archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 183

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Min hobby — hjemmebrygging | Kollokvium
    sukkeret Disse store sukkermolekylene smaker søtt men kan ikke spises av gjæren Bottom line høye temperaturer 68 C 69 C gir et øl med med fylde og sødme som i brown ale mens lave temperaturer 64 C 65 C gir nesten bare enkle sukkerarter som i Kölsch tørr stout a la Guinnes og en del bittere Siling og skylling Malten skilles fra sukkervannet vørteren Dette kan gjøres på mange måter Med BIAB drar man bare posen opp fra kjelen og lar det renne av Vi kunne skrevet flere kapitler her men hopper videre til Koking av vørter og tilsetting av humle Vørteren kokes i én time og noen ganger mer Humle tilsettes på velvalgte tidspunkt for å tilføre bitterhet smak og aroma Humlen inneholder blant annet en bitter syre såkalt alfasyre Denne er ikke løselig i vann men når den kokes så isomeriseres den det vil si at molekylet vrir på seg og får ny form Vips så er alfasyren vannløselig Dette vil si at jo lenger humlen koker i vørteren jo mere alfasyre blir løst opp og jo bitrere blir ølet På den annen side vil koking lenge fjerne mye av selve smaken og aromaen Derfor tilsetter man på ulike tidspunkter for å balansere ølet Deretter avkjøles vørteren og helles på et gjæringskar Koking av vørter porsjoner med hume sees nede til venstre Hvor sterkt blir ølet Vel jo mer sukker jo mer potensiell alkohol Bryggerens beste venn i så måte er oechslevekten eller hydrometeret et apparat som måler spesifikk tyngde dvs relativ tetthet av væsken i forhold til vann Oechslevekten ser ut som et slags termometer og nedsenkes i vørteren slik at den ligger og dupper Da kan man lese av spesifikk tyngde SG på en skala Rent vann har SG 1 000 mens en 10 sukkeroppløsning har SG 1 040 sukker er tyngre enn vann Alkohol er omtrent like tungt som men egentlig lettere enn vann så måler man SG før og etter gjæring kan man finne ut omtrent hvor mye sukker som er blitt til alkohol En vanlig brukt formel er som følger alkohol 131 25 SG før SG etter Er ikke dette ganske herlig Old school oechslevekt hydrometer Gjæring Så tilsettes gjær og man lar det gjære i rundt 14 dager alt ettersom Lyden av CO 2 som plopper i gjærlåsen er vidunderlig Og det vakre skummet kraeusen Først formerer gjæren seg slik at den kan spise alt sukkeret Til dette er oksygen veldig viktig Uten oksygen klarer ikke gjæren bygge opp essensielle fettsyrer den trenger til celleveggene Derfor må vørteren tilføres oksygen ved hjelp av kraftig risting eller rett og slett en akvariepumpe med luftsten Etter formeringen begynner gjæren med etegildet og tar først for seg de enkleste sukkerartene som maltose Når den begynner å gå tom for dette er det litt mer kompliserte sukkerarter som skal til pers Dette tar lenger tid og ploppene avtar drastisk på veldig kort tid Man kan gjøre et lite eksperiment observér hvor mange plopp som kommer per sekund og plott dette i en graf som funksjon av tid Da får man noe som dette som jeg produserte da jeg laget en Guinness aktig stout klikk for større bilde og merk logaritmisk akse Antall plopp i sekundet som funksjon av tid avslører hva gjæren driver med Gjæring av Kölsch en tysk ølstil Blupp blupp Etter to uker på gjæringskar tapper man på flaske og etter ytterligere 2 3 uker er ølet ferdig Lager man pils og annen lager må man sette ølet kaldt i noen uker derav betegnelsen lager Mye kan sies om temperaturen man gjærer ved Ulike gjærvarianter krever ulike forhold Som regel men ikke alltid gir kjøligere temperaturer en renere ølsmak og høyere temperaturer mye fruktige aromaer og kanskje tilogmed kryddertoner Saccharomyces cerevisiae foretrekker rundt 16 C 21 C og da får vi toppgjæret øl eller ale mens saccharomyces carlsbergensis foretrekker lavere temperaturer rundt 7 C 11 C Da får vi en undergjæret øl en lager Lagergjæren produserer som regel en del svovelsubstanser under gjæring som ikke lukter spesielt godt Det er derfor man lagrer ølet kaldt i noen uker slik at disse substansene bli felt ut Ale modnes også et par uker eller mer men ved romtemperatur Da får alegjæren anledning til å spise opp restprodukter som gjør at ølet smaker litt uferdig Eksempelvis kan gjæren produsere diacetyl som smaker som smør eller smørkaramell eller acetaldehyd som smaker som grønne epler Acetaldehyd finner man også i en del industripils Saccharomyces cereviseae sterkt forstørret og fargelagt De gule flekkene er arr etter celledeling Kilde http www microbiologyonline org uk Gjærsoppen er vidunderlig Visste du at mennesket har utført et lite evolusjonsmessig mirakel Før gjæren var kjent var ølbrygging mye flaks Ofte smakte det pyton Gjæren formerte seg seksuelt i tillegg til enkel celledeling og kunne dermed tilpasse seg miljøet mye fortere Dermed fikk ølet sterkt varierende smak Så skjønte bryggerne noe Oi i dag ble det godt Da tilsetter jeg litt av dette ølet i den nye batchen da pleier det å bli bedre enn oppkast Sånn ble gjærkulturer som laget godt øl foretrukket mens de som lagde dårlig øl ble forkastet Gjærens seksuelle forplantning ble undertrykket det var ingen fordel å forplante seg seksuelt det var bedre for gjæren å være identisk fra generasjon til generasjon Etter hvert ble gjærsoppen steril og formerte seg kun ved celledeling Mutasjoner og forandringer i soppens stoffskifte var veldig uheldig for overlevelsesevnen Dermed utviklet saccaromyces cerevisiae ektra beskyttelse mot mutasjoner i form av fler enn to kopier av hvert gen Alt dette gjorde bryggerne uten at de engang visste at gjærsoppen fantes Kilde Yeast av Chris White og Jamil Zainasheff Er du interessert i å begynne å brygge øl Da anbefaler jeg boken How To Brew av John Palmer For vinlegging prøv boken Vinlegging som hobby av Ole Strøm eller The Joy of Home Winemaking av Terry Garey Ta en tur på Bryggselv på Hasle for å se på det enorme utvalget av fancy utstyr og nerdeting man kan bruke for å lage neste fest Det norske hjemmebryggermiljøet er stort og aktivt Den norske hjemmebryggerforeningen Norbrygg driver med masse aktiviteter og har et meget aktivt diskusjonsforum der man kan få svar på hva det skal være About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Simen Kvaal Jeg er forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry UiO og min forskning ligger i grenselandet mellom fysikk og matematikk eller mellom barken og veden i noen sammenhenger Jeg har spesialisert meg innen kvantemekanikberegninger men synes som vitenskapsfolk burde at omtrent alt er interessