archive-no.com » NO » H » HIOA.NO

Total: 1752

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • HiOA - Møteinnkallinger og saksdokumenter
    mars 2015 5 februar 2015 14 januar 2015 Møteinnkallinger 2014 27 november 2014 Fellesmøte 16 oktober 2014 16 oktober 2014 ordinært møte 18 september 2014 12 juni 2014 8 mai 2014 3 april 2014 27 februar 2014 30 januar 2014 Møteinnkallinger 2013 12 desember 2013 21 november 2013 17 oktober 2013 5 september 2013 13 juni 2013 30 mai 2013 25 april 2013 21 mars 2013 17 januar 2013 Møteinnkallinger

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Moeteinnkallinger-og-saksdokumenter (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Referater
    2014 Møte 16 oktober 2014 Møte 18 september 2014 Møte 12 juni 2014 Møte 8 mai 2014 Møte 3 april 2014 Møte 27 februar 2014 Møte 30 januar 2014 2013 Møte 12 desember 2013 Møte 21 november 2013 Møte 17 oktober 2013 Møte 5 september 2013 Møte 13 juni 2013 Møte 30 mai 2013 Møte 25 april 2013 Møte 21 mars 2013 Møte 17 januar 2013 2012 Møte 1 november

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Referater (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Forskrifter og retningslinjer med særskilt relevans for studieutvalgets arbeid
    av Kunnskapsdepartementet 2 februar 2010 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning studietilsynsforskriften fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT 28 februar 2013 NOKUTs veiledninger for akkreditering av studier i første andre og tredje syklus Forskrift om krav til mastergrad fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1 desember 2005 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring NKR fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15 desember 2011 Forskrifter og bestemmelser for HiOA Forskrift om studier og eksamen ved HiOA fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 26 juni 2012 Forskrift om opptak til studier ved HiOA fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 8 desember 2011 Forskrift om opptak til masterstudier ved HiOA fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 8 desember 2011 Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA fastsatt av studieutvalget ved HiOA 13 juni 2013 Forskrift om graden ph d ved HiOA fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 28 august 2012 Retningslinjer for søknader om opptak på ph d program ved HiOA fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16 oktober 2012 Retningslinjer for opptaksperiode på ph d program ved HiOA fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16 oktober 2012 Retningslinjer for vurdering av graden

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Forskrifter-og-retningslinjer-med-saerskilt-relevans-for-studieutvalgets-arbeid (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Eksterne evalueringer av studier ved HiOA
    Oslo og Akershus Studieutvalget Eksterne evalueringer av studier ved HiOA Eksterne evalueringer av studier ved HiOA Ordningen med eksterne evalueringer av HiOAs studier inngår i høgskolens system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Hvert år settes det av midler til ekstern evaluering av gradsstudier yrkesutdanninger dvs de 4 årige lærerutdanningene og andre avsluttede utdanninger med et omfang på 1 2 år f eks videreutdanninger Det er fastsatt egne retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av HiOA Fakultetene foreslår hvert år studier til ekstern evaluering Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også fremme forslag På grunnlag av forslagene fastsetter studieutvalget ved HiOA hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres Studieutvalget godkjenner også sammensetningen av den sakkyndige komiteen som skal gjennomføre evalueringen og fastsetter komiteens mandat Komiteen skal normalt ha fire medlemmer hvorav én student Medlemmene skal ikke være tilsatt eller studere ved HiOA I møte 8 mai 2014 besluttet studieutvalget at følgende studier skal evalueres eksternt i 2014 2015 Bachelorstudiet i bioingeniørfag Fak HF Bachelorstudiet i produktdesign Fak TKD Bachelorstudiet i fotojournalistikk Fak SAM Eksempler på tidligere gjennomførte eksterne evalueringer Rapport fra eksternt evalueringsutvalg for fysioterapeututdanningen høsten 2010 Rapport fra eksternt evalueringsutvalg for bachelorstudiet faglærerutdanningen i formgiving kunst og håndverk 2010 2011

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Eksterne-evalueringer-av-studier-ved-HiOA (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Mer informasjon om frister
    Kontakt oss Hjem Om Høgskolen i Oslo og Akershus Studieutvalget Mer informasjon om frister Mer informasjon om frister HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling legger til grunn at høgskolens sentrale studieutvalg skal godkjenne program og emneplaner og vesentlige endringer i disse for master og ph d studier for kommende studieår innen 1 mars Alle program og emneplaner som skal behandles i det sentrale studieutvalget må først være behandlet av studieutvalg på fakultetsnivå Fakultetene må derfor legge opp sine tidsplaner med tanke på dette Fordi det erfaringsmessig har vist seg vanskelig å fastsette eksakte frister for oversending av saker til studieutvalget sentralt bes fakultetene og SPS kontakte Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling når saker kommer opp Saker kan ikke legges frem for studieutvalget før de er vurdert som tilstrekkelig utredet og dokumentert NOKUTs søknadsfrister for akkreditering av studier i 2015 er 1 februar og 1 september for bachelor og masterstudier 1 og 2 syklus og 1 november for ph d studier 3 syklus I 2016 er NOKUTs frister 1 mars og 15 september for bachelor og masterstudier mens fristen for ph d studier er 1 november Studieutvalget høsten 2015 prolongering møtedatoer pdf 69 18 kB HiOA Om høgskolen Organisasjon Strategi Ledige

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Studieutvalget/Mer-informasjon-om-frister (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Strategi for universitetssatsing
    det strategiske handlings rommet til institusjonen Større autonomi vil både lette utbygging av nye utdannings programmer og gjøre det enklere å få til gode koblinger mellom program på ulike gradsnivå Anerkjennelse som universitet vil også være et viktig grunnlag for økt samarbeid med offentlige og private institusjoner både om forskning og utdanning På dette området er det et uutnyttet potensial som også vil danne grunnlag for nye inntektskilder for institusjonen Et nytt universitet vil ikke automatisk få økonomiske rammer på linje med etablerte universiteter og vitenskapelige høgskoler Men med utgangspunkt i institusjonens samlede ressurser vil en kunne utvikle forskningsprioriteringer og forskerutdanningsområder som samsvarer godt med store utdanningsområder Forskningsmidler er i økende grad knyttet til større programmer Det gjelder fordelingen av forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd men i enda større grad de internasjonale forskningsmidlene for eksempel EU programmene En forutsetning for å oppnå tildelinger gjennom disse programmene er at institusjonen har fagmiljøer som er aktive i nasjonale og internasjonale forskernettverk Universitetsstatus skal også gi institusjonen en tydeligere posisjon som en viktig regional aktør og samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter Utdannings og forskningssektoren er viktig for innovasjon og verdiskapning som igjen er avhengig av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke Krav til omstillingsevne vil også forutsette at voksne mennesker får anledning til å videreutvikle sin kompetanse Dette fordrer nye samarbeids relasjoner mellom høgre utdanning og arbeidsliv Som universitet vil institusjonen være en mer attraktiv samarbeidspartner og være bedre rustet til samarbeid med samfunns og arbeidsliv Dette vil kunne styrke institusjonens posisjon i regionen 3 Universitetets grunnlag og profil 3 1 Innledning Høy kvalitet i vitenskapelig og profesjonell virksomhet er gjennomgripende mål og verdier den nye institusjonen skal strekke seg etter og som skal gi retning for utvikling av kunnskaps kultur organisering og omdømme En hovedutfordring for det nye universitetet blir å sikre høy kvalitet i de mange eksisterende utdanningene Samtidig skal det nye universitetet være åpen og nyskapende slik at nye utdanninger på ulike nivåer kan utvikles I samsvar med fagprofil og samfunnsoppdrag vil profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid og profesjonsstudier være nøkkelområder for det nye universitetet Videreutvikling av disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjoner arbeidsliv og innovasjon må prioriteres 3 2 Universitetets grunnlag Universitetet som lærested vil være preget av spenningen mellom kunnskapsutvikling rettet mot praktisk nytte og det å søke kunnskap mot nye muligheter som ikke alltid lar seg definere eller avgrense i forkant Ambisjonen har vært og må være å forene utdanning av kyndige spesialister med danning av myndige samfunnsborgere Universitetets selvforvaltende styringsform har nær tilknytning til institusjonenes identitet og kunnskapsoppgavenes egenart og verdigrunnlag Institusjonene kjennetegnes av selvstyre i lærings og forskningsspørsmål slik dette også er hjemlet i universitets og høyskolelovens 1 5 om akademisk og kunstnerisk frihet Ut fra universitetets faglige og verdimessige grunnlag står institusjonen i et gjensidig tillits forhold med omgivelsene Institusjonen har frihet og autonomi til å ivareta sine oppgaver innenfor de rammene som er hjemlet i lovgivningen Institusjonen skal også gi omverdenen åpent innsyn i kunnskapsbidrag og kunnskapskontroverser Et viktig prinsipp er retten til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for faglige synspunkter Grunnleggende for den akademiske frihet er også å kunne fremme konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag og ytre faglig kritikk også mot egen institusjon Som lærested har universitetet en særlig forpliktelse til å lære av egen praksis og til å se kritisk på egne resultater i lys av de mål man har satt seg Et moderne universitet er en stor og kompleks organisasjon Samtidig utgjør en stor del av de høgre utdanningsinstitusjonene en betydelig virksomhet i statlig sektor i Norge Et viktig argument for å opprettholde en slik tilknytningsform for disse institusjonene er betydningen av forskning og utdanning som et nasjonalt anliggende Med utdanning og forskning som kjerneaktiviteter vil lærestedene stå i et spenningsfylt forhold til markedet dels også til staten Lærestedene er viktige økonomisk kulturelt og demokratisk og skal tjene forskjellige formål forskning utdanning formidling og danning En profesjonell og velfungerende administrasjon vil være en forutsetning for gjennomføringen av universitetets primær oppgaver Som samfunnsinstitusjon må universitetet også kunne ta ansvar og rettferdiggjøre sine prioriteringer handlinger og ressursbruk Utfordringene for det nye universitetet er å finne en god balanse mellom ulike hensyn og verdier Som en stor og kompleks organisasjon vil det være nødvendig å balansere mellom akademisk frihet og normer for intern samhandling Krav om autonomi og selvforvaltning må balanseres mot god evne til selvkritikk og kritisk distanse også til seg selv De gode profesjonsutøverne har evnen til å løfte blikket og se sin egen praksis og aktivitet fra utsiden Dette er en meget verdifull del av den akademiske kultur også for universitetet og dets ansatte 3 3 Profil Profesjonsrettet utdanning og forskning Etableringen av et nytt universitet som har en profesjonsrettet profil føyer seg inn i en lang utviklingslinje Historien om høgre utdanning har i betydelig grad handlet om formaliseringen og vitenskapliggjøringen av praktiske yrker Da Det Kongelige Fredriks Universitet ble etablert i 1811 var det et profesjonsuniversitet for sin tid som utdannet prester leger jurister og lektorer Universitetsutdanningen hadde i utgangspunktet et tverrfaglig preg og det var først på 1900 tallet at de forskningsbaserte disiplinene for alvor ble sentrale ved universitetene Fra slutten av 1800 tallet og utover ble det etablert utdanninger for agronomer ingeniører tannleger og veterinærer som senere ble vitenskaplige høgskoler og som gradvis har blitt universitetsutdanninger De siste 30 40 årene har utdanningene til profesjonsgrupper som journalister lærere sykepleiere sosialarbeidere politi m fl blitt høgskoleutdanninger Det siste tiåret har det blitt etablert universiteter som inkluderer profesjonsutdanninger som tidligere var høgskoleutdanninger I dag har profesjonsutdanningene ulik lengde og i varierende grad et vitenskapliggjort kunnskapsgrunnlag Graden av vitenskapeliggjøring er dels knyttet til historie og tradisjon og dels til forskningen innen disiplinene Samtidig har det lenge vært strid om vitenskapelig gjøring av profesjonelt arbeid er et ubetinget gode Kritikere peker på at økt vekt på forskning bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra profesjonsutøvelse og trening av praktisk kunnskap Dette tematiserer den vitenskaplige kunnskapens plass både i utdanningen og profesjonsutøvelsen i dag aktualisert av de politiske målene om forskningsbasert undervisning og forskningsbasert profesjonsutøvelse Profesjonsutdanningene i det nye universitetet vil i betydelig grad ha et sammensatt kunnskapsgrunnlag og være basert på flere og ulike disiplinfag De vil derfor også være avhengig av den forskningen som skjer innen disiplinene Disiplinene kjennetegnes ved sin teoretiske avgrensning av kunnskapsfelt ikke av yrkes og profesjonsutøvelse slik tilfellet er med profesjonsutdanningene I det første tilfellet preger forskningsaktivitet og vitenskapelig spesialisering utformingen av utdanningene mens i det andre tilfellet er de praktiske oppgavene av større betydning Et strategisk fortrinn ved det nye universitetet vil være det etablerte ph d programmet i profesjonsstudier og utviklingen av dette forskningsfeltet Profesjonsstudier er en samlende betegnelse på vitenskapelige studier av det profesjonsutøvere gjør og den rolle profesjonene spiller i samfunnet Innad i profesjonene diskuteres det hvordan vitenskaplig kunnskap kan og bør veilede praksis og det står strid om hvordan man best organiserer yrkesrettede utdanninger som skal gi både forskningsbasert kunnskap og praktiske ferdigheter Profesjonsstudier har også et komparativt perspektiv profesjoner sammenlignes for å identifisere likheter og ulikheter Yrkene som de fleste profesjonsutøvere går inn i påvirker menneskers rammebetingelser og liv og legger beslag på store ressurser i samfunnet Det er derfor viktig å studere hva profesjonene gjør og hvordan ressursene forvaltes Hvorvidt velferdsordningene faktisk virker etter hensikten er et grunnleggende spørsmål i profesjonsutøvelsen og dette krever kombinering av profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier En slik forskning vil kreve at det skjer innenfor rammen av et universitet som har en profesjonsrettet kompetanse og forskning som omfatter profesjonsrettet og profesjonsfaglig forskning det vil si forskning som tar sikte på å utvikle kunnskapsgrunnlaget i profesjonsutøvelsen og dermed forbedre denne og profesjonsstudier som retter blikket mot profesjonene som sådan deres profesjons kvalifisering og profesjonsutøvelse og de samfunnmessige politiske og institusjonelle rammebetingelsene for profesjonsutøvelsen disiplinbasert og tverrfaglig forskning på områder som er relevante for profesjonsutøvelse Den profesjonsfaglige forskningen og profesjonsstudier vil ofte være avhengig av forskning som foregår innenfor disiplinene I profesjonsutdanningene vil den profesjonsfaglige forskningen være grunnleggende men vil samtidig være avhengig av forskningen som skjer innen relevante disipliner og innen profesjonsstudier Behovet for kunnskap som tar for seg sammenhenger vokser og trening i vitenskapelige og profesjonelle kunnskapsvurderinger blir viktige supplement til spesialiserte kunnskapstradisjoner Allerede i 2007 vedtok HiO at institusjonen skulle utvikles mot å bli et universitet med høy kvalitet innenfor yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning Da var ph d programmet i profesjonsstudier godkjent og det bygger i dag på et robust fagmiljø med mange stipendiater Flere nye ph d programmer er under utvikling innenfor vedtatte satsingsområder HiAk har et ph d program som skal opp i NOKUTs styre i løpet av våren 2010 En utvikling mot universitetsstatus vil møte en rekke utfordringer Forskningsvirksomheten må økes betydelig Ressursene til FoU må brukes mer systematisk og det må avsettes midler til forskerrekruttering og kompetanseutvikling slik at ph d programmene får det omfang og den robusthet som kreves Samtidig må det sikres at kvaliteten på undervisningen fortsatt er høy Bachelorutdanningene utgjør hoveddelen av virksomheten ved de to høgskolene og det må sikres at kvaliteten på disse utdanningene styrkes Til de mange yrkesrettede og praksis orienterte utdanningene vil det fortsatt være nødvendig å stille krav om relevant erfaring fra arbeid i praksisfeltet samt undervisningserfaring til mange stillinger Dette vil nødvendigvis medføre at rekrutteringsveien fra yrkesfeltene opprettholdes ved siden av at rekrutteringsveien nokså direkte fra doktorgradsstudier vil være økende 3 4 Faglig organisering Design og utvikling av en framtidsrettet faglig organisering blir en prøve på at en finner gode institusjonelle løsninger som støtter robuste fagmiljøer med god sammenheng mellom FoU og utdanningsoppgaver En hensiktsmessig faglig organisering skal også være en god ramme for bred kontakt med profesjoner og yrkesområder storbyliv og forskningsverdenen Det er aktuelt å utforme fakultetsområder som gjenspeiler brede profesjonsfelt og andre store oppgaveområder i det nye universitetet Faglig organisering i den nye institusjonen må legge til rette for åpenhet og samarbeid mellom utdanning på alle nivå og FoU Andre organisatoriske utfordringer er knyttet til lokalisering på flere campus og til å finne fleksible løsninger for tverrfakultære oppgaver som unngår bruk av mange enheter lagt under institusjonens styre Færre fakultetsområder og mindre variasjon i størrelse vil gi støtte for fagfelt som kan bære fram kvalitetsutvikling og nyskaping Organiseringen må kunne møte stor variasjon av oppgaver og varierende organisatoriske løsninger innen fakultetene 4 Visjon verdier og strategier 4 1 Visjon og verdier Visjon og verdier skal reflektere institusjonens egenart og støtte utviklingen av en felles akademisk kultur Samtidig er det viktig at alle i den nye institusjonen motiveres for å dra i samme retning I denne sammenhengen er faglig åpenhet kommunikasjon og kulturbygging sider av samme sak Visjonen for det nye universitetet i Oslo og Akershus er å ha en profesjonsrettet profil med klar sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent være et attraktivt studie og arbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns arbeids og kulturliv Karakteristisk for universitetstradisjonen er sterke kollegiale oppgaver og normer hvor nødvendige kjennetegn er gjensidig respekt saklig og faglig argumentasjon åpenhet og interesse for konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag Nødvendige kjennetegn er også samarbeid og kommunikasjon mellom alle grupper av tilsatte og mellom tilsatte og studenter Mange profesjonsutdanninger er preget av sammensatt kunnskap og der kan flerfaglig samarbeid og dialog på tvers av faggrenser og læringsarenaer utvikles til kvalitetskjennetegn Følgende tre verdier støtter oppunder visjonen til den nye institusjonen Kvalitet i utdanning og forskning legger vekt på at medarbeidere må ha kompetanse til å forske undervise og formidle og at utdanningene utvikler kyndige spesialister og myndige samfunnsborgere Det nye universitetet skal aktivt utvikle og formidle kunnskap og være en viktig premissleverandør i samspill med samfunns arbeids og kulturliv Akademisk frihet er en forutsetning for å kunne fremme konstruktive og kritiske faglige bidrag gjennom utdanning og forskning Åpenhet og respekt skal prege forholdet mellom tilsatte mellom tilsatte og studenter og mellom institusjon og yrkes og samfunnsliv Et universitet med profesjonsinnretning vil romme noen dilemmaer som de mer disiplin orienterte universitetene ikke opplever i samme grad Dilemmaene henger på den ene side sammen med profesjonsutdanningenes forbindelse med yrkesutøvelsen og profesjons tradisjonene utenfor lærestedet På den andre siden henger det sammen med profesjons faglighetens indre oppbygging dens sammensatte natur og særpregede oppgaveinnretning Ett dilemma vil være forholdet mellom fornyelse og tradisjon Profesjonsutdanningene tenderer til å være tradisjonsbaserte og predefinerte mens arbeidslivet og ungdom også søker nye og andre utdanningstilbud Et annet dilemma vil være forholdet mellom det konstruktive og det kritiske Utdanningenes formål er å kvalifisere og autorisere studentene for yrkes og profesjonsutøvelse samtidig skal de oppøve et kritisk blikk for at kunnskapsgrunnlaget og ordningene kan endres og at utøvelsen kan gjøres annerledes Et tredje dilemma vil være hvorvidt relevans settes som primær verdi eller om man ser den mer som et biprodukt av kunnskapsutviklingen Profesjonsretting vil forutsette at forskningen skal være relevant men samtidig vil det alltid være vanskelig å bestemme på forhånd hva som viser seg relevant I det videre strategi og utviklingsarbeidet ved institusjonen vil det være behov for nærmere avklaringer av verdiene og spenningene knyttet til de vitenskapelige og profesjonelle oppgaver 4 2 Utdanningsstrategi Det nye universitetet skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere Behovet for tverrfaglig kunnskap og samarbeid mellom profesjonene vokser og studentene skal lære profesjonell handlingsdyktighet og vitenskapelig tenkemåte og refleksjon Utdanningene må på den ene siden ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og på den andre siden forberede de nyutdannende for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold I dagens samfunn er det nødvendig å øke kompetansen innenfor det flerkulturelle området for alle profesjonene For å nå disse målene må den nye institusjonen øke kvaliteten i bachelorutdanningene styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor master og ph d nivå sikre sterk sammenheng mellom utdanning arbeidsliv og storbyregion Utdanningsstrategien ved universitetet skal ha sitt fundament i de yrkes og profesjonsrettede bachelorutdanningene Kvaliteten på bachelorstudier må økes Forholdet mellom nytte og allmenndannelse teori og praksis og mellom utdanning og arbeidsliv vil være sentrale spenninger i det nye universitetet som må bearbeides og utvikles Arbeidslivet må sees som en viktig kvalifiseringsarena både under og etter studiene I det nye universitetet må det være en klar sammenheng mellom innhold og arbeidsformer i grunnutdanningene og de tilbud som gis innen etter og videreutdanning For å øke kvaliteten i bachelorutdanningene må den nye institusjonen styrke de tilsattes forskningskompetanse og pedagogiske kompetanse øke studentenes deltakelse i forskningsprosjekter styrke de allmenndannende og flerkulturelle dimensjonene styrke studentenes analytiske og forskningsmetodiske kompetanse styrke internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning utvikle senter for fremragende utdanning Det er et mål for det nye universitetet å muliggjøre sammenhengende utdanningsløp fra bachelor via master til ph d grad innen mange fagområder Det er derfor viktig at lærings utbyttet innen bachelorutdanningene legger godt grunnlag for både yrkes og profesjons utøvelse og videre studier For å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor master og ph d nivå skal den nye institusjonen tilrettelegge for 5 årige utdanningsløp ved egen institusjon eller sammen med andre utvikle ph d programmer som bygger på allerede etablerte studieprogrammer ha et godt samarbeid mellom masterstudiene For å sikre sterk sammenheng mellom utdanning arbeidsliv og storbyregion må den nye institusjonen ha innhold og arbeidsformer i grunnutdanningene tilpasset arbeidslivet etter og videreutdanning av relevans for arbeidslivet flerkulturell kompetanse som en integrert del av alle studier Det blir en utfordring å skape bedre sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer Dette kan skje gjennom utvikling av incitamenter som støtter opp under en slik sammenheng Skal ambisjonen om et universitet med profesjonsprofil realiseres må også bachelorprogrammene forankres i forskningen som drives ved institusjonen For å sikre et godt studiemiljø vil det nye universitetet øke fokuset på det fysiske og psykososiale læringsmiljøet samt benytte varierte læringsformer Det nye universitetet vil tilrettelegge for gode fadderordninger og deltakelse i studentfrivillige aktiviteter samt i studentdemokratiet Et viktig mål for det nye universitetet er å opprettholde høy studenttilfredshet og å øke studentenes gjennomføringsgrad 4 3 Forskningsstrategi Det framtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder Ut fra faglig profil og samfunnsoppdraget må den nye institusjonen styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene bidra til verdiskaping innovasjon og entreprenørskap i offentlig og privat sektor Dette vil innebære at ressurser samles om ph d programmer eller bestemte satsingsområder En forutsetning for å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse er dessuten å øke forskningsaktiviteten både innenfor og utenfor prioriterte områder Det er samtidig viktig å videreutvikle godt samspill mellom prioriterte forskningsområder og relevant faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Et komparativt fortrinn vil være at institusjonen både driver profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier God profesjonsforskning vil være avhengig av å styrke forskning av relevante fagdisipliner Forskning på storbyens særegne utfordringer vil være et annet komparativt fortrinn ved denne institusjonen Profesjonene og profesjonsutdanningene henter kunnskap og innsikt gjennom de tradisjonelle fagdisipliner Det blir derfor viktig å styrke forskningen ved høgskolen på disse områdene Skal universitetsambisjonen realiseres må det satses på et utvalg av strategisk viktige disipliner for eksempel disipliner som inngår som et nødvendig kunnskapsgrunnlag for flere profesjonsstudier En stadig mer kompleks virkelighet krever i økende grad sammensatt kunnskap De enkelte fagene disiplinene kan bare i begrenset grad imøtekomme dette behovet for ny og kompleks viten Tverrfaglige tilnærminger kan bidra til viktig teoriutvikling på tvers av fagene og disiplinene og bidra til å åpne opp en disiplinforskning som gjerne har sin dominerende praksis innenfor lukkete systemers modeller I nasjonal og internasjonal forskningspolitikk etterspørres tverrfaglig forskning i økende grad i dag Mange programmer i Forskningsrådet krever at prosjektene skal ha en tverrfaglig profil Det gjelder også i EU sine rammeprogram Videre er det en viktig sammenheng mellom tverrfag og akademisk kultur Reell tverrfaglig forskning og tverrfaglige miljøer forutsetter både ydmykhet og respekt ydmykhet på vegne av eget fag og disiplin respekt for de andre fagene og disiplinene sine kunnskaper I dette ligger det også et krav om åpenhet for nye perspektiver og forståelsesmåter nye metoder

    Original URL path: http://www.hioa.no/Mediabiblioteket/node_52/node_1507/Strategi-for-universitetssatsing (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Læring i arbeidsliv og utdanning
    institusjonen kan framstå som en sentral profesjonsrettet aktør med fokus på arbeids og samfunnsliv LAU prosjektet skal initiere og gjennomføre planmessige tiltak som fører til høyere kvalitet og større relevans i utdanningsvirksomheten og som bidrar til at institusjonen både eksternt og internt oppleves som fremragende Mer om mandatet finner du i høyremenyen André Alfredsen Konferansen Samarbeid med arbeidslivet 15 mai Les artikkel fra konferansen Rapporter fra LAU delprosjekter Alumni Utredning

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Virksomhetsstyring/Strategier/Laering-i-arbeidsliv-og-utdanning (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Offentlig journal 08.09.15-10.09.15
    bibliotek English A A A Søk etter innhold og personer Studier og kurs Forskning og utvikling Fakulteter og sentre Kontakt oss Hjem Om Høgskolen i Oslo og Akershus Offentlig journal Offentlig journal 08 09 15 10 09 15 Offentlig journal 08 09 15 10 09 15 HiOA Om høgskolen Organisasjon Strategi Ledige stillinger Mediekontakt Kart og veibeskrivelse Om informasjonskapsler Kontaktinformasjon Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4 St Olavs plass

    Original URL path: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Offentlig-journal/Offentlig-journal-08.09.15-10.09.15 (2015-09-15)
    Open archived version from archive



  •