archive-no.com » NO » K » KIRKESOK.NO

Total: 708

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Ullerål kirke - Kirker i Norge | Kirkesøk
    tallet var delvis skyld i oppsvingen i kirkebyggingen rundt tusenårsskiftet Prosessen rundt de brente kirkene viste ofte en polarisering mellom en menighetskjerne som ønsket en moderne arbeidskirke gjerne på en sentral tomt i bygda og lokalsamfunnet forøvrig som ønsket en tradisjonelle kirken på opprinnelig plass eller i alle fall en kirke som ser ut som en kirke Etter år 2000 er det i gjennomsnitt vigslet 3 nye kirker per år Byggestilen varierer og vi snakker ofte om en polyvalent flerverdig arkitektur Flere av kirkene er bygd i tradisjonelle former eller med innslag av lokal byggeskikk noen er flerbruksbygg i moderne stil mens mange er friere komposisjoner med mer eller mindre skulpturelt preg En ny og spennende tendens er et tettere samarbeid mellom arkitekt og kunstner slik at bygningsstrukturen og kunsten smelter sammen til et integrert hele som i Mortensrud 2002 og Søm kirker 2004 Når det gjelder selve kirkerommet synes den tradisjonelle langkirkeformen å styrke sin posisjon Kirkerommene er nå klarere avgrenset og det legges mer vekt på å skape det hellige rommet for vår tid Samtidig har man blitt mer tilbakeholden med foldedørmodellen Det materielle i samfunnet og relativiseringen av trosoppfatninger synes å ha skapt et nytt grunnlag for

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Ulleraal-kirke (2016-02-08)
    Open archived version from archive


  • Ulnes kyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk
    anna har koropninga truleg vorte utvida etter reformasjonen slik at ho no har same breidd som koret I 1953 54 vart kyrkjerommet restaurert under leiing av arkitekt Hans Magnus Eit brystpanel frå 1890 åra vart fjerna og murmåleria på veggene vart avdekte av Ola Seter Korveggene har landskapsmotiv og kring portalopningane er det rankemotiv På nordveggen ser ein Jesus med tre disiplar og Sakkeus i Morbærtreet Ein knelande dåpsengel i gips held dåpsfatet Han er laga av Ole Fladager og var opphavleg modell for den tilsvarande døypefonten i marmor i Skien kyrkje som var ferdig i 1866 Gipsmodellen kom til Ulnes i 1873 Altertavla i fleire etasjar er skoren av Anders Pederssen Rye i 1849 og måla av broren Halvor I nedste del er Nattverden framstilt flankert av Moses med strålar frå panna og Aron i ypparsteprestens klesdrakt Krossfestinga strekkjer seg over to etasjar Ved foten av krossen står Maria og Johannes og ikring står evangelistane Over Krossfestinga sit Maria med Barnet omgjeven av dei heilage tre kongar På toppen står den oppstådde Kristus på ein jordklode Kjelder Christie Sigrid Anne Marta Hoff og Ola Storsletten På www norgeskirker no Oslo 2005 Rasmussen Alf Henry Våre kirker Norsk kirkeleksikon Kirkenær 1993 Middelalderen S elv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen Da laget Olav den senere hellige Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester mens bøndene skulle bygge kirker De første kirkene oppført på 1000 tallet var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte På 1100 tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Ulnes-kyrkje (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Ulstein kyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk
    Gjennom 1800 tallet ble både kirkelige strukturer administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret Århundret startet med en forsiktig kirkebygging preget av klassisistiske forbilder og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen inspirert særlig av gotikkens katedraler Bedre produksjons og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte men tømmeret ble mer bearbeidet og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig Av kirker som fortsatt står fra perioden er nærmere 40 langkirker mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 hver Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800 tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen Selv mange av 1600 og 1700 tallets kirker var nå blitt for små En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3 10 av menigheten Dette sammen med opprettelsen av nye sokn førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet I siste halvdel av 1800 tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle For å løse denne formidable oppgaven ble noen av landets fremste arkitekter som

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Ulstein-kyrkje (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Ulvik kyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk
    panela laft av byggmeister Chr O Valand etter typeteikningar av Linstow Kyrkja er godt bevart i opphavleg form utvendig bortsett frå sakristiet som er påbygd seinare I kyrkjerommet er det samanhengande galleri i tre korsarmar Korskiljet som består av to dekorerte søyler og ein høg skranke med dreidde stolpar vart sett inn i 1923 Lars Hæve frå Voss laga treutskjeringane i korbogen Interiøret er rikt dekorert av Lars Osa i 1921 23 med rosemåling og blant anna måla evangelistar i koret Altertavla er tredelt og i nygotikk stil med måleri av Nedtakinga frå krossen av Anders Askevoll frå 1876 etter ein original av målaren Lazerge I kyrkja heng det også eit epitafium eller ei minnetavle over Thomas Samuelsen Uro sokneprest i Ulvik frå 1652 til 1667 med hustru og åtte barn Bildet er frå 1650 og er måla av Elias Fiigenschaug Kjelder NIKUs kyrkjeregister 1800 tallet Gjennom 1800 tallet ble både kirkelige strukturer administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret Århundret startet med en forsiktig kirkebygging preget av klassisistiske forbilder og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen inspirert særlig av gotikkens katedraler Bedre produksjons og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte men tømmeret ble mer bearbeidet og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig Av kirker som fortsatt står fra perioden er nærmere 40 langkirker mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 hver Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800 tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen Selv mange av 1600 og 1700 tallets kirker var nå blitt for små En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Ulvik-kyrkje (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Undredal stavkyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk
    reiser seg over fire stolpar i vestre del av skipet Opphavleg var dette ein frittståande støpul utanfor kyrkjerommet men skipet vart på 1600 talet forlenga mot vest og klokketårnets underbygning integrert i rommet Koret som også er ei seinare tilbygging er i same breidd som skipet men med lågare tak Over både kor og skip er det kvelva himling Dei fire stolpane i skipets yttervegger markerer den opphavlege storleiken på kyrkja og det er denne berande konstruksjonen med stolpar eller stavar feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil som viser at dette er ei stavkyrkje Bortsett frå ei mellomaldersk kyrkjeklokke som heng i hjørnet bak i kyrkjerommet er alt inventar og utsmykking frå etter reformasjonen Den fargerike veggdekoren med draperi og blomsterbukettar er frå 1600 talet I himlingen er det måla stjernehimmel og englar Dekorasjonane vart avdekte i 1962 etter å ha vore måla over sidan 1860 åra Preikestolen i renessansestil er frå 1696 Kjelder Anker Leif De norske stavkirkene Oslo 2005 Middelalderen S elv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen Da laget Olav den senere hellige Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester mens bøndene skulle bygge kirker De første kirkene oppført på 1000 tallet var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte På 1100 tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner På denne måten unngikk man råteproblemene og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Undredal-stavkyrkje (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Undrumsdal kirke - Kirker i Norge | Kirkesøk
    de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret Århundret startet med en forsiktig kirkebygging preget av klassisistiske forbilder og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen inspirert særlig av gotikkens katedraler Bedre produksjons og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte men tømmeret ble mer bearbeidet og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig Av kirker som fortsatt står fra perioden er nærmere 40 langkirker mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 hver Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800 tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen Selv mange av 1600 og 1700 tallets kirker var nå blitt for små En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3 10 av menigheten Dette sammen med opprettelsen av nye sokn førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet I siste halvdel av 1800 tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle For å løse denne formidable oppgaven ble noen av landets fremste arkitekter som Linstow Nebelong Grosch Nordan og Schirmer engasjert som statlige

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Undrumsdal-kirke (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Uranienborg kirke - Kirker i Norge | Kirkesøk
    tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret Århundret startet med en forsiktig kirkebygging preget av klassisistiske forbilder og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen inspirert særlig av gotikkens katedraler Bedre produksjons og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte men tømmeret ble mer bearbeidet og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig Av kirker som fortsatt står fra perioden er nærmere 40 langkirker mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 hver Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800 tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen Selv mange av 1600 og 1700 tallets kirker var nå blitt for små En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3 10 av menigheten Dette sammen med opprettelsen av nye sokn førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet I siste halvdel av 1800 tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle For å løse denne formidable oppgaven ble noen av landets fremste arkitekter som Linstow Nebelong Grosch Nordan og Schirmer engasjert som statlige rådgivere

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Uranienborg-kirke (2016-02-08)
    Open archived version from archive

  • Urnes stavkyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk
    og stammar frå ei tidlegare kyrkje på staden som vart bygd i siste halvdel av 1000 talet I 1979 kom Urnes stavkyrkje på verdsarvlista til UNESCO Fortidsminneforeininga overtok kyrkja i 1881 Kyrkja består av skip og kor med opphøgd midtrom Framom inngangen er det open svalgang og på taket over skipet sit ein firkanta takryttar med åttekanta tårnhjelm Dei berande stolpane kallar vi stavar og det er denne konstruksjonen med stavar feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil som er opphavet til nemninga stavkyrkje Stavane i Urnes har rikt dekorerte terningkapitéler eller søylehovud Nordportalen er særleg eineståande og kjem frå den tidlegare kyrkja på staden Portalen har rikt dekorerte vanger med dyreornament i treskurd som har gjeve namnet til det som blir kalla urnesstilen Også inventaret er rikt Den romanske kalvariegruppa som heng på veggen mot koret er frå slutten av 1100 talet Altertavla er laga kring 1690 To Limoges stakar frå 1200 talet som høyrer til det opphavlege alterutstyret blir ikkje lenger oppbevart i kyrkja Kjelder Anker Leif De norske stavkirkene Oslo 2005 www fortidsminneforeningen no Lest 18 11 11 Middelalderen S elv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen Da laget Olav den senere hellige Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester mens bøndene skulle bygge kirker De første kirkene oppført på 1000 tallet var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte På 1100 tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner På denne måten unngikk man råteproblemene og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre

    Original URL path: http://www.kirkesok.no/index.php/kirkesok/kirker/Urnes-stavkyrkje (2016-02-08)
    Open archived version from archive