archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Når stort ikkje lenger er stort nok: Very Large Hadron Collider | Kollokvium
    andre mer eller mindre kjente begrep I dette tilfelle gir det liten mening Forsvarsbudgettet i USA er ca 600 milliarder dollar en hundredel må derfor gi 6 milliarder dollar Hvordan du kan blande Haukeland Sykehus inn gir ingen mening Hvis det sistnevnte beløp over er 6 ganger budgettet for nevnte sykehus så har Haukeland et budget på 1 milliard dollar Svar Gjesteblogger sier 20 februar 2014 kl 08 03 Hei og takk for innspel Det er klart at slike tal er nøydd til å vere omtrentlege men eg meiner eg er innafor 600 milliardar dollar er omtrent det talet eg har funne for militærbudjsettet til USA http en wikipedia org wiki Military budget of the United States LHC har eit totalbudjsett på 9 milliardar dollar http en wikipedia org wiki Large Hadron Collider Cost som for ein fysikar er omtrent ein hundredel redigert hundredel ikkje tidel Haukeland har som du seier eit årsbudjsett på 10 milliardar kroner litt meir enn 1 milliard dollar http no wikipedia org wiki Helse Bergen Jørgen Svar Direktør Oddvar Fharaos Eriksen sier 20 februar 2014 kl 07 47 Til Jørgen Eriksson Midtbø masterstudent i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo Tja Jeg fortalte Dere at Dere ikke ville Se Finne Higgs i denne LHC i Cern allerede før Jens Stoltenberg kasta bort 82 milliarder på dette Prosjektet med Norske Statskroner er en stor skam Fordi Nå VLHC drives av Fysikkere og ikke Kjemikkere og dette er også ett virrvarr av forkledningsmaterie og igjen så vil dette si sitat betyr Sagt før sitat Magnetiske substanser under bakken rundt dette Monster av Ukyndighet når det gjelder magnetisk fordeling i Atmosphere som Jordens magnetiske Struktur og modrasjonsfordeling i joviale matematiske overflatefordeling i Atmospheriske fordelingsstruktur som til nå har siden dette Unyttige Monster har forflyttet og fordreid kvanteFysikken utenfor og invendig og med dette igjen hurtig gjort polmagnetisk forflytting og Atmospherisk Værforstyrrelser og forstyrret den Moder Jord magnetiske jorddreinings adapter eller rett og slett skapt forstyrrelser og er skyld i forøkning av Jordskjelv i Asia området og overflatevær som Orkaner i samme områder mye mer som da dere Fysikkere enesporet har forskjøvet uten og ta itu realisjonene til Kvalifikasjon eller relativitet til Jordens selvordningsSystem det igjen vil si kontra Fysikk få inn Kjemi og måleInstrumenter over under og sentralt i Cern Monsteret før det dreper Verden som vi nå ser og kjenner eller før Dere skaper Ragnarokk uten tilsnitt til og forestå problematikken Og ikke nok med dette så har Jeg Personlig sett og følt hastighet på 30 Lysår i Sekundet og det er ikke på Jordbasic system men Utenomjordisk nedtegnet og loggført Så Ja Dere har mye og lære folkens Men ikke lek dere til Jordkatastrofer gjør noe dere kan og forstår dette er ikke det Dessverre Svar Knut Holt Aquilagrande sier 21 februar 2014 kl 14 21 Jeg har på følelsen at dette ble skrevet for å kompromittere alternativttenkende mennesker og ikke som et seriost innlegg Svar Direktør Oddvar Fharaos Eriksen sier 20 februar 2014 kl 07 55 Så HIGGs var allerede sett og følt 1975 og 1978 uten nevnform extra av den grunn Men litt rart er det Jeg og NASA eller Jeg holdt det hemmelig i 20 år før NASA gjorde alt de kunne for og få greie på saken uinnvidde kjerne Svar Trine Johanne Skofterud sier 20 februar 2014 kl 09 22 Bygg i Norge bruk oljefondet eller spons bygging på kontinentet bygg ihvertfall hva annet er bedre å bruke oljefondet på Svar julienbrightside sier 20 februar 2014 kl 10 10 Syns fysikk hvor du kaster atomer mot hverandre i nesten lysets hastighet er ganske så spennende Svar Sony sier 21 februar 2014 kl 08 22 Jeg synes det er litt snodig at når det er snakk om forskning så snakkes det mye om kroner og øre og sammenligner det med ting som har direkte nytteverdi Men hvor mye bruker Hollywood på å skape ren underholdning eller hvor store beløp investeres i TV stasjoner og fornøyelsesparker Riktignok brukes det enorme summer på mat og klær o l men dette er uansett nødvendigheter Turisme underholdning og sminke skaper kanskje arbeidsplasser i likhet med vitenskapelige institusjoner men er strengt tatt ikke nødvendig for vår overlevelse Det er interessant å se hvordan menn og kvinner som forbruker sminke går på kino reiser på ferie kjøper dataspill til barna osv sitter og kritiserer romforskning og partikkelfysikk fordi de mener pengene bør gå til noe mer nyttig og glemmer både kunnskapen det gir og alle de nyttige biproduktene som har blitt skapt i kjølvannet av forskningen Samt at alt er relativt I seg selv snakker vi om ikke ubetydelige summer men sammenlignet med mye annet er det ikke all verden The spa services industry in the US includes about 18 000 facilities with combined annual revenue of more than 13 billion http www thebeautycompany co downloads Beyer BeautyNumbers pdf Fra en nesten seks år gammel artikkel The report Beauty at any Cost noted U S women spent some 7 billion a year or an average of about 100 each on cosmetics and beauty products http www reuters com article 2008 08 18 us beauty life idUSN1552471920080818 Annually Americans spend about 88 8 billion on tobacco products and another 97 billion on alcohol 313 billion is spent each year in America for treatment of tobacco and alcohol related medical problems Likewise people in the US spend about 64 billion on illegal drugs and 114 2 billion for health related care of drug use http www universetoday com 31470 8 ridiculous things bigger than nasas budget Read more http www universetoday com 31470 8 ridiculous things bigger than nasas budget ixzz2twEABXr8 By the Numbers How Americans Spend Their Money http mentalfloss com article 31222 numbers how americans spend their money St Patrick s Day 4 14 billion Pet Halloween Costumes 310 million The pet industry hauls in a total 50 96 billion Easter 16 8 billion Romance Novels 10 billion Engagement and Wedding Rings 11 billion Valentine s Day Flowers 1 7

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/02/19/nar-stort-ikkje-lenger-er-stort-nok-very-large-hadron-collider/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • akselerator | Kollokvium
    Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/akselerator/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • higgs | Kollokvium
    et ark virkelig lære oss noe vi ikke visste fra før Forrige uke annonserte fysikere ved Cern i Sveits at de har sett spor etter en hittil ukjent partikkel Antagelig Les videre Publisert i fysikk Merket med atlas boson cern cms higgs morgenbladet oppdagelse 1 kommentar Se opp for partikkel nytt Postet den 2 juli 2012 by Bjørn H Samset Skuffet over at nøytrinoer ikke flyr fortere enn lyset likevel På tide at disse partikkel folka finner ut noe nytt snart Den kommende uken byr på mer spenning enn et gjennomsnittlig fotballmesterskap Kjøp inn litt godt drikke og benk deg foran Les videre Publisert i fysikk Merket med cern fermilab higgs ichep oppdagelse partikkel 1 kommentar Sjokoladepartikkelen Higgsprat over julegløgg Video Postet den 20 desember 2011 by Bjørn H Samset Higgs partikkelen har vært dekket til det kjedsommelige her på kollokvium no de siste ukene både før og etter CERNs nesten oppdagelse Men hva skjer når to Higgs synsere får et kamera i ansiktet og blir bedt om å forklare alt på fem minutter Les videre Publisert i fysikk Merket med are raklev atlas cern cms higgs julebord partikkelfysikk sjokolade 1 kommentar Eldre innlegg Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/higgs/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • partikkel | Kollokvium
    kjenner det burde ikke eksistert Det burde revet seg selv i stykker få sekunder etter Big Bang Likevel tyder mye på at det og vi finnes likevel I dette gjesteinnlegget Les videre Publisert i fysikk Merket med are raklev cern gravitasjon gravitino partikkel supersymmetri universet 4 kommentarer Se opp for partikkel nytt Postet den 2 juli 2012 by Bjørn H Samset Skuffet over at nøytrinoer ikke flyr fortere enn lyset likevel På tide at disse partikkel folka finner ut noe nytt snart Den kommende uken byr på mer spenning enn et gjennomsnittlig fotballmesterskap Kjøp inn litt godt drikke og benk deg foran Les videre Publisert i fysikk Merket med cern fermilab higgs ichep oppdagelse partikkel 1 kommentar Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/partikkel/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • partikler | Kollokvium
    partikler naturen består av Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der Les videre Publisert i fysikk Merket med adventskalender god jul partikler sm standardmodellen 4 kommentarer Hypotetisk partikkelkalender 23 desember van den Aarsen Bringmann Pfrommer partikkelen Postet den 23 desember 2012 by Bjørn H Samset van den Aarsen Bringmann Pfrommer partikkelen en hypotetisk partikkel så fersk at den enda ikke har noe navn Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå og flere av dem antyder at Les videre Publisert i fysikk Merket med adventskalender Bringmann kosmologi lCDM mørk materie partikler Pfrommer van den Aarsen 1 kommentar Hypotetisk partikkelkalender 22 desember Subkvarken Postet den 22 desember 2012 by Bjørn H Samset Subkvarken det som er inni en kvark Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn Les videre Publisert i fysikk Merket med adventskalender kvark partikler preon quark compositeness subkvark Legg igjen en kommentar Eldre innlegg Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/partikler/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • vlhc | Kollokvium
    kvak partikler vlhc 3 kommentarer Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/vlhc/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Hva er økt utvinning? | Kollokvium
    i reservoaret hvor vann som er tyngst ligger nederst så kommer et lag med olje for så gass øverst mot toppen av reservoaret Ved bruk av store datasimuleringer for hvordan forskjelligheten sprekkene og olje vann gass plasseringen i reservoaret vil man kunne finne den beste brønnplasseringen En slik beregning brukes for å beregne hvor stor del av reservoar volumet som blir fortrengt av vann Dette tallet kalles volumetrisk fortregningseffektivitet og er et tall man gjerne ønsker skal være størst mulig Nå er det sånn at for å øke utvinningen er enkleste måte å borre flere brønner Men boring av brønn er dyrt Usigelig dyrt Derfor blir det investert betydelige midler i automatisering og teknologiutvikling av boreprosesser for å gjøre borrearbeidet sikrere og billigere med en økt suksessrate En utvikling av boreteknologi er derfor veldig viktig for IOR Men siden boring er dyrt må vi tenke hva kan vi gjøre med de brønnene vi har Hvordan kan vi klare å spare en brønn eller to og få ut like mye olje For å kaste lys på disse spørsmålene må vi se litt mer på hvilke fenomen som er kan skjer inne i reservoaret Nå er det sånn at vannet gjerne følger den enkleste veien fra injektor til produsent Det er en innebygd ustabilitet som oppstår når man injiserer en lettflytende væske inn i en tungtflytende væske Vann er mer lettflytende enn olje de har et mobilitetsforhold Dermed vil vannet være tilbøyelig til å kanalisere seg og strømme der det har strømmet før i tillegg til selvfølgelig å følge sprekker og hulrom Denne prosessen er en av flere artige ustabiliteter som foregår helt naturlig i naturen og som danner vakre mønstre se feks Rayleigh Taylor ustabiliteten eller Saffmann Taylor i bildet og linken under Bildetekst Dette bildet viser mønstrene som oppstår når man injiserer en tyntflytende væske inn i en mer tyktflytende mellom to parallelle glassplater En del av den tyktflytende væsken blir igjen Hentet fra http n e r v o u s com blog cat 84 2C37 2C16 2C37 paged 3 For å forhindre denne ustabiliteten og kanalisering av vannet kan man tilsette polymerere eller geler til vannet Et polymer er små tynne tråder som med tiden vikler seg sammen og gjør vannet mer tyktflytende Gelering er en annen måte å genere en tyktflytende væske på Utfordringen er da å finne billige polymerere eller geler som reagerer til rett tid og ved den rette temperaturen slik at en plugg kan danne seg midt i en av disse effektive vann kanalene Dermed må vannet finne nye veier gjennom reservoaret og med dette øke den volumetriske fortregningseffektiviteten Se litt mer i linken under om hvordan Statoil har implementert storskala flømming på Snorrefeltet Men hva gjør så først vannet når det kommer til en bit av berget Hvor effektiv er vannet til å skyve oljen ut av hver enkelt pore Dette kalles gjerne mikroskopisk fortrengningseffektivitet og sier noe om hvor mye av oljen som er i en steinklump som kommer ut ved å pumpe inn så eller så mye vann Ofte er det slik at jo mer man vann pumper inn i en steinprøve fylt med olje jo mer olje kommer ut inntil man når et nivå kalt den residuale oljemetningen SOR Hvor mye olje som faktisk blir igjen etter flømming avhenger av egenskapene til injeksjonsvæsken Andelen vann man får opp av en produksjonsbrønn vannkuttet kan ikke bli for stor Et for høyt vannkutt representerer et stort problem på oljeplattformer Produksjonsvannet drar ofte med seg både radioaktive og giftige stoffer som ikke kan slippes ut i havet Heldigvis har vi strenge miljøregler på norsk sokkel som sier at man ikke kan dumpe det rett i sjøen En funfact er at i Norges eldste oljefelt Ekofisk feltet har man injisert vann tilsvarende røffli 60 av det totale pore volumet på reservoaret Dette har økt utvinningen men mye av vannet har bare kommet opp igjen gjennom produksjonsbrønnen og enten blitt renset eller re injisert i reservoaret Uansett et for høyt vannkutt reduserer den økonomiske marginen i produksjonsfasen Man kan altså ikke pumpe inn hvor mye vann som helst inn i et reservoar Igjen havner vi ved et optimaliserings spørsmål og en lekegrind for forskere Er det mulig å optimalisere injeksjonsvannet slik at man kan produsere mer olje Hvordan maksimere den mikroskopiske fortregningseffektiviteten Bildetekst Sånn ser industrifasilitetene ut som pumper oljen fra Ekofiskfeltet Det er på disse plattformene at en fremtidig ny ior strategi skal virke Bildet er hentet fra www conocophillips no Nå går jeg inn i en del av økt utvinningsfagfeltet som kalles EOR enhanced oil recovery EOR omhandler å finne den beste billigste og lettest gjennomførbare teknikken på industriell skala for å øke utvinningen ved å endre på injeksjonsvannet EOR representerer derfor en begrepsmessig undergruppe av IOR Hvis man tenker på fett på middagstallerkenen hvordan vasker man tallerkenen Hva er den beste måten å løse oljen fra steinoverflaten med minst mulig bruk av vann To stikkord temperatur og såpe Såpe først eller rettere sagt surfaktant Surfaktant virker ved å redusere overflatespenningen mellom vann og olje Overflatespenningen er de molekylære kreftene mellom faser som gjør at trykkforskjeller mellom oljefasen og vannfasen kan opprettholdes Tilsetter man surfaktant til injeksjonsvannet reduseres denne effekten og olje fanget i porerommet kan bli med vannet ut Så til temperatur hvor økt temperatur gjør oljen mer lettflytende I Canada driver Norge en storstilt satsing på tjæresand Der ligger bitumen tjæren lagret i sandlag helt oppe i dagen Tjæren er den mest tyktflytende delen av hydrokarbonene og de mer mobile komponentene har enten blitt fordampet bort eller blitt vasket ut med tiden Det er store ressurser det er snakk om Tjæren ligger altså der i sandlagene oppe i dagen ikke lengre et reservoar langt under bakken som på i Norge For å drive ut tjæren ut fra porerommet injiserer man kokende vanndamp på injeksjonssiden Injeksjonen øker trykket og gjør tjæren mer lettflytende samt at vannet blir igjen i porerommet Det gjør at olje kan flyte mot produsenten Endel av den oljen

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/09/06/hva-er-okt-utvinning/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Kan vi simulere hele menneskehjernen? | Kollokvium
    informasjon de inneholder Å kopiere en menneskehjerne kobling for kobling ville vært umulig selv med et helt ubegrenset budsjett og det er heller ikke strategien til HBP De vil i stedet lete eksperimentelt etter de grunnleggende prinsippene for hvordan hjernen organiserer seg selv for deretter å bygge modeller for å teste disse prinsippene Kan ikke modellen reprodusere eksperimentelle observasjoner må man modifisere modellen til den gjør det Deretter prøver man å bruke modellen til å gjøre forutsigelser og går tilbake til laboratoriet for å teste disse Med denne fremgangsmåten kan parameter rommet minskes betraktelig siden koblingene og koblingsstyrkene mellom nevronene går fra å være frie parametere til å være gitt av modellen Ikke alle er like optimistske At dette prosjektet er kontroversielt sier seg nesten selv En vanlig innvending handler om en liten rundorm ved navn C Elegans http en wikipedia org wiki Caenorhabditis elegans Denne arten har akkurat 302 nevroner og alle koblingene mellom dem ble kartlagt så tidlig som på 80 tallet Tatt i betraktning det enkle nervesystemet er det ikke overraskende at denne ormen ikke har en spesielt avansert oppførsel Allikevel har man så langt ikke vært i stand til å lage en god virtuell kopi av den Derfor mener mange at å ta fatt på menneskehjernen er i overkant ambisiøst En annen innvending er at modellen er for detaljfokusert og at man risikerer å se hjerneskogen bare for nevron trær Hvis man i det hele tatt lykkes med å lage en simulering som er nesten like avansert som menneskehjernen kan man jo risikere at den er like vanskelig å forstå Superdatamaskinen Stallo i Tromsø der vi gjør våre simuleringer Foto og copyright Thilo Bubek Helt til slutt er det et punkt man ikke kommer unna når HBP presenteres for journalister og det generelle publikum nemlig selvbevissthet Av grunner diskutert over er det knapt noen forskere som tror det er noen som helst mulighet for at simuleringen plutselig skal bli selvbevisst slik som så ofte skjer i Science Fiction fra 80 tallet Innen nevrovitenskapen har tema som selvbevissthet lenge vært så uangripelig og udefinert at det nærmest har vært litt tabu å jobbe med dem Det har vært noe litt svevende og new age over det hele Nå mener mange vi nærmer oss et punkt der det er på tide å ta de etiske og filosofiske diskusjonene knyttet til kunstig intelligens Som sagt ikke fordi vi tror det er noen mulighet for selvbevisste maskiner innen overskuelig fremtid og i hvert fall ikke innen ti år men fordi diskusjoner om alle mulige og umulige etiske aspekter bør bli tatt lenge før de er aktuelle i den virkelige verden så man har de nødvendige retningslinjene på plass i tide Uansett hva som blir det endelige utfallet blir det veldig spennende å følge utviklingen til prosjektet i årene fremover Både Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås der jeg jobber er involvert i prosjektet så informasjon om hva som foregår kommer nok til å nå mediene

    Original URL path: http://kollokvium.no/2013/03/25/kan-vi-simulere-hele-menneskehjernen/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive