archive-no.com » NO » G » GODSKOLE.NO

Total: 224

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mobbing og krenkende atferd - God Skole
    læreren Elevmedvirkning Utfordringer i skolen Bråk og uro Mobbing og krenkende atferd Elever fra A til Å En trang og hektisk hverdag Voksnes forskjellighet Skole hjem samarbeid Et mangelfullt samarbeid med FAU Voksnes psykososiale arbeidsmiljø Reaktiv skoleledelse Lærere som krenker Utviklingsarbeid på leirføtter Trange rammer Kaosfaktorer i skolen Målstyring og metodefrihet SFO og usikre førsteklassinger Mobbing og krenkende atferd Hva er mobbing Føringer i arbeid mot mobbing Organisering av mobbearbeidet Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe Les mobbehistoriene Verktøy Elevsamtalen Felles ledelse Klasseledelse Back up ordning Nulltoleranseprosess og tilnærming Medarbeidersamtalen Ansvarliggjøring Fast organisering Samarbeid med hjemmene Årshjul Skoleledelse Skoleleder er hovedansvarlig Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er tilrettelegger Skoleleder som nav i mobbearbeidet Samarbeid skole hjem Når samarbeidet blir vanskelig Skolens samarbeid med hjemmene Enhet og fellesføringer i skolen Forskning Sidekart Linker Lovverk og forskrifter Mobbing og krenkende atferd Mobbing og krenkende atferd mellom elever er i særstilling den største og mest krevende utfordringen i norsk skole Temaet får derfor stor plass på de åpne nettsidene med mange linker til medlemssidene Du finner mer om temaet i venstremenyen eller her Mobbing Få umiddelbar tilgang til artikler på medlemssider Mobbing En problematisk definisjon Mobbing Dette kan skolen gjøre feil Mobbing Høyesterettsdom

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/mobbing-og-krenkende-atferd (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Elever fra A til Å - God Skole
    arbeid mot mobbing Organisering av mobbearbeidet Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe Les mobbehistoriene Verktøy Elevsamtalen Felles ledelse Klasseledelse Back up ordning Nulltoleranseprosess og tilnærming Medarbeidersamtalen Ansvarliggjøring Fast organisering Samarbeid med hjemmene Årshjul Skoleledelse Skoleleder er hovedansvarlig Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er tilrettelegger Skoleleder som nav i mobbearbeidet Samarbeid skole hjem Når samarbeidet blir vanskelig Skolens samarbeid med hjemmene Enhet og fellesføringer i skolen Forskning Sidekart Linker Lovverk og forskrifter Elever fra A til Å Elever i skolen er forskjellige på alle vis og langs mange akser Å snakke om normaleleven gir derfor ikke spesielt god mening Det er normalt å være forskjellig De mest utfordrende elevene er en del av denne forskjelligheten Disse elevene oppfattes av mange ansatte i skolen som den vanskeligste utfordringen å takle Den norske enhetsskolen er en fellesskole hvor alle typer elever skal ha sin plass Skolen og skolens støttefunksjoner har som oppgave å utrede finne ut av fange opp og legge til rette for enkelteleven ut i fra forutsetninger og behov En krevende forskjellighet Elevers forskjellighet gir store utfordringer for alle som arbeider i skolen Det er en stor utfordring å gi tilpasset opplæring ikke bare ut i fra evner og forutsetninger men også i forhold til motivasjon og innsats Vel så utfordrende er det å følge opp se legge til rette for fange inn og fange opp elever som utfordrer mht normer forståelse for hva som er riktig og galt hva de får til hva de trenger og hva de vil Det er ikke en enkel jobb når elevers behov forutsetninger utviklede roller og den enkeltes vilje går i alle retninger En elevgruppe med vel fungerende og relativt like elever er vesentlig mye enklere å håndtere for en enkelt lærer enn elevgrupper der elever er svært forskjellige Er det en enkelt elev

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/elever-fra-a-til-a (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • En trang og hektisk hverdag - God Skole
    i løpet av begrenset tid i løpet av skolehverdagen og at tid til utpust samarbeid informasjonsutveksling og oppfølging kan være sterkt begrenset Når elevene går hjem kan det være rom for utpust og for å sette seg ned men det kan også være møter telefoner som må tas etterarbeid eller nye forberedelser som må gjøres og informasjoner som må gis For noen kan arbeidet i skolen og med elever bli altoppslukende i bruk av tid og krefter Andre slår seg til tåls med at dette var det jeg fikk til innenfor mine rammer selv om det kan være mange områder og forhold som ikke har falt på plass og funnet sin løsning Mange lærere viser også til at arbeidsbyrden og summen av nye prosjekter arbeidsformer og pålagte oppgaver har gjort hverdagen stadig trangere og mer hektisk de siste 10 15 årene og at det har blitt vanskeligere å prioritere En trang og hektisk hverdag gir følger både i forhold til arbeidet med elever og i kontakt med foreldre med hensyn til samarbeid innad i skolen og med hensyn til systemarbeid plattformbygging og vedlikehold av dette Hjelp hvor skal jeg ta tiden fra Arbeid med barn går på direkten og krever både nærvær og tilstedeværelse Det er tilnærmet ubegrenset hvor mye lærere kan legge inn av tid og krefter i arbeidet med elever trygghet læring og læringsmiljø Lærere må selv sette grenser og disse settes ofte svært forskjellig Lærere kan oppleve at det er vanskelig å se og gripe fatt i alt som man burde se og gripe fatt i eller informere eller følge opp det man ønsker og ser behov for Det store ansvaret og det omfattende behovet for innsats står ofte ikke til det som kreves av tid overskudd og handlingsrom for å få gjort en god nok jobb på alle områder Det er et vedvarende dilemma Hva skal følges opp Hvor bør man være tilstede Hva bør etterspørres Og hvordan skal jeg få til å være i forkant og forhindre at negative krenkende og utfordrende forhold oppstår Alt krever tid og aktiv prioritering og det er mye den enkelte lærer ikke er herre over selv Skolen har mange må oppgaver og rekken av ad hoc hendelser må som oftest gripes etter beste evne der og da Organisering av skoledagen Måten skolen organiserer hverdagen på kan avgjøre i hvilken grad skolen og enkeltlæreren assistenten og skolelederen får til det som kreves og ønskes eller ikke Organiseres dagen for trangt gir det sine naturlige følger Det gir mindre rom for samarbeid nærvær informasjonsdeling refleksjon og utpust Mange lærere kan for eksempel fortelle om manglende eller svært korte matpauser Organisering av skolen og skoledagen kan på den annen side gi nødvendig handlingsrom på avgjørende områder Både samarbeid mellom voksne med utvikling av felles ledelse og aktiv kartlegging er helt avhengig av at skolen er organisert godt og gir rom for å få det til Dette må aldri hvile på den enkelte voksne Organisering av skoledagen kan også være avgjørende for i

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/en-trang-og-hektisk-hverdag (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Voksnes forskjellighet - God Skole
    rundt egen praksis til endring til innordning til lojalitet Kunnskap på alle områder men spesielt kunnskap om hvordan få til Forståelse av sammenhenger av elevers behov og av egen rolle Og mangfoldet blir enda tydeligere om følgende områder regnes med Initiativ handlekraft drivkraft løsningsfokus Kreativitet fagstyrke Omsorg nærvær relasjonsstyrke varme glød Erfaring evner interesser normer etikk Struktur tydelighet å være forberedt å handle i forkant Forskjellighet mellom voksne i skolen går med andre ord langs mange akser Variasjoner kan på den ene siden gå langs en skala om man har eller ikke har eller grader derimellom Det kan for eksempel gjelde områder som ryddighet etterrettelighet varme relasjonsstyrke omsorg og kunnskap Men variasjoner kan også favne ulik kunnskap ulik vektlegging og ulikhet i h vordan man velger å gjøre noe eller hvilken kunnskap og forståelse man har for sammenhenger Da er det ikke gitt at det ene er noe bedre eller dårligere enn det andre Det er bare forskjellig Når voksnes forskjellighet blir problematisk for elever Mangfoldet av voksne i skolen er spesielt sårbart for elever i negative roller for elever som blir utsatt for krenkelser og for elever som mer enn de fleste trenger voksne som ser dem Ansatte i skolen har definisjonsretten når det gjelder egne arbeidsforhold og hvorvidt de opplever å ha tilstrekkelig gode vilkår for å få gjort en god nok jobb med elevene På samme vis er det elevens og foreldres opplevelse av skolen som gir definisjonsmakt til hvorvidt skolen er god for den enkelte eller ikke Voksnes forskjellighet i skolen innvirker på i hvilken grad elever opplever seg sett av voksne elever på vei inn i negative roller blir fanget opp tidlig før rollen får festet seg små forhold får lov til å utvikle seg og bli store og alvorlige det er et godt arbeidsmiljø i en klasse krenkende og ødeleggende atferd blir avdekket grepet fatt i og stoppet elever opplever trygghet tilhørighet og det å lykkes foreldre opplever å ha et godt og gjensidig samarbeid med skolen Ansatte i skolen bør alltid ha med seg at noe av arbeidet man er satt til å gjøre er viktigere enn det meste annet av alt man har ansvar for og skal jobbe med Skolen må først og fremst være et godt sted å være for alle som er der både mht trygghet fravær av krenkelser og et godt læringsmiljø Dette er skolens primæransvar og stiller store krav både til skoleledelse og ansatte på svært mange områder Det er mulig å gjøre en hvilken som helst elevgruppe tilnærmet fri for mobbing Men det betyr ikke at alle voksne er i posisjon til å få det til eller at alle voksne har det nødvendige handlingsrommet som kreves for å lykkes Mer om det nedenfor Forskjellighet og rollene man er satt til å fylle Lærere assistenter og skoleledere har ulike roller i skoen selv om alle bør fremstå som samstemte voksne i møtet med elevene Lærerrollen er en syntese av minst fem roller Å være lærer inspirator tilrettelegger og

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/voksnes-forskjellighet (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skole - hjem samarbeid - God Skole
    for egne barn Samarbeid med foreldre og foresatte er en bærebjelke i skolens virksomhet og hviler på forutsetningen om at foreldre er hovedansvarlige for sine barn St meld nr 14 1997 98 definerer dette ytterligere Foreldra har ansvaret for å oppsede sine eigne barn og sørgje for at dei får utdanning etter evne og føresetnader For at foreldra skal kunne følgje opp dette ansvaret er det nødvendig med eit godt samarbeid mellom heimen og skolen og samarbeidet med foreldrene er en konkretisering av foreldrerettens bærende idé om at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring Skolen skal være en hjelp for foreldrene i denne oppgaven Skolen er ikke alltid like god til å engasjere informere eller involvere foreldre verken generelt eller når det er absolutt nødvendig Sitatene over gir skolen føringer om at samarbeid med foreldre må vektlegges og at samarbeidet må ha en form og et innhold som bekrefter foreldre sitt hovedansvar for egne barn Skole hjem samarbeidet stiller krav til foreldre på en rekke områder Foreldre må velge å informere skolen når det er nødvendig for at skolen skal få gjort en god nok jobb med eleven Foreldre må velge samarbeid og dialog i møter med skolen Det bør alltid være lav terskel for kontakt begge veier Det er legitimt å stille spørsmål ved eller være uenig i skolens ståsted og arbeid Men motsetninger og kritikk bør i utgangspunktet være mellom voksne Eleven bør ikke settes i skvis når uenighet eller konflikter oppstår mellom skole og hjem Foreldre må stille på møter og delta i formelt samarbeid slik det er lagt opp til fra skolen Foreldre bør som et utgangspunkt være tydelige på sin støtte til skolen og skolens aktiviteter Skolen trenger foreldre som drar i samme retning Foreldreperspektivet For foreldre flest er barna det viktigste de har Skolen har tatt på seg et stort ansvar når den skal sikre at alle elever har en god skolehverdag Dersom skolen ikke er god til å forvalte dette ansvaret og foreldre ser at eget barn ikke har det godt eller at barnet skiller seg ut negativt og ikke blir fanget opp da er det sårbart å være forelder Mange som arbeider i skolen burde ta et skritt tilbake og prøve å se eleven situasjonen utfordringene og sårbarheten med foreldres øyne For skolen er det av flere grunner viktig å ha foreldreperspektivet på plass Foreldre er bare foreldre mens lærere og skoler både er og skal være profesjonelle Da kreves innsikt og forståelse for foreldres ståsted ansvar begrensninger og behov Å ta foreldres perspektiv gjør det lettere for lærere å forstå foreldres reaksjoner og handle slik at man kommer i forkant av at trøbbel og motsetningsforhold inn mot foreldre oppstår Fra et foreldreståsted er det noen forhold som går igjen når konflikter og motsetninger oppstår i forholdet til skolen Manglende informasjon fra skolen En setning går igjen fra mange foreldre Hvorfor fikk ikke vi vite dette før Det er ofte en kritikk som er berettiget Det kan hende

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/skole-hjem-samarbeid (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Et mangelfullt samarbeid med FAU - God Skole
    skole til skole FAU sitt aktivitetsnivå er foreldrenes ansvar Det avgjørende for hva FAU gjør hvordan et FAU fungerer og hvorvidt man har et høyt eller lavt aktivitetsnivå er ofte om man har kunnskap om hva et FAU kan arbeide med og kunnskap om hvordan FAU kan få det til Ofte er det også avgjørende at FAU har ildsjeler og drivkrefter som kan ta ledelsen og sikre kontinuitet Nedenfor er det skissert noen utfordringer som et FAU og den enkelte foreldrekontakt kan oppleve i samarbeidet med skolen og i det å drive et foreldreutvalg Hva skal vi gjøre som foreldrekontakter som FAU Hvilket ansvar og hvilke oppgaver roller og aktiviteter inngår i det å være foreldrekontakt Hva hviler på hele FAU Hva er forventet av meg som ny foreldrekontakt Må jeg finne og definere min egen rolle eller finnes det en norm jeg må få vite om Innhold i og formen på samarbeid mellom skolen rektor og FAU Innhold i og formen på samarbeidet mellom foreldrekontakter og kontaktlærere Kontinuitet for FAU Det kommer nye foreldre inn i FAU hvert år Hvordan sikre kontinuitet og at kjernevirksomheten holder seg uavhengig av hvem som kommer inn i FAU Nå frem godt nok til alle foreldre Sikre at alle foreldre får tilstrekkelig god informasjon om hva FAU er hva FAU arbeider med og hva FAU ønsker Også der barn har to hjem og der foreldre ikke søker aktivt etter info Alle bør både vite hva FAU gjør og hvordan FAU kan være bindeledd drivkraft og talerør inn mot skolen At klassekontakter ikke blir stående alene med alt arbeidet Hva er klassekontaktens rolle Et bindeledd og kontaktpunkt samt den som sitter på en oversikt Det kan aldri være meningen at den som tar på seg et verv også skal ta på seg all jobben

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/et-mangelfullt-samarbeid-med-fau (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Voksnes psykososiale arbeidsmiljø - God Skole
    handlekraft til å sende gode signaler og til å se den enkelte med det gode øyet Mange voksne i skolen har opplevd å komme inn i slike negative spiraler og kan melde om fravær av glede og om søvnløse netter Motsetninger i voksenmiljøet Forholdet mellom ansatte i skolen påvirker den enkelte sin opplevelse av tilhørighet trygghet og trivsel Mange ansatte opplever utfordringer motsetninger og mistrivsel i møtet med ledelse eller medarbeidere 45 prosent av alle lærere opplever ofte eller av og til dårlige forhold på arbeidsplassen 38 prosent av ansatte i skolen opplever en negativ relasjon til sin leder 28 prosent av alle ansatte i skolen opplever å ha negative relasjoner til andre ansatte I videregående skole er tallene enda større Godt samarbeid er ikke alltid enkelt Flere forhold bidrar til at det av og til kan fremstå som både vanskelig og umulig Den viktigste faktoren er at voksne er forskjellige på alle vis Kombinerer man det med en hektisk hverdag mangel på vel definerte møteplasser at man opplever å stå alene med vanskelige utfordringer og mangelfull personalledelse så har man lagt godt til rette for at dårlig samarbeid motsetninger og konflikter kan oppstå Skoleleder har et hovedansvar i arbeidet for at ansatte skal ha et godt psykososialt arbeidsmiljø Skoleleder har både et ansvar for å søke innsikt i hvor skoen trykker for den enkelte og for å legge til rette slik at et godt samarbeid kan finne sted Skoleleder har dessuten et ansvar for at ødeleggende krenkende og negative forhold mellom ansatte får sin ende og endres til det bedre Et dårlig arbeidsmiljø går utover elevene Det er en nær sammenheng mellom et godt arbeidsmiljø for voksne og voksnes mulighet og handlingsrom til å bygge det gode læringsmiljøet fremme god læring og sikre trygghet for alle elever Voksne som arbeider under vanskelige og kanskje uholdbare forhold kan ha vanskelig for å se reagere ta i vare være i forkant gripe fatt i vise varme og være til stede Alt dette kan gå ut over elever med de følger det har for læring trygghet og fravær av krenkelser Det er kjent at god læring for elever er avhengig av trygghet og et godt læringsmiljø Voksne skiller seg ikke så mye fra barn i så henseende Også voksne trenger trygghet fellesskap fravær av krenkelser gode relasjoner og opplevelse av å lykkes og av å bli sett Alt dette er byggesteiner i et godt arbeidsmiljø Lærere som trives er trygge er i et fellesskap med gode relasjoner som opplever å lykkes og som har omgivelsene med seg har naturlig nok bedre forutsetninger i arbeidet med elever enn voksne som opplever det motsatte Trivsel trygghet felleskap og gode relasjoner gir krefter overskudd og positivitet å spre ut over elevene og i undervisning Gode relasjoner avler gode relasjoner Positive spiraler forsterker det som er godt og motsatt Ansatte i skolen kan vektlegge ulike forhold i sin opplevelse av om arbeidsmiljøet og arbeidshverdagen er god eller ikke I hvilken grad hverdagen er hektisk og trang

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/voksnes-psykososiale-arbeidsmiljo (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Reaktiv skoleledelse - God Skole
    er ikke bare leder veiviser tilrettelegger systembygger inspirator administrator og personalansvarlig Skoleleder har også mange mange andre arbeidsoppgaver som må gjøres og roller som må fylles Det kan være som byggeleder vikar når elever står uten lærer innkjøper telefonvakt og rekrutterer eller som back up ordning for vanskelige elever vikarinnhenter veileder og kontormedarbeider Eller som kurs eller møtedeltaker Det foregår mye kursing av skoleledere og det er mange som ønsker å snakke med rektor Skoleledere kan oppleve at arbeidsdagen ikke blir lang nok og at man ofte må ta kvelder til hjelp for å rekke over arbeidet som må gjøres Og da er ikke alle kveldsforeldremøtene regnet med Til forskjell fra bedriftsledere i det private er det ofte skoleleder selv som må inneha kompetanse og gjøre det meste av jobben Skoleledere kan ha en bredde i arbeidsområder og en evne til omstilling og multitasking som overgår de fleste Ad hoc arbeid Hverdagen i skolen går på direkten Mye oppstår med elever lærere foreldre bygningsmasse og i forhold til eksterne henvendelser som må gripes der og da Hverdagen må organiseres ettersom hvordan den ser ut og i en rekke spørsmål er det skoleledelsen som må ta avgjørelser på vegne av skolen Skoleledere kan oppleve at mengder av ad hoc arbeid spiser opp arbeidstiden og begrenser mulighet til å arbeide helhetlig være i forkant og drive skoleutvikling Enkeltelever kan ta mye av skoleleders tid Når ting går over styr i klasserommet elever krenker og ødelegger det oppstår store konflikter som må ordnes opp i eller det blir brukt vold og oppstår skader så kan det være vanskelig å være lærer og være to steder samtidig drive undervisning med resten av elevgruppa og samtidig ordne opp i saken det gjelder Resultatet mange steder er at skoleleder fungerer som en back up ordning Det binder opp skolelederes tid og er misbruk av ledelsesressurs Den store mangelen på mange skoler er fungerende back up ordninger som kan bistå voksne i skolen når det oppstår vanskelige krevende og kanskje ødeleggende situasjoner som det kan væe vanskelig for den enkelte lærer å ordne opp i selv Les mer om Back up ordninger Skoleleder i skvis Skoleleder kan være i skvis på flere vis Tid Det er ubegrenset hvor mye tid en skoleleder kan legge inn i jobben sin Samtidig opplever mange skoleledere at hverdagen er veldig trang Hva skal man bruke tiden på Hvor mye tid skal gis til systemarbeid og hvor mye på ad hoc oppgaver Hva skal velges bort Ressurser Skoleleder har en økonomisk ramme som skolen skal drives innenfor Denne står ikke alltid til omfanget av arbeidsoppgaver eller til behovet for å arbeide forebyggende Systembygging plattformarbeid og vedlikehold tar tid og ressurser som ofte ikke er der Noen skoleledere forteller at økonomien er skåret inn til beinet Andre forteller at deler av beinet fulgte med at skolen ikke har anledning til å sette inn vikarer ved behov eller tilstrekkelig med ressurser til å følge opp lovpålagte oppgaver Prioriteringer Påtrykk fra skoleeier og overordnet skolemyndighet

    Original URL path: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen/reaktiv-skoleledelse (2016-02-03)
    Open archived version from archive



  •