archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Hvorfor faller eplet? Hvordan et barnehagebarns forståelse kan utfordre en fysikers. | Kollokvium
    en fjerde dimensjon og får en tilsynelatende akselerasjon fordi den vil følge den korteste mulige vei i tidrommet Oj La oss ta den der i litt mindre biter Vi er vant til å tenke at rom har tre dimensjoner opp ned frem tilbake høyre venstre Tidrommet er en utvidelse av dette til å inkludere tiden Det viste seg rundt år 1900 at det var praktisk å regne med tiden som en dimensjon på samme måte som de tre andre ligningene ble pene og enkle da og fysikere elsker enkel matte Dermed ble det firedimensjonale tidrommet en del av dannet dagligtale men det er ikke denne fjerde dimensjonen masse krummer rommet inn i Einstein beskrev det firedimensjonale tidrommet med tensor matematikk et sett regneregler for å bruke flere dimensjoner Dette krever en såkalt metrikk som er det som forteller oss hvordan dimensjonene henger sammen Den vanlige metrikken sier for eksempel at en meter opp ned er like lang som en meter høyre venstre og den kan knytte tidsdimensjonen til de romlige på en praktisk måte Einsteins metrikker endrer på dette Når det er høy masse inne i bildet eller ting beveger seg fort eller begge deler så krummes denne metrikken litt Veien fra den ene siden av jordens bane til den andre blir litt endret av at den digre solen ligger der Enn så lenge er dette rent matematisk Einstein så at hvis han gjorde dette så fikk han forbedrede ligninger for hvordan ting beveger seg og han så at han kunne forklare for eksempel Merkurs bevegelse slik og gjenfinne Newtons tyngdelov som et spesialtilfelle av sine mer generelle ligninger Vakkert Kan vi tolke det mer fysisk GR kan sies å forutsi at det finnes en fjerde romlig dimensjon slik at vi altså har fått fem tre vanlige en tyngdedimensjon og tid og at rommet krummes inn i denne dimensjonen slik madrassen din krummes til formen av kroppen når du legger deg På universitetet har vi altså kommet et lite hakk nærmere et HVORFOR Hvorfor faller eplet Fordi jorden har krummet tidrommet HVORDAN faller det Eplet kan fortsatt beskrives av Newtons tyngdelov mens jorden Merkur solen og deres slekt og venner strengt tatt trenger GR for å beskrives skikkelig Konferanse i moderne fysikk På en konferanse i moderne fysikk der professorer kappes om å bruke flest fremmedord per innpust vil man likevel ikke helt godta dette svaret Det er ikke nevneverdig dårligere enn andre naturlover vi mener vi har forstått men det har et fundamentalt irritasonsmoment Alle de andre naturkreftene elektromagnetisme kjernekraft og svak vekselvirkning er beskrevet innen kvantefysikk Der er det ingen mystiske krumme dimensjoner å spore men snarere mye klarere årsak virkning forhold Alt er partikler sier kvantefysikken Du er satt sammen av partikler og det er også alt annet i universet Når en kraft virker mellom to ting så er det fordi de utveksler en annen type partikler Dette er for fysikere en litt mer svelgbar type forståelse enn den GR kommer med Intet galt med GR men den står liksom litt alene på sin krummede tensor matematiske side av gjerdet Kan vi ikke beskrive tyngdekraften innen kvantefysikk også Partikkelen vil i så fall få navnet graviton og teorien vil hete kvantegravitasjon De siste femti seksti årene har fysikere prøvd å lage en sånn men et utall små og store problemer har landet i veien Hovedutfordringen er at tyngdekraften er så veldig svak sammenlignet med de tre andre Der GR bruker tensormatte og noe som heter differensialgeometri bruker kvantefysikk perturbasjonsteori og denne virker bare ikke for så svake krefter Akkurat som Newtons tyngdelov har perturbasjonsteorien et begrenset gyldighetsområde utenfor der må vi lete etter noe bedre og det gjøres Hardt Det går knapt en dag uten at en fysiker legger ut en ny artikkel om en eller annen ide som har med kvantegravitasjon å gjøre Man flytter seg opp i både fem seks syv og elleve dimensjoner Man finner opp kvanstrenger og kvantebraner og lager uutalelige navn som Anti deSitter Conformal Field Theory AdS CFT Den heteste poteten for tiden heter quantum loop gravity men ingen vet om den heller vil føre helt frem så hvorfor faller eplet Her er vi i den litt rare situasjonen at vi på forghånd vet hvilket HVORFOR vi gjerne vil ha nemlig fordi det er en partikkel som heter gravitonet som vekselvirker med alt som har masse og vekselvirkningen virker sånn som dette Det er ingenting galt i dette det er sånn fysikk fungerer så lenge man også godtar å gi opp hvis det viser seg at svaret må være et annet Men det er så klart litt pinlig å enda ikke ha skjønt den naturkraften som er den første vi leker med som baby Hvorfor faller eplet Fordi du slapp det Når vi har et bedre svar så skal jeg sørge for å si ifra About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Bjørn H Samset Fysiker på sin hals Studerer små partikler i atmosfæren som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo Les alle innlegg av Bjørn H Samset Dette innlegget ble publisert i fysikk og merket med barnehage Einstein eple fysikk newton skole tyngdekraft videregående Bokmerk permalenken Plankton hvem hva hvor Angry Birds i nye dimensjoner nå i rommet 17 svar til Hvorfor faller eplet Hvordan et barnehagebarns forståelse kan utfordre en fysikers Bjørn Sørhøy sier 22 april 2012 kl 20 11 Venter spent Vakkert skrevet om spennende fysikk og den fantastiske naturen vi lever i og tar for gitt Svar Bjørn H Samset sier 23 april 2012 kl 22 59 Takk Svar Ellen sier 23 april 2012 kl 10 55 Tungt stoff haha Siden her er virkelig bra selv om det kan bli vanskelig av og til for en sekstenåring Fortsett å legge ut morsomme interessante og gode artikler dere er flinke Svar Bjørn H Samset sier 23 april 2012 kl 23

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/04/22/hvorfor-faller-eplet-hvordan-et-barnehagebarns-forstaelse-kan-utfordre-en-fysikers/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Å glemme gjør det hetere mellom ørene | Kollokvium
    de jjssæælps saaaaaaaannnK blir et helt glass med vin igjen alstså at S minker Jeg tror vi trygt kan si at det aldri har skjedd Dette bekrefter termodynamikkens 2 lov Hmm sier du Hva med rommet som ble ryddet Sank ikke entropien der Jo tilsynelatende er termodynamikkens 2 lov brutt Men bare tilsynelatende For jeg måtte gjøre noe for at dette skulle skje rommet var ikke isolert slik som loven krever Sagt på en annen måte overlatt til seg selv vil rommet over laaaang lang tid bli mer rotete klær og Sølvpilen blader går i oppløsning gulvplankene råtner og så videre Vinglasset fikk plutselig veldig høy S når det knuste Det som er typisk da er at glasset får bittelitt økt temperatur Atomene får et sjokk og begynner å vibrere fort av knusingen temperaturen øker Entropiøkning er altså assosiert med temperaturøkning Et system har plass til bare så og så mye entropi før det renner over Dette er spesielt sant for bittesmå kvantesystemer Når systemet ikke lenger har plass til entropien må det avgis varme Nå har vi kommet langt fra informasjon via datamaskiner og hjernen til entropibegrepet Forhåpentligvis låter det ikke som new age vrøvl Men nå kommer den virkelige overraskelsen Entropi er også et begrep som sier noe om fysisk informasjon Dette er rett og slett veldig bemerkelsesverdig at entropi og informasjon er sammenkoblede størrelser Hvordan Dersom rommet er ryddig er det lett for meg person A og forklare for deg person B hvor nr 4 av årgang 1987 av Sølvpilen ligger Dersom det er rotete vet jeg jo det ikke nøyaktig og kan bare si at det ligger enten i den nederste skuffen eller under senga Men det kan tenkes at du må lete gjennom klesskapet også Men dersom det er ryddig vet jeg at det ligger i den nederste skuffen Altså må A gi mer informasjon til B dersom systemet som beskrives rommet har høy entropi enn når det har lav Tilsvarende er det med vinglasset det er forholdsvis greit å beskrive tilstanden til glasset nøyaktig når der er på bordet men desto vanskeligere når det er knust Så informasjon og entropi henger sammen Hva skjer så når du sletter 1 bit informasjon i datamaskinen Du reduserer da informasjonen i data hukommelsen Da reduserer du også entropien Men termodynamikkens 2 lov sier at da må den øke et annet sted i nærheten Siden dataminnet er knøttlite har det plass til bare en liten entropimengde før det må avgi litt varme Og der har du forklaringen Dette er Landauers prinsipp Sletting av informasjon fører til en liten reduksjon av entropi som må kompenseres pga termodynamikkens 2 lov Og dette fører til varmeutvikling Et viktig poeng dersom du manipulerer data uten å slette noe for eksempel ved å bytte om to bokstaver i en tekst så endrer du ikke entropien Den totale informasjonen forblir den samme Da vil det heller ikke utvikles ekstra varme Så vi ser at sletting av informasjon på en måte er mer drastisk enn å kopiere eller sjonglere med den Det å slette er noe vi må betale for i form av økt entropi 1 bit som slettes ved romtemperatur gir ca 0 000000000000000000003 Joule varmeenergi Dette er ufattelig lite Til sammenlikning er 1 Joule energien til en kule på 2 kg som flyr gjennom luften med en fart på 1 meter per sekund Forholdet er sånn circa som størrelsen på et atom sammenliknet med diameteren til hele solsystemet På den annen side energien er bare tusen ganger så stor som den typiske energien som kreves for å manipulere moderne data hukommelse Så om 20 30 år er det ventet at Landauers prinsipp faktisk får en praktisk betydning også Hvorfor skriver jeg om dette akkurat nå Jo franske og tyske forskere har nemlig for første gang gjort et fysisk eksperiment der Landauers teori har blitt testet og vist seg å stemme Resultatene publiserte de i det prestisjetunge serieheftet Nature About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Simen Kvaal Jeg er forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry UiO og min forskning ligger i grenselandet mellom fysikk og matematikk eller mellom barken og veden i noen sammenhenger Jeg har spesialisert meg innen kvantemekanikberegninger men synes som vitenskapsfolk burde at omtrent alt er interessant Les alle innlegg av Simen Kvaal Dette innlegget ble publisert i fysikk og merket med entropi glemselens fysikk landauers prinsipp varmelære Bokmerk permalenken Tre døde fysikere Løsning Inspirasjon i barndommen skaper fremtidens forskere 3 svar til Å glemme gjør det hetere mellom ørene Carbomontanus sier 10 april 2012 kl 20 22 kollokvium Nå lurer jeg på om dere er helt med her Hvis man har et krystall eller et pulver og løser det i et glass vann så taper man informasjon f eks sukkerbiten eller saltkrystallet var kubisk og målte så og så mange millimeter langs kanten Det løses til et chaos som løses ut til å fylle hele vannet Det er bare det at om temperaturen øker eller synker det er ikke så greit Tar man ammoniumsulfat for eksempel så synker temperaturen vesentlig men tar vi CaO så skjer det en varmgang Her kan vi exellere i eksempler I alle tilfelle øker entropien ellers ville ikke reaksjonen skje spontant Svar Simen Kvaal sier 10 april 2012 kl 21 50 Hei Carbomontanus og takk for kommentar La meg først si at min intuitive sammenlikning med entropi og informasjon er meget omtrentlig Det er nesten alltid nødvendig for å populærisere tilstrekkelig dessverre Sammenlikningen er likevel korrekt man må bare passe på å spesifisere hvilken informasjon det er snakk om På bakgrunn av det du skriver går jeg ut fra at du har kunnskap om statistisk mekanikk Da våger jeg meg med en litt avansert formulering Man kan i statistisk kvantemekanikk definere entropi slik Entropien er Shannon informasjonen som trengs for å unikt spesifisere mikrotilstanden til systemet med de gitte makroskopiske egenskapene Dette kan man lese om i en del gode lærebøker Så

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/04/10/a-glemme-gjor-det-hetere-mellom-orene/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Vakre ligninger: Bølgeligningen | Kollokvium
