archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Kongen med havet i knoklene | Kollokvium
    småfisk større fisk havner i en renessansefiskers garn på Rikard 3 festbord Rikard blir drept begraves på skammeligste måte ligger der i fem hundre år graves opp karbonet brennes av i massespektrografen opp i atmosfæren tilbake i karbonkretsløpet Himmel og hav Da er det jeg husker en annen av Shakespeares konger med hav i knoklene Alfonso i The Tempest Full fathom five thy father lies Of his bones are coral made Those are pearls that were his eyes Nothing of him that doth fade But doth suffer a sea change Into something rich and strange About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Øyvind Hammer Paleontolog Les alle innlegg av Øyvind Hammer Dette innlegget ble publisert i Uncategorized Bokmerk permalenken Hjernen fanger opp lyd for raskt Global oppvarming stanset ikke i 1998 4 svar til Kongen med havet i knoklene KEE sier 10 februar 2013 kl 12 57 Angående karbon 14 datering Jeg mins å ha lest at den blir trøblete på nyere datasett også etter den stadig økende bruken av fossile karbonkilder som gjør at dagens CO2 miks i atmosfæren inneholder mindre andel karbon 14 enn den gjorde i førindustriell tid Stemmer dette Svar Øyvind Hammer sier 10 februar 2013 kl 14 04 Javisst det heter Suess effekten En annen komplikasjon som virker motsatt vei er atombombeprøvene på 1950 og 1960 tallet som produserte masse 14C Sånne ting kan til en viss grad kalibreres bort ved hjelp av internasjonale kalibreringskurver men de store utslagene i nyere tid er problematiske og 14C datering brukes sjelden for aldre etter 1950 Svar KEE sier 10 februar 2013 kl 16 33 Vi har vel dendrokronologiske sett tilbake til siste istid Disse burde vel kunne brukes for å kalibrere på år Svar Øyvind Hammer sier 10 februar 2013 kl 20 27 Jepp dendrokronologi er den viktigste metoden for å lage kalibreringskurver for radiokarbon datering Svar Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene under eller klikk på et ikon for å logge inn E post påkrevet Address never made public Navn påkrevet Nettsted Du kommenterer med bruk av din WordPress com konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Twitter konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Facebook konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Google konto Logg ut Endre Avbryt Kobler til s Notify me of new comments via email Send meg link til nye innlegg på epost Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/02/05/kongen-med-havet-i-knoklene/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • DNA og Data | Kollokvium
    kan frambringe så komplekse organismer Tja for en alien fra Alfa Centauri med en hjerne så stor som et hus vil formodentlig en bananflue ikke framstå som kompleks i det hele tatt og at den kan oppstå ved evolusjon vil følgelig ikke synes det minste rart About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Øyvind Hammer Paleontolog Les alle innlegg av Øyvind Hammer Dette innlegget ble publisert i biologi teknologi Bokmerk permalenken Kampus og Kaledonider Hva om all vind ble brukt til strøm 6 svar til DNA og Data Stian Lågstad sier 28 januar 2013 kl 10 56 Ble fascinert av denne artikkelen på digi her om dagen http www digi no 910215 lagrer 2 2 petabyte per gram med dna Du snakker om hvor mye informasjon som lagres i vår DNA men forskjellen her er hvor mye som kan lagres i DNA Svar Øyvind Hammer sier 28 januar 2013 kl 23 48 Ja altså jeg snakker om mengden DNA i en menneskelig kjønns celle og det er bare noen pikogram DNA tror jeg Artikkelen din snakker om et helt gram med DNA og det er veldig mye mer Svar Petter B sier 28 januar 2013 kl 11 44 Kosmos med Sagan gjorde et uutslettelig inntrykk Som biolog i dag er egentlig mer overraket over hvor lite informasjon som faktis trengs for å framstill en hel flercellet organisme Det er liten tvil om at synsvinkelen har endret seg en del på 25 år Svar Simen Kvaal sier 28 januar 2013 kl 21 52 Dette minner meg om en sak jeg leste for litt siden Såkalt junk DNA er ikke junk likevel http www scientificamerican com article cfm id hidden treasures in junk dna page 2 Svar urbanix sier 16 februar 2013 kl 12 34 Jeg leste dette innlegget da det ble publisert og kom til å tenke på det igjen i går En implikasjon slo meg Hvis all genetisk informasjon kan lagres på et endelig antall bits seks milliarder er skrevet kanskje vi slenger på noen milliarder for å være sikre er også antallet genetisk forskjellige individer endelig Mer presist blir det vel mulig med 2 6 10 9 genetisk forskjellige individer Jeg vet tallet er så stort at det for praktiske formål like gjerne kunne vært uendelig men tanken på at vi genetisk sett er elementer av den tellelig mengde muligheter er fascinerende Men det gjenstår et spørsmål om dette er all informasjonen DNAet vår faktisk lagrer Er dette alt som ligger i genene eller er det noen poteniselt kontinuerlige størrelser som er forenklet ved diskretisering Svar Øyvind Hammer sier 16 februar 2013 kl 22 42 Heh morsom tanke Ja det skulle vel bli det tallet du nevner for antall mulige genotyper Nå vil jo ikke alle disse kombinasjonene gi seg utslag i ulike fenotyper på grunn av redundansene i DNA bl a i den genetiske koden På den annen side vil selvfølgelig de fleste kombinasjoner være dødelige eller lage

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/01/27/dna-og-data/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Kampus og Kaledonider | Kollokvium
    Norge kan gå frem med en spade må man der bruke spisshakke på den samme singel og sand og leire og torv lag over lag Det er tertiær Men åpenbart oppstått på samme måte bare mye eldre Så kjørte vi gjennom Dalom og der sto skiferen opp på skrå men kunne klart tydes ut fra hva jeg visste om Knollkalken og man kjører i 60 kilometer etter kilometer og beveger seg da med høy fart gjennom en meget tykk bok tversigjennom alle bladene som er blottlagt Hele denne geologi som vel er Jura og alt det der er borte i Norge skurt vekk av isen Så kom jeg hjem igjen og så på barnålsedimentene og måsan på grunnfjeller og at imellom der mangler det jo svært meget det er skurt vekk av isen så jorden må være ganske usigelig gammal Og personlig bor jeg på det baltiske skjold Pre cambrium Men det er åpenbart også sedimentært om man bare ser nøyere etter Svenskene har omtrent bare precambrium og der har de alle gruvene sine så de er mye dyktigere på Precambrium Men det er et høykomplisert sammensurium hvor blant annet trollkjerringene har rørt i grøten og jeg finner striper etter vulkanisme som er meget eldre enn Perm i Oslofeltet Hele Follo fjæla er en hvit flekk på kartet mens Oslofeltet er et broget lappeteppe ved siden av Meget bedre studert og kartlagt for der har vi hatt gruvene våre Men sannheten er det motsatte Dette Precambrium er virkelig et sammensurium og broget materiale i alle mulige farver Jeg har bare pirket såvidt i det men blant annet satt kretsrekorden i Early Life fossilt blåalgemudder i noe som ligner lys rosa semuliegrynsgrøt rørt og ovns bakt Garantert over 1 2 milliarder år Og pirka litt i Tofteholmen Den basalten der et vulkan tilførselsrør er ekstremt hård men den sier BANG den skyter om man bruker sånn sten til å fyre bål med Den er forkilt og forknytt og størknet under meget høyere trykk men er så kjølnet og er kommet opp i dagen og står der i spenn som ei rottefelle og sier BANG om man varmer på den Men jeg hadde et oppdrag i Madserud Alle og skulle bygge med natursten og de ville ha rust brun og sort sten oppe fra Slemdal Som jeg fant var marint sediment av silt med lede fossil Entoms sjø tau som jeg kaller det Og samme fossil finner vi i Ringeriksskiferen Men jeg fant grenseskiktet på Slemdal innenfor få skritt mellom reduserende og oxyderende miljø den samme sten forelå litt høyere men lys grågrønn og jeg fra rådet den sorte og bituminøse varianten for den holder pyrit og forvitrer likesom alunskifer Den rakner om man slår på den Den lyst grågrønne derimot er fin og sterk og jevn bygningssten til middelaldersk kirkemuring Og med pene figurer og fossiler Men det der var åpenbart et gammelt oljefelt Early Life hvor oljen hadde siket videre så og så langt i fjellet Ringeriksskiferen er en vulkansk

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/01/19/kampus-og-kaledonider/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sandtelleren | Kollokvium
    består for sur nedbør Og så består de videre for isfrakt og flotasjon og for bølgeslag på stranda Men i prinsippet er de det samme obscure lurium sammensurium som man får utdelt på glass til kjemisk analyse Det ligner også svært meget og frister direkte til analyse Men med en forskjell til Silicatene og Aluminatene er så treige at man får ikke gjort forsøk med dem i laboratorium Derfor stiller man der som uteksaminert kjemiker med et enormt høl midt i pensum når det kommer til dei gamle fjell i syningom Et veldig krater midt i pensum grunnet hastverk og lettvinthet i universitetsstudiene som senere må repareres Men vi har heldigvis et fellesnavnt på alt sånt Det kalles Oppslutningsstoffer som er plattysk Op sloten betyr å låse opp Jfr ty Aufschliessen Kunsten er da å lage den intelligente dirk så man får låst opp uten å skade innholdet og se hva som er inni dei gamle fjell i syningom eller inni et sandkorn eller inni en vanlig gråstein uten å måtte slå den med slegge eller gå på den med steinsag for da blir den ødelagt Vi Kjemikerne er i utgangspunktet de overlegne skap åpnere og forføyer over en serie mer skånsomme metoder Vi bruker Røntgen seismikk geo radar pyrolyse spektroscopi nøytrondiffraksjon så jeg har klart det mange ganger også på gråstein allerede med klassisk kjemiske metoder Som øvelsesmateriale kan man ta vanlig søle og sand som fore ligger i Naturen slik at man slipper å måtte pulverisere det selv Man bruker Berzelii beger et beger av fin sølv som er mer resistent enn platina overfor rødglødende lut Og løser substansen i en rødglødende smelte av NaOH lutperler Så hiver man hele begeret med innhold ut i vann til løsning Det løser SiO2 og Al2O3 og TiO2 og hva som da ikke lløses kan centrifugeres ned og vaskes og tas videre surt Men brent og obscurt og fossilt jern kan værte særlig forknytt det består for kokende kongevann Der må man enten bruke trekull og blistre jern av det først noe som er tungvint eller ta det med 1 1 NaOH og H2SO4 i pyrexglass en blanding som består helt opp til rødglød 460 celcius og som krafser obscure jernforbindelser Pyro sulfat til høytemperatur sur oppslutning En særlig vanskelighet er elementært carbon Det består både for lutsmelte og for pyrosulfat Men da lager man krutt av det og svir det av med kalisalpeter eller klorat Men alt dette foreligger i Naturenn og det er slett ikke sikkert at det skal knuses eller sorteres eller utvinnes på så intense måter det kan ofte hende at det helst bare bør foreligge og brukes slik det er som for eksempel dei gamle fjell i syningom Som er kjekt å ha det og Gull kan garanteres men er ofte ikke det mest interessante og lukurative grunnstoff eller materiale Det kan også hende det ikke skal skilles så nøye men heller brukes som det er og på annen måte Til strøsand for eksempel eller til muresand eller til å dyrke kål og poteter og tomater og skau på Eller bare til å stå på eller sitte på Og det kan hende man trenger en nevestein ikke hvilkensomhelst nevestein heller Da må man falle tilbake på steinalderen for den må være akkurat passe Bygningssten trenger man også Og så trenger man kanskje en Lapis Philosophorum Atter må man falle tilbake på stenalderen for det kan heller ikke være en hvilkensomhelst bergart Og så trenger man ofte brevpresse og grytelodd Det foreligger allerede i Naturen så man slipper å spørre expertene og betale i kassen Banken hadde en gang en konkuranse De hadde et syltetøyglass halvfullt av kronestykker hvor man skulle gjette hvor mange penger det var Jeg målte opp diameter og høyde og brukte pi og kvadratet av radius og estimerte volumet av ti kronestykker stablet i høyden Men så lå det hulter i bulter så jeg måtte bruke en formel til Hvis man måler opp ti kubikkmeter fjell og skyter dette opp med dynamitt og skal frakte dette vekk med hjullaster hvor stor hjullaster på hvor mange kubikk må man bestille Jo det oppmålte faste fjellvolum skal ganges med 1 6 og den formelen er generell i kjemien det er forholdet mellom tettheten av et pulver og det samme stoff gitt enkrystallinsk Så det gjelder videre for forholdet mellom fjell og sand eller fjell og oppskutt røys Jeg formodet at kronestykker hulter i bulter kunne regnes som skifer og heller Og leverte inn svaret Og tenk jeg scoret annenpremie i banken med den formelen Her ligger antagelig Kepplers Hilberts problem senere løst av Gauss Man regner i praksis 1 6 eller 1 6666 som er 8 5 eller 5 3 liten og stor musikalsk sekst kommer temmelig nær og forbausende konsekvent i alle fall og viktig praktisk regel å huske Stor sekst for jevn partikkelstørrelse tenker jeg og liten sekst for sammensurium av partikler i alle størrelser hvor små partikler fyller hulrommene Slå den For Førstepremien en bil gav Banken vel korrupt til seg selv kjenner man dem rett Der har man ikke nubb Men elementært Science brukt i praksis scorer altså høyest på heller ærlig vis og slår ut alle andre gjetninger Da vet vi det Men så er det nok en ting Høytemperatur og terracotta og keramikk og ildfast muring i forbindelse med sandslott Det må til om man skal drive metallurgi Ingen bronsealder uten pottemakeri først og da må man være kyndig med søle og sand Ingen jernalder heller uten at man vet å finne og bruke søle og sand og finne og bruke naturlig ildfast sten og det er det ikke all sten som er Man må helst ha tak i fyllitt og kvartsitt om man ikke har fossilt Kaolin ekte Höganäs Men så kommer man bort i man klokkestøp og kanonstøp hulstøp og rørstøp Da må man ha kjerner av porøs ildfast terracotta som ikke gasser ved rødglød Atter må man vite å finne utsøkt søle og sand Og sette

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/01/12/sandtelleren/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • biologi | Kollokvium | Side 2
    en nyvunnet milliard euro i budsjett har de nå råd til å Les videre Publisert i biologi fysikk Merket med bevissthet hjernen human brain project nevroner simulere 1 kommentar Om heiming og virrevandring Postet den 24 februar 2013 by Øyvind Hammer I dag fikk jeg lyst til å skrive om kjemotaksis Hvordan sniffer vi oss fram Jeg har et lite saltvannsakvarium med norske dyr Nettsnegler Nassarius reticulatus som jeg fanget i fjæra på Bygdøy spiser åtsler og er fine rengjøringshjelper De Les videre Publisert i biologi 6 kommentarer Kunstige hofter kunstige hjerner Postet den 8 februar 2013 by Anna W Blix Du kjenner sikkert noen med biomaterialer i kroppen Ikke de vanlige biologiske materialene som kroppen er laget av men et implantat satt inn for å øke livskvaliteten Søsteren din har p stav tanten din har titanhofte Har bestemor snart kunstige hjernedeler Les videre Publisert i biologi biomedisin Merket med biomateriale forskning hjerne implantat kunstig hofte p stav rotter Science 2 kommentarer Eldre innlegg Nyere innlegg Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses

    Original URL path: http://kollokvium.no/category/biologi/page/2/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • dialekt | Kollokvium
    oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big Bang bølgene fra

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/dialekt/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • smarte dyr | Kollokvium
    Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big Bang bølgene

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/smarte-dyr/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • KVAK 20. desember: Gulrøtter og nattesyn | Kollokvium
    ut Lik dette Lik Laster Related Om Simen Kvaal Jeg er forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry UiO og min forskning ligger i grenselandet mellom fysikk og matematikk eller mellom barken og veden i noen sammenhenger Jeg har spesialisert meg innen kvantemekanikberegninger men synes som vitenskapsfolk burde at omtrent alt er interessant Les alle innlegg av Simen Kvaal Dette innlegget ble publisert i biologi og merket med gulrøtter gulrot myte nattesyn Bokmerk permalenken KVAK 19 desember Er virkeligheten et hologram KVAK 21 desember Julestjernen finnes ikke Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene under eller klikk på et ikon for å logge inn E post påkrevet Address never made public Navn påkrevet Nettsted Du kommenterer med bruk av din WordPress com konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Twitter konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Facebook konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Google konto Logg ut Endre Avbryt Kobler til s Notify me of new comments via email Send meg link til nye innlegg på epost Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/12/20/kvak-20-desember-gulrotter-og-nattesyn/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive