakteristruktur blir transportstrekningene stadig lengre og marginene for å overholde transporttiden på 8 timer er allerede ved planlegging overskredet slik det er i Nord Norge Transportregelverket er laget for at dyrene ikke skal transporteres i lengre tid enn 8 timer Om det i utgangpunktet legges opp til transporttider på 12 timer kan vi ikke finne oss i det på vegne av dyrene og deres velferd En slik praksis er å undergrave intensjonene i regelverket som skal beskytte dyr mot lidelse Dette er direkte uakseptabelt Lokal bosetting og verdiskapning blir bare festtaler om utviklingen skal fortsette som nå I St meld 12 2002 2003 Om dyrehold og dyrevelferd i kapitel 5 6 2 sies det Med økende offentlige krav begrunnet i hygiene og ikke minst samordning av regelverket over landegrensene EØS avtalen begynte en sterk strukturrasjonalisering De fleste små slakteriene forsvant i motsetning til hva som var tilfelle i for eksempel Tyskland I mange EU land er det tradisjon for små slaktebutikker som finnes nærmest i enhver landsby Disse slakter små kvanta fra nærliggende gårdsbruk og kjøttet blir omsatt ferskt fra butikken Det er utformet et eget EØS regelverk tilpasset denne virksomheten som er mindre strengt enn for ordinære slakterier Næringskomiteen har sagt at de vil opprettholde nødslakteordningen for hele Norge i Inst S nr 226 2002 2003 gjennomgang av regelveket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd samt sikre en landsdekkende nødslakteordning Dessuten Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr spesielt vurdere forberedelser til transport transporttid og anledning til bruk av stoppesteder

    Original URL path: http://www.dyreetikk.no/html/artikler/printfiles/mobile_slakterier.htm (2016-04-29)
    Open archived version from archive