archive-no.com » NO » F » FORUT.NO

Total: 572

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Jeyalathcumis historie | Sri Lanka | FORUT
    krigen andre døde av andre årsaker så i dag lever Jeyalathcumi alene med tre barn i alderen 8 17 år Familien har hverken bolig eller inntekter og overlever på forsyninger fra det offentlige gjennom Verdens matvareprogram Jeyalathcumi gråter lett og ønsker veldig at barna skal få gå på skolen Utdannelse er det eneste hun kanskje kan gi dem Den eldste gutten på 17 år er hjelpemann i arbeidet med å bygge hundre FORUT finansierte småhus for hjemvendte familier i Mullaitvu Jeyalathcumi er glad for at hun nå får et hus og toalett men hvordan skal hun få barna på skolen De trenger klær sko bøker ransler og skrivesaker Til dette trenger hun ca 250 norske kroner for hvert av barna Dette inkluderer også ekstraundervisning for å ta igjen det tapte Det er mange familier som har samme problem særlig der det er jenter forteller Jeyalathcumi Utdanningsforbudet i Oppland har donert ca 100 000 kroner til FORUT som skulle ha vært brukt i Jaffna På grunn av krigen ble det planlagte programmet der avbrutt etter at bare 10 000 kroner var brukt Resten av pengene ca 90 000 kroner vil nå bli brukt i til et oppstartsprogram for 400 barn som har fått avbrutt skolegangen på grunn av krigen Programmet omfatter innkjøp av skoleuniformer og annet nødvendig utstyr samt ekstraundervisning for å ta igjen det forsømte Regelmessig skolegang er ikke bare et utdanningsspørsmål Det forhindrer også barnearbeid overgrep og lediggang Samtidig får enkene det lettere og hele familien får et bedre liv på kort og lang sikt Relaterte saker Barn må høres Barns deltakelse er viktig for FORUTs partnerorganisasjoner Hvilke ønsker har barn selv for sitt eget liv Les mer Høyesterettsjustitiarius gjeninnsatt i Sri Lanka President Sirisena og den nye regjeringen oppfyller valgløftet og høster ros Les mer Flomofre i Sri

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/105/15_Jeyalathcumis+historie/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Barns beskyttelse | Sri Lanka | FORUT
    at FORUT igjen måtte omorganisere sin innsats siden situasjonen nå var mer akutt og dimensjonene mye større antallet internflyktninger gikk fra tusener til hundretusener i løpet av måneder Da kan en ikke for eksempler sette opp midlertidige hjem telt er eneste løsning som er raskt å sette opp og tilgjengelig i stort nok volum Barns behov FORUT vurderte hvor vår innsats og kompetanse ville gi best effekt og ble den største ikke statlige aktøren innenfor mat og beskyttelse av barn i Manik Farm i samarbeid med FNs matvareprogram og UNICEF FORUT opererte et stort antall feltkjøkken distribuerte matforsyninger og tilberedte tre måltider per dag til ca 35 000 personer på det meste I tillegg bygget FORUT 99 provisoriske førskoler i Manik Farm og bemannet 25 av dem selv Vi involverte tusentalls barn i lek sport og aktiviteter som normaliserte deres hverdag avlastet deres foreldre og ga dem arenaer til å uttrykke følelser og behandle traumer etter sine opplevelser på flukt Støtten til disse tiltakene fikk vi fra norsk UD UNICEF og innsamlede midler fra private i Norge Tilbake til hjemstedet I løpet av høsten 2009 begynte mange internflyktninger å vende tilbake De første returnerte til Jaffna siden dette området ikke var rammet av krig og en sivil struktur var til stede for å ta imot dem FORUT var selvfølgelig på plass denne gang med midler fra svenske SIDA og delte først ut 1500 sykler til familier med barn i skolealder Støtten til returnerte familier fortsatte i hele 2010 og ble avsluttet som et av de største og mest vellykkete nødhjelpsprosjekter i FORUT noensinne 13 millioner svenske kroner har blitt brukt til bygging og reparasjon av førskoler utdeling av små traktorer og vannpumper istandsettelse av lagerbygg og andre fasiliteter og et utall andre tiltak FORUT har kort sagt gjort alt hva vi kan for å bygge opp igjen lokalsamfunn som var etterlatt etter langs tids borgerkrig Senere på høsten 2010 begynte internflyktninger å returnere også til Vanni Dette området var nedbombet fylt av miner og totalt tomt for menneskelig aktivitet slik at retur var mye vanskeligere enn i Jaffna FORUT opererer likevel i området og har fått støtte fra norsk UD til gjenoppbygging av jordbruksfasiliteter fiske og annet levebrød men også her driver vi med bygging av førskoler og kursing av førskolelærer Hvorfor prioriterer FORUT beskyttelse av barn i sine nødhjelpsprosjekter Det enkle svaret er selvfølgelig at barn trenger beskyttelse men det er ikke alltid så enkelt En del av svaret ligger i FORUTs kompetanse noe ligger i hva donorer ønsker å støtte og en del av svaret ligger i organiseringen av nødhjelp FORUT er en av mange bistandsorganisasjoner som responderer på humanitære kriser som borgerkrigen i Sri Lanka og koordinering av alle disse er en stor utfordring En like stor utfordring er det ofte for en organisasjon å erkjenne at den ikke kan gjøre alt og at noen kanskje er bedre enn en selv til enkelte oppgaver I slike situasjoner skal en respondere raskt og med stor kapasitet Mange skal

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/14/15_Barns+beskyttelse/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Landkonsentrasjon og fattigdom | Nord/Sør-problematikken | FORUT
    utviklingspolitikken Med sivilsamfunns inntak og nedslagsfelt på landnivå gir dere et viktig supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet Det vi ønsker er å få mest mulig igjen for vår totale innsats og å gjøre denne innsatsen mer helhetlig og mer håndterbar Samtidig er det en ambisjon for regjeringen å foreta en landkonsentrasjon det vil si at norske bistandsmidler skal konsentreres om færre land Her er konklusjonene enda ikke gitt og konsekvensene noe mer uklare I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjent for å motta slik støtte Vi er enige i at det kan være lurt å redusere antall land for bilateral bistand stat til stat bistand Det betyr at bistanden vil bli prioritert til de fattigste landene mens land som kan kategoriseres som mellominntektsland vil bli faset ut Stat til stat bistand og sivilsamfunnsstøtte Det er imidlertid viktig ikke å gå seg vill i konsentrasjonssporet Makroøkonomiske parametere som kategoriserer land i inntektsgrupper er en ting Faktum er at majoriteten av de fattigste i verden bor i mellominntektsland Derfor er det viktig at man skiller på stat til stat bistand og bistand gjennom organisasjoner som FORUT den såkalte sivilsamfunnsstøtten Vi mener at man ikke må innføre et rigid system der all bistand skal kanaliseres til et knippe samarbeidsland som blir igjen etter nedskaleringen Vi både håper og tror at konsentrasjonen av bistanden blir behandlet med fleksibilitet slik at den ikke rammer de mange fattige som nås gjennom utviklingsstøtten norske organisasjoner gir Vi er enige i Brattskars analyse av sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle når han sier at vårt nedslagsfelt på landnivå gir et viktig supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparatet og FN systemet Vi er en viktig kanal for å støtte fattigfolk i deres kamp for økonomisk og sosial utvikling bedre rettigheter og rettferdig

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/466/9_Landkonsentrasjon+og+fattigdom/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Vellykket helsekonferanse på Gjøvik | Informasjonsvirksomhet | FORUT
    er medlem i oljefondets etiske råd Rammevilkårene for fondet er Hvordan investere uten at det bryter med klodens bærekraft Etikkrådet er uavhengig og vurderer om investeringene er i pakt med den etiske norm Hessen mente at fondet burde ha et mye sterkere fokus på hvor man investerer En bør tenke Hva godt kan dette fondet gjøre for å gjøre verden til et bedre sted spurte Hessen I stedet for passiv vurdering av uttrekk bør det være mer aktiv investeringsprofil for miljø og helse for hele verden Hessen fortalte også at klimaspørsmål ikke skal vurderes i et etisk perspektiv Investeringer i klimauvennlig virksomhet kan derfor tillates Rigmor Aasrud fra Ap påpekte at menneskerettighetene ligger til grunn i utenrikspolitikken også for helsepolitikken Samtidig er helse hvert enkelt lands ansvar Tilgang til helsetjenester må være lik for alle Hun var også opptatt av at vi ikke må være så redde for å påpeke kontroversielle temaer som jenter som trenger abort i land som ikke tillater det homofiles rettigheter funksjonshemmede folkegrupper som ingen bryr seg om osv Utviklingsland har hatt en markant økonomisk vekst siste ti år og blitt mellominntektsland men har likevel ikke redusert antall fattige og fordelt godene Også her i Norge ser vi de sosiale forskjellene godt Det er tolv års levealdersforskjell mellom bydeler i Oslo Dette er et spørsmål om fordeling Helse må være et globalt felles gode Norge kan bidra til å mobilisere global enighet om å ivareta grunnleggende helsebehov sa hun Global helse også et sikkerhetsspørsmål Klimaendringer pandemier seksualisert vold er trusler mot global helse Matsikkerhet vannsikkerhet sanitære forhold hører til i sikkerhetspolitikken Stor xsmittevernberedskap må til for å takle store sykdomsutbrudd også for å trygge sikkerheten i vårt eget land 24 av verdens sykdomsbyrde finnes i Afrika sør for Sahara men bare 3 av verdens helsepersonell 350 000 helsesøstre er nødvendig i verden for å gi minimumstilbud til verdens fødende Helsearbeidere forsvinner fra egne land for å få bedre forhold Det er ingen enkle svar på dette for vi kan ikke nekte folk å søke seg en bedre tilværelse avsluttet Aasrud Astrid Nøkleby Heiberg tok opp tråden med manglende helsepersonell Hun mente at det er umoralsk å tappe andre land for gode krefter men at vi her til lands har en stor arbeidsreserve hvis friske mennesker fortsetter å jobbe til de er 70 år Ebola et problem vi ikke hadde trodd vi skulle oppleve sa hun Det rammer land med dårlig infrastruktur hvor folk ikke tør ta kontakt med helsepersonell hvor helsepersonell flykter fra jobben Fattigdom er årsak til dårlig håndtering kombinert med manglende tillit i befolkningen i møte med myndighetene Hun tok også for seg regjeringens bærekraftige mål etter 2015 der Norge vil bidra til å oppnå målene i størst mulig grad 1 Utdanning Sikre alle barn grunnskole Jenter og gutter skal ha videregående utdanning men viktigst med jenter 2 Global helse Videreføring av mål for mødre barnehelse livsstilssykdommer 3 Godt styresett demokrati og deltakelse i det politiske og sivile liv 4 Likestilling og kvinners rettigheter

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/460/14_Vellykket+helsekonferanse+p%C3%A5+Gj%C3%B8vik/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Norge skal lede arbeidet med finansiering av FNs nye utviklingsmål | Nord/Sør-problematikken | FORUT
    å halvere fattigdom blitt oppnådd før tiden Likevel lever fortsatt 1 2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom Verdenssamfunnet er nå i full gang med å diskutere nye bærekraftige utviklingsmål fram mot 2030 Det viktigste målet er å utrydde ekstrem fattigdom Arbeidet med finansiering av de nye målene begynner nå og det er dette arbeidet Norge sammen med Guyana skal lede Norge er blitt spurt om å ha en nøkkelrolle fordi vi har stor troverdighet i FN Vi har erfaring og har vist gode resultater fra lignende prosesser Det vil også styrke vår profil som en konstruktiv bidragsyter til et effektivt FN Finansiering er en forutsetning for å gjennomføre de ambisiøse målene som blir satt Derfor blir arbeidet en prøve på verdenssamfunnets vilje til å gjennomføre de nye målene for bærekraftig utvikling sier utenriksministeren Offisiell bistand er viktig men også andre virkemidler vil bli tatt med i diskusjonen om finansiering for utvikling Både internasjonale investeringer handel ulovlig kapitalflyt godt styresett gjeldslette og effektivitet vil stå på dagsorden Ikke minst viktig blir det at utviklingslandene i egne budsjetter prioriterer utviklingstiltak og at mellominntektslandene i større grad tar ansvar for egen og andre lands utvikling Fra vår side er det også viktig å få fram rike lands bistands forpliktelser Vi må alle være med på dette internasjonale spleiselaget for en bærekraftig global utvikling men også være villig til å tenke nytt når det gjelder å sikre finansiering fra andre kilder Særlig er det viktig med et tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører sier utenriksminister Børge Brende Relaterte saker Det kunne vært mye verre Suksessen med kriseforebygging i Nepal var temaet i WHO Verdens Helseorganisasjon i Genève på onsdag Les mer fra WHO Visjon 2030 helse og utdanning for alle En nasjonal innovasjonsdugnad ble satt i gang i 2014 for å finne bærekraftmål

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/394/9_Norge+skal+lede+arbeidet+med+finansiering+av+FNs+nye+utviklingsm%C3%A5l/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Bilaterale investeringsavtaler - BIT | Nord/Sør-problematikken | FORUT
    om å betre folkehelsa Om denne saka hadde vore ført for brot på ein BIT kunne utfallet derimot vorte eit anna Då hadde saka vorte avgjort på bakgrunn av ein enkel traktat og truleg teke lite omsyn til om reguleringa var relevant for å oppnå eit legitimt formål Same selskap er no i søksmål mot Australia og Uruguay I sistnemnde sak nyttar Philip Morris ein BIT for å angripe akkurat dei same reguleringane me har innført i Noreg om helseåtvaring på røykpakkene og restriksjonar på å røyke innadørs i offentlege rom I saka mot Australia går selskapet via ein BIT mellom Hong Kong og Australia med påstand om at staten har ekspropriert selskapets intellektuelle eigedom ved å regulere korleis røykpakkene skal sjå ut Ingen god rettsstandard Det er uråd å vite kva desse angrepa på tobakksregulering vil føre til Fordi søksmål under BIT ikkje går i faste domstolar er det heller ikkje nokon konsekvent rettspraksis Tidvis fell det domsavgjerder som er sjokkerande og som tolkar avtaleverket på ein måte som neppe var formålet då avtala vart utvikla og signert Dersom Philip Morris vinn gjennom kan det kome ei bølgje med liknande saker Ei gruppe profilerte handelsjuristar gjekk for to år sidan ut og sa at handsaminga av slike saker ikkje held grunnleggjande rettsstandard Systemet er gjennomgåande prega av hemmeleghald ein får berre tidvis innsikt i sentrale rettsdokument Det er også dominert av svært få aktørar 15 personar har avgjort 55 prosent av alle kjende saker og eitt advokatbyrå var i 2011 involvert i 71 saker litt under halvparten av alle gåande saker I fjor skreiv Public Citizen om ei domsavgjerd der Ecuador vart dømt til å betale over 14 milliardar kroner til Occidental Petroleum etter at landet handheva nasjonal lovgiving ved eit kontraktbrot frå oljeselskapet si side Juristane frå Public Citizen vart forbausa over at staten i det heile vart dømd då dei fann at handhevinga var fullstendig i tråd med lover traktatar og kontrakten med selskapet Dommarane argumenterte seg gjennom det Public Citizen kallar 326 sider logisk gymnastikk som til slutt enda i at Ecuador for å ikkje ha gitt rettferdig og lik behandling måtte betale erstatning på over 14 milliardar kroner For eit utviklingsland som Ecuador er dette ein gigantsum det er årsinntekta til ein femtedel av innbyggjarane Dette er berre eitt av 23 søksmål landet har fått mot seg dei siste åra Set investorrettar over demokrati Det BIT i praksis gjer er å skjerpe grensene politikk Selskap skal få ei behandling som er i tråd med det som var deira legitime forventningar på det tidspunktet dei investerte Det gir rom for at ei kvar ny regulering som påverkar internasjonale investorar kan verte angripe av søksmål fordi den endrar på rammevilkåra for selskapet Ein slik praksis kan få store konsekvensar særleg for land der resursforvalting og institusjonelle rammeverk er dårleg utvikla Utviklingsland kan truleg aldri gjere liknande grep som Noreg gjorde i energisektoren for at inntektene skulle kome heile folket til gode Fleire land er dømt for miljøreguleringar

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/340/9_Bilaterale+investeringsavtaler+-+BIT/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Motstand mot bistand – påstand mot påstand? | Nord/Sør-problematikken | FORUT
    på et hvert annet politikkområde er det behov for endringer rom for forbedringer og hvordan vi kan få til dette må diskuteres på en måte som er kunnskapsbasert men også offensiv og uredd der organisasjonene må finne nye løsninger og ta på seg nye roller når virkeligheten endres Fattigdomsbekjempelse gjennom økonomisk vekst og fordeling Kanskje noe av årsaken til at debatten har sporet av er av målet om fattigdomsbekjempelse i lang tid har vært overordnet nærmest alt annet For hvis dette er målet over alle mål så er det klart at man får et forklaringsproblem når fattigdommen reduseres mest i de land som mottar minst bistand som f eks Kina Jeg mener at mange av kritikerne har rett på dette punkt fattigdom bekjempes først og fremst gjennom en kombinasjon av økonomisk vekst og fordeling og dette fremmes nok bedre på andre måter enn gjennom tradisjonell bistand og bedre gjennom andre kanaler enn bistands NGOer som ofte mangler samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk kompetanse Men bistand NGOer kan gjøre en jobb på andre områder som er like viktige som fattigdomsbekjempelse der resultater ikke måles som vekst i BNP eller reduksjon i antallet som lever i fattigdom Det kanskje viktigste er kamp for kvinners rettigheter mot kjønnslemlestelse mot voldtekt og seksuell utnyttelse mot vold i hjemmet for like rettigheter i arbeids og samfunnsliv På lang sikt vil dette også gi økonomisk vekst og mindre fattigdom men på kort og mellomlang sikt må resultatene måles på et annet nivå nemlig de individene og gruppene som får tilgang på rettigheter de før ikke hadde Og hvis mange nok av disse får et bedre liv så virker faktisk bistanden selv om fattigdommen på makronivå ikke er målbart redusert Hindre for utvikling Og jeg vil også våge meg på følgende påstand når fattigdommen i mange land ikke er blitt vesentlig redusert på tross av at de har mottatt bistand da skyldes ikke dette at bistanden ikke virker men det skyldes faktorer som ikke har noe med bistand å gjøre i det hele tatt Tilbake til samstemthet hva med handelshindringer migrasjonshindringer og manglende investeringer Eller forhold i det enkelte land korrupsjon manglende demokrati manglende sivilsamfunn manglende tilrettelegging for investeringer Sannsynligheten taler for at hvis man skal liste opp de viktigste hindre for utvikling så er det ikke eksistensen av bistand som kommer på Topp 5 Når det er sagt er det hevet over en hver tvil at bistand også har gjort og vil komme til å gjøre skade Konfliktsensitivitet bistandsavhengighet bistandskorrupsjon og så videre har ikke kommet på dagsorden uten grunn Jeg tror imidlertid ikke det finnes et eneste politikkområde der det ikke gjøres skade så vel som nytte Det er nettoeffekten nytte minus skade vi må være opptatt av å maksimere Do No Harm er en illusjon Do More Good og Do Less Harm er mulig å få til For å få til det må vi senke debatten ned fra tåkeheimen virker virker ikke og ned på bakken der resultater faktisk kan måles Da må vi være ærlige

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/326/9_Motstand+mot+bistand+%C2%96+p%C3%A5stand+mot+p%C3%A5stand%3F/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive

  • Klimakrisen er her | Nord/Sør-problematikken | FORUT
    ekstrem fattigdom har gjort store fremskritt siden de ble vedtatt i 2000 men mer enn en milliard mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom Ettersom verdens befolkning er anslått til å passere ni milliarder innen 2050 haster det med å få på plass et rammeverk for bærekraftig utvikling som kan avskaffe fattigdom øke sosial inkludering og redde planeten Problemet er at når vi brenner fossilt brensel kull olje og gass produserer kraftverk biler ovner og fabrikker karbondioksid Økt CO 2 i atmosfæren fører til økte temperaturer på Jorda noe som igjen endrer klimaet over hele kloden For å unngå en fremtid med katastrofale tørke ekstreme kuldeperioder hetebølger stormer og stigende hav nivåer må vi ha omarbeidet hele energisystemet innen 2050 slik at det fungerer uten å økeCO 2 utslippene Sachs viste frem en verden med mer ekstremvær flom tørke og orkaner Med kart viste han at det er sammenfall mellom tørkerammede områder og konfliktområder Kampen om ressursene vil øke Et annet kart viste hvor befolkningsøkningen er størst Afrika Midtøsten Pakistan og Afghanistan Da dampmaskinen ble oppfunnet og innledet den industrielle revolusjon ble også nye energiformer tatt i bruk i første omgang kull Energiproduksjonen gjorde livet lettere men samtidig var det starten på den globale oppvarmingen Løsningen på en sosial økonomisk og miljømessig bærekraft for Jorden ligger i ren energi De tekniske løsningene finnes Det er derfor forbløffende at ingeniører ikke er til stede på klimakonferanser som den i Doha mener Sachs som for å trøste oss også sluttet med å si at vi har verktøyet som skal til for å bekjempe miljøkatastrofen bare viljen er til stede Relaterte saker Det kunne vært mye verre Suksessen med kriseforebygging i Nepal var temaet i WHO Verdens Helseorganisasjon i Genève på onsdag Les mer fra WHO Visjon 2030 helse og utdanning for alle En

    Original URL path: http://www.forut.no/artikkel/les/269/9_Klimakrisen+er+her/ (2015-05-25)
    Open archived version from archive



  •