archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima? | Kollokvium
    formasjon og kollektiv flokk samlet I radioen så det skal fasekoble må du ha ulineært felt i molekylær materie med elektrisk og eller magnetisk hysterese i materialene for eksempel Det er det mer enn nok av anledning til i en forvridd skrothaug av kobber og ferritt og aluminium og glimmer og porselen om man kjører hardt Når et kobler i lufta mellom pnevmatiske oscillatorer så er det feltparameterne som vakler og er amplityde og faseavhengige Kristoffer Rypdal har tatt og tuktet Scafetta i statistikk Prøv Rypdal Rypal Scafetta på nettet Det gjaldt sammenhengen solstormer og stormer i Stillehavet Vi har fått det drøftet til filosofi forberedende ved Humes kritikk av årsaksbegrepet Den bedre diskusjon har jeg funnet hos scolastikerne med læren om de 4 årsakskategorier efter Aristoteles hvorav man i nyere tid kun har villet akseptere Causa efficiens Og det synes å være bevisstløshet og mangel på innføring og trening med de tre andre Causa materiale Causa formale og Causa finale som også er realiteter at man tilskriver det obscur causa efficiens Svar Sverre Holm sier 11 mars 2014 kl 13 44 Du har en god beskrivelse av koherens koblede svingninger Jeg har lenge interessert meg for Aristoteles sine fire årsaker men er vel ikke helt enig med meg selv om hvor mye vi har tapt ved stort sett å droppe de formale og finale årsakene Et interessant forsvar for dem fra forrige måned finnes hos Daniel Joachim Kleiven Fire årsaker som forandrer alt Svar Carbomontanus sier 12 mars 2014 kl 14 22 Det er bra Causa formale bør være kurant Det var han på brua som hører støy uønsket lyd En u lyd Han bør jo da være en dreven chief som har seilt i alle år og hørt sånt før iallefall noe lignende og det er for ham som et språk Og kan nesten si som den drevne bilmekaniker det er viftereinma det er bendiksen det er skjørtebank vannpumpelageret sperrer det er just som et språk man hører det på formen hvalslags type u lyd eller bråk det er Men så må man finne og rette år saken og det er efficiens lydkilden eller utøveren Nøyaktig hvor sitte den hakkespentten eller den kråka hen Men så kan det være svære ting Det kan være sjøormen draugen eller fossegrimmen Det kan være en pnevma F eks du kjører med bil og åpner ei luke og det går i sving som en lergjøk på lav frekvens 7 10 Hz og ingen faststofflige ting beveger seg Da må man vite om pnevmaene med motor og movens og nødvendige randbetingelser for å kunne gripe inn saklig og det er som en elektrisk oscillator hvor det som oscillerer er utstrakt i feltet med knuter og buker strøm og spenning og er helt usynlig Men alle disse ting er Causa formale tingenes formpremisser eller måter å være på Svar Odd Busmundrud sier 11 mars 2014 kl 00 39 Det ser faktisk ut til at det er en viss periodisitet i global temperatur Den svinger rundt en grunnleggende økning som korrelerer meget godt med atmosfærisk CO2 Så hvis man trekker fra denne stigningen sitter man igjen med svingninger med en periodisitet på bl a ca 66 år 20 år og 10 år Dette ble jeg klar over da jeg for noen år siden begynte å interessere meg for klimaforandringer Det Scarfetta har gjort og som ble omfavnet av våre hjemlige professorale klimafornektere er imidlertid å trylle vekk den økningen som korrelerer med CO2 innholdet Han la inn en annengradskurve for å få noe som svinge rundt null og så glemte å legge den til igjen etterpå Etter at jeg hadde oppdaget disse svingningene trodde jeg at jeg hadde gjort en epokegjørende oppdagelse man oppdaget så att svingningene med periode ca 65 år forlengst var beskrevet av Schlesinger og Ramankutty Men da hadde jeg allerede systematisert dette og jeg har lagt det ut på Dyadebloggen her http dyadeblog wordpress com 2009 11 28 temperaturen svinger C3 B8kningen har ikke stanset klimatrusselen del 5 Denne periodisiteten beskriver faktisk ganske godt pausen i oppvarmingen fra 1945 til 1980 og passer også ganske godt med den nåværende pausen i oppvarmingen som klimafornekterne klamrer seg til Senere har også den konverterte klimaskeptikeren Richard Muller ved Berkeley beskrevet tilsvarende svingninger Svar Sverre Holm sier 11 mars 2014 kl 13 40 Hei Jeg referer også til Schlesinger og Ramankutty da det jo ikke er tvil om at det er periodisitet i de ca 150 år med temperaturdata som finnes Hva som er årsaken er jo en annen sak da tilpassing med sinuser er et meget anvendelig verktøy Dette er Fourier analyse som jo er sentralt i signalbehandling og de aller fleste signaler kan passes inn i det uten at det må bety at det er noe fysisk som ligger bak Det er f eks en av årsakene til at Ptolemaios geosentriske modell av planetsystemet var så bra som den var og holdt mål så lenge Sirkelene på sirklene er jo ikke noe annet enn enn sum av sinuser som i Fourieranalyse For de som ikke har tilgang til hele artikkelen så finnes den på ArXiv Jeg har nettopp oppdatert den og fra og med 12 3 burde det ligge en versjon der med samme innhold men annen layout enn den artikkelen som trykkes i april Se http arxiv org abs 1307 1086 Svar Odd Busmundrud sier 11 mars 2014 kl 23 38 Takk for lenken til artikkelen Det er jo noe mer avansert enn det jeg gjorde men det jeg kom fram til viser ved en visuell inspeksjon et forbløffende samsvar mellom summen av sinuskurver og målingene Nå har jeg forresten sett noe mer på det og brukt gjennomsnittet av målingene fra HadCRUT NOAA og NASA De er jo nesten like og jeg så ingen grunn til å foretrekke den ene framfor den andre Jeg har ikke forsøkt å spekulere på årsakene til svingningene det har jeg ingen forutsetning for Men jeg oppdaget en overraskende ting da jeg plottet sinusen med en periode på ca 11 år og solflekktallet i samme diagram De fulgte hverandre overraskende godt også når det gjaldt amplituden Denne sinuskurven er egentlig en sum av tre siinuser med nærliggende frekvens så de fremstår i diagrammet som en amplitudemodulert sinus Eller tenkte jeg at jeg skulle teste hvordan kurvene mine kunne forutsi fremtiden så jeg brukte dataene frem til 1980 og laget et sett med sinuskurver De ble nesten de samme som da jeg brukte alle dataene Og da jeg forlenget summen av dem overlagret en lineær stigning som var den samme som på slutten av 80 tallet ga de et forbløffende samsvar med målingene fra 1980 fram til i dag Svar Anders Valland sier 12 mars 2014 kl 10 53 Hei Odd jeg har sett og kommentert på den linken du oppgir her Jeg synes analysen din ser interessant ut og den er jo i samme gate som det Sverre gjør Jeg fulgte imidlertid link tilbake til del 4 hvor du jobber med å se på den andelen av oppvarmingen som du sier skyldes CO2 Her bruker du en kurve over CO2 innholdet fra år 1000 og frem til i dag Den er helt flat frem til år 1800 og deretter stikker den oppover Jeg fulgte nok en gang linken og fikk et regneark som sies å være basert på en rekke anerkjente kilder Men jeg stusser over at regnearket gir CO2 verdier på hundredeler av ppm for CO2 tilbake til år 1000 Det er rett og slett ikke troverdig blant annet fordi man åpenbart har koblet instrumentelle vedrier med proksi beregninger Vet du hvordan man har håndtert spørsmål som oppløsning nøyaktighet usikkerhet og presisjon i de forskjellige datasett ved fremstilling av kurven Blant annet lurer jeg på om det at kurven er såpass flat før 1800 er mer et utslag av de proksier som er benyttet enn et uttrykk for en reell situasjon Hva er forklaringen på at CO2 nivået ikke har variert i løpet av den perioden hvor vi faktisk vet at kloden ble nedkjølt lille istid Har du vurdert dette Svar Odd Busmundrud sier 12 mars 2014 kl 22 59 Hei Anders Jeg stusset litt over denne siste kommentaren din og det tok litt tid før jeg forsto at det du reagerte på var at konsentrasjonen var oppgitt med to desimaler Det er en stund siden jeg jobbet med dette så jeg måtte gå tilbake til det jeg hadde lenket til Jeg husket ikke helt lenger hva jeg hadde brukt Og jeg ser at disse dataene er beregnet ut fra forskjellige kilder og den som har gjort det kunne nok med fordeler ha rundet av tallene Til vedkommendes og min egen unnskyldning vil jeg få si også Mouna Loa oppgir sine tall med to desimaler http www esrl noaa gov gmd ccgg trends co2 data mlo html mlo full Men tallene lenger tilbake er nok interpolert mellom de verdiene som er funnet f eks ut fra iskjerner Men for mitt bruk er det jo verdiene fra slutten av 1800 tallet som er interessante og de er nok bygd på instrumentelle målinger Når det gjelder den lille istid som vel var fra 1500 tallet til midten av 1800 tallet var det et fenomen som bare omfattet Europa og Nord Amerika og altså ikke et globalt fenomen Hele kloden var ikke nedkjølt Men da jeg først hadde begynt å grave i gamle synder fant jeg noen data fra borekjerner i Antarktis som riktignok ikke er kontinuerlige så nøyaktig er det ikke mulig å tidsbestemme dem Men de jeg fant i denne perioden var År CO2 ppm 651 277 4 768 278 7 848 277 7 941 279 1 1051 276 6 1124 278 4 1247 280 1 1329 282 2 1442 281 1 1516 277 7 1597 281 9 1606 279 1 1722 277 9 1733 274 9 1864 280 4 Ikke heng deg opp i at årstallet er angitt med fire gjeldende siffere og konsentrasjonen med én desimal Det er ikke ment å skulle være så nøyaktig Det ser i alle fall ikke ut til at det var noen spesielt lave tall i den aktuelle perioden Hvis jeg regner gjennomsnittsverdier over en periode på 2 300 år ser det fakktisk ut til at det vaar en liten topp rundt år 1500 Men det dreier seg bar om et par ppm Disse dataene finner du fram til her http co2now org Historical CO2 800000 Years co2 ice core data html Lenken videre finner du i tabellen nederst i første rad høyre kolonne Svar Anders Valland sier 14 mars 2014 kl 08 59 Hei Odd og takk for svar Når jeg spør deg om ppm verdiene du bruker for din kurve over CO2 de siste 1000 år så er det fordi jeg virkelig lurer på om du har reflektert over de tallene du støtter deg på Jeg ser ingen forsøk på refleksjon over dette på din blogg ei heller i ditt svar til meg Og når du refererer tallsett som har tideler og hundredeler av ppm så blir jeg meget skeptisk Nøyaktigheten til iskjernedata er overhodet ikke på det nivået les f eks NOAAs egen beskrivelse av usikkerheter i data her http www ncdc noaa gov paleo reports trieste2008 ice cores pdf Van Hoof et al 2005 Atmospheric CO2 during the 13th century AD reconciliation of data from ice core measurements and stomatal frequency analysis Tellus 2005 57B 351 355 viser at det finnes andre proksier som sannsynligvis fanger høyfrekvente variasjoner av CO2 bedre enn iskjerner gjør Iskjerneprøver anses som regel å være unøyaktige inntil en viss dybde er nådd avhengig av nedbørsmengde Dette varierer fra 40 50 meter i tørre områder til mer enn 100 meter for områder med mye nedbør Troen på at luftbobler i slik is fanger dagens eller årets CO2 innhold til en nøyaktighet rundt 1 ppm er spunnet i rikt fantasigarn tror jeg Men jeg lar meg overbevise av fakta dersom du har noen Likevel å koble proksi deriverte data til instrumentelle målinger er ikke troverdig uten en grundig diskusjon om dette Det du har gjort er å fjerne monotone data fra et datasett for å sitte igjen med de data som utviser periodisitet Det er alt og du kan ikke konkludere med at du har fjernet den delen av grafen som skyldes CO2 Det har du ikke noe grunnlag for Dersom det var så enkelt ville vi ikke ventet siden 1990 på at verdens samlede forskerkapasiteter innen klima skulle klare å konkludere på denne andelen I dag er sistnevnte kapasiteter nesten helt sikre på at mesteparten av oppvarmingen siden midetn av forrige århundre skyldes menneskelig aktivitet herunder CO2 Nyere studier viser at noe slikt som 70 av denne monotone delen av oppvarmingen kan skyldes CO2 utslipp Det jeg liker ved din analyse er at du bruker frekvensdomenet for å bestemme markante bidrag Det som mangler er en diskusjon av om det du mener er en monoton økning bare er en flanke på en lengre periodisk svingning Vi vet at istider er et utslag av langeperiodiske svingninger i systemet Vi vet at klimaet er et dynamisk system og du og Sverre har demonstrert at det inneholder periodisiteter Da må vi anta at det finnes signifikante perioder mellom istidene og de meget korte periodene dere har vist En diskusjon omkring dette ville være interessant å se Svar Carbomontanus sier 14 mars 2014 kl 17 00 En Anders Valland bryr seg atter og atter her Han bør lære seg å begripe at når slike høyfrekvente variasjoner av CO2 ikke finnes i det hele tatt på Mahuna Loakurven og denne også er uavhengig kontrollert på minst to andre steder det ene vest i Irland det andre husker jeg ikke og de kurvene konsekvent viser tegn som kan forklqares på annen måte 1 sagtannformen som viser betydningen av CO2 som carbon sink over året 2 exponential growth som kan forklares ved fyring med fossilt cartbon og 3 klart en bulk ved sovjettsamveldets konkurs atter et antropogent og lett forklarlig tegn og 4 Han må respektere å burde måtte gi en rimelig naturlig kvalitativ og kvantitativ forklaring på hva som muligvis ellers kan avgi og oppta CO2 kvantitativt og globalt så fort som han vil ha det for å kunne denne høyfrkekvente svære naturlige CO2 flaksingen eller sykklingen opp og ned av havet for eksempel Henrys lov er flause av dilettantisk spinndoktoralt nærmere dia lektisk materialistisk format og skole Og når datalisten til Odd Busmundrud ligger såpass jevnt gjennom lengre tid åpenbart også med aksidental støy som viser at dataene er reelle og dette er kartlagt ved en helt annen empirisk metode så ligger det tynt an for det svære og høyfrekvente slingeret hans Så han bør nu heller snu på flisa og på tilnærmingen og den gravende spørsmålstillingen sin idet jeg har gjort det forlengst og kommer da raskt til meget klarere og enklere resultater Hvor har han det hen fra og vi vil gjerne vite helt konkret hvilke menneskelige kilder navn og nummer AD HOMINEM og hvilken litteratur så konkret som mulig har han det fra at det skulle flakse så fort opp og ned noe det jo aldeles ikke gjør hverken på iskjernedataene eller på Mahuna Loa kurven Og der kan jeg hjelpe ham litt i letingen og veilede og peke Det synes nemlig å være en gammel hype eller et meme fra den politiske propagandaen og værnet for den industriale kølarøyken et rykte fra miljø propagandaen minst 75 år gammelt Jeg hørte det første gang av en eldre antroposof av alle ting som holdt foredrag om Die Dreigliederung des sozialen Körpers CO2 problemet lå allerede da i luften og han sa det er intet problem for det Bufrer jo som kjent mot Die Carbonatsedimente des Meeres smil smil Just det gamle argumentet re sirkuleres skrift tro glose rett av nyere generasjoner av de typpisk misjonerende KADRE underdanige blinde troerne som åpenbart synes å ha fått hetta Så en Anders Valland bør se inn i seg selv og gjøre seg selv og oss den tjeneste å vrenge ut helt konkret hvor han har det fra for det rakner jo allerede for den mest elementære og obligatoriske videnskabelige kritikk som altså da vel ikke har funnet sted for eget og for egne kilders vedkommende Jeg lot den eldre antroposofen passere for det var mer svovelsur nedbør og etterhvert Waldsterben som sto til debatt den gangen Men ved nærmere gransking viser det seg jo at han også pekte helt feil vei Slik er gjerne nemlig trollet og spammet og den tunge propagandaen Keiserens og Czarens og Førerens værn for luftens tykkelse og kølarøyken i byene og forbundet med stalin stålindustrien og elektrisitetsproduksjonen nemlig dette at det bufrer mot die Karbonatsedimente des Meeres mens i virkeligheten etser det på toppen av Alpene og Himalaya og på hele Champagnekrittet og verdens Karst landskaper Og på spissene og spirene og fasadene oppe på Kølner Dom og Westminster Cathedral og York catedral har jeg sett Der bufrer det helt klart Og den mengde CaCO3 som årlig renner ut av Rhinen regnet som en kube har en sidelengde stæørre enn høyden av Kolner Dom Og det er bare Rhinen Så har vi Mighty Missisippi og Ganges og Bramaputra og Amazonas Rhinen er bare en sildrebekk i forhold Over hele USA detter husene og byene ned i svære høler fordi at det bufrer mot carbonatsedimentene under grunn og landeiendommene deres Vi har det i Fauskemarmoren også der bufrer det så det er svære kratere og høler Så har vi Sprellestad opp førselen som kan være en større lokal år sak og kilde til at ryktet eller spamm mett og trollet atter griper om seg blant de ukvalifiserte og ukritiske Pass på at det ikke blir A Valland oppførselen også Om man om bytter kyndig og aktivt eller fordi man er alvorlig ukvfalifisert og anti kvalifisert Molprosent og Vektprosent så får man det til å flakse høyfrekvent med en faktor hele 44 29 eller 29 44 opp og ned smil smil Men da av

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/03/10/hvor-ble-det-av-sammenhengen-mellom-sola-og-klima/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • Verste snøvinter i manns minne og en innendørs TV-antenne | Kollokvium
    erfaring at det har mindre å si på mottagere men på sendere må man ha resonans for skikkelig opptrekk Og dessuten tror jeg at dette med reflektor og direktorstaver mer er for å beskytte antennen mot andre reflekser i nærheten Vi hadde et antenneproblem i Tyskland og antennene satt oppe på loftet og var dårlig innstilt og trimmet kanskje blitt forstyrret og flyttet på men at man allerede nede i stua kunne motta bra bare med å flytte antennen rundt i rommet til det rette stedet og vinkelen og hadde til og med et foto av stående bølger i mønster på vann som klart viser at det er knuter og buker bortover i rommet av tilfeldige grunner Det kan være armeringsjern og ledninger og vannrør i veggene og stålbjelker til etasjeskiller og kanskje til og med hønsenetting for murpuss Det rareste jeg har hørt var på Håøya og plutselig kom det lyd rett ut av fjellet men bare på et bestemt sted på stien Og ved forekomst av de underjordiske må en jo undersøke omhyggelig Det var en nærmere ellipsoid konkav isskuring og på ett helt bestemt sted hørte man alt leven og bråk nede på fjorden samtidig Den historien er gammel Det var på Garnisonen i Bergen og der satt musikkmesteren med en øl på julekvelden Da kom en helt oppskremt bonde inn og sa Nå er det der igjen kom med en gang Ganisonen måtte sette fra seg ølet og det gikk for skarpe hestesko på holka opp i åsen til en stor stein Hør hør Og garnisonen hørte ingen ting Nei du må helt under der er det Tatsächlich Og han hadde med seg noe å skrive med eller han husket det kanslkje og skrev ned De Underjordiskes julekveld første nedskrevne folkevise fra Norge ca 1590 Den ble i mange år kjenningsmelodi på NRK Utenlandssendingene Og det var altså musikklivet i Bergen om julekvelden og den går meget fint på Zampogna dobbeltfløyte eller på sekkepipe med drone Svar Sverre Holm sier 21 februar 2014 kl 14 51 Når det gjelder om snøen stopper bølgene så er det jo ingen målinger her utover at enkel dipol ikke virker med snøen men virker ellers og at 6 elements yagi virker også med snø Med digital transmisjon blir det veldig virker virker ikke også Det er vel ikke så urimelig at snø og fuktighet demper radiobølger det er vel ganske velkjent Når det gjelder reflektorer og direktorer så er det jo et slags end fire array man skaper med det Dvs at det blir destruktiv interferens mot sidene mellom hovedsignal og signal som reflekteres og forsinkes i de forskjellige elementene Dette ble først beskrevet av H Yagi Beam Transmission of Ultra Short Waves Proceedings of the Institute of Radio Engineers 1928 Men da hans kollega Uda hadde et minst like stort bidrag burde de egentlig hete Yagi Uda antenner Jeg mener å huske at Uda ikke kunne skrive engelsk de var begge japanske så artikkelen ble skrevet bare i Yagis

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/02/20/verste-snovinter-i-manns-minne-og-en-innendors-tv-antenne/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • antenne | Kollokvium
    CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/antenne/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • snø | Kollokvium
    Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/sno/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • teknologi | Kollokvium | Side 2
    støy og ødela for en radioamatør i nabolaget Jeg ble Les videre Publisert i fysikk teknologi Merket med elektronikk fysikk LA3ZA radio 4 kommentarer Hjernen fanger opp lyd for raskt Postet den 4 februar 2013 by Bjørn H Samset At hjernen er kompleks og fantastisk er ikke noe nytt Fersk forskning på hørselen vår får likevel fagfolk til å spisse ørene Vi prosesserer nemlig lyd raskere og mer presist enn noen teknologi vi har i dag er i stand Les videre Publisert i biologi fysikk teknologi Merket med øret Fourier Gabor hørsel Heisenberg uskarphetsrelasjon 8 kommentarer Tingenes internett er kommet Postet den 30 januar 2013 by Sverre Holm Til jul var jeg så heldig å få en liten dings som helt sikkert mine barn visste at jeg ville sette pris på en Supermechanical Twine I reklamen for den står det Ønsker du å overvåke ting og følge Les videre Publisert i teknologi Uncategorized Merket med crowdsourcing innovasjon sensor tingenes internett 1 kommentar Eldre innlegg Nyere innlegg Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses

    Original URL path: http://kollokvium.no/category/teknologi/page/2/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Den berømte Turingtesten er slått av en superdatamaskin! … eller? | Kollokvium
    Om Simen Kvaal Jeg er forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry UiO og min forskning ligger i grenselandet mellom fysikk og matematikk eller mellom barken og veden i noen sammenhenger Jeg har spesialisert meg innen kvantemekanikberegninger men synes som vitenskapsfolk burde at omtrent alt er interessant Les alle innlegg av Simen Kvaal Dette innlegget ble publisert i teknologi og merket med chatterbot forskningsformidling kunstig intelligens Bokmerk permalenken BICEP2 og Big Bang bølgene 80 dager etter Usynlighetskappe for jordskjelv det virker 8 svar til Den berømte Turingtesten er slått av en superdatamaskin eller Sis sier 10 juni 2014 kl 14 57 Herrejemini for ein irriterande fyr Skikkeleg sånn prøve å verke interessant på nachspiel kverulant Mogleg han bestor Turing testen sånn sett Litt usikker på om eg bestod nokon test sidan eg faktisk opplevde å bli uvenner med han Svar Sis sier 10 juni 2014 kl 15 19 Utdrag frå samtalen Cleverbot Yes what am I thinking of It begins with b User Berries Cleverbot Yes User My god if you re a real person you are a dead boring one Cleverbot You re not very clever User You re not very interesting Cleverbot I think that I m very interesting User Well tell me something I don t expect Cleverbot Nah I will ask a question instead User That s because you re a machine and unable to come up with anything substantial Cleverbot I am not You are the machine User Then prove it by saying something that isn t just semantics Come up with a new topic Cleverbot I don t see how that is something for me to prove User Do you enjoy this conversation Cleverbot No not really You won t let me talk about my girlfriend User Oh please do talk about your girlfriend Cleverbot Okay I re read the conversation and I still don t get it User You wanted do talk about your girlfriend so talk about your girlfriend Cleverbot I wanted to talk about evil computer systems You wanted to talk about life User OK your girlfriend is an evil computer system Makes sense Cleverbot I don t have girlfriend I have boyfriend User Ok tell me about him then Cleverbot Tell you about who Svar Simen Kvaal sier 10 juni 2014 kl 15 31 User Tell me a story about a green kangaroo telling a joke Cleverbot The people who would make a movie like that have to be stupid and power hungry Not at all like you smiles User Ok But tell me the story Cleverbot That did not answer my question User What questions Cleverbot About the revolution in latin america User Now you are sprouting nonsense Cleverbot What is Bipolar disorder Clever Svar Sis sier 10 juni 2014 kl 16 26 OK no lurer eg faktisk på om enkelte folk eg har møtt på nachspiel er robotar Svar Carbomontanus sier 10 juni 2014 kl 16 42 Går du på Nachspiel Hvorhen da Leif B Kristensen sier

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/06/10/den-beromte-turingtesten-er-slatt-av-en-superdatamaskin-eller/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • chatterbot | Kollokvium
    Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/chatterbot/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • forskningsformidling | Kollokvium
    gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/forskningsformidling/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive