archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Magiske høyttalerkabler – del 2 | Kollokvium
    enn andre mer robuste konstruksjoner Dette kan være forsterkere som profesjonelle styrer unna men som likevel er store i high end hifi markedet Det kan gjelde følsomhet for innstråling utenfra eller at forsterkeren bare er marginalt stabil og dermed ekstra følsom for kapasitive laster Da vil en standard lav induktans kabel underforstått en som har høy kapasitans kunne skape problemer Endelig skal det nevnes at rørforsterkere som ofte har stor utgangsimpedans lettere blir påvirket av det komplekse samspillet mellom en kabel delefilteret i høyttaleren og høyttalerelementene enn andre forsterkere også Hva skal vi konkludere med er det magi i høyttalerkabler Vi har sett på effekten av stor og liten avstand mellom lederne på refleksjon og resonans på skinn og hukommelseseffekter på renhet i lederen om innkjøring og orientering av kabelen har noe å si på vibrasjonseffekter og til slutt på innstråling av fremmede signeler En faktor som med vilje ikke er diskutert er det estestiske Det skal ikke undervurderes at hi fi selger både på ytelse og på ytre design Men fra en ren ytelsesmessig betraktning så ender jeg opp med at det bare er lav motstands lav induktans kabler med lederne tett sammen som er godt underbygget Det vanligste og billigste er at lederne ligger ved siden av hverandre men de må gjerne være tvunnet sammen også Det betyr at kablene kan være ganske rimelige så lenge de har tverrsnitt på minst 2 5 mm 2 I profesjonell audio brukes ofte 2 x 4 eller 2 x 6 mm 2 hvis de ikke bruker aktive høyttalere der det jo ikke er noe særlig med kabel Men for alle andre gjelder at jo lenger kabel jo tykkere bør den være Pga muligheten for innstråling så er eksotiske kabler med stor avstand mellom lederne noe jeg vil advare mot alle andre eksotisk designede kabler har ingen negative effekter annet enn eventuelt på lommeboka Og siden ingen kabel er ideell så gjelder anbefalingen om å gjøre den kortest mulig men likevel like lange for hver høyttaler Kilder Greiner Richard A Amplifier Loudspeaker Interfacing Journal of the Audio Engineering Society 28 5 1980 310 315 Davis Fred E Effects of cable loudspeaker and amplifier interactions Journal of the Audio Engineering Society 39 6 1991 461 468 Edwards John and Tapan K Saha Diffusion of current into conductors Australasian Universities Power Engineering Conference Vol 1 CRESTA 2001 Black Richard Audio Cable Distortion is Not a Myth Audio Engineering Society Convention 120 Audio Engineering Society 2006 Newell Philip and Keith Holland Loudspeakers for music recording and reproduction CRC Press 2006 About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i fysikk teknologi og merket med akustikk lyd nerdete Bokmerk permalenken Ørkenstormens gåte snart løst Forskere har laget en hel galakse av kunnskap 42 svar til Magiske høyttalerkabler del 2 Tilbaketråkk Magiske høyttalerkabler Kollokvium Kjell Ingvaldsen sier 19 august 2013 kl 08 32 Så konklusjonen er altså at også på dette feltet er det mye meningsløs Wooooo Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 13 21 Godt sagt det er nok mye av det ja Men det var faktisk en ganske stor jobb å sette seg inn i alle begrunnelser og hypoteser for det ene og andre med kabler Jeg startet i fjor sommer så det har tatt sin tid Svar Christian Jørgensen vonsorgenfri sier 19 august 2013 kl 13 58 Sverre Holm Tusen takk for en god Artikkel Den vil bli grundig debbatert på http www hifisentralen no forumet kabelhja rnet 70002 magiske ha yttalerkabler av sverre holm html post1644647 Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 15 20 Hei Takk for det artig at den debatteres Svar Kim Øyhus sier 19 august 2013 kl 17 26 Biwiring hører jeg forskjell på Altså at det går et ekstra sett kabler fra forsterkeren til basselementene Det er vel en eller annen form for intermodulasjon mellom frekvensene Jeg kan kun høre det i kompliserte akkorder som blir litt tydeligere Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 18 49 Det tror jeg gjerne det er jo på en måte første skritt på veien mot aktive høyttalere I og med at kabler har noe resistans induktans osv så er det forskjell på å ha bare én kabel og en kabel pr element Men jeg lurer litt på det med intermodulasjon fordi det betyr at det skal være noe ulineært i signalveien Kablene er det ikke men høyttalerelementer er jo ikke helt lineære så da kunne det tenkes å komme av hvordan harmoniske komponenter fra basselementet påvirker diskantelementet Det blir klart annerledes med bi wiring Svar Kim Øyhus sier 19 august 2013 kl 21 52 Det var snodige høyttalerledninger De var veldig løst fletta for å unngå overflatestrøm En mulig intermodulasjon var at bassignalet ga magnetfelt som fikk fletta til å vibrere som så forandret kapasitans som så påvirket diskanten Jeg har gjort noen eksperimenter med dette så jeg vet det er mulig Men du har jo massevis av andre mulige forklaringer i artikkelen din også Svar Henrik Sundt sier 27 august 2013 kl 22 05 Tenker du da på at basselementet induserer strøm på harmoniske frekvenser som går til diskantelementet og driver det Svar Gaute sier 14 mai 2014 kl 14 32 Ikke blandt bi amping og bi wiring Bi amping er det som er sammenlignbart med aktive høyttalere Bi wiring er rett og slett bare at hvert element har hver sin kabel Det er ingen holdepunkt for at dette er hørbart og er bare enda en av denne bransjens tullekonsept http www chuckhawks com bi wire bi amp htm Svar Bjørn L sier 19 august 2013 kl 20 06 Har du testet dette i blindtester For som kjent er det ikke blindt er det tilnærmet ubrukelig Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 21 24 Mener du med bi wiring Nei det har jeg ikke Jeg har aktive høyttalere selv så slipper jeg å tenke på kabler i det hele tatt Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 22 09 OK med slike snodige ledninger som faktisk vibrerer av den strømmen som går i kabelen da kan det bli ulinearitet i kabelen Da passer det inn under det jeg diskuterer under krefter mellom lederne Det vil jeg si er en dårlig designet kabel Ærlig talt så visste jeg ikke at noen kunne få seg til å lage slikt Jeg burde kanskje ha tatt med flere typer kabler enn bare de med lang avstand mellom lederne blant de man bør unngå Svar Bjørn L sier 20 august 2013 kl 09 23 Svar til Mener du med bi wiring Nei det har jeg ikke Jeg har aktive høyttalere selv så slipper jeg å tenke på kabler i det hele tatt Jeg mente ikke du men Kim Øyhus som sier han hører visse forskjeller på biwiring og ikke Svar Bjørn L sier 19 august 2013 kl 20 05 Her har tydeligvis bildet med vannrøret brutt sammen Vannrøret holder fint mtp transporthastighet Et vannrør som allerede er fullt av vann vil overføre trykkendringer raskere lydhastigheten i vann enn vannets hastighet igjennom røret samme som elektroner i elektriske ledninger Men i en kort høyttalerkabel svarer ikke forskjellen i tidsforsinkelse til noe mer enn om diskantelementet i høyttaleren ble flyttet omtrent én mm tilbake så det har minimalt med betydning Det hørtes ut som en massiv forskjell langt mer enn hva jeg hadde trodd Har du noen utregninger på dette Og det skulle avhenge ganske kraftig av størrelsen på høyttalerelementet hvilken størrelse har du tatt utgangspunkt i For det er ikke elektroner som frakter energien men et elektrisk og magnetisk felt som brer seg nesten like fort som lyset og som går mellom lederne What 1 Det trodde jeg da virkelig ikke var tilfellet men jeg er dog en lekmann innen feltet 2 mellom lederne Det stemmer vel ikke Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 21 44 I artikkelen av Greiner fra 1980 er det eksempler på forskjell i ankomstid for 100 Hz og 10 kHz Det er i området 7 160 ns pr meter med kabel med verdien 19 2 ns m for 12 AWG høyttalerkabel 3 3 mm 2 19 2 ns m blir omtrent 100 ns for 5 m med kabel Det svarer til en reisevei for lyd i luft på 100ns 340 m s 0 03 mm Tar man den aller verste kabelen med 160 ns m blir det for 5 m 5 160 e 9 340 1 36 mm Det er en slags flettet kabel med veldig liten avstand mellom lederne Selv med den verste kabelen er ikke forskyvningen særlig mer enn hva jeg ville tro var usikkerheten i hvor lydsenteret i en stor basshøyttaler egentlig befinner seg i den retningen som høyttaleren pumper dvs vanligvis mot lytteren Svar Sverre Holm sier 19 august 2013 kl 21 31 Ang vannrør I et vannrør så er det et statisk trykk på 1 atm eller mange atm Så kan man modulere et trykk som en sinus f eks oppå det Mud pulse systemer for kommunikasjon i boreslam virker slik Men i en vekselspenning er det ikke noe statisk trykk altså likespenning som det kan variere rundt Så da må jo elektronene snu seg rundt f eks 1000 ganger i sekundet så de vil jo ikke komme noen særlig vei En annen måte å se det på er å gjøre et forsøk med en skjøteledning på si 20 m Tar det noen 2 sekunder før en lampe begynner å lyse i andre enden når en skrur på etter at elektronstrømmen har bygd seg opp eller skjer det instantant Det er en god forklaring på hvordan feltet brer seg mellom og rundt lederne i introduksjonen på artikkelen av Edwards og Saha Jeg tror den kan lastes ned her Svar Bjørn L sier 20 august 2013 kl 09 20 Vi er nok enige mtp vannrør poenget mitt var bare at en kan overføre informasjon raskere enn hastigheten vannet selv har i vannrøret Noe jeg mente ikke gikk fram av din opprinnelige formulering selv om jeg selvsagt vet at du er klar over det Edwards Saha artikkelen var interessant Svar Reidar Solhaug sier 20 august 2013 kl 01 18 Hr Holm er åpenbart ingen audiofil eller innehaver av noe påkostet stereoutstyr det framgår tydelig av artikkelen Hva gjelde problematikken rundt gjengivelse av lyd ser det ikke ut til å være ditt sterkeste felt Ta f ex denne Det er også lett å forklare ut fra målinger Da er det først og fremst motstand i ohm pr meter det går på For den tynneste er den på 0 045 ohm m eller 0 45 ohm for en 5 m kabel fram og tilbake Forsterkerens spenning vil deles mellom kabelens motstand og høyttalerens motstand eller impedans på 4 ohm Dette gir et tap på 1 dB som er hørbart Nok en gang er denne evinnelige frekvensmålingen det eneste som trekkes fram som om dett var dett ha det Marve Dette røper kun skribentens mangelfulle forståelse av emnet noe som går igjen i all verdens kabeldebatter Å henvise til frekvensgangen her er på linje med å vurdere dyr drikkevare ut fra alkoholprosent En frekvensmåling sier intet om hverken signalets renhet eller dets dynamikk Merk det siste ordet her ligger nøkkelen til å forstå hvordan ikke bare høyttalerkabler men hele stereosystemet bør konstrueres Gå tilbake til måleapparatene og forsøk å gjøre puls målinger får og etter ymse ledninger mål høyttalerens impulsrespons med ymse ledninger Sørg bare for å bruke en høyttaler uten passivt delefilter slik at ikke dette forkludrer ytterligere Svar Sverre Holm sier 20 august 2013 kl 08 28 Jeg klarer nok ikke helt se motsetningen da puls respons og en frekvensrespons er helt ekvivalente De viser samme informasjon om systemet men på to forskjellige måter Det er noe av det første vi går gjennom i et kurs i signalbehandling og Fourieranalyse Ellers var det vel ikke så uventet at det ville komme ad hominem argument på et tema som dette Svar Bjørn L sier 20 august 2013 kl 09 00 Fortell mer om hva en signalets dynamikk eller renhet er Reidar Svar Reidar Solhaug sier 20 august 2013 kl 14 19 Holm Dette skulle jeg ikke behøve å fortelle deg men ok Først forsterkeres evne til å starte stoppe høyttalermembraner kan variere svært mye Vet du hvorfor Videre høyttalerkabling kan bl a i denne forbindelse påvirke forsterkernes prestasjon i betydelig grad vet du hvorfor Ang renhet dette kjenner man til om man har tilstrekkelig erfaring med problematikken har man ikke denne erfaringen hjelper det lite om jeg forklarer Svar Kjell Ingvaldsen sier 20 august 2013 kl 14 49 Hvordan kan vi skaffe oss den kunnskapen når du hevder å besitte den men nekter å hjelpe oss å lære dette Hvordan skal vi gå fram for å skaffe oss slik erfaring Fortsette med å lytte og sammenligne forskjellige kabler uten å høre noen forskjell som vi kan tolke som forskjell i renhet eller signalenes dynamikk Eller er det noe spesielt vi skal lytte etter måle for som vil hjelpe oss Håper du greier å forklare det eventuelt er i stand til å demonstrere en forskjell og slik hjelpe oss til å forstå dette Kjell Ingvaldsen Svar Desillusjonert sier 20 august 2013 kl 15 17 Det er uten tvil forskjell på kabler Alt avhengig av resten av anlegget og man hører lettest forskjell på godt sammensatte anlegg i en viss prisklasse Men så kommer spørsmålet er det man hører en lydmessig forbedring eller bare en forskjell Der tror jeg en del går på en liten smell Og høy pris er ikke alltid det samme som Higher Fidelity Noen ting kan man rett og slett ikke teoretisere seg til et godt svar om De som tror det er like motaglige for argumenter som de som mener at alt dyrt låter bedre og at alle forbedringer er et pluss Svar Per Arne Moshovd sier 21 august 2013 kl 04 54 Tusen takk dette var forfriskende rett på sak og begrunnet belyst på en slik måte at alle som ønsker kan grave dypere for å finne dokumentasjon og teoretiske utredninger Jeg drev fra ca 82 og drøye 10 år fremover en oslobasert hifi forretning som gjorde mye ut av kabelrevolusjonen Jeg ser nå at jeg er sterkt medskyldig i å formidle dårlig grunngitte teorier om bakgrunnen for forskjellige selskapers produkter Vel lydforskjellene var der så forbrytelsen kan vel neppe anses som stor Men for meg er det morsomste med dette at fornuftige forskere som deg selv kan beskrive argumentere og motargumentere Og i hovedsak hvar det meste vi dengangen forkynte korrekt noe man da som nå kunne høre For egen del syns jeg det er ekstra festlig at jeg i dag nå som jeg forlengst er ute av bransjen har valgt å strekke kabler både signalkabler og høyttalerkabler som er ganske moderat priset og som samsvarer godt med dine fornuftige konklusjoner og forklaringer Takk for en artikkel som ganske sikkert vil sette standarden for alminnelig kunnskap om høyttalerkabler blant seriøse forhandlere og glade musikkelskere Svar Sverre Holm sier 21 august 2013 kl 08 04 Takk for det Det som startet meg på dette ved siden av en stor interesse for lyd helt siden jeg var ungdom var en irritasjon over mange med teknisk ingeniør bakgrunn De avviste enhver diskusjon om kabler med at en kabel er jo bare så det som folk hørte kunne jo ikke stemme Jeg ville ta seriøst all argumentasjon for hvorfor den ene eller andre kunnskapsbaserte momentet evt skulle spille noen rolle Derfor ble det etterhvert en ganske lang liste over momenter Svar Arne Karlsen sier 21 august 2013 kl 11 31 Flott artikkel Det som kunne vært nevnt er Htt passive delefilters innvirkning som er absolutt umulig å forutse og litt mer om forsterkeres forskjellige utgangs impedans I tillegg om innstrålt støy som gjerne går rett tilbake i nfb kretsløpet Svar Sverre Holm sier 21 august 2013 kl 13 38 Det er mange ting man kunne gått mer i dybden på her jeg er helt enig Jeg kom litt innpå det med delefilter der jeg nevner så vidt rørforsterkere se bildet av røret Og det du sier med negativ tilbakekobling er jo akkurat det som er årsaken til at det med innstrålt støy kan være så uforutsigbart Tilbakekoblingen er først og fremst laget for audiobåndet Hvordan den virker på f eks 1 MHz er ikke alltid så godt å vite Det kan skje likerettinger og ulineariter eller det kan gå helt fint helt avhengig av designen på forsterkeren Svar Ole Jakob Tønsberg Ryther sier 21 august 2013 kl 12 26 En fin gjennomgang av høyttalerkabelens mange mysterier En ting som betyr veldig mye er kabelens lengde Er den for kort når den ikke bort til høyttaleren og da blir det dårlig med lyd Spøk til side Du snakket litt om kobberkvalitet mhp renhet Men kvaliteten vil vel også påvirkes i stor grad av størkningsforløpet på kobberet Jeg har ikke størkningskurver for kobber her men for andre metaller påvirker størkningsforløpet i stor grad metallets endelige bruksegenskaper Svar Sverre Holm sier 21 august 2013 kl 13 39 Dette med størkning kan jeg ikke så veldig mye om men jeg innbiller meg at det først og fremst har med mekaniske egenskaper å gjøre om kabelen blir stiv eller lett å håndtere osv Men det kan vel godt påvirke elektriske egenskaper også primært ledningsevne vil jeg da tro Svar Sverre Holm sier 21 august 2013 kl 15 56 Det er noen flere momenter som er kommet opp i kommentarfeltet her bl a fra Reidar Solhaug som jeg kan tenke meg å kommentere på Det første er det som angår forsterkerens kontroll av høyttalers utsving Det er gjerne det som karakteriseres ved dempingsfaktor høyttalers impedans forsterkers utgangsimpedans

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/08/19/magiske-hoyttalerkabler-del-2/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Ungdom bør få sove om morgenen | Kollokvium
    vits i å tviholde på konvensjoner når man vet at elever lærer mer presterer bedre ved å forskyve skoledagen Vet man dette etter en enkel studie Det er nok av saker som taler imot denne studien også Skoler som har gjort det motsatte uten at det har hatt noen langvarig effekt Skal man forkaste alle byggesteiner før noe er bevist gjentatte ganger over tid hver gang noen kommer med en mulig forbedring Svar Vilde Lorentsen sier 4 mai 2012 kl 19 48 Glem nå ikke å legge ved hvor aktiv man faktisk er iløpet av en dag Søvn reguleres også via mengde aktivitet og hvor sliten vi blir ut dagen Svar frkbuer sier 4 mai 2012 kl 20 55 hadde vært deilig å sove litt lengre om mårran ja Svar eh95 sier 21 januar 2014 kl 23 14 Ja Sove ilag Svar Ingrid sier 4 mai 2012 kl 21 08 Merket selv svært stor forskjell da jeg begynte på folkehøgskole og vi startet kl 0900 om morgenen og at jeg kunne sove til kl 0830 fremfor å stå opp 0630 Selv om jeg la meg tidligere så ble jeg liggende lenge våken i sengen for å sove Folkehøgskolen hadde tidligere startet 0800 men de merket at elevene var mer våkne når de startet kl 0900 i stedet I starten fryktet de at elevene bare skulle være opp en time lengre men de fant ut at for de fleste stemte ikke dette og de fortsatte med den ordningen da det ga mer våkne og opplagte elever Når det nå i tillegg er forskning som underbygger dette så er det jo positivt Svar Hmm sier 5 mai 2012 kl 09 57 Gjaldt dette hele året Hva er det da som styrer når du sover Klokken som er et begrep mennesker har om tid eller solen Er du like opplagt klokken 9 om morgenen om vinteren som om sommeren er dette rent psykisk Sover du svært lite om sommeren og mer om vinteren kan man skylle på omgivelsene Svar Stein Vidar Hagfors Haugan sier 5 mai 2012 kl 16 02 Her har vi nok et forsøk som dokumenterer virkningen burde nesten blitt en liten forskningsnotis ut av det men det ville nok krevet litt forberedelser og grundig registrering Det er helt klart mulig at det kun ligger psykologi bak det Om vinteren oppholder vi oss jo i kunstig lys i mange timer om kvelden hele familien vanligvis I mange familier tenker man på tenåringer som voksne Mens barn blir sendt til sengs tidlig mange mot sin frie vilje tillater man og til en viss grad forventer man kanskje at de skal være oppe like lenge som andre voksne Slike spørsmål kan kun besvares med forskning Men i mellomtiden er det noen vits i å tviholde på konvensjoner når man vet at elever lærer mer presterer bedre ved å forskyve skoledagen Svar Tuppen sier 8 januar 2014 kl 08 44 E jo stor forskjell frå sommer te vinter då Om sommern e da meir lys og då bi man meir våken førdi vi får lys og hjern vårres trur at da e dag Om vintern bi man automatisk meira trøtt pga da e så lite lys at hjern trur da e natt Allikavæll om sommern i og mæ at da e så lyst e man jo ofte længer våken men man træng søvn uansett så då e da jo samme greia omtrent sommer som vinter Svar Cathrine L sier 6 mai 2012 kl 13 06 Det hadde vært interessant å se mer forskning rundt dette Av egen erfaring vil jeg si at det har noe å si om jeg sover fra 22 00 06 00 eller 24 00 08 00 Som tenåring er jeg mer opplagt klokken åtte Selvsagt betyr ikke dette at jeg ikke drar på skolen og gjør mitt beste men det føles ofte som om jeg lærer mer i timene som starter fra klokken ti og utover Samtidig merker jeg i denne sammenhengen at også matinntaket påvirker konsentrasjonsevnen betraktelig og jeg mener at dette bør tas hensyn til i forskningen Forskjell mellom sommer og vinter er nevnt en del Jeg synes det er interessant at det ser ut til å være en oppfatning at kunstig lys kan erstatte sollyset fullstendig i vintermånedene Med det mener jeg at skoledagen starter før solen er ordentlig oppe og slutter etter at den har gått ned Om det er en psykologisk eller biologisk effekt er jeg ikke utdannet nok til å tørre å si noe om men effekten er uansett at jeg føler meg betraktelig mer utmattet Jeg har et betraktelig større behov for søvn om vinteren enn om sommeren og det kan virke merkelig at skolen er lagt opp identisk de to årstidene Hvilke tanker har dere om dette Er det riktigst at vi utnytter soltimene til å være inne for å lære eller bør vi utnytte soltimene til å være ute for å hente inn sårt trengte D vitaminer Svar marcus l e sier 8 mai 2012 kl 17 24 æ e klar i tarmen folkens ska gå på toalettet Svar ungdommen sier 8 mai 2012 kl 18 28 okei vi tenåringa skal ha nåkka å sei her alt som har om tennåringa og unga har voksene bestemt dokker trur dokker veit det beste for oss fordi dokker har vert barn men vi e en ny generasjon å vi har sett at folk forandre seg æ hate skole fordi æ e trøtt sliten å det e et hellvette om morran æ krangle med foreldra og mange av vennan mine har det sånn vi har bare noen få daga i året der heile klassen e på skolen i lag dokker har mange grunna for å ha skolen tili æ sei ikkje det men hallo vi får mindre fritid viss skolen starta seinar då dreg vi ut du må vær hjemme tia litt for eks 20 00 tell 21 00 dokker e gla i ungan dokkers men vi vill ha litt sove tid D Svar Karina Brumoen sier 8 mai 2012 kl 20 31 Enig i at vi hadde vært mer opplagte om skolen begynte senere Du kan nok spørre hvilken som helst elev i klassen min og alle ville ha sagt det samme Svar Ugla sier 9 mai 2012 kl 10 54 Så er det bare late ungdommer som er for dette også da Jeg er 18 år går på vgs og jeg har ingen problemer med å stå opp klokken 06 30 for å komme tidsnok til skolen I sommerferien jobber jeg ifra 06 00 14 00 og jeg klarer og stå opp fint etter en ukes tilvenning da og Ikke klag så fælt dere er noen bortskjemte drittunger rett og slett Dere synes såå synd på dere selv og tenker ikke på at dere må stå opp tidlig den dagen dere må begynne å jobbe Jeg vil mye heller bli ferdig med skolen tidlig på dagen slik at jeg kan bruke resten av dagen på det jeg vil fremfor å komme hjem spise og så gå rett i sengs Svar borteboeren sier 7 januar 2014 kl 18 09 kunne ikke vært mer enig der er 19år og flyttet fra haugesund til kirkenes i år må stå opp 06 30 ingen som vekker meg her er trøtt som faen de første dagene etter en ferie f eks mn venner meg til det folk må ha vilje til å bli noe derfor er det så viktig med å ha mål i utdanningen sin og vite hva en faktisk vil bli har en mål og er motivert nok for å nå målet og faktisk kommer inn på rett linje til vgs så SKAL det ikke være noe problem folk kan ikke alltid ha noen til å holde dem i handa og bli hjulpet med hver en ting bli voksne og selvstendige sier jeg bare takk for meg Svar Gunnar sier 7 januar 2014 kl 20 17 Du e latterlig Svar Stefine Marie sier 7 januar 2014 kl 21 31 Er faktisk ikke alle som sover til 7 8 om morgenen når de går på vgs Jeg er 17 år og går nå mitt andre år på vgs I 1 2år har jeg stått opp 5 15 om morgenen gått ut døren klokken 6 00 og gått på bussen klokken 06 17 Bussturen varer 1 5 time Så har jeg skole fra klokken 8 15 til 14 00 14 30 15 00 Jeg er da kommet hjem igjen til klokken 16 45 En gang i uken er jeg hjemme 1 time tidligere Så det vil si fra jeg går ut av døren til jeg har kommet inn igjen så tar det 10 timer og 45 min Jeg sover rundt 4 6 timer om natten Og ja ingen som vekker meg her heller Så nei alle ungdommer er faktisk ikke bortskjemte Det er helt forferdelig og måtte stå opp 5 15 hver dag Svar Irene Slethei sier 9 januar 2014 kl 09 57 Jeg må opp klokken 05 15 og har egentlig ikke problemer med det så lenge jeg legger meg tidlig Tidlig er som oftest rundt 21 00 Svar Kristian K sier 8 januar 2014 kl 13 32 Problemet med det du sier er at jeg som oftest sovner så snart jeg kommer hjem Da er det ikke noe tid igjen til å bruke på det jeg vil uansett Og som artikkelen sa så er det fra 19 21 års alderen at hjernen din tillater den døgnrytmen du beskriver Hvis du er den eneste på skolen din som ikke er borskjemt drittunge som vil sove lenge har du kanskje utviklet deg raskt Du kan ikke avblåse et eksperiment gjort på en hel klasse fordi du ikke har problemer med å stå opp kl 06 00 Svar Slutt å dum dere sier 9 januar 2014 kl 05 35 Er så enig i det du sier Svar Christine sier 9 mai 2012 kl 13 00 Kjenner igjen denne Selv starter jeg 07 55 på skolen hver morgen og et par dager i uka må jeg sove etter at jeg kommer hjem for jeg blir så trøtt og sliten Hadde vært mye bedre å starte 9 eller 10 Eneste er at du da mister veldig mye av dagen siden du må være på skolen tilsvarende lenger Svar Kent sier 9 mai 2012 kl 16 27 Mange kværuleranes hæstkuka hær inne uansett ka slags artikkel som blir skrevve så e dær bestandi en jævel som må komme å tru han vet så mye bedre enn alle andre Kyss mæ i ræva that s my two cents Svar Stein Vidar Hagfors Haugan sier 10 mai 2012 kl 12 14 Du store min Hvilket intelligent veloverveid og velbegrunnet innlegg Ærlig talt med unnskyldning til alle dere andre for et aldri så lite ad hominem innlegg Om du forholder deg på denne måten til det du kaller kverulering hva i all verden gjør du på Kollokvium no i det hele tatt Synes du at innlegget ditt hever standarden her Hva tenkte du på da du begynte her Du passer nok mye bedre i kommentarfeltene i VG eller andre aviser av samme kaliber Svar Lilje sier 7 januar 2014 kl 19 05 God artikkel og mange gode kommentarer Jeg har lest mesteparten og jeg innrømmer gladelig at jeg ser poengene både til de som er for og de som er mot Personlig som en elev i videregående skole må jeg innrømme at jeg tror en times ekstra søvn hadde virket positivt på læringen De fleste i klassen er ganske trøtte i første time Noe lydnivået sammenlignet med siste time i det miste er ett godt bevis på Ellers må jeg innrømme at jeg vet for lite om saken til å kunne mene eller begrunne på noen som helst måte Til slutt ønsker jeg bare å meddele en liten teori som faren min har Han er nemlig av den oppfatning at menneskers døgnrytmen endrer seg i løpet av livet for å beskytte oss I gamledager når vi var huleboere var det viktig at det alltid var noen i stammen som var på vakt Og når ungdommen legger seg sent og de gamle står opp tidlig var stammen nesten garantert 24 timers overvåking Dette er altså informasjon jeg har fått av min far Hvilken kilder han har hatt eller om det er hans egen konklusjon vet jeg ikke noe om Svar Vegard sier 7 januar 2014 kl 21 43 Svar 1Vgs sier 7 januar 2014 kl 22 32 hadde ikke kommet på tale om jeg skulle begynne skulen klåkken 10 00 16 00 kunne heller begynt skulen 06 00 og vert ferdig klåkken 12 00 hilsen 1 klasses vidergåene elev Svar deutrøtt andreklassing sier 9 januar 2014 kl 01 03 hadde du ikke sagt om du hadde gått 07 55 15 35 hver jævla dag Svar Sørlandsjente sier 7 januar 2014 kl 22 43 Jeg er helt enig Hver dag må jeg stå opp 06 00 ta bussen 07 10 og være i klasserommet 07 45 Også har jeg søvnproblemer sså sovner nesten alltid sent så forsover meg nesten hver dag Om skolen hadde starta rundt 10 00 hadde jeg alltid hatt tid til å forsove meg om jeg sovner sent Selv om jeg har skole til 15 00 da men er totally worth it for søvn er viktigere enn man tror Svar Lisa sier 7 januar 2014 kl 23 24 Stilig innlegg og mange interessante kommentarer Går selv i 3 vgs nå og er ikke helt sikker på om å forskyve timeplanen ville vært verdt det Min skoledag begynner 08 00 og slutter 15 00 så å begynne 10 00 og slutte 17 00 ville vært litt kjipt Problemet som jeg ser det er at elevene er trøtte og umotiverte de første timene Hvis timeplanen forskyves ville vi mest sannsynlig vært mer opplagte når skolen begynner men igjen vært trøtte og slite de siste time pga at dagen virker utrolig lang Jeg må ta bussen som går 07 10 for å rekke skolen og klarer som regel ikke å stå opp før 06 45 Det kan være fordi jeg sliter med å sovne så jeg får lite søvn men de dagene jeg sovner 22 00 forsover jeg meg fortsatt Det er i de fleste tilfeller helt korrekt at ungdom sover best på morgenkvisten men jeg er usikker om det ville svart seg å forskyve timeplanen Svar kælli sier 8 januar 2014 kl 06 47 Dette er jo bare bullshit Artikkelen er bra å får deg til å tenke litt men faktisk så er dette bullshit Jeg er selv elev og jeg vet nå at det bare er å legge seg tidligere det er ikke noe mere problem Jeg var oppe sent i 3 år i strekk nesten og hver dag føltes som noe jævla dritt så begynte jeg å trene å spise sunt så naturligvis tenkte jeg at jeg burde legge meg litt tidligere enn vanlig Det funker fjell Sorry til dere som sier dere er så trøtte om morgenen men det er mest sanndynlig din feil å ikke kom med noe om at du har problemer med å sove hvis du ikke virkelig har søvnproblemer Tok bare 3 dager før jeg var helt opplagt å jeg har faktisk hatt problemer med søvn Svar Vilde sier 8 januar 2014 kl 07 17 Helt enig Kjempe bra Svar Maahr Ludvig Eikeland sier 8 januar 2014 kl 08 52 Slutt å sy puter under armene på disse stakkars ungdommene og la dem heller oppleve den mestringsfølelsen det faktisk er å legge seg til riktig tid i forhold til når de må stå opp Det som gjelder her er hvor lenge de må sove for å bli uthvilt ikke når de må stå opp Er man ikke uthvilt nok når man står opp om morgenen så betyr det bare at man må legge seg tidligere Nei slutt å klage og vis heller at du er klar for å ta ansvar for eget liv og læring Når du skal ut i jobb om noen år får du sparken dersom du ikke kan tilpasse deg den arbeidstiden du får tildelt Svar arni sier 9 januar 2014 kl 01 10 kan no fø fan slutta å klaga du e føbanna lett å sai da att da e berra å laigga seg tidlegare men viss du hadde tainkt litt so hadde ting jedna gjett litt mair maining før deg me klaga ikke me saie da so da e Svar Steffen Sipe Stubø sier 9 januar 2014 kl 11 04 Folk er vel litt lite nyanserte på denne siden også Når du sikter til arbeidsmarkedet er jo store deler av dette i ferd med å skyve dagen mot å begynne senere enn klokken 08 00 Det ligger vel kanskje en noe avleggs mentalitet til grunn da dette jo har vært en gradvis endringsprosess fra en tid da den gjengse nordmann måtte stå opp grytidlig for å melke kyr og liknende til en tid hvor mange har med seg jobben overalt har hjemmekontor en dag i uken og et fleksibelt liv med fleksibel tid Du sier også at det som gjelder er søvnmengde IKKE når man må stå opp Dette er selvsagt en sannhet med modifikasjoner også kjent som sludder og pølsevev Det som har betydning er om man får den søvnen man trenger for å bli uthvilt noe som varierer fra person til person Søvnrytmen varierer også men en typisk tendens er at mange ungdommer er trøttest om morgenen eller midt på natten mens de spiller COD eller WOW Jeg er lærer og er selv trøtt klokken 8 om morgenen noe som gjelder i enda større grad for mange av mine kollegaer men noen av disse har barn og siste time slutter allerede klokken 16 30 da Stovner VGS har få rom i forhold til antall klasser og mange hensyn må tas med i bildet når man legger rammene for skolens virksomhet Det vi heller kunne diskutert er ordens og atferdskarakterer som sorteringsmekanisme

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/05/03/ungdom-bor-fa-sove-om-morgenen/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Nå kommer den nye geologiske tidsskalaen! | Kollokvium
    spikerne i Newfoundland eller Kina Det viktigste verktøyet for slik korrelasjon er fossiler og GTS2012 inneholder derfor mange nye standarder for hvilke fossiler som markerer ulike perioder Det tredje elementet er absolutt datering av begynnelsen på hver tidsperiode Noen bergarter særlig lavaer og vulkanske asker kan gis en alder i millioner av år ved hjelp av isotopmålinger av bl a uran bly og argon Dessverre er slike målinger beheftet med usikkerheter ikke bare i selve alderen men som oftest vet vi ikke nøyaktig hvor den daterte bergarten ligger i forhold til fossilrekken eller de gyldne spikerne Min lille jobb i GTS2012 har vært å estimere aldre på tidsperiodene ved hjelp av statistiske metoder For eksempel må nå alle bøker om utryddelsen av dinosaurene forandres for ifølge GTS2012 skjedde den for 66 millioner år siden ikke 65 5 som i GTS2004 Basis ordovicium har endret seg litt mer fra 488 3 til 485 4 millioner år En ny utvikling i GTS2012 er at absolutt datering baserer seg stadig mer på Milankovitsj sykluser altså periodiske endringer i jordbanen som innvirker på sedimentene Særlig for de siste 65 millioner år har vi nå ganske pålitelige tellinger av disse syklusene og det gir en tidsskala med imponerende presisjon Ikke geologer undrer seg ofte over hvorfor vi ikke bare oppgir aldre i millioner av år i stedet for å bruke et komplisert system med hundrevis av rare navn som jura eller olenek En av grunnene er at navnene er relativt stabile mens aldrene endrer seg etter hvert som vi får bedre dateringer Kanskje vil Milankovitsj syklusene en gang gi så presise aldre at dette vil endre seg Den geologiske tidsskalaen er et monumentalt vitenskapelig byggverk basert på det møysommelige arbeidet til titusenvis av forskere gjennom hundrevis av år Byggverket er også svært solid og støttet av mange ulike metoder som gir sammenfallende resultater Men samtidig er det et work in progress som stadig må forfines slik at vi kan forstå jorda og livet bedre Hvis du ikke kan vente til slutten av juli så ta en smugtitt her About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Øyvind Hammer Paleontolog Les alle innlegg av Øyvind Hammer Dette innlegget ble publisert i geologi Bokmerk permalenken Finnes det søppel DNA Dionysos Luftskip Solsikke Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene under eller klikk på et ikon for å logge inn E post påkrevet Address never made public Navn påkrevet Nettsted Du kommenterer med bruk av din WordPress com konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Twitter konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Facebook konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Google konto Logg ut Endre Avbryt Kobler til s Notify me of new comments via email Send meg link til nye innlegg på epost Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/06/10/na-kommer-den-nye-geologiske-tidsskalaen/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Hvordan åpne en vinflaske – uten flaskeåpner? | Kollokvium
    med en vinflaske med vann på og med korken dyttet litt inn Men da er det liksom ikke fullt så stilig Svar Kjell Ingvaldsen sier 26 november 2012 kl 08 40 Jeg har en mye enklere løsning Jeg har ALLTID med min lommekniv med vinjekk til hjelp for de som absolutt må drikke råtten druesaft Kniven har også øljekk for de som drikker produkter av misbrukt malt men selv foretrekker jeg å bruke øljekken på den edle drikk Coca Cola Kjell Ingvaldsen Svar Carbomontanus sier 26 november 2012 kl 14 48 Skavvissesann Dette var relativt nytt for meg pussig nok men hva man ikke skal gjøre er å ta en svær flaske 3 eller 5 liter med trang hals og fylle med svovelsyre og korke uten luft under korken og begynne å banke på korken men jeg tror vi må drøfte dette i lys av Newtons impulslov f t m v son er engelsk og bertyr at force ganger med time er lik mass ganger velocity Antar vi konstant masse og opererer med en betraktelig velositet så gir det et mulig produkt som innebærer at forcen kan bli enorm hvis timen er kort nok Det er slegge loven Samset Smeden tok meg i lære en gang og sa at når du skal slå minebor så ta ikke så stor hammer Det er mer snerten i slaget det kommer an på sa han Såsant som det er sagt Slå heller ledig og lett og med snert og ikke så bamsete slag Hvis du så bruker en meisel og fjellet regner vi som rigid så reduseres flaten til et minium under forcen og trykk er kraft pr flate Det eter fjell Og slår du med skarp meisel på stål så går det så stålet skvetter for håndmakt Det oppstår et lokalt trykk høyere enn for den skarpeste dynamitt Slår man fjell i mørket så ser man at det luer og lyser Det er diverse elektronvolt eller joule pr millimol I gamle dager la vi femøringer på togskinnene De ble flate og toget veier femti tonn Jeg har senere en gang prøvet med en toøring i 40 tonns hydraulisk presse Den ble flat Det er omtrent det trykk eller kraft pr flate som får monelmetall nikkelkobber til å flyte Men det samme skjer om man legger en likedan penge på en ambolt og drar til bare en gang med en passe tung hammer Man skaffer med letthet 40 tonn kraft bare med håndmakt og enkelt verktøy fordi med list og med lempe bliver en dverg like sterk som en kjempe eller bedre forklart Nature and Natures Law lay hidden in darkness and night God said Let Newton be and all was bright SANN Moral man skal slett ikke kimse ad Newton og den såkalte klassiske fysikk La oss betrakte bobla bakerst i vinflaska Den er elastisk og fendrer og demper slaget ved å gjøre tiden lengre så flaska springer ikke så lett Men så koker det altså foran og øverst i flaska der trykket blir ekstremt lavt for et øyeblikk La oss anta at vinen også holder både fusel og etanol som koker enda lettere Nitrogen holder det ikke for det er ikke løselig i vann oxygen heller ikke for det reagerer og forsvinner med garvesyrene i vinen og oxyderer dessuten fusel og etanol til eddik Men det kan holde endel CO2 Men det holder mest fusel og etanol og vann av flyktige stoffer tenker jeg Så klapper dette sammen igjen mot et materiale som ikke er komprimerbart nemlig vannet og det er vel cluet så det vil kunne gå en meget skarp sjokkbølge fremover samtidig med en sjokkbølge med lydhastighet fremover igjen fra boblen bak og treffer så korkens tverrsnittsflate med en viss og ekstrem force fordi tiden er kort nok Det skjer et elastisk støt mot boblen bak men der er tiden lang så kraften blir lavere Men så kommer refleksen og der er tiden åpenbart kortere så kraften mot korken blir høyere Det er som om Rayleigh skulle ha funnet det opp så lurt er det men John Dalton var også meget lur Faraday var også meget lur og alle var de i Royal society Og så kalte de det Common sense Forcen måles idag i Newton det må vi også huske idag Det må altså en betraktelig kraft til for å trykke ut den korken Svar kee sier 26 november 2012 kl 15 14 Vi snakker vel egentlig effekt av kavitasjon i lukket rom evt lukket vin her eller har jeg misforstått Svar Carbomontanus sier 26 november 2012 kl 22 49 JA Men jeg har just prøvet med vann i en vinflaske med skrukork vann fra krana Ikke antydning til koking å se Tør jeg ikke slå hardt nok tro Vi får fortsette forskningen imorgen på dette Svar Carbomontanus sier 27 november 2012 kl 15 37 Samset Dette her kan faktisk være interessant og ha med dine mikro og nanopartikler å gjøre Jeg tok nemlig en klar vinflaske med skrukork og fylte med vann fra krana og dunket i veggen Ikke antydning til mikrobobler og hvit sky Da tør jeg påstå at vi er direkte og nesten inne på sløret i lufta og premissene for regn eller ikke regn Salig Ormestad han på roterommet sa og skrev på tavla og bevisførte at trykket P inni en dråpe eller boble er lik 2theta r og vil altså gå mot uendelig om r går mot null hvilket er umulig Ergo kan det hverken regne eller koke her i verden Men siden det faktisk både regner og koker så kan altså ikke radius i en dråpe eller boble være null ikke i nærheten engang for jeg tror vi kan stole på Theta overflatespenningen Den øker i kulda og synker i varmen Vi må altså drøfte aerosoler og for vinens vedkommende slå fast at med hensyn på å kunne bruse og danne melkehvite skyer når man dunker på den er den også temmelig ulik rent vann fra krana Man burde da til kontroll

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/11/26/hvordan-apne-en-vinflaske/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Naturens særeste stoff | Kollokvium
    av nøytronstjerner Det hevdes at etter hvert som kan kommer innover vil selv nøytronene trykkes i stykker og bli til et såkalt kvark gluon plasma en suppe av fri kvarker de partiklene protoner og nøytroner selv består av Ingen vet hvordan vi skal få testet dette men om vi fikk det til så vil forståelsen vår av den enda ganske mystiske sterke kjernekraften gjøre et kosmos sprang Er innsiden av giga atomkjernene nøytron stjerner naturens særeste stoff 4 Sammenfiltrede partikler Et stoff bestående av to partikler på hver sin ende av universet Ja da naturen ER så sær Tenk deg at to bittesmå partikler blir dannet samtidig og så flyr hver sin vei Det spesielle med akkurat disse partiklene er at de enten kan være røde eller blå og at de dannes på en sånn måte at det alltid er en rød og en blå OK det var ikke så sært De flyr fra hverandre la oss si med lyshastigheten og havner etter ganske lang tid på hver sin ende av universet alt for langt unna hverandre til å kunne snakke sammen Hvilken er rød og hvilken er blå I en fornuftig verden ville man tro at det var avgjort når de ble dannet og at hvis vi så etter på den ene så hadde ikke det noe å si for den andre Slik er det ikke i en verden styrt av kvantemekanikk To partikler dannet på denne måten kan være såkalt sammenfiltrede Så lenge vi ikke har sett etter sier kvantemekanikken har hver partikkel begge farger på en gang Først når vi sjekker hvilken farge den ene har blir det bestemt og akkurat da bestemmes fargen på den andre partikkelen også selv om den altså er på andre enden av universet og ikke har mulighet til å snakke med den første Vi må rett og slett se de to partiklene sammen som en bit av samme stoff helt til vi måler på den ene En slik verden var det mange som ikke kunne godta når den ble foreslått på 1920 og 1930 tallet Blant dem var Albert Einstein som lenge prøvde å motbevise at det kunne være slik Les om sammenfiltrede fotoner og det såkalte Einstein Podolsky Rosen paradokset her Poenget er at eksperimenter senere har vist at jo da kvantemekanikken har rett og verden er faktisk så sær Et sammenfiltret partikkelpar må sees som ett og samme stoff helt til noen sjekker hvilken farge en av dem har eller polarisering som det gjerne egentlig er Dette har konsekvenser vi kan bruke i moderne teknologi Sammenfiltring er for eksempel brukt til å gjøre 100 sikre overføringer av informasjon mellom banker og antas å være en nøkkel til å lage kvantedatamaskiner som vi snart vil få høre mer om her på kollokvium Er sammenfiltrede partikler naturens særeste stoff 5 Noe helt annet Naturen huser mye rart og med litt flaks har vi mennesker bare begynt på oppdagelsesferden vår gjennom universets rariteter Om lag all kunnskapen i denne artikkelen er fra

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/02/03/naturens-saereste-stoff/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Angry Birds i nye dimensjoner – nå i rommet | Kollokvium
    Allain viser dette Han spekulerer også på om de ikke har gjort noe for å motvirke det f eks ved å legge inn litt tilfeldig variasjon i kreftene Men jeg har ikke fått til å se denne effekten på min iPad versjon av spillet så kanskje det er en utilsiktet effekt som bare finnes i f eks Chrome versjonen Den som spiller får se Kilder Rhett Allain Another Gravitational Experiment in Angry Birds Space Rhett Allain Superposition of Gravitational Forces in Angry Birds Space About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i astrofysikk fagformidling fysikk og merket med Angry Birds fysikk nerdete newton tyngdekraft Bokmerk permalenken Hvorfor faller eplet Hvordan et barnehagebarns forståelse kan utfordre en fysikers Et blomstrende hav 7 svar til Angry Birds i nye dimensjoner nå i rommet Eirik Resch sier 24 april 2012 kl 11 01 Fin artikkel med en liten rettelse Oslo er ikke den byen i verden med høyest gravitasjonsaksellerasjon slik du her sier Wikipedia artikkelen sier kun at Oslo har høyeste verdi av de byene som er representert i tabellen Blant byer som har høyere verdi er Trondheim der den i 1964 ble målt til g 9 8216 0 0000007 m s 2 Kilde Labheftet for Mekanisk fysikk NTNU Svar Sverre Holm sier 24 april 2012 kl 11 34 Hei Takk for kommentar Dette har du helt rett i kanskje det er byer lenger nord som har enda høyere verdi for g også Tromsø Longyearbyen hva med dem Mine ti år i Trondheim kommer i hvert fall i et nytt lys nå Svar Eirik Resch sier 24 april 2012 kl 13 01 Fant en fin side widget med oversikt over alle byer http www wolframalpha com widgets view jsp id d34e8683df527e3555153d979bcda9cf Tromsø 9 833 m s 2 Longyearbyen 9 838 m s 2 Så det ser ut til at byer nærmere polene får høyere verdier ja Morsomt å tenke på at baderomsvekta i Uganda som ligger nær ekvator med g 9 773m s 2 muligens viser et halvt kilo mindre enn i Longyearbyen eller i Trondheim og Oslo for den saks skyld Effektiv måte å slanke seg på da Svar Sverre Holm sier 24 april 2012 kl 13 11 Den likte jeg Nord sør beliggenhet teller mye men det er mer også Jo lenger nord sør jo mindre er r en i gravitasjonsformelen GmM r 2 men så er det noe med at jordas masse ikke er helt jevnt fordelt eller kanskje at G en varierer også Eller er G en naturkonstant Dette er nok mer enn hva jeg har helt oversikt over uten videre Svar Eirik Resch sier 24 april 2012 kl 13 24 Ja kan tenke meg at det er r

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/04/24/angry-birds-i-nye-dimensjoner-na-i-rommet/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Angry Birds og supersprett | Kollokvium
    tegneserier på TV sett mange ganger Supersprett for hvert sprett kommer kaninen litt høyere enn forrige gang Det er egentlig det samme som at det fyres av en liten ladning med dynamitt ved hvert sprett Det er dette skaperne av Angry Birds har gjort også I noen av brettene finnes det en lilla veggbekledning som er en supermadrass se bildet over Den har slike supersprettegenskaper Skal man få høy poengsum kommer man ikke utenom å styre noen av fuglene borti denne madrassen Ivrige spillere bør forsøke seg på brettene 6 15 8 15 18 11 og 18 15 i Angry Birds for iPhone Men det er sikkert flere brett og andre versjoner som har supermadrass også Litt formler 1 Alle støt bevarer impuls eller bevegelsesmengde ved kollisjon Impuls før kollisjon er lik impuls etter kollisjon De er lik hverandre uansett hva slags kollisjon det gjelder enten det er et elastisk eller et inelastisk støt eller noe midt i mellom 2 Bevaring av bevegelsesenergi kinetisk energi ved elastiske støt Kinetisk energi før kollisjon er og etter Kinetisk energi bevares bare ved elastiske støt R 1 mens i perfekt inelastiske støt R 0 går all denne energien over til annen energi som oppvarming av kosedyret eller veggen 3 Restitusjonskoeffisient Ved kollisjon mot en stillestående vegg forenkles den til hvis en ser bort fra at hastigheten har skiftet retning Da blir også altså forholdet mellom kinetisk energi etter og før støtet I ligningene over er massene og og deres hastigheter før og etter kollisjon merket med A og B før og etter About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i fysikk teknologi og merket med Angry Birds nerdete Bokmerk permalenken Empati mot terror Kan global oppvarming gi flere dverger Ett svar til Angry Birds og supersprett Tilbaketråkk Fysikken bak Angry Birds Kollokvium Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene under eller klikk på et ikon for å logge inn E post påkrevet Address never made public Navn påkrevet Nettsted Du kommenterer med bruk av din WordPress com konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Twitter konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Facebook konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Google konto Logg ut Endre Avbryt Kobler til s Notify me of new comments via email Send meg link til nye innlegg på epost Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/03/27/angry-birds-og-supersprett/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fysikken bak Angry Birds | Kollokvium
    samme hvilken retning den går i Aksellerasjonen er mye større hvis fuglen har en bane som ikke går for mye nedover Grensen går ved en vinkel på 20 grader ned fra horisontalen Med dette får vi håpe at din opplevelse av dette spillet er blitt litt bedre Det er klart at dette er et spill og ikke en fysikksimulator Men det er likevel mange ting som stemmer med fysikk her Dessuten er det interessant å finne ut hvilke lover som gjelder i fuglenes verden og hvorfor de er endret Derfor er det fysikklærere som gir oppgaver ut fra dette spillet Les fortsettelsen i Angry Birds og supersprett Les mer Engelsk Wikipedia The Physics of Angry Birds Does the Angry Blue Bird multiply its mass How Does the Green Angry Bird Work Is the Launch Speed in Angry Birds Constant Physics of the Yellow Angry Bird Formler for spesielt interesserte Tilbakelagt horisontal distanse er og tilbakelagt vertikal distanse i et tyngdefelt er der v 0 x og v 0 y er starthastigheten som fuglen får ved utskyting g 9 8 m s² er tyngdens aksellerasjon og t er tiden etter at spretterten slippes Dette beskriver parabelbanen Formelen for vertikal distanse brukes til å finne en skalafaktor ut fra antagelsen om at fuglene beveger seg i jordas gravitasjonsfelt Energibevaring ved utskyting består av tre ledd På venstre side er energien i strikken minus energien fra at fuglen senkes i tyngdefeltet Det balanserer mot høyre side som er fuglens bevegelsesenergi Formelen er der k er fjærkonstanten i strikken s er hvor langt strikken strekkes er vinkelen med horisontalen som den strekkes i positiv oppover m er fuglens masse og v 0 er den hastigheten den får ved utskyting Men effekten av tyngdefeltet er ikke særlig stor på tross av hva Allain sier her Mitt anslag er v 0 21 6 maks 1 m s så derfor kan dette leddet droppes Bevaring av impuls eller bevegelsesmengde ved kollisjon uttrykkes ved at venstre side er endring i fuglens impuls og høyre side er endring i impulsen til den steinen trebjelken eller grisen som den treffer Det blir der m er masse og v hastigheten til det fuglen treffer Dette kan brukes til å finne hvor mye den blå fuglens masse øker ved tredeling og hvor mye mer fart den gule fuglen får etter vitamininnsprøyting About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i fysikk og merket med Angry Birds energi nerdete Bokmerk permalenken Årets største vitenskapelige flauser Apokalypse snart Vi ser inn i fremtiden og forutsier menneskehetens undergang i 2014 9 svar til Fysikken bak Angry Birds Pål E sier 3 januar 2012 kl 08 25 Ang hvit fugl Forklarer ikke eggets bane den plutselige endringen

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/03/fysikken-bak-angry-birds/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive