archive-no.com » NO » G » GODSKOLE.NO

Total: 224

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Skoleleder er leder og veiviser - God Skole
    av tiltak Proaktiv skoleledelse Proaktiv skoleledelse handler om å lede organisasjonen slik at den i størst mulig grad er i forkant av trøbbel og slik at uønskede forhold ikke får utvikle seg og bli store Proaktiv skoleledelse innebærer å bruke ressurser tid og fokus for å bygge fellessystemer og enhet i organisasjonen For skoleleders del gjelder det å til en hver tid ha god innsikt i egen organisasjon slik at man vet hvor skoen trykker både hos ansatte elever og hos foreldre Dernest handler det om oppfølging innføring av effektive verktøy og om vedlikehold og langsiktighet Alle norske skoleledere ønsker en skole som i størst mulig grad er i forkant av trøbbel og samtidig har enhet blant voksne Skal skoleleder lykkes med dette stilles store krav til ledelse Det er ikke gitt at skoleleder sitter på svarene for hvordan skolen og ansatte gjennom skoleutviklingsarbeid skal komme dit man ønsker Dersom innsikten mangler ligger det på skoleleder å innføre nødevendig kunnskap kompetanse tilnærminger og verktøy Verktøyene beskrevet på disse sidene kan være til god hjelp Aktiv kartlegging av hvor skoen trykker Vedvarende kartlegging av ansattes ståsted ønsker og syn på hva som er viktig vil gi skoleleder oppdatert innsikt i organisasjonen mulighet til å prioritere innsatsområder mulighet til å gripe fatt i utfordringer mens de ennå er små til å normdanne den enkelte ansatte mht forventninger og arbeidsoppgaver og til å bygge tillit og relasjon Aktiv kartlegging av ansattes ståsted vil vise at noen forhold går igjen mht hvor skoen trykker Nedenfor er noen sitater fra medarbeidersamtaler hvor ansatte peker på områder hvor de opplever mangler og tilkortkomming Vi får ikke pratet nok sammen Jeg får bare pratet med noen av elevene regelmessig Vi voksne gjør forskjellige ting inn mot elevene Vi har ulike standarder of forståelser Asistentene er ikke med Vi avtalte noe for måneder tilbake men det blir ulikt fulgt opp Elever er negative og ødelegger i noens timer Jeg opplever at ledelsen ikke er tilstede når jeg trenger den Jeg irriterer meg grønn på at andre lærere velger å Det viste jeg ikke Foreldrene er på hugget negative og noen er sinte Jeg gruer meg til utviklingssamtalene Svar og tiltak på medarbeideres hjertesukk frustrasjoner eller opplevelse av å ha en vanskelig hverdag kan svært ofte være systemarbeid og systemtiltak Kartlegg hvor skoen trykker hos ansatte og du vil ha et godt utgangspunkt for å presentere verktøy tilnærminger organiseringer og prioriteringer Går skoleleder motsatt vei kan verktøy tilnærminger organiseringer og prioriteringer bli avvist eller gi motstand og illojalitet fordi det ikke var tydelig nok for ansatte at det ville være et gode for mange i møter med utfordringer alle vet vil komme Sitatene over er fra medarbeidersamtaler og samtlige viser til forhold som systemarbeid kan bidra til å gjøre noe med Hyppige men korte medarbeidersamtaler er kanskje det beste verktøyet skolelederen har for å kunne drive god skole og personalledelse Den reaktive og autonome skolen Motsetningen til den proaktive fellesskolen er den reaktive og autonome skolen hvor hver voksen

    Original URL path: http://www.godskole.no/skoleledelse/skoleleder-er-leder-og-veiviser?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skoleleder er tilrettelegger - God Skole
    lykkes på vesentlige områder Noen av de viktigste kan være En trang hverdag Voksne er forskjellige på alle vis Utfordringene er for store sett i lys av arbeidsbyrde og handlingsrom Mangler mht kunnskap verktøy organisering og samarbeid Dette må du få til Du er læreren Det vil alltid være en balansegang mellom krav og forventninger som bør ligge på den enkelte voksne i skolen og tilrettelegging og organisering for at den ansatte skal få til det som er krevet Utgangspunktet bør alltid være at ansatte i skolen er kompetente voksne som ønsker å få til Det er imidlertid langt fra alltid gitt at voksne faktisk får til Skolelederen har et ansvar for å avdekke dette og samtidig sette inn tiltak som dels setter ansatte i stand til å få gjort en god nok jobb dels forhindrer at negative forhold får lov til å utvikle seg videre Mange lærere i skolen har opplevd å stå alene over tid i situasjoner de ikke har taklet men samtidig blitt møtt med Dette må du bare få til Du er læreren Enhet og fellessystemer Alle voksne i skolen er en del av et hele og dette hele må dra i alles retning Å bygge et hele på en skole krever aktiv systembygging og tilrettelegging fra skoleleder som på den ene siden må ha innsikt i behov og tilkortkomming og på den annen ha innsikt i verktøy organisering og bygging av enhet For å ha løpende og oppdatert innsikt i forhold på egen skole må skoleleder ha gode verktøy for aktiv kartlegging God innsikt kommer ikke av seg selv eller som følge av åpen dør til skolelder Innsikt må jaktes og følges opp Et godt verktøy for kartlegging er serier av korte medarbeidersamtaler I en hektisk og presset hverdag kan det være vanskelig for skoleledere

    Original URL path: http://www.godskole.no/skoleledelse/skoleleder-er-tilrettelegger?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skoleleder som nav i mobbearbeidet - God Skole
    mobbehistoriene Verktøy Elevsamtalen Felles ledelse Klasseledelse Back up ordning Nulltoleranseprosess og tilnærming Medarbeidersamtalen Ansvarliggjøring Fast organisering Samarbeid med hjemmene Årshjul Skoleledelse Skoleleder er hovedansvarlig Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er tilrettelegger Skoleleder som nav i mobbearbeidet Samarbeid skole hjem Når samarbeidet blir vanskelig Skolens samarbeid med hjemmene Enhet og fellesføringer i skolen Forskning Sidekart Linker Lovverk og forskrifter Skoleleder som nav i mobbearbeidet Skoleleder må være navet som all innsats dreier rundt i arbeidet med krenkende atferd og mobbing i skolen Mens en rekke arbeidsområder ofte kan bortadresseres så er innsats mot mobbing og krenkende atferd et område hvor skoleleder selv bør virke som pådriver og leder Mye glipper Mangel på god organisering av arbeidet mot krenkende atferd og mobbing gjør at mye glipper i skolen Mye av krenkelser og mobbing blir ikke avdekket i det hele tatt Mye forblir hos den enkelte voksne som har sett observert fått vite om forholdene uten at skoleledelsen får vite om det Det blir dermed opp til den enkelte voksne om hva og hvordan man velger å gripe forhold som er avdekket Alle får ikke til dette like godt og enkeltlæreren kan oppleve å stå svært alene i krevende saker Enkeltelever kan krenke i mange retninger over tid uten at skolen får til å se helheten Manglende samarbeid gjør at den enkelte voksne sitter med sin egen begrensede opplevelse og ser ikke at krenkelsene foregår på flere arenaer og inn mot mange elever En hektisk hverdag og fravær av fellesføringer og fellesverktøy gjør det vanskeligere å få slutt på krenkelser som man vet foregår En fast organisering Det ligger på skoleleder å initiere organisering og nødvendige verktøy samt å etterspørre bruk og følge opp medarbeidere som ikke får til eller som ønsker å følge opp føringene som blir gitt Opplæringsloven stiller krav

    Original URL path: http://www.godskole.no/skoleledelse/skoleleder-som-nav-i-mobbearbeidet?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Samarbeid skole - hjem - God Skole
    av avtaler og av føringer som bør ligge på foreldre initiativ til kontakt og hjelp til drifting av samarbeidet forventet rolle i arbeidet med og oppfølging av eget barn Les mer Foreldres samarbeid med skolen Skolens ansvar Skolens ansvar i skole hjem samarbeidet er definert ved at den må involvere og trekke med foreldre Det ligger på skolen å ta initiativ til legge til rette for og gi et innhold til samarbeidet Det ligger dessuten på skolen å stille krav til foreldre om medvirkning Initiativ til samarbeid Både i det formaliserte samarbeidet foreldremøter og utviklingssamtaler og i ad hoc samarbeidet og samarbeidet som skjer fra uke til uke så ligger ansvaret for å ta initiativ hos skolen Skolen er tettest på eleven i den daglige opplæringen og er den part som bør være best i posisjon til å definere områder for samarbeid Skolens initiativ begrenser imidlertid ikke foreldres rett og plikt til å ta initiativer og drive frem et samarbeid når det er nødvendig Å legge til rette for samarbeid Skolen har ansvar for at samarbeidet mellom skole og hjem har en form som fungerer godt både for foreldre og for ansatte Det finnes mange forhold som legger begrensninger på samarbeid og medvirkning Og motsatt Gjennom aktiv tilrettelegging både for ansatte i skolen som kan oppleve mer enn hektiske og overfylte dager og for foreldre som ønsker info kontakt og medvirkning så kan samarbeid lettere skje Å gi et innhold til samarbeidet Skolen har ansvar for å legge et innhold til samarbeidet som både er relevant og som tar foreldres hovedansvar for opplæringen på alvor Det kan for eksempel være å gi foreldre mulighet til delaktighet til å bli hørt og til å kunne ha innflytelse på områder som berører eget barn Å sikre foreldres medvirkning Medvirkning fra foreldre er ikke bare en rettighet men også en plikt Skolen skal ikke stå alene i arbeidet med elevene Skolen må på den ene siden være klar på krav og forventninger til foreldre og på den annen kunne ansvarliggjøre foreldre som velger å ikke følge opp sitt foreldreansvar Hva betyr dette for praksis i skolen Skolen som pådriver og tilrettelegger For det første betyr det at skolen må ta ledelsen og være pådriver i samarbeidet både for å få det til å skje og for å sikre samarbeid med alle foreldre også der elever har flere hjem Foreldre er dessuten forskjellige og ikke alle foreldre er like lette å bygge relasjon og samarbeid med Dette bør skolen ta høyde for og være i forkant av som en rutine For det andre betyr det at skolen må etablere gode og fungerende kanaler for informasjon og dialog og som et bestandig signal gjøre det klart at denne skolen ønsker en lav terskel for kontakt med foreldre begge veier Skolen bør gjøre det klart at det alltid er bedre med en henvendelse for mye enn en for lite Den lave terskelen for kontakt er bunnplanken i et godt skole hjem samarbeid For det tredje betyr

    Original URL path: http://www.godskole.no/samarbeid-skole-hjem?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Når samarbeidet blir vanskelig - God Skole
    rede for eget ansvar og egne tiltak Når foreldre får viktig informasjon fra andre kanter enn skolen mens skolen sitter på informasjonsansvaret Når skolen iverksetter tiltak uten å informere og uten å involvere hjemmene Når skolen ikke synes å ta markante grep for trygghet og fravær av krenkelser Når skolen ikke følger opp som avtalt Når ansatte i skolen drar i ulik retning og det får negative konsekvenser for eleven Når enkeltlærere får lov til å drive privatpraksis ved siden av de andre ansatte i skolen og dette går utover elever Når foreldre som henvender seg ikke blir tatt godt i mot av skolen Når eget barn verken blir sett eller hørt og strategier for elevmedvirkning mangler Når skolen bortforklarer eller bagatelliserer krenkelser Når skolen ikke begrunner sine valg eller inviterer til innspill og kontakt Når voksne i skolen krenker Gjennom et systemisk og vel definert skole hjem samarbeid er det mulig å råde bot på de fleste av konfliktpunktene over Dels så kan systemarbeid i skolen gjøre at problemstillingen ikke oppstår Dels kan skolens arbeid med skole hjem relasjonen rutiner og vedvarende involvering av foreldre gjøre at mindre ting ikke får lov til å vokse seg store Les mer om systemarbeid og Plattformen for den gode skolen En vesentlig del av systemarbeidet er forventningsavklaringer alle veier Foreldre og skoleansatte bør ha klart for seg hvilke forventninger som ligger på foreldre som hovedansvarlig for eget barn sin opplæring Det samme gjelder selvfølgelig for forventninger til skolen skoleledelse og lærere assistenter samt til elever Disse forventningene bør være konkretisert og formidlet til både foreldre og ansatte i skolen Mangler i skolen Varierende kvalitet i skole hjem samarbeidet kan forklares på flere vis Ofte så rettes skytset mot den enkelte kontaktlærer dersom hjemmet ser mangler i samarbeidet Det kan til en viss grad være legitimt ettersom kontaktlæreren er primærkontakten for hjemmet Til en viss grad er det imidlertid også urettferdig overfor alle kontaktlærere og andre ansatte som gjør så godt de kan men som kan ha rammene i skolen mot seg Det varierer sterkt i hvilken grad skoler har fellesføringer for skole hjem samarbeidet Fellesføringer bidrar på den ene siden til at ansatte får hjelp i organisering innhold og tilnærming Det kan avhjelpe godt i en hektisk hverdag Fellesføringer bidrar også til å fange opp voksne i skolen slik at nødvendige grep faktisk blir tatt Eks Når sånn og slik skjer så skal vi kontakte foreldre for å informere og for å lytte dem ut mht hva de tenker må til for at det ikke gjentar seg Fellesføringer er et ledelsesansvar Voksne i skolen er forskjellige på de fleste vis både mht hva de ser forstår ønsker får til og har erfaring med Skole hjem samarbeid uten fellesføringer legger derfor til rette for at praksis kan være vidt forskjellig Lærere flest men kontaktlærere spesielt har en trang hverdag hvor mye skal skje over kort tid Har man mange kontaktelever er det fort gjort at det glipper dersom det er ene og alene

    Original URL path: http://www.godskole.no/samarbeid-skole-hjem/nar-samarbeidet-blir-vanskelig?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skolens samarbeid med hjemmene - God Skole
    tid og krever rom for diskusjoner og klargjøringer for å dyrke frem innspill og ståsted Når prosessene har gått sin gang er det skoleleder sitt ansvar å dra ting sammen og presentere et felles utgangspunkt Slik gjør vi det hos oss En god og felles organisering God organisering av samarbeidet med hjemmene er praktisk tilrettelegging for den enkelte ansatte i skolen samtidig som det samler og bygger enhet og en felleskultur God organisering hjelper ansatte i det daglige og jevne samarbeidet med hjemmene Skolen kan ha felles organisering på en rekke områder Utviklingssamtalen Når på året Hvilke elementer innhold bør samtalen ha Voksensamtale vs samtale hvor eleven er tilstede Innkallingsrutiner Foreldres forberedelse til samtalen Foreldremøtet Innhold Gjentagende elementer Ledelses deltakelse Hvordan ta i mot foreldre når de kommer Formøte med foreldrekontakter Innkalling Organisering av mat drikke på møtet Referatskriving Hvordan være i forkant av nye tema som ikke er forberedt Hvordan være i forkant av eller møte foreldre som sporer av møtet eller bærer på frustrasjoner Foreldrekontaktenes rolle under møtet Ledelsens deltakelse og medvirkning i samarbeidet med foreldre Sinte negative eller ufine foreldre som læreren ikke bør ha møte alene med Når trenger læreren bistand på møter eller i utviklingssamtaler Ledelsens tilbud om kontakt Ledelsens deltakelse på årlige foreldremøter Tilgjengelighet for foreldrekontakt Når leser lærere e posten om morgenen og i løpet av dagen Telefontid i løpet av uka Tilstedeværelsestid for foreldre Kanaler for samarbeid Det finnes mange kanaler for samarbeid med hjemmene E post telefon sms ranselpost Fronter Its learning tilstedeværelsestid FAU og foreldrekontakter i tillegg til foreldremøtet og utviklingssamtalen Hvilke skal brukes til hva Kanaler som er felles for alle lærere bør defineres godt Hvilken kanal brukes til info postmappe og e post Hvilken kanal brukes ved kontakt begge veier telefon og e post Noen elever kan ha egen kontaktbok Hvilken plass skal digitale plattformer ha a la Fronter og Its Learning Som lagringsplass og faglig forhold rundt eleven som tester resultater innleveringer etc Hvilken kanal kan brukes for foreldre som ønsker å prate Fast telefontid Henvendelse på e post så ringer læreren opp på avtalt tid Fast tilstedeværelsestid hvor foreldre kan komme på skolen Hvilke kanaler egner seg for å nå alle og hvilke egner seg ikke E post og telefon SMS når alle Fronter gjør ikke det Ranselpost gjør det heller ikke der eleven har delt bosted foreldre på hver sin kant Prinsipper for samarbeid Bruk kjente kanaler som foreldre bruker allerede eks felles e post eller SMS Lag rutiner og forutsigbarhet Samarbeidet må være lett tilgjengelig Det må være lett å henvende seg Foreldre må slippe å lete etter informasjon Gjentakelsens kraft Enkelte ting skal bare gjentas og gjentas Lav terskel Det gjelder å nå begge foreldrene og evt begge hjemmene hvis foreldre bor fra hverandre Der barnet har delt bosted bør dette være selvsagt Der barnet har et hovedbosted og et besøkshjem er det et godt signal at skolen også velger å informere besøksforelderen Det er aldri farlig å være på tilbudssiden inn mot

    Original URL path: http://www.godskole.no/samarbeid-skole-hjem/skolens-samarbeid-med-hjemmene?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Enhet og fellesføringer i skolen - God Skole
    til lærere assistenter og ledelse Skolens forventninger til foreldre og foresatte Fellesføringer skal knesette hva som er god praksis og sikre at skolens praksis ikke spriker i alle retninger Felles organisering og tilrettelegging Dette kan defineres på flere områder Utviklingssamtalen Tidsrom det skal gjennomføres innhold info til foreldre i forkant oppstart uten eleven innkalling form på samtalen involvering av eleven i samtalen mm Foreldremøtet Innkalling forberedelser involvering av foreldrekontakter i forkant fast gjentagende innhold ta i mot foreldre referatskriving foreldre som avsporer å være i forkant av overraskelser i møtet mm Ledelsens deltakelse og medvirkning Ledelsen som fast innslag på foreldremøter ledelsens tilgjengelighet for foreldre ledelsens støtte til lærere som sliter eller er utrente negative og sinte foreldre ledelsen som tilrettelegger Lærers tilgjengelighet for foreldre Tilstedeværelsestid telefontid sjekking av e post i løpet av arbeidsdagen faste møtetider en vel definert arbeidstidsavtale Kanaler for samarbeid Det finnes mange kanaler men noen egner seg bedre for å nå frem til alle foreldre for å opprette og vedlikeholde dialog nå begge foreldre der det er to hjem og for å dokumentere kontakt og innhold E post bør være den dominerende info og kontaktkanalen begge veier Skolering av nye foreldre Foreldrekurs for foreldre med elever som starter i 1 klasse og for foreldre som flytter til skolen Tema kan være forventninger alle veier info om skolens arbeid med krenkende atferd foreldres medvirkning i opplæringen og hjemmearbeidet foreldres hovedansvar for egne barn klargjøring av forventninger mm Samarbeid med FAU Rutiner for FAU møter og skoleledelsens deltakelse info og møterutiner for skoleleder og FAU leder mm Læreres samarbeid med foreldrekontakter Om hva løpende info jevnlig kontakt forberedelse til foreldremøter deltakelse på foreldremøter mm Felles rutiner for informasjon og medvirkning En rekke rutiner kan sikre at foreldre både får tilstrekkelig med informasjon og opplever medvirkning og vedvarende samarbeidssignaler fra skolen Heng alltid på Så fint at du ringte sa i fra eller Si i fra om det er noe Det er bedre med en henvendelse for mye enn en for lite Når blir ukeplanen ukebrevet sendt ut Skal ukeplanen ukebrevet ha en felles mal Bør sendes både som ranselpost og som e post for å nå begge foreldrene Info om læringsmiljøet og status i skolen Når skal det informeres om bråk og uro i timer Skal det gå ut fellesinfo som er generell til alle og direktehenvendelser til hjemmene der elever sliter mest Ved hvilke forhold er det ikke godt nok med fellesinfo Når må enkeltforeldre kontaktes direkte Innhold og standardfraser a la Hva tenker dere Er det noe mer dere ønsker Har dere noen forslag til hvordan vi sammen kan skape endring Hvordan og på hvilke områder drive normdanning av foreldre som en rutine Lese daglig med eget barn Snakk daglig med eget barn om hvordan dagen har vært og om det er noen som ikke har det ok på skolen Oppfølging av lekser Trøtte barn i skolen og sene leggetider Tilgang på mobiltelefon og dataspill rett før leggetid og om natta mm Ukebrev 14 dagers

    Original URL path: http://www.godskole.no/samarbeid-skole-hjem/enhet-og-fellesforinger-i-skolen?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forskning - God Skole
    annet Ingen har rett til å ødelegge for eller krenke andre Lav terskel for kontakt skole hjem Den gode læreren Seks drivkrefter for endring og forebygging Den gode en til en relasjonen Marty Feldman og den gode læreren Elevmedvirkning Utfordringer i skolen Bråk og uro Mobbing og krenkende atferd Elever fra A til Å En trang og hektisk hverdag Voksnes forskjellighet Skole hjem samarbeid Et mangelfullt samarbeid med FAU Voksnes psykososiale arbeidsmiljø Reaktiv skoleledelse Lærere som krenker Utviklingsarbeid på leirføtter Trange rammer Kaosfaktorer i skolen Målstyring og metodefrihet SFO og usikre førsteklassinger Mobbing og krenkende atferd Hva er mobbing Føringer i arbeid mot mobbing Organisering av mobbearbeidet Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe Les mobbehistoriene Verktøy Elevsamtalen Felles ledelse Klasseledelse Back up ordning Nulltoleranseprosess og tilnærming Medarbeidersamtalen Ansvarliggjøring Fast organisering Samarbeid med hjemmene Årshjul Skoleledelse Skoleleder er hovedansvarlig Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er tilrettelegger Skoleleder som nav i mobbearbeidet Samarbeid skole hjem Når samarbeidet blir vanskelig Skolens samarbeid med hjemmene Enhet og fellesføringer i skolen Forskning Sidekart Linker Lovverk og forskrifter Forskning Denne siden vil bli utviklet og systematisert i løpet av 2015 Utskriftsversjon PDF Del Send Bokmerk Lukk Facebook LinkedIn Twitter Digg it del icio us Technorati Newsvine

    Original URL path: http://www.godskole.no/forskning_1?print_page (2016-02-03)
    Open archived version from archive



  •