archive-no.com » NO » H » HIOA.NO

Total: 1752

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • HiOA - Kunstige eller naturlige uteområder
    går det med barna når de ikke får boltre seg i naturen spør Løndal Barnevennlig Lekeplassen i barnehagen besto bare av kunstig oppbygde elementer Det var mye farger bakker laget av gummiasfalt ulike klatrevegger og både små og store avgrensede områder Barnehagen hadde en veldig moderne oppbygd lekeplass med litt plen men uten trær sier Løndal Samtidig var det mange barn som skulle dele på plassen så det var klare regler for hvor barna kunne leke til enhver tid Norbeck observerte avdelingen med femåringer og gjorde feltnotater Hun fulgte sju av barna én dag hver og noterte deres fysiske aktivitet Lekeområdet hadde en oppbygging som gjorde at barna var fysisk aktive og i varierte fysiske aktiviteter sier Løndal Det var mye fri lek på området som førte til mye fysisk aktivitet Femåringene er en interessant aldersgruppe De er mer mobile enn de mindre barna man ser mer hva de selv velger og det er siste år i barnehagen før de starter på skolen Mindre frihet At de voksne må gjøre en fordeling på de ulike uteområdene går utover friheten til barna sier Løndal Det ville ikke fungert om en slapp alle de 500 barna ut på samme området Både tidspunkt for utelek og lekeområdet må bestemmes av de voksne Men vi ser også at barna er fysisk aktive når de er ute Det er mye og variert fysisk aktivitet på de kunstig opparbeidede stedene På denne måten ser området ut til å fungere riktig bra Løndal mener likevel ikke at kunstige lekeområder er løsningen når det gjelder barns muligheter for fysisk aktivitet i barnehagen men ser at varierte kunstige områder kan stimulere barn til fysisk aktivitet dersom de har elementer som er godt tilpasset den aldersgruppen som er der Dette synes den undersøkte barnehagen å ha fått til med hensyn

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Kunstige-eller-naturlige-uteomraader (2015-09-15)
    Open archived version from archive


  • HiOA - HiOA høyt på NHOs kompetansebarometer
    bedrifter er spurt og 5 685 har svart Espen Solberg fra NIFU presenterer resultatene fra NHOs kompetansebarometer som viser at bedriftene har størst behov for håndverks og ingeniørfag Utsnitt fra web TV sending Størst behov for håndverks og ingeniørfag Undersøkelsen viser at av NHO bedriftene som har svart på undersøkelsen har flest behov for folk med håndverksfag og ingeniør og tekniske fag Ingeniørfag er klart viktigst for de største NHO bedriftene og høy utdanning er mest etterspurt blant store bedrifter Om behovet for høgskole og universitetsutdannede er stort er behovet for folk med yrkesfag fra videregående skole og fagskoleutdannede enda større om man ser alle bedriftene under ett Fagretning viktigst Undersøkelsen viser at fagretning på ingeniørutdanningen i stor eller noen grad er viktig for de fleste av bedriftene deretter at kandidaten har yrkeserfaring fra før eller får det i løpet av studietiden At kandidaten har fagbrev eller yrkesfaglig bakgrunn forut for ingeniørstudiene har også en del å si for mange det har også karakterer fra studiene At kandidaten har hatt kontakt med bedriften under studiene og ved hvilket lærested kandidaten er utdannet har mindre å si for de fleste Bare 5 prosent av bedriftene sier at lærested i stor grad har betydning Om de bedriftene som legger en viss vekt på lærested tas med er det 37 prosent av bedriftene som er opptatt av hvor kandidaten er utdannet Av de bedriftene som vektlegger lærested ved ansettelse av ingeniører kommer HiOA altså på tredjeplass Av NHO bedriftene har flest behov for byggingeniører 40 deretter elektroingeniører 38 og maskiningeniører 35 Maskiningeniører og elektroingeniører er viktigst for store NHO bedrifter Alle disse retningene tilbys av HiOA Fornøyd med bachelorkandidater Tallene viser at bedriftene totalt sett er fornøyd med dem de har ansatt med bachelorgrad Under fem prosent sier at de i liten eller

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/HiOA-hoeyt-paa-NHOs-kompetansebarometer (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Velger fars eller mors yrke
    fars fotspor i dag er derimot valgmulighetene enorme Hva kan være grunnene til at advokatsønnene blir advokater og legedøtrene leger Vi deler gjerne motivene i tre Fordi det lønner seg fordi de er flinkest i foreldrenes fag og fordi de liker det best sier Helland I tillegg til at eliteutdanningene gir høy lønn kan det være økonomisk rasjonelt å velge foreldrenes fag Det kan være dyrt å etablere egen praksis for eksempel som tannlege og derfor lurt å arve fars eller mors praksis Barn kan også nyte godt av foreldres nettverk eller lettere få jobb i foreldrenes firma At barna er flinke i mors eller fars fag kan forklares med at de har kunnskap med seg hjemmefra og kan få god hjelp med studiene Vi vet fra andre studier at de som tar samme utdanning som foreldrene får bedre karakterer enn andre studenter sier Helland Den tredje delforklaringen at ungdommene liker foreldrenes fag best handler om verdier og preferanser Som formes i oppveksten forklarer Helland Profesjonsfagene Selvrekruttering er mest fremtredende i eliteprofesjonene altså de lange profesjonsutdanningene som har eksistert lenge Fenomenet er høyere i profesjonsstudier generelt enn blant de som for eksempel har foreldre med en grad i disiplinfag fra universitetet En teori om handlingshorisonter sier at vi kun vurderer et smalt spekter en smal horisont når vi skal velge utdanning sier Helland Ved profesjonsutdanningene er det lettere å se både hvilken utdanning som skal til og hva jobben går ut på Lærere får lærerbarn Helland og Wiborg finner en økende tendens til selvrekruttering i alle utdanninger Aller tydeligst er dette blant barn av lærere Læreryrket kan illustrere hvordan forskerne måler selvrekruttering De undersøker nemlig fenomenet både fra foreldrenes og fra barnas perspektiv Hvor mange av lærerne har selv lærerforeldre og hvor mange foreldre får lærerbarn Dette kan gi litt

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Velger-fars-eller-mors-yrke (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Se min fortelling
    Den nye boka startet som et forskningsprosjekt for Haug og Jamissen etter at de for tre år siden skrev sin første bok sammen Den het Digitalt fortalte historier og handlet om hele feltet fra barnehagen til universiteter og museer men bare ett kapittel var om digital historiefortelling i barnehagen Vi ønsker at Se min fortelling skal være nyttig for både studenter og ansatte i barnehagen sier Jamissen Boka står på to likeverdige ben Det er barnehageoppgaver og digital historiefortelling Vi er opptatt av at boka er fagfellevurdert og teorifundert men den skal også være en bruksbok Vi forteller hvordan vi som lærere og forskere jobbet sammen med studentene og de barnehageansatte og hvordan det gikk og så håper vi selvsagt at andre vil prøve det samme I norsk barnehager er rundt en tredel av personalet utdannet barnehagelærere De andre som jobber i barnehagen har ofte mye erfaring som forblir taus sier Haug Ved å bruke digitale historier får de et redskap til å formidle opplevde erfaringer som også kan knyttes til hendelser der barn medvirker Medarbeiderne kan lage hver sin fortelling og det blir diskusjoner underveis sier Jamissen Den lille fortellingen i den store Boka inneholder fire konkrete fortellinger fra barnehagehverdagen Det digitale er bare en liten del av prosessen sier Haug Hoveddelen er den faglige refleksjonen og hvordan lage gode fortellinger Vi skal lage den lille fortellingen i den store Når studenter lager en digital historiefortelling i stedet for en praksisrapport må de ta et dypdykk i hva som er skjedd og hva som betyr noe for dem Dette trekker også studentenes naturlige språk inn i utdanningen sier Jamissen De er gode på det tekniske og vi trenger ikke lenger å demonstrere redigeringsverktøyet for dem Samtidig er de ikke nødvendigvis gode på visuell kommunikasjon og det å skape gode

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Se-min-fortelling (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Joda, visst blir det folk av dem
    Nå er hun aktuell med humor og improvisasjonsprogrammet Alt er lov på samme kanal Skulle vært sprøere FALLER FOROVER Utdanningen fra HiOA var ikke noe jeg tok for å ha noe å falle tilbake på Den faller jeg forover på hver eneste dag fortalte skuespiller Ingvild Haugstad Foto Jørgen Lie Furuholt Å ta det på sparket har blitt ett av Ingvilds varemerker Allerede i 2008 samme år som hun gikk ut fra høgskolen ble hun norgesmester i teatersport Innimellom får hun også komme hjem og undervise i improvisasjon ved HiOA Jeg elsker improvisasjon Studietiden ga muligheter til å teste ut ting jeg nok ellers ikke hadde hatt eller får mulighet til å prøve senere Jeg skulle vært sprøere Hvis du studerer nå bruk den muligheten vær sprøere oppfordret den tidligere HiOA studenten under vårens alumnikveld på Institutt for estetiske fag Les om bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon Gi mer verkstedtid Skuespilleren var ikke alene om oppfordringene denne kvelden Eva Lutnæs faglærerutdannet postdoktor ved instituttet har engasjert seg i debatten om tilrettelegging for håndverkskompetanse i grunnskolen Denne kvelden benyttet Lutnæs til å med postdoktorens egne ord kaste steiner i flere glasshus Eva etterlyser nemlig mer mengdetrening i verkstedene innenfor utdanningen hun selv kommer fra faglærerutdanning i formgiving kunst og håndverk I praksis viser det seg at faglærerutdannede underviser i det de føler seg trygge på Er du flink på sløyden så underviser du i sløyd Vår styrke bør være å kunne noe skikkelig grundig mener postdoktor Eva Lutnæs Les om faglærerutdanning i formgiving kunst og håndverk bachelorstudium Sarah Randall gikk ut med en bachelorgrad i kunst og design med studiespesialisering mote og produksjon i 2009 Bare tre år etter endt utdanning mottok Sarah som da som nå var produktutvikler for Helly Hansen Sport AS utmerkelsen Merket for god design for skalljakken

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Joda-visst-blir-det-folk-av-dem (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Hvem er årets foreleser?
    og vi trenger din nominasjon Nettredaksjonen Det er Studentparlamentet som står bak prisen Årets foreleser som gir studentene en mulighet til å verdsette gode faglærere forelesere undervisere og veiledere heretter kalt foreleser Prisen skal fremheve og premiere forelesere som utmerker seg på grunn av sin faglige dyktighet sin inkludering av studenter og sin gode formidlingsevne Nominer din kandidat innen 15 mai Vurderingskriterier Foreleseren skal utmerke seg innenfor en eller flere av følgende områder Planlegging Forberedelse Planlegger godt med hensyn til timeplan rombooking o l Gjør undervisningsmateriale tilgjengelig for studentenes i for og etterkant av timene Kommer godt forberedt til undervisningen Undervisning Har god formidlingsevne Har god struktur i undervisningsopplegget Variert undervisning bruker ulike digitale læringsverktøy og undervisningsformer Inkluderer studentene i undervisningen God kjennskap til fagmiljøet og er godt oppdatert i faget Engasjement Bidrar til å skape et godt læringsmiljø Engasjert i det han hun driver med Veiledning og oppfølging Inkluderer studentene og tillitsvalgte i emneevalueringer av faget Gir gode og raske tilbakemeldinger på spørsmål kommentarer Er en god veileder Prisen må gå til en foreleser som er fast tilsatt ved HiOA Nominasjonene vil bli vurdert av en jury som består av Et medlem fra Arbeidsutvalget til Studentparlamentet En student fra

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Hvem-er-aarets-foreleser (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Studiestipend til videreutdanning for ingeniører
    Fra Legat for studiestipend til videreutdanning vil det i 2015 bli utdelt et stipend på kr 10 000 Nettredaksjonen I henhold til legatets statutter kan stipendet tildeles ingeniører som er uteksaminert fra Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere Høgskolen i Oslo Oslo ingeniørhøgskole eller Oslo Tekniske Skole og også kandidater i ingeniørfag med 2 5 års utdanning fra fakultetet Stipendet skal benyttes til videreutdanning i vitenskapelig eller industriell retning til reiser eller opphold ved høgre undervisningsinstitusjoner eller på annen måte Kriterier for tildeling Ansiennitet i videregående studier Videreutdanningens lengde Studiene skal være en fulltidsbeskjeftigelse Studier utover sivilingeniørnivå eller tilsvarende prioriteres ikke Eksamensresultater vektlegges for søkere som står på omtrent samme nivå utdanningsmessig Under ellers like forutsetninger tilstrebes en kjønnsmessig balanse Stipend kan ikke tildeles mer enn en gang til samme person Søknad om tildeling av stipend stiles til Styret for Legat for studiestipend til videreutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet TKD Postboks 4 St Olavs plass 0130 OSLO Søknadene må gi utfyllende opplysninger om utdanning og praksis og dessuten om hvilket studium stipendet vil bli benyttet til Husk å legge ved kopi av vitnemål og attester Søknadsfrist 1 august 2015 Søknadene vil bli vurdert av legatets styre Stipendet for

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Studiestipend-til-videreutdanning-for-ingenioerer (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Å være og å lære
    studentene som hele mennesker og undervisningen må gjenspeile dette Dette krever engasjement og læreren som menneske må tre fram Ikke alt kan måles Fossum mener læring innebærer struktur og utviklingsmål underveis men hun er kritisk til den årsak virkningstenkningen som for tiden preger læringsretorikken og som også musikkfaget må forholde seg til Det kan se ut til at vi holder på å utvikle en blind tillit til alt som kan telles og måles Og er det virkelig slik at effektivitet og økonomisk nyttetenkning alltid fører til kvalitet spør Fossum Å ville styre regne på og måle alt er uttrykk for det Heidegger kaller en kalkulerende tenkning i motsetning til en ettertenksom og reflekterende tenkning sier hun Den reflekterende tenkningen innbyr til å tenke over grunnlaget for det vi gjør og dvele ved betydningen av det Den handler også om å kunne gi slipp på behovet for kontroll på alle områder og for at noe kan skje som vi ikke kan planlegge og styre Musikalsk danning innebærer en transformasjon av hele mennesket noe større som ikke er målbart Hvordan skal vi måle musikkopplevelse Betyr den noe over tid og i studenter og elevers liv Musikalsk kjærlighet Mange av lærerstudentene som tar musikk forteller at det er gode opplevelser med musikk som har bragt dem til utdanningen Det kan være at de liker å synge er utøvende på et instrument og føler at musikk er viktig for dem Jeg håper studentene kan beholde den første kjærligheten til musikken og gi den videre til elevene sier Fossum Som lærere skal de ikke bare være flinke men kunne formidle et engasjement og en varme Vi må få tak i en flik av studentenes og elevenes virkelighet slik at de kan utvikle seg til å bli hele mennesker med både følelsesmessig og kulturell kompetanse Vi

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/AA-vaere-og-aa-laere (2015-09-15)
    Open archived version from archive



  •