archive-no.com » NO » F » FORUT.NO

Total: 572

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Globalisering og handel | Rus som utviklingshinder | FORUT
    det sørlige Afrika og Latin Amerika er bruk av alkohol helserisiko nummer én I vår del av verden er alkohol på tredjeplass som helserisiko Av den grunn er produksjon og handel med disse produktene strengt regulert slik som her i Norge men langt fra i de fleste land Endringer i bildet I mange deler av verden har alkohol vært laget lokalt i landsbyene og husholdningene produksjon og bruk har vært begrenset til noen deler av året og bruken har vært kontrollert og begrenset av sterke sosiale regler og ritualer Men globaliseringen slår inn også på alkoholområdet I dag er situasjonen en annen og endringen akselererer I økende grad drikkes alkohol i form av industriproduserte varer både produkter som er laget i forbrukslandet og varer som er importert fra Vesten Over halvparten av all alkohol i verden blir produsert av selskaper som eies av en håndfull multinasjonale konserner Kulturell globalisering er en annen viktig del av bildet Vestlige verdier spres sammen med vestlige produkter og internasjonal markedsføring Vestlige drikkevaner legger sterkt press på tradisjonell kultur i store deler av Afrika og Asia Mange utviklingsland har hatt en kultur slik vi i tidligere perioder også har hatt det i vårt land som har innebåret et restriktivt syn på bruk av rusmidler ikke minst blant kvinner Det nye kappløpet om Afrika Som ledd i globaliseringen har de multinasjonale alkoholgigantene pekt seg ut utviklingsland som sine lovende markeder Mens alkoholmarkedene i Europa og Nord Amerika betraktes som mettet med til dels nedgang i salg og forbruk i mange land har land i Sør en meget interessant profil for salg av forbrukerprodukter som alkohol ung befolkning få etablerte kjøpevaner økende kjøpekraft høyere utdanningsnivå og innflytelse av vestlige kommersielle verdier Det nye kappløpet om Afrika er i gang Flere av de multinasjonale bryggeriene sier rett ut at økt salg i Afrika og Asia kan sikre deres framtidige fortjeneste Globalt er det i dag sterkt økende oppmerksomhet om de nye helseutfordringene som kommer med de såkalte ikke smittsomme sykdommene eller livsstilssykdommene Kreft hjerte karsykdommer kroniske lungelidelser og diabetes er definert som de mest alvorlige av de ikke smittsomme sykdommene av Verdens helseorganisasjon Fire risikofaktorer står øverst på helseorganisasjonens liste feilernæring tobakk alkohol og fysisk inaktivitet De ikke smittsomme sykdommene forårsaker så mange som 35 millioner dødsfall årlig Dette utgjør 60 av alle dødsfall på verdensbasis og er forventet å stige til 73 innen 2020 Tidligere ble ikke smittsomme sykdommer gjerne betraktet som velstandssykdommer som hovedsakelig vil ramme befolkningsgrupper med høy levestandard og helst i Vesten Dette bildet skifter raskt Fire av fem dødsfall på grunn av ikke smittsomme sykdommer forekommer nå i utviklingsland Dette betyr at ikke smittsomme sykdommer er en stor og økende utviklingsutfordring i mange land i Sør Alkoholforbruket med tilhørende skader vil øke dersom det ikke settes inn tiltak som motvirker en slik utvikling Det er derfor av avgjørende betydning for helse velferd og utvikling at nasjonale og lokale myndigheter har anledning til å regulere tilgang og pris på risikable produkter som alkohol Samstemt

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/468/10_Globalisering+og+handel/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Helsepolitikk i urent farvann | Rus som utviklingshinder | FORUT
    del felles risikofaktorer Det er særlig fire som trekkes fram tobakk alkohol usunn mat og manglende fysisk aktivitet Benevnelsen livsstilssykdommer kan være en uheldig betegnelse som impliserer at sykdommene er resultat av hvert individs valg av livsstil Det er mange samfunnsmessige strukturer som påvirker individenes mulighet og evne til for eksempel å ha en såkalt sunn livsstil Mange har oppfattet ikke smittsomme sykdommer som et velstandsfenomen men de rammer hardt både i fattige land og blant fattige mennesker På den måten representerer disse sykdommene en dobbel eller trippel sykdomsbyrde i fattige land I mange fattige land finner man nå problemer med fedme parallelt med underernæring På et eget toppmøte under FNs generalforsamling i 2011 ble det vedtatt en politisk erklæring om å løfte fram utfordringene knyttet til ikke smittsomme sykdommer og deres risikofaktorer De ikke smittsomme sykdommene har særegne utfordringer knyttet til at deler av helseproblemene er industrielle epidemier Tre av de fire viktigste risikofaktorene for ikke smittsomme sykdommer er industriproduserte forbruksvarer Sykdomsspredningen foregår ikke ved smitte av bakterier eller virus Smittebærerne er ikke dråpesmitte eller mygg men industriprodukter som gjennom globalisering markedsføring og markedsstrategier spres til et stadig større publikum over hele verden I storbyenes slumområder er billig industriprodusert ferdigmat full av salt sukker og mettet fett billigere og lettere tilgjengelig enn frukt og grønnsaker Alkoholutsalg på hvert hjørne og sigarettsalg fra mobile salgsvogner gjør alkohol og tobakk lettere tilgjengelig enn helsetjenester Tobakk er et godt eksempel Helseskadene ved røyking er så entydige at man etter hvert klarte å forhandle fram Verdens helseorganisasjons andre internasjonale helselov Framework Convention on Tobacco Control Rammekonvensjonen bidro også til å skyve tobakksindustrien ut i det ytterste mørke i internasjonal helsepolitikk Bildet er ikke så entydig når det gjelder alkoholprodusenter og matindustri Matindustrien er mangfoldig Alle mennesker trenger mat og maten må produseres Værstingen her er også de store multinasjonale selskapene som produserer mat og drikke som er fulle av sukker transfett og salt brusprodusentene hurtigmatkjedene og en del ferdigmatprodusenter Alkoholindustrien har kjempet hardt for ikke å havne i samme bås som tobakksindustrien Studier av verdens sykdomsbyrde har vist at alkohol er den femte største risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død i verden Blant menn i alderen 15 49 år er alkohol den største risikofaktoren I de fleste landene finnes det ingen regulering av markedsføring av alkohol og markedsføringspresset er hardt Internasjonale produsenter tar over en stadig større del av markedene i Sør De fem største bryggerikonsernene kontrollerer drøye 50 av verdensmarkedet for øl Den største veksten i forbruket de ti siste årene har kommet i Asia og Afrika og slik forventes det også å bli i årene framover I fire afrikanske land har FORUT dokumentert hvordan alkoholindustrien gikk inn i et aktivt arbeid for å påvirke forsøkene på å etablere en alkoholpolitikk Industrien pekte på stort sett ineffektive virkemidler og foreskrev seg sjøl en rolle i å utvikle politikken når den skal revideres Det er blant annet dette generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon Margareth Chan henviser til i sin tale til Verdens helseforsamling

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/467/10_Helsepolitikk+i+urent+farvann/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • FORUT medlem i internasjonalt narkotikapolitisk forum | Rus som utviklingshinder | FORUT
    blir samordnet av den såkalte Vienna NGO Committee on Drugs Det er dette forumet også kalt VNGOC som FORUT nå har fått medlemskap i FORUT har de siste årene stort sett brukt all kapasitet i programmet Rus som utviklingshinder til alkoholtematikken Dette er gjort ut fra en vurdering av tilgjengelig kapasitet og hvor FORUT kunne gjøre størst forskjell Nå er det oppstått en spesiell utfordring og mulighet på det narkotikapolitiske området kommenterer Dag Endal i FORUT UNGASS i 2016 blir en milepæl og det er viktig at FNs medlemsland ved denne anledningen vedtar ambisiøse mål for narkotikapolitikken Da er de naturlig at FORUT bidrar som en av veldig få bistandsorganisasjoner som har kompetanse på alkohol og narkotika i utviklingsland I den forbindelse har FORUT og Actis utfordret den norske regjeringen til å innta en mer offensiv posisjon Det er viktig at land som har en effektiv balansert bred og human narkotikapolitikk står fram med dette Norge må vise hva vi har å by på av erfaringer Hvis ikke ender vi opp i en meningsløs diskusjon om full legalisering eller dødsstraff frykter Endal Svarene kan leses her Fra Bent Høie fra Anders Anundsen Han sier at man ikke på forhånd vet i hvilken grad enkeltorganisasjoner kan ha innflytelse på de tunge prosessene som foregår i FN Men vi er på ingen måte alene og det er uansett viktig å være med på å styrke stemmen til de organisasjonene som ønsker er offensiv FN innsats mot narkotika Det er nok av ultra liberale organisasjoner med utspring i USA som arbeider for at FN skal gi opp kampen mot narkotika Denne striden pågår også internt i frivillig sektor inkludert i VNGOC Vienna Committee on Drugs er et løst oppbygd nettverk som i stor grad bygger på at styret og medlemsorganisasjonene må bidra med

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/451/10_FORUT+medlem+i+internasjonalt+narkotikapolitisk+forum/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Actis og FORUT utfordrer regjeringen | Rus som utviklingshinder | FORUT
    legalisering i de politiske prosessene fram mot UNGASS møtet Les brevet i sin helhet her Les oppslag i Dagsavisen her På Actis nettside er det også skrevet om saken De to organisasjonene viser til at norsk ruspolitikk er bred balansert og med vekt på forebygging og behandling slik det kommer til uttrykk i blant annet i stortingsmeldingen Se meg og posisjonsnotatet fra februar 2009 Dette er en erfaring som Norge må spille inn i den internasjonale debatten på en mye tydeligere måte enn hittil De norske erfaringene viser at man innenfor rammene av FN konvensjonene kan og skal ha en human narkotikapolitikk FN konvensjonene gir et mye større spillerom for en helserettet nasjonal politikk enn det gis inntrykk av fra dem som vil rive ned hele dette internasjonale avtaleverket sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis FORUT følger UNGASS prosessen tett og er opptatt av det internasjonale perspektivet i debatten Hvis den globale overenskomsten om å kontrollere tilgangen til narkotiske stoffer svekkes vil det ha størst konsekvenser i de landene som er dårligst rustet til å regulere det nye markedet som vil oppstå og som også mangler sikkerhetsnettet som fanger opp dem som utvikler problemer All erfaring viser at bruk av rusmidler legale eller illegale rammer hardest i fattige og marginaliserte folkegrupper sier Morten Lønstad generalsekretær i FORUT Actis og FORUT oppfordrer regjeringen til å jobbe sammen med de frivillige organisasjonene på rusfeltet underveis i prosessen mot UNGASS Men det er ikke tilstrekkelig at land som Norge forsvarer gjeldende konvensjoner Vi må også bidra til utvikling og forbedring av de internasjonale innsatsene mot narkotika sier de to lederne Norges bidrag bør følge tre spor Bevare utvide og forbedre Bevare grunnmuren i politikken dvs de internasjonale konvensjonene og begrensning av tilbud og etterspørsel utvide bruken av tiltak som man vet virker og

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/447/10_Actis+og+FORUT+utfordrer+regjeringen/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • FORUT lanserer ny nettside om rus og utvikling | Rus som utviklingshinder | FORUT
    programmet Alcohol Drugs and Development ADD FORUT lager også hjelpemidler slik at andre bistandsorganisasjoner kan ta opp rus som utviklingshinder i sine prosjekter Dette gjelder både for lokale organisasjoner i Sør og for giverorganisasjoner i Norge og Europa Nettstedet ADD Resources er et slikt hjelpemiddel som nå er utgitt i ny utgave Hjemmesidene ADD Resources har siden 2007 vært den eneste portalen på nettet for å finne informasjon om alkohol og narkotika som hindre for utvikling Nå har FORUT lansert sidene i ny utgave De inneholder mye av det samme som før nyheter fra land i Sør ny forskning tips om forebyggingsprogrammer og politikk lenker til organisasjoner og nettsteder og verktøyer som organisasjoner kan bruke i sine prosjekter De nye ADD sidene er designet spesielt med tanke på dem som sitter med trege internettforbindelser Derfor er det lagt vekt på tekst mer enn bilder og avanserte funksjoner De som vil bli holdt oppdatert på temaet rus som utviklingshinder kan bestille ADD Bulletin her Dette er et elektronisk nyhetsbrev som sendes ut gratis sju åtte ganger i året Relaterte saker Det kunne vært mye verre Suksessen med kriseforebygging i Nepal var temaet i WHO Verdens Helseorganisasjon i Genève på onsdag Les

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/415/10_FORUT+lanserer+ny+nettside+om+rus+og+utvikling/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • FORUT følger den globale narkotikadebatten | Rus som utviklingshinder | FORUT
    drevet lobbyarbeid mot Verdens helseorganisasjon FN osv på det alkoholpolitiske området Slik vil det fortsatt være men FORUT har samtidig konkludert med å bruke noe mer tid på internasjonal narkotikapolitikk I 2016 skal FN ha en spesialsesjon om narkotikapolitikk UNGASS 2016 Fram til da skal alle medlemslandene med innspill fra frivillige organisasjoner ha en prosess der man gjennomgår erfaringene fra arbeidet mot narkotika og diskuterer hva verdenssamfunnet skal gjøre i årene etter 2016 Noen medlemsland og særlig grupper av legaliseringsaktivister ser på UNGASS 2016 som en anledning til å starte veien mot legalisering av cannabis Mange andre land ønsker å beholde det globale forbudet men utvikle bedre metoder for å redusere narkotikaproblemene FORUT har ikke kapasitet til å jobbe like mye med narkotikapolitikk som det vi har gjort med alkoholpolitikk overfor Verdens helseorganisasjon men UNGASS i 2016 blir en veldig viktig milepæl internasjonalt sier FORUTs Dag Endal Siden vi har rus som utviklingshinder som spesialfelt er det viktig at vi følger den internasjonale narkotikadebatten tett Endal blir FORUTs hovedansvarlige i denne saken de neste to årene Oppdraget startet med to møter i FNs Commission on Narcotic Drugs i Wien nå i mars Sven Olov Carlsson med headset president i IOGT International tok del i paneldebatten i Wien og han sa blant annet at den viktigste oppgaven for en offentlig helse orientert narkotikapolitikk er å forhindre at narkotikarelaterte problemer oppstår Rusfrie miljøer i lokalsamfunnet har en god forebyggende virkning og bør suppleres med god opplysning og målrettede tiltak overfor høyrisikogrupper og problembrukere mente han IOGT International gjennom generalsekretær Esbjörn Hörnberg spiller en sentral rolle i nettverket av frivillige organisasjoner som jobber mot FN når det gjelder narkotikapolitikken FORUT er medlem i dette nettverket Relaterte saker Det kunne vært mye verre Suksessen med kriseforebygging i Nepal var temaet i WHO Verdens Helseorganisasjon

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/409/10_FORUT+f%C3%B8lger+den+globale+narkotikadebatten/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Hvor mange er mange? | Rus som utviklingshinder | FORUT
    lag slik Nei det er ikke mange det er veldig veldig veldig mange på skolen som gjør det Hva betyr et slikt utsagn Hvor mange er veldig veldig veldig mange Hva tror vi når vi hører dette Mange foreldre vil trolig reagere med at det er fare på ferde Noe må gjøres Kanskje mange elever også Det var kanskje et slikt signal elevrådslederen ønsket å formidle Nå er det så mange at noe må gjøres Men det er også sannsynlig at mange unge vil tenke Javel da er det kanskje vanlig å bruke narkotika og det er jeg som er annerledes Majoritetsmisforståelser er et kjent fenomen på mange av livets områder ikke minst når det gjelder bruk av rusmidler Mange tror at mange gjør noe som likevel ikke så veldig mange gjør for å si det litt innviklet Dette er godt dokumentert for alkohol Spør man en gruppe ungdommer vil mange tro at flere drikker enn det som er realiteten og at de andre drikker mer enn man gjør selv Slike misforståelser kan drive forbruket opp blant annet fordi vi har en tendens til å ville være som de andre Rusvaner er ekstremt smittsomme nettopp fordi vi ønsker å gjøre som de andre Bruk av alkohol og narkotika og tobakk for den del er sosiale handlinger noe vi gjør i fellesskap Veldig få skoleelever er alene på rommet eller gjemmer seg alene bak et skur for å røyke hasj Eller drikke alkohol for den del Vi arver rusvanene fra voksengenerasjonen når det gjelder alkohol For forbudte rusmidler spiller kameratgjengen en enda viktigere rolle Det kan være nok at noen få begynner og så kan raskt mange ungdommer bli del av et nettverk der hasjbruk blir oppfattet som normalt Vi vet mye om hvordan nye vaner spres sosialt På engelsk snakker man om innovators og early adopters de som fanger opp en ny idé og de som henger seg raskt på Dreier dette seg om bjellesauene i et miljø kan raskt en stor del av flokken følge etter Særlig hvis det er som i tilfellet med bergensskolene der noen eldre ungdommer systematisk har drevet pushing av hasj til utvalgte skoler og ungdomsmiljøer Derfor er det viktig at elevene selv foreldre og skole reagerer når epidemier oppstår Diskusjonen om hvor mange som er mange er litt underordnet Det avgjørende er å gripe inn når bruken er økende At det er elevene selv som reagerer den store tause majoriteten er en motvekt mot majoritetsmisforståelser De sikreste opplysningene om narkotika blant ungdom har vi fra godt gjennomførte spørreundersøkelser selv om det alltid vil være feilkilder ved disse Men man kan trygt gå ut fra at slike undersøkelser har langt mindre feilmarginer enn når jeg og du og hvermannsen sier at jeg tror det er slik og slik Spesielt interessante er de såkalte ESPAD undersøkelsene der 15 16 åringer er spurt om sitt forhold til rusmidler Undersøkelsene gjennomføres likt over mange år og i mange europeiske land og gir mulighet for sammenligninger og å se

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/399/10_Hvor+mange+er+mange%3F/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Trafikkulykker som globalt helseproblem | Rus som utviklingshinder | FORUT
    at veitrafikkulykker i lavinntektsland er et voksende folkehelseproblem 13 01 2014 De viktigste årsakene til alvorlige trafikkulykker er for høy fart rusmiddelbruk spesielt alkohol og manglende bruk av setebelte eller motorsykkelhjelm Ofte ses en kombinasjon av disse faktorene På verdensbasis kan man anta at omtrent hvert tredje trafikkdødsfall er relatert til promillekjøring I enkelte afrikanske land ligger tallet på 60 eller mer For de aller fleste landene er imidlertid kartleggingen av årsaksforholdene dårlig eller totalt fraværende Les hele artikkelen fra Folkehelseinstituttet her Relaterte saker Det kunne vært mye verre Suksessen med kriseforebygging i Nepal var temaet i WHO Verdens Helseorganisasjon i Genève på onsdag Les mer fra WHO Kobler innsatsen mot vold HIV AIDS og alkohol På en konferanse i Oslo tirsdag var 75 representanter fra frivillige organisasjoner og myndigheter samlet for å diskutere et nytt men viktig og vanskelig tema Les mer Verdens legeforening diskuterte forbud mot alkoholreklame Forbud mot alkoholreklame Bred aksept og støtte i Norge meget kontroversielt internasjonalt Les mer Les flere relaterte saker Kampanjer FORUTs barneaksjon FORUTs Skoleløp Temaer Barnerettigheter Rus som utviklingshinder Kvinner og likestilling Krisehåndtering og rehabilitering Nord Sør problematikken Informasjonsvirksomhet Prosjektland Sri Lanka India Nepal Sierra Leone Malawi Zambia Støtt FORUT Humanitær sponsor

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/389/10_Trafikkulykker+som+globalt+helseproblem/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive



  •