archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 652

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Bleiebarn er forskerspirer | Kollokvium
    fra fødselen av og nysgjerrige Tenk på hvor utrolig mye de lærer i løpet av de første par årene Det er ikke fordi de blir pushet eller oppfordret til det det kommer helt naturlig For å ta noen eksempler Få barn lar være å smake på det meste de kommer over I kjemiens barndom på grensen til alkymi var smak og konsistens en opplagt egenskap ved kjemiske stoffer blandinger som var gjenstand for forskning klassifisering I løpet av få år lærer barn å gå og å snakke å gjenkjenne utrolig mange gjenstander selv om de er rotert opp ned etc etc Ting faller mot bakken ikke oppover Vis meg en forelder som ikke har vært litt oppgitt over slipp ting på gulvet fasen Dette er ferdigheter som faktisk er innlært og krever innsikter som dypest sett er av matematisk naturvitenskapelig natur Barn lærer jo også veldig mye som ikke er av MatNat natur men det viser jo bare at de er nysgjerrige på mange fronter Hvor langt kan jeg gå før mor eller far blir sint Hva betyr et slikt eller sånt ansiktsuttrykk Hvordan tolker jeg en setning Alt dette er ting som er vanskelige å finne ut av Vi har knapt nok greid å lage spesialiserte systemer med kunstig intelligens som kan benytte slike regler langt mindre finne ut av reglene selv ved å eksperimentere Evolusjonsmessig er ikke rart at barn er hard wired til å finne ut av hvordan verden fungerer det er en livsnødvendighet Dette gjelder jo alle dyr i større eller mindre grad forsåvidt Men menneskene har en stor fordel Vi blir aldri helt voksne Selv utseendemessig kan man se dette Apeunger likner mye mer på mennesker enn voksne aper Og det er ikke vanskelig å gjenkjenne en viss barnslig begeistring hos de fleste forskere nerder idet de finner ut eller forstår noe nytt Så Finn ut hvorfor forskerspiren visner ikke bruk tid på å finne frøet Svar Anonym sier 20 september 2012 kl 22 28 Jeg er enig med Stein Vidar Hagfors Haugan I tillegg tror jeg at vi må være flinkere til å motivere barn som er vitebegjærige Hvem kjenner vel ikke igjen barnet som spør Hvorfor det Hvorfor det Da hjelper det ikke barnet å fortelle at sånn er det bare Vi bør ikke bare motivere barna til å være nysgjerrige vi bør lære de å lete og finne svarene gjennom egne oppdagelser Svar Carbomontanus sier 21 september 2012 kl 03 48 Her er det kommet to vettuge svar så jeg slipper å si det selv Det kan være viktigere å kaste lys over anti videnskabeligheten og hvordan og hvorfor nysgjerrigheten og forskerviljen og instinktet trampes ned og brekkes ned for å sosialisere og normalisere folk og gjøre dem voksne Det heter jo ofte i forskerbiografier osv at De beholdt sin barnslige nysgjerrighet og forsket hele livet Det har åpenbart også ytre stilmessige og ideologiske og sosiale randbetingelser Svar Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/09/18/bleiebarn-er-forskerspirer/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • Liv etter stjernedøden? | Kollokvium
    vi mye om skadelig UV stråling Det er ikke uten grunn UV stråling kan ødelegge karbonforbindelser som vi er bygget opp av og altfor mye feil UV stråling på en planet kan føre til at det blir vanskelig å bygge opp kompliserte molekyler slik som DNA Denne problematikken er også studert og i en artikkel som ble gjort tilgjengelig i sommer viser forfatterne at en planet rundt en hvit dverg antagelig vil motta svært moderate doser med DNA ødeleggende UV stråling Nå er det selvsagt ikke sånn at romvesener i et annet planetsystem nødvendigvis vil basere seg på DNA men mange mener at det er plausibelt at lignende typer avanserte karbonforbindelser vil være involvert også i liv som oppstår andre steder Og heldigvis ser det ut til at slike kjemiske forbindelser fint kan eksistere på planeter rundt hvite dverger Kan vi finne disse planetene Så langt ser det dermed ut til at døde hvite dvergstjerner kan utgjøre et trivelig naboskap for en planet med liv på Et problem vi står igjen med er da Hvordan skal vi klare å finne slike planeter Også her er det grunn til å være optimistisk En av de vanligste metodene for å oppdage nye planeter i dag er den såkalte transitmetoden Her observerer man lysstyrken til stjerner svært nøyaktig over lang tid Dersom det passerer en planet foran stjerna vil noe av lyset blokkeres og vi vil observere et lite dupp i stjernelyset Hvis man skal lete etter jordlignende planeter rundt sollignende stjerner vil imidlertid lysstyrken minke med under en titusendel hver gang planeten passerer stjerna Siden hvite dverger er mye mindre enn sola vil en passerende planet blokkere en langt større andel av stjernelyset og det karakteristisk duppet i stjernelyset vil derfor bli mye tydeligere Hvor vanlig det er med jordlignende planeter i tett bane rundt hvite dverger er fortsatt et åpent spørsmål Mens stjerna er i rød kjempe modus vil alle planeter i en slik tett bane bli slukt opp og fordampet så det er i hvert fall sikkert at planeten må ankomme den hvite dvergens beboelige sone etter at stadiet som røde kjempestjerne er avsluttet Det finnes imidlertid mekanismer for hvordan dette kan foregå for eksempel kan planeten dannes fra scratch av gasskyer rundt den hvite dvergen eller den kan vandre innover fra en bane lenger ute Døde hvite dvergstjerner kan derfor bli et spennende nytt mål for planetjegere i årene som kommer Hvis det finnes planeter rundt hvite dverger burde det være mulig og oppdage dem og dersom man finner planeter i passe avstand fra de døde stjernene ser det så langt ikke ut til å være noe i veien for at de kan være blomstrende oaser av liv Det er ikke bare hvite dvergstjerner som er spennende med tanke på liv Jeg har tidligere skrevet om de festlige livsbetingelsen rundt røde dvergstjerner Les Livet rundt en rød dverg About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Jostein Riiser Kristiansen Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Les alle innlegg av Jostein Riiser Kristiansen Dette innlegget ble publisert i astrofysikk og merket med eksoplaneter hvite dverger liv i universet Bokmerk permalenken Et gjennombrudd i matematikken Bleiebarn er forskerspirer 7 svar til Liv etter stjernedøden Sigurd Næss sier 16 september 2012 kl 18 52 Fin artikkel Men det var en ting jeg svanet nemlig diskusjon om liv på måner til planeter til hvite dverger Disse har ikke det samme potensielle problemet med låst rotasjon som planeten selv har og ville kanskje være et bedre sted for liv Se for deg en stor gassplanet med en måne på størrelse med jorda eller en dobbeltplanet Dette har vært snakket om del om for røde dverger der man har det samme problemet med låst rotasjon Men tidevannskreftene vil vel være enda større rundt en hvit dverg og dette vil nok ha konsekvenser for stabiliteten av banen til en måne den vil nok måtte være ganske nærme planeten sin Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 16 september 2012 kl 20 41 Eksomåner og liv er spennende men jeg har dessverre aldri lest noe om måner i den beboelige sonen til hvite dverger Som du nevner så vil nok tidevannskreftene kunne være et problem for månen når planeten befinner seg såpass nær Roche grensen Du har ikke lest noe om eller regnet på stabiliteten til slike måner Svar Petter B sier 17 september 2012 kl 11 14 Planeter rundt hvite dverger som skal ha liv bør nok være fanget opp etter at sjernen ble en hvit dverg Jeg kan vanskelig se for meg at byggestoffene som er nødvendige for liv vil finnes i tilstrekkelig monn på en planet som ligger nære nok etter at stjernen har gjennomgått en rød kjempe fase Hydrogen oksygen og karbon er lette stoffer eller ingår i lette forbindelser vann karbondioksy og vil nok dampe av Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 17 september 2012 kl 11 25 Det eller migrasjon innover etter rød kjempe fasen Dette kan skje for eksempel gjennom vekselvirkning med andre planeter i planetsystemet Svar Carbomontanus sier 18 september 2012 kl 00 03 hmmmmm Det var selveste Giordano Bruno som begynte å fantasere om et uendelig univers og at stjernene utover var soler de også med planetsystemer så det var liv allevegne og vi er slett ikke alene i universet men kan tvertimot synes svært små og uviktige i all denne livlige vrimmel Han ble brent og det er synd men var slett ingen enkel personlighet Han var dominicanermunk og bare det faktum at han da var oppe hos calvin i Schweiz som var erklært antipapist og mediterte en tid sier oss hva som er verd å vite om Bruno slett ingen enkel personlighet å ha med å gjøre Men åpenbart svært dyktig også så der led verden et stort tap Gallilei mente senere at brenningen av Giordano Bruno var syndig og dypt beklagelig Paven delte ikke det syn Men er nylig kommet til at saken mot gallilei var

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/09/15/liv-etter-stjernedoden/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • hvite dverger | Kollokvium
    tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big Bang

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/hvite-dverger/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • 100m | Kollokvium
    Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/100m/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • flikk-flakk | Kollokvium
    fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/flikk-flakk/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Masterclass i klima: Hva er ‘radiative forcing’? | Kollokvium
    IPCCs femte hovedrapport Det blir spennende å se hvordan de oppdaterte utgavene av figurene over ser ut About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Bjørn H Samset Fysiker på sin hals Studerer små partikler i atmosfæren som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo Les alle innlegg av Bjørn H Samset Dette innlegget ble publisert i fysikk klima og merket med CO2 klima klimaendringer metan radiative forcing solen strålingspådriv Bokmerk permalenken Isen i Arktis må ikke smelte bort og det er ikke på grunn av isbjørnene Kan en turner slå Usain Bolt på hundremetern 7 svar til Masterclass i klima Hva er radiative forcing Carbomontanus sier 4 september 2012 kl 13 41 Samset Jeg har et bidrag her Oppgaven var å preparere prøvesubstans av diverse apatitter kubein og tenner og hvaltenner og rottebein og så var det apatitter fra exotiske norske navn som Vegårdshei og Vannsjø foruten gammal mammut fra Gudbrandsdalen og jeg var personlig innom professor Torgersen på Anatomisk inni et rom fullt av bein og hodeskaller på det kongelige Frederiks for å få sample materials Torgersen var lys levende i hvit frakk og helt saklig Men så skal det varmes til garantert over 400 grader men ikke stort mye mer Og man har ikke tid til alt mulig så jeg tok en svær motstand viklet over et keramisk ildfast rør og påsmurt kaolin med glassurmasse som ikke krakulerer ved raske temperaturendringer 1K Ohm på nettet og ca 12 Cm langt keramisk rør Det gir 57 6 watt Spenning iaen på motstand Det gir en heller middels til liten loddebolt i klassiske mål og den skal ikke gløde Men så med å legge glassvatt omkring og vikle med en tynn ståltråd kunne jeg få det til å gløde akkurat passe inni det keramikkrøret Og inn der kunne man stikke reagensglass Slå den det er verdensrekorden iallefall kretsrekorden i enkel videnskabelig kjemisk varmeovn Det er hvordan man får til en ønsket temperatur ved å ha rede på varme inn og så justere på varme ut Varmen inn er konstant men så justerer man avkjølingen til riktig temperatur og glødefarve Man ser det på glødefarvene hvis man har drevet med metallurgi og sølvslaglodd og enda bedre om man har drevet med keramikk og teglverk og bronse og jernalder Om du har konstant varme så kan du regulere temperasturen ved å ta av og på isolasjonen Og dette må opplyses om På teglverkene der man virkelig måtte kunne sine ting så lagde de små kjegler av materialene som er kvarts og alumina og alkali og kalk og fosfat i form av piss og eventuelt borax og stilte disse kjegler opp på rad ved siden av stentøyet og porselenet og hadde et tittehull og så på farven og på kjeglene som begynte å mørne i tuppen efter tur og orden Og luftet og varmet til det

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/09/04/hva-er-radiative-forcing/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • CO2 | Kollokvium
    Merket med CO2 ipcc klima metan sibir tippepunkter 5 kommentarer Fortsatte CO2 utslipp Del 2 hva om vi aldri kutter Postet den 18 januar 2012 by Bjørn H Samset Verdens utslipp av CO2 fra bruk av fossile brensler øker for hvert år og nådde nye rekorder i 2010 Samtidig ser effektive kutt ut til å ligge lenger og lenger inn i fremtiden I del 1 av denne bloggen så Les videre Publisert i fysikk klima Merket med CO2 global oppvarming ipcc klima rcp utslipp 11 kommentarer Fortsatte CO2 utslipp Del 1 ingen klimakutt på minst ti år Postet den 17 januar 2012 by Bjørn H Samset I desember 2011 ble verdens totale CO2 utslipp fra fossile brensler i 2010 offentliggjort Rapporten ble publisert i Nature Climate Change og ført i pennen av CICERO forsker Glen Peters og viser at utslippene var de høyeste fra menneskehånd noen sinne Les videre Publisert i fysikk klima Merket med CO2 ipcc klima klimaendring klimamodell utslipp 6 kommentarer Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/co2/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • metan | Kollokvium
    endring I takt med økende CO2 utslipp øker heldigvis forståelsen vår av hvordan atmosfæren og havene fungerer slik at forskere kan forutsi hva som vil skje hvis vi ikke reduserer utslippene Samtidig åpner hvert svar vi finner Les videre Publisert i fysikk klima Merket med CO2 ipcc klima metan sibir tippepunkter 5 kommentarer Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/metan/ (2014-09-27)
    Open archived version from archive