    likevekt i posisjonen til et tenkt molekyl i lufta Men det kan også godt være det elektriske eller magnetiske feltet I illustrasjonen over er vist den litt mer generelle 3 dimensjonale versjonen som skrives ved hjelp av Laplace operatoren Den enkle en dimensjonale bølgeligningen er enklest å tolke hvis u er utsvinget på en streng fra likevektspunktet Venstre side den 2 deriverte av strengens fasong er krumningen til strengen Så jo krummere strengen er dvs hvor lenger ut den svinger jo større blir verdien Men nå skal dette være lik høyre side som er proporsjonalt med aksellerasjon Da sier dette at jo større utsving jo større blir akselerasjonen i motsatt retning Det tvinger strengen inn mot likevekt og gir den en hastighet som gjør at den fyker forbi likevektspunktet og over til den andre siden men der gjentar det samme seg så strengen tvinges tilbake og voila så har man en svingende streng Lenker til de to figurene fra Wikipedia Commons GSM antenne Radionette Kurer radio About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i fysikk matematikk Uncategorized Bokmerk permalenken Hvordan tigeren får striper en usedvanlig historie Kommunegrått og hot 5 svar til Vakre ligninger Bølgeligningen Stein sier 2 mars 2012 kl 18 39 boooring Svar Star sier 3 mars 2012 kl 10 33 Da er nok Se og Hør et godt alternativ for deg Svar Carbomontanus sier 7 mars 2012 kl 18 13 Dette her er jeg slett ikke så fornøyd med Det kan effektivt blokkere nyere generasjoner av akustikere og musikkakustikere om de ikke er så heldige som meg å ha et noe annet og vesentlig annet erfarings og læregrunnlag for å kunne tilnærme seg emnet nemlig erfaring med radiosendere og mottagere og oppdatert ikke klassisk fysikalske grunnbegreper heller fra den fysikalske kjemi om hva luft er for slags materiale Man kan si det helt enkelt ved etpar hovedregler Den som skriver C lambda ny og regner med det i rommet skriver falsk og regner galt Ved bruk av bokstaven C og at det er en fysisk størrelse i rommet som man kan regne med kan man sette den læreboka eller avhandlingen tilbake where it belongs in the library dusts Det neste er Psi og kalt En kompleks operator Det kan settes rett tilbake den teorien der er ikke brukbar og fruktbar i akustikken Det er like høl i8 hue og klønete som å begynne å regne med lyshastigheten eller med psi inni et sammensurium av kobber og aluminium og porselen og glimmer og glass og citronsyre Lambda og ny er der og amplitydene med men multip0liser aldri lambda med ny og regn med det ikke engang i nærheten av en sterk lydkilde eller en radiosender Lydhastigheten i bestemt

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/02/29/vakre-ligninger-bolgeligningen/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Min favorittligning: Eulers formel | Kollokvium
    Om Sverre Holm Opptatt av teknologi vitenskap og blant de heldige som får betalt for det som professor ved UIO i signalbehandling informatikk og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd Les alle innlegg av Sverre Holm Dette innlegget ble publisert i fysikk matematikk Bokmerk permalenken Vulkaner og klimaendringer Nye bidrag til den globale miljøhistorien Fremtidens datamaskiner raskere enn du kan forestille deg 9 svar til Min favorittligning Eulers formel Tilbaketråkk Teologi og vitenskap krysningspunkt x punkt x faktor ukjent Dr Borgs salve mot svie Fredrik Meyer FredrikMeyer sier 12 februar 2012 kl 22 48 Som masterstudent i matematikk synes jeg den mer generelle formelen e i theta cos theta isin theta er mye vakrere og mer opplysende Den forbinder nemlig multiplikasjon med e itheta med rotasjon i det komplekse planet og dette er i grunn alt hva kompleks analyse bygger på anbefaler spesielt Tristan Needham Visual Complex Analysis for en utrolig vakker framstilling av kompleks analyse Svar Sverre Holm sier 13 februar 2012 kl 14 37 Er ganske enig med deg i det at den er fin Eulers formel er jo et spesialtilfelle for theta pi Men det er likevel Eulers formel som pleier å komme først i diverse skjønnhetskonkurranser om vakreste formel Svar Ivar Ola Opheim sier 15 februar 2012 kl 09 16 Hei Leste din artikkel og vet at e er satt sammen av et uendelig antall brøker for å si det veldig enkelt Men i 1974 satte min mattelærer på reallinjen ved Lillehammer gymnas opp en utregning på tavla e 2 718281828459045 Altså to ganger Ibsen og så lagde jeg min egen huskeregel 2 verdenskrig sluttet i 45 gang med to 90 og skriv som i Ibsen tallet to ganger altså 45 en gang til Jeg har aldri sett en lengre utregning siden har du en lengre tallrekke enn dette som ikke består av brøkene den er sammensatt av For øvrig en interessant likning som utgangspunkt for mitt spørsmål Svar Sverre Holm sier 15 februar 2012 kl 15 13 Takk for det Republiseringen av artikkelen på Dagbladets nettside inneholder også mange kommentarer med diverse huskeregler se http www dagbladet no 2012 02 14 nyheter vitenskap forskning matematikk kollokviumno 20232319 v a Som det sies i en av kommentarene der så er det jo ikke så ofte man trenger å huske dette alle har jo kalkulatorer Men moro er det jo likevel Svar Tilbaketråkk Kollokvium en fantastisk blogg Dærnt s Corner Carbomontanus sier 29 januar 2013 kl 21 11 Det var dette med Pi Der er dere ikke helt utdannet enda Unnskyld at jeg ikke har korrigert og opplyst om dette før Lær i tide å huske huskevers pi huskes aldri med hodet Det rimet gir pi med 11 siffer Tell bokstavene i ordene Så er det smedens metode og den er viktig Oppgaven er å jernbeslå et vognhjul eller legge stoff eller tøy eller papir omkring en rund ting Eller lage runde blikkbokser Dette må man lære i barnehaven omtrent hvor langt det er omkring en

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/02/11/min-favorittligning-eulers-formel/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fermi, Drake og de usynlige romvesenene | Kollokvium
    kanskje den mest spennende løsningen på paradokset de er her midt i blant oss About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Jostein Riiser Kristiansen Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Les alle innlegg av Jostein Riiser Kristiansen Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med Drakes ligning eksoplaneter Fermi paradokset romvesener Bokmerk permalenken Vitamin D lemma Kald fusjon en av fysikkens zombier 14 svar til Fermi Drake og de usynlige romvesenene Kristin C sier 23 januar 2012 kl 15 26 Var det Tommy han med tiger n som sa at det største beviset for at det finnes intelligent liv der ute er nettopp det at de ikke har tatt kontakt A propos Wordfeud Din tur Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 23 januar 2012 kl 18 52 Det høres ut som noe Tommy kan ha sagt ja Og det passer vel også godt inn i kategorien over sitater som blir tillagt ekstra tyngde fordi de kommer fra barn Ups der var visst Wordfeud spillet vårt over Svar Kristin C sier 24 januar 2012 kl 15 41 Fffffuuuuu Svar Simen Kvaal sier 23 januar 2012 kl 19 26 Jeg har en personlig favoritt for løsning av Fermi paradokset Mørk materie er egentlig bare en avansert cloaking device Altså gjemmer de andre sivilisasjonene seg fra oss Og det sier litt om oss Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 24 januar 2012 kl 05 31 Jeg antar at cloakingen virker begge veier I så fall kanskje de bare ønsker å slippe å se oss Det sier også litt om oss Svar Pål Elnan palelnan sier 24 januar 2012 kl 11 37 Drakes ligning kan ikke bli fullført før vi forsker direkte på liv på andre planeter Og da trenger vi den ikke lenger Den gir meg ingenting Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 25 januar 2012 kl 01 43 Drake selv mener vel også at den er et dårlig redskap for å finne et tall for N gitt alle spekulasjonene som må til for å bestemme flere av faktorene Men om ikke annet kan ligningen være et nyttig redskap for å strukturere vår egen uvitenhet og for å kunne diskutere de ulike faktorene hver for seg Svar Trond sier 24 januar 2012 kl 13 15 For å forklare alle UFO observasjonene har vi The Flake Equation http xkcd com 718 Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 25 januar 2012 kl 01 46 Svar martin sier 2 februar 2012 kl 16 24 Her må det være flere ting som ikke stemmer 1 hvor i ligningen kommer antallet stjerner i melkeveien inn At det dannes 7 nye hvert år betyr jo lite om man ikke ganger med alderen på melkeveien gitt at 7 har vært konstant 2 estimatene for at en stjerne med planet skal huse liv et jo satt til 100 Da skulle det jo være liv på alle planetene i vårt solsystem også 3 stusser også over at sannsynlifheten er satt til 1

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/23/fermi-drake-og-de-usynlige-romvesenene/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fortsatte CO2-utslipp: Del 1 – ingen klimakutt på minst ti år? | Kollokvium
    i løpet av 20 30 år er kanskje heller ikke realistisk Det bygges i dag for eksempel nye kullkraftverk uten rensing over hele verden og disse er ment å vare i minst 30 år Friedlingstein et al testet dette også ved å anta at vi bare kuttet ned til 10 av dagens nivå se figuren til venstre her Det meste er som på forrige figur bortsett fra at etter temperaturtoppen rundt år 2100 for vi en sakte økning i CO2 konsentrasjoner og temperatur videre fremover også Ingen av scenariene her holder oss under 2 graders målet på lang sikt Så hva betyr fortsatte CO2 utslipp Her har vi antatt at vi ønsker å holde oss under to graders oppvarming og at vi kommer til å kutte I såfall er to meldinger klare Skal vi kutte så må vi kutte alt Økonomien vår må på sikt bli CO2 nøytral Skal vi kutte så bør vi kutte nå For hvert 10 år vi utsetter blir det vanskeligere å holde 2 graders målet på sikt men hva om vi ikke kutter i det hele tatt da Og er modellen Friedlingstein brukte realistisk nok Dette tar vi videre i del 2 av dette innlegget når vi diskuterer klimascenariene laget for neste IPCC rapport Tanken om at jorden har en enkel snitt temperatur og at vi kan overse lokale effekter er såklart også en grov forenkling og hva er egentlig konsekvensene av å overstige 2 graders målet Det tar vi i del 3 Følg med følg med PS Jeg har bevisst unngått diskusjon om klimasaken i dette innlegget Les eventuelt her for litt om det About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Bjørn H Samset Fysiker på sin hals Studerer små partikler i atmosfæren som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo Les alle innlegg av Bjørn H Samset Dette innlegget ble publisert i fysikk klima og merket med CO2 ipcc klima klimaendring klimamodell utslipp Bokmerk permalenken Mørk materie kartlagt Fortsatte CO2 utslipp Del 2 hva om vi aldri kutter 6 svar til Fortsatte CO2 utslipp Del 1 ingen klimakutt på minst ti år Tilbaketråkk Fortsatte CO2 utslipp Del 2 hva om vi aldri kutter Kollokvium Tilbaketråkk Fortsatte CO2 utslipp Del 3 nyanser og Sibirsk råte Kollokvium Hans Christian Holm sier 22 januar 2012 kl 17 53 Som den øverste figuren viser er finanskriser det eneste som kan minske globale CO2 utslipp Det gir et slags makabert håp for det er svært mye som tyder på at verden står overfor nye og store finanskriser kanskje av dimensjoner vi ikke har sett før Politiske tiltak har så langt hatt null effekt og det er vanskelig å se at de kommer til å få det Det var ikke mye å hente i Durban og India har f eks nylig uttalt at de vil prioritere økonomisk vekst framfor klimatiltak Et interessant

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/17/fortsatte-co2-utslipp-del-1/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fortsatte CO2-utslipp: Del 2 – hva om vi aldri kutter? | Kollokvium
    gjøre Jeg tror det er feil tilnærming det trengs en omstilling av alle en folkebasert bevegelse hvor ALLE tar ansvar Og det tror jeg er fullt mulig Svar Bjørn H Samset sier 18 januar 2012 kl 11 30 Hei Sonja takk for det Du har helt rett i at en eventuell løsning må være en blanding av politikk og ting vi gjør selv det gjelder både for klima og for forbruket i samfunnet generelt vi slipper etter hvert opp for materialer til halvledere til moderne teknologi for eksempel Når jeg og mange andre fokuserer på politikk så er det fordi det skjer så mye der i dag som får langtidseffekter F eks bygger Kina store mengder urensede kullkraftverk som du kan garantere at vil være i drift i 20 30 år minst Folk kan i prinsippet omvendes på en dag Men skal politikerne føle at de har et mandat til å ta tøffe avgjørelser så må dette mandatet komme fra Folk Flest og før det skjer må nok Folk Flest ta såpass mye ansvar selv at det føles plagsomt for dem at politikerne ikke gjør det Tror jeg Så ja den enkelte er viktig både for selve utslippene og for politikken Bjørn Svar mokkamann sier 18 januar 2012 kl 17 46 Tja før eller siden vil jo utslipp av fossil CO2 gå ned iom at vi snart går tom for olje og gass Men alle fysikere som uttaler seg om hvordan utslippskutt skal skje i praksis bør først lese denne http bit ly 9MTT Svar Bjørn H Samset sier 18 januar 2012 kl 19 38 Før eller siden er sant men vi har meg bekjent store nok kullreserver til å holde på i et par hundre år til Det er noget for lenge etter vårt syn Ang boken Den var lang og gjennomarbeidet ser jeg Klarer ikke å trekke ut hovedpoenget raskt men skal se litt på den Det jeg ihvertfall kan støtte opp om er det forfatteren sier helt i starten alle synspunkter om overgang til andre energikilder må støttes av tall snarere enn følelser Og alle tallene jeg har sett det være seg fra IEA FN eller for den del BP tyder på at vi har et problem med realitetene hvis vi skal over til fornybar energi med dagens effektivitet MEN Effektivitet vil stort sett alltid gå opp med tiden hvis industrien satser tungt på noe og dette er ikke så lett å tallfeste Vi kan med andre ord fortsatt håpe på at det vil komme brukbare alternativer Bjørn Svar express3d sier 19 januar 2012 kl 00 38 Jeg skulle ønske noen kunne presentere tallene for å bli klimanøytrale De er ikke så ille som man skulle tro men det er så mange som tror at vi i praksis alle må gå i kloster at man foretrekker å borre hodet godt ned i sanden og fortsette som før Sannheten er nedtrykkende Vi kommer ikke til å klare det simpelten fordi selv de som virkelig forsår alvoret bruker denne saken som brekkstang for å få gjennom sin ideologi vanligvis en variant av utgjevning fra rike til fattige land Svar Bjørn H Samset sier 19 januar 2012 kl 07 47 Til det første Vel vi må redusere netto utslipp med 9 petagram ni tusen millioner kilo i året i løpet av 20 30 år i såfall Noe sånt har aldri skjedd før i menneskehetens historie så hvorvidt det er ikke så ille som man skulle tro tror jeg ingen vet Eventuelt kan du gjerne begrunne det utsagnet litt Netto innebærer at vi godt kan slippe ut CO2 men da må det fanges tilsvarende et annet sted Og det kommer litt om metan fra permafrost i del 3 det er også noe som må has i mente Ad det siste Jeg elsker konspirasjonsteorier men klimasaken er ikke en slik Hverken politisk økonomisk eller noe annet Sånne argumenter ødelegger for alle ved å gjøre debatten ufortjent useriøs Bjørn Svar express3d sier 19 januar 2012 kl 23 36 Hehe dette er internett så jeg kan forstå at du tenker crackpot og konspirasjonsteoretiker når du ser noen som kommenterer Men konspirasjoner er ikke poenget mitt Jeg skal gi et utfyllende svar om hvordan jeg tenker Vi bruker omtrent 500 EJ med energi årlig på verdensbasis i dag http en wikipedia org wiki World energy consumption Vi kan regne med at det er mulig å kutte ned noe på dette men sannsynligvis ikke så mye uten at det svir skikkelig Vi må altså regne med at vi må produsere så mye energi uten at vi slipper ut CO2 Hva kan gjøre det For å bare kjapt ta solkraft I dag er det bedre segmentet av solkraftverk omtrent på 20 effektivitet Antar du gjennomsnitt 200W m 2 gjennomsnitt per døgn får du altså 40W eff per m 2 Sahara er 9 400 000 km 2 som gir 564TW På ett år blir det 11 9ZJ 11 900EJ plass er ikke et fundamentalt problem Kostnad Priser på solenergi ligger i dag på mellom 1 og 2 dollar per watt http solarbuzz com facts and figures retail price environment module prices Bruker man tallet 1 15 W vil det koste oss omtrent 650 billioner dollar eller omtrent 10 ganger årlig produksjon i verden http en wikipedia org wiki World gdp en helt overkommelig kostnad hvis den tas over f eks 100 år Skal vi bare ha de 500EJ vi bruker på et år i dag koster det mindre enn et års totalproduksjon Fordelt over flere år er det ikke mye for å redde menneskeheten Legg merke til at jeg bruker tall for billigere solenergi enn 20 eff hvis noe sånt skulle gjennomføres ville jeg forvente at de årlige forbedringene i pris og eff fortsatte en god tid til samtidig som global BNP fortsetter å vokse Den totale kostnaden ville dermed være mye lavere enn det jeg regner ut her Mao er vanskelighetene her politiske og ikke teknologiske Men det er ikke umulig og husk her snakker jeg bare

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/18/fortsatte-co2-utslipp-del-2/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fortsatte CO2-utslipp: Del 3 – nyanser og Sibirsk råte | Kollokvium
    i verden Forskningen jobber hardt med alle disse men per i dag er ingen av dem fullgodt forstått Sibir igjen og smeltende permafrost Se på Sibir igjen Der står det Permafrost and Tundra Loss Steppene i nordøstlige Russland er i stor grad frosne og i den stive bakken ligger det gammelt plantemateriale Hvis permafrosten der oppe smelter så vil dette begynne å råtne Dermed får vi utslipp av metan og metan er en veldig veldig potent klimagass Den har samme effekt som CO2 bare mye mye kraftigere per gram utslipp Sagt på en annen måte Hvis Sibir smelter og tundraen råtner så hjelper det fint lite om vi kutter CO2 utslippene våre Naturen vil da slippe ut så mye klimagasser selv at temperaturøkningen bare vil fortsette enda mer tundra vil smelte og så videre og som det observante leser sikkert alt har skjønt Dette tippepunktet er spesielt for det ligger midt i det området som modellene forutsier at vil varmes raskest Her er det veldig relevant å vite noe om mer enn bare globale midler Hvis snittemperaturen er økt med to grader i 2070 men Sibir er så varm allerede i 2030 vel så har vi nok et problem Å asfaltere hele Sibir er neppe et alternativ Tundra i Sibir I forgrunnen ser vi hvordan bakken har falt sammen etter å ha smeltet og deretter begynt å råtne Fra Schuur and Abbott Nature 2011 480 32 33 Skjer det endringer i Sibir i dag Ja absolutt Bildet til venstre er fra en kommentarartikkel i Nature sent i 2011 fra en gruppe forskere som samler data om akkurat dette Det viser kollapset tundra smeltet og deretter i ferd med å råtne og forfatterne skriver at We calculate that permafrost thaw will release the same order of magnitude of carbon as deforestation if current rates of deforestation continue But because these emissions include significant quantities of methane the overall effect on climate could be 2 5 times larger Collectively we hypothesize that the high warming scenario will degrade 9 15 of the top 3 metres of permafrost by 2040 increasing to 47 61 by 2100 and 67 79 by 2300 High warming scenario refererer her til business as usual scenarier som det vi beskrev i del 2 og som er den veien vi for tiden er inne på De lokale forskerne ser med andre ord på dette som et høyst reelt problem Quo vadis redux Hvor går vi verden Nei si det Fremtiden til klimaet på jorden og dermed fremtiden til det samfunnet vi bygger oss under nevnte klima avhenger både av hva vi velger å gjøre og hvordan planeten reagerer på det Ingen av de to er sikre men som jeg har vist i denne lille artikkelserien det første kan vi gjette på og det andre begynner vi å få en viss kontroll over Vi vet at ved fortsatte utslipp blir det varmere og varmere å utsette utslippskutt i dag er noe vi må betale for senere hvis vi ikke kutter

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/19/fortsatte-co2-utslipp-del-3/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive