archive-no.com » NO » H » HIOA.NO

Total: 1752

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • HiOA - Tøyen – hva nå?
    å finne ut hva de som bor og jobber på Tøyen eller bruker området på andre måter ønsker for stedet sitt Olaug Hagen Publisert 17 04 2015 Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo ønsker en bred stedsanalyse av Tøyen som kunnskapsgrunnlag for områdeløft Tøyen Stedsanalysen vil være en kartlegging og analyse der demografiske sosiokulturelle og fysiske dimensjoner på Tøyen sees i sammenheng Fokuset vil særlig ligge på stedsbruk og stedsinteresser Hvilke bruksmåter og interesser for framtidig utvikling finnes blant beboere og andre som er tilknyttet Tøyen Hvilke sosiale møteplasser finnes Målet er å bidra med kunnskap om hvordan befolkningen på Tøyen bruker nærmiljøet sitt og hva de selv oppfatter som positivt og negativt med området Et viktig bidrag vil være å bringe fram de stille stemmene de som ikke er aktive deltakere i debattmøter på sosiale medier eller under arrangementer i regi av ulike interessegrupper i området Hvor og hvordan kan det oppstå gode møteplasser på tvers av etablerte grupper på Tøyen møtepunkter som ikke eksisterer i dag Stedsanalyse Tøyen ledes av forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI i samarbeid med forskere fra Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA og Snøhetta Norges miljø og biovitenskapelige universitet NMBU Les mer om

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Toeyen-hva-naa (2015-09-15)
    Open archived version from archive


  • HiOA - Barnehusene og seksuelle overgrep på nett
    på nye arenaer og får andre typer skadevirkninger for barn Barnehusene er en sentral offentlig instans som møter barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep For å sikre at utsatte barn og unge god hjelp og bidra til å forebygge nye overgrep er det viktig at barnehusene har kompetanse og gode rutiner for å avdekke og å følge opp særskilte utfordringer knyttet til nettovergrep Rapporten bygger på erfaringer og kunnskap fra alle ti Barnehusene i Norge og bidrar til å synliggjøre ulike praksiser i møte med unges risikoer for seksuelle overgrep på nettet Innledningsvis vil justisminister Anders Anundsen innlede om regjeringens arbeid for å forebygge seksuelle overgrep i tilknytting til ny teknologi og hvilken rolle barnehusene bør ha i dette arbeidet Deretter vil forsker ved NOVA Aina Winsvold presenterer hovedfunn fra rapporten og leder for Statens Barnehus i Oslo Astrid Johanne Pettersen vil kommentere på rapporten Det vil også bli tid for spørsmål fra salen Program 08 30 08 45 Frokost og kaffe 08 45 08 55 Leder for Redd Barnas Norgesprogram Janne Raanes ønsker velkommen 08 55 09 05 Statsråd Anders Anundsen innleder om justisdepartementets arbeid for å forebygge seksuelle overgrep i tilknytning til ny teknologi og Barnehusenes

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Barnehusene-og-seksuelle-overgrep-paa-nett (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Vanskelig start for mobbehjelpprosjekt
    å ha et vedvarende mobbeproblem Evalueringen viser at både skoleledere og eiere hadde fått lite informasjon om utvalgsprosessen og dermed til dels stilte seg uforstående til å bli valgt ut Mange oppfattet også kriteriene som utydelige Manglende forståelse av begrunnelsen for egen deltagelse bidro til manglende forankring i skolene og førte ifølge forskerne spesielt i startfasen til å svekke motivasjonen til å delta i prosjektet Uklarhetene rundt utplukkingen av skolene ga i mange tilfeller et betydelig merarbeid for veilederne fordi veilederne manglet vesentlig informasjon om skolenes situasjon for å kunne bidra til målrettet hjelp De har måttet forholde seg til skolers uvilje samt skoler som er dypt inne i annet utviklingsarbeid og dermed ikke har vært tiltaksparate At noen aviser har omtalt skolene som verstingskoler gjorde ikke situasjonen bedre For enkelte tok det å bli utpekt som mobbeskole mye plass og tid før det egentlige arbeidet kunne komme i gang forteller NOVA forsker Ingunn Marie Eriksen Hun har sammen med Marie Louise Seeberg og Anders Bakken gjennomført evalueringen av pilotprosjektet Utvalgsmetoden må revurderes Forskerne anbefaler at måten skolene plukkes ut på må vurderes på nytt Dessuten påpeker de at en ved utvelgelsen bør legge større vekt på lokal kunnskap om faktiske problemer og prosesser enn at hovedgrunnlaget for utvelgelsen er Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen bør snarere brukes som et utgangspunkt for grundig kommunikasjon med skoleeiere og skoleledere ved skoler det kan være grunn til å følge nærmere opp Forskernes analyser av Elevundersøkelsen tyder på at det har vært en nedgang i mobbetallene på skolene som har deltatt i prosjektet men det er usikkert hvorvidt nedgangen er resultat av tiltaket som er satt i gang eller om det skyldes andre faktorer Endringene i løpet av prosjektperioden tyder imidlertid på at utviklingen i mobbetallene har vært omtrent den samme som på landets øvrige skoler som altså ikke deltok i tiltaket Sammensatte veiledningsgrupper Sammensetningen av veiledningsgruppene med ulikt faglig fokus kan ha være et nødvendig og godt grep men ga også utfordringer forteller Marie Louise Seeberg forsker ved NOVA HiOA Foto StudioVest NOVA Veiledningsgruppene var sammensatt av tilsatte ved Læringsmiljøsenteret og fagfolk fra skole og kommunesektoren Disse viste seg å ha ulikt faglig fokus Mens de ansatte ved Læringsmiljøsentret først og fremst ønsket å fokusere på mobbingen var skole og kommunefolkene mer opptatte av læringsmiljø og skoleutvikling Utfordringer med skolemiljø og mobbing krever kunnskap spesifikt om mobbing men også om læringsmiljø og skoleutvikling Derfor kan sammensetningen av veiledningsgruppene med ulikt faglig fokus være et nødvendig og godt grep Mange av veilederne oppfattet samarbeidet som verdifullt forteller Seeberg Samtidig bød de ulike faglige tilnærmingene innad i veiledningsgruppene på utfordringer I noen tilfeller var samarbeidet innad i gruppene preget av faglige konflikter Det kunne også være vanskelig å avgjøre hvilke råd det var aktuelt å gi til skoler med til dels ulike hjelpebehov Vektleggingen varierte med fokuset til lederne av gruppene og dermed samsvarte det ikke nødvendigvis med de lokale behovene fortsetter Seeberg Dårlig lokal forankring Det er en svakhet at prosjektet ikke har vært bedre kommunisert

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Vanskelig-start-for-mobbehjelpprosjekt (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Norsk Ledelsesbarometer
    og utvikling Fakulteter og sentre Kontakt oss Hjem Aktuelle saker Norsk Ledelsesbarometer Norsk Ledelsesbarometer Arbeidsforskningsinstituttet skal fra og med i år gjennomføre det årlige Ledelsesbarometeret Olaug Hagen Bitten Nordrik I 2008 etablerte det frittstående forbundet Lederne Norsk Ledelsesbarometer som er en undersøkelse av deres medlemmers lønns og arbeidsvilkår Lederne organiserer arbeidstakere i særlig uavhengige og ledende stillinger Gjennom Norsk Ledelsesbarometer ønsker Lederne å sette fokus på styrings og ledelsestrender samt undersøke om og på hvilke måter de medfører endringer i partssamarbeidet og lederrollen Eivind Falkum Lederne har fra og med 2015 valgt AFI som samarbeidspartner og det er forskerne Eivind Falkum og Bitten Nordrik som er ansvarlige for gjennomføring av barometeret som både består av en spørreundersøkelse og av case studier Les mer om Norsk Ledelsesbarometer på forbundets nettside Bitten Nordrik var i 2014 ansvarlig for Norsk Ledelsesbarometer der temaet i 2014 var kontroll og overvåking På AFI forum 26 mars vil hun orientere om tendensen til utstrakt bruk av kontrolltiltak i bransjen Går vi mot et arbeidsliv der forholdet mellom ledelse og ansatte kjennetegnes mer av overvåkning enn av tillitt Kontakt Bitten Nordrik eller Eivind Falkum Olaug Hagen HiOA Om høgskolen Organisasjon Strategi Ledige stillinger Mediekontakt Kart og veibeskrivelse

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Norsk-Ledelsesbarometer (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Arbeidstid i barneverninstitusjonene
    fra Arbeids og sosialdepartementet og Barne likestillings og inkluderingsdepartementet Rapporten er forfattet av forskerne Karen Sofie Pettersen AFI og Dag Olberg Fafo Arbeidstidsordninger der ansatte bor og lever sammen med barn og ungdom i barneverninstitusjoner er blitt vanligere En turnus kan være tre døgn jobb og sju døgn fri Både ansatte ledere og ungdommer er i hovedsak fornøyd med disse såkalte medleverordningene Hvordan slike arbeidstidsordninger skal reguleres er likevel omstridt

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Arbeidstid-i-barneverninstitusjonene (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - UngVold 2015 er i gang
    vi gang forteller prosjektleder Svein Mossige og vi håper flest mulig av de elevene som får undersøkelsen vil svare på spørsmålene Planen er å gjennomføre undersøkelsen ved mer enn 50 videregående skoler rundt om i landet i løpet av mars og april Målet med den landsomfattende undersøkelsen er å få frem kunnskap om hvordan unge har det i dagens samfunn De skolene som deltar omfatter i utgangspunktet 10 000 elever på 3 trinn Undersøkelsen dekker flere temaer Noen av temaene er fritidsinteresser psykisk og fysisk helse bruk av sosiale medier vennskap og familieforhold Særlig sentralt er det å få frem ungdommenes erfaringer med mobbing vold og overgrep i barne og ungdomsårene Professor og psykolog Svein Mossige skal lede forskningssatsingen om vold i nære relasjoner på NOVA Foto Halvard Dyb NOVA HiOA Vi ønsker også å vite mer om hvordan slike volds og overgrepserfaringer fordeler seg mellom ulike grupper unge for eksempel gutter og jenter og blant ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn forteller Mossige En del av spørsmålene i UngVold 2015 retter seg mot de samme tema som vi undersøkte i en tilsvarende undersøkelse som vi gjorde ved NOVA i 2007 UngVold 2007 opplyser Mossige Det blir derfor veldig spennende å

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/UngVold-2015-er-i-gang (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Tendenser i norsk arbeidsliv - hvordan virker kontroll og måling?
    er kontroll og målstyring i arbeidslivet og går det en grense mellom kontroll og overvåking Hvordan oppleves det å bli utsatt for ulike kontrollsystemer og hvordan er sammenhengen mellom kontroll og tillit Blir retten til medbestemmelse respektert Det er mange spørsmål å stille om denne nye tendensen i norsk arbeidsliv Hva sier forskningen og hva mener de som selv blir utsatt for økt kontroll og styring Program Velkommen presentasjon av tema Hvor utbredt er innføring av nye styrings og kontrollsystemer i arbeidslivet og hvordan oppleves målstyring av ansatte og ledere Hva viser arbeidslivsbarometeret Innledning ved AFI forsker Vilde Hoff Bernstrøm Se presentasjonen Finanssektoren er et eksempel på en bransje der målstyring og kontroll er utbredt Hvilke konsekvenser får det Hva sier forskningen og hvordan ser det ut i praksis Forsker Ingar Brattbakk se presentasjonen og spesialrådgiver i Finansforbundet Kjetil Staalesen Går vi mot et arbeidsliv der forholdet mellom ledelse og ansatte kjennetegnes mer av overvåkning enn av tillitt Forsker Bitten Nordrik var i 2014 ansvarlig for Norsk Ledelsesbarometer der temaet i 2014 var kontroll og overvåking På AFI forum orienterte hun om tendensen til utstrakt bruk av kontrolltiltak i bransjen Se presentasjonen Hege Wold områdeleder for Lederne og tidligere butikksjef

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Tendenser-i-norsk-arbeidsliv-hvordan-virker-kontroll-og-maaling (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • HiOA - Suksess for valgfag i ungdomsskolen
    som praktisk variert og motiverende noe som var hensikten med å innføre valgfagene Ikke forskjell mellom by og land Ifølge Eriksen er elevene og lærerne både på store byskoler og små bygdeskoler fornøyde Elever på små skoler har færre valgmuligheter og vi antok at flere her ville ende opp med valgfag som de ikke var så interessert i Men det er lite i vår studie som tyder på at elever ved små skoler er mindre fornøyde enn elever ved større skoler forklarer hun Noen trives ikke med valgfagene Rapporten viser at noen elever som er skolefaglig svake og ikke fysisk aktive kan ha problemer med å finne seg til rette i valgfagene For disse elevene ser vi at det ville være hensiktsmessig med et valgfagstilbud av praktisk art som ikke krever en interesse for eller ferdigheter innen fysisk aktivitet eller friluftsliv sier Dæhlen Vanskelig å sette karakterer Lærere og skoleledere er svært skeptiske til karakterer i valgfag og urolige for konsekvensene Det ble knyttet til at valgfagene var selvvalgte og at valgfagene kunne være relatert til elevenes hobbyer og være viktig i elevenes liv utenfor skolen Lærerne sliter med å sette karakter i valgfagene påpeker forsker Ingunn M Eriksen som har sett på hvordan vurderingsformen fungerer Foto StudioVest NOVA Dette er med på å gjøre vurderingen i faget svært skjønnsmessig og lærere oppfatter det som unaturlig understreker Eriksen Lærerne løser ofte dette problemet med å vurdere elevenes innsats og holdning i valgfagstimene heller enn resultat Undersøkelsen viser også at det kan være vanskelig for lærerne å komme tett nok på elevene enten fordi valgfagselevene er utenfor lærerens tilsyn eller at gruppene er store Dette gjør det også vanskelig å sette karakter Elevene er mer positive til karakterer enn lærerne De ønsker å ha noe å jobbe mot for å forbedre

    Original URL path: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Suksess-for-valgfag-i-ungdomsskolen (2015-09-15)
    Open archived version from archive



  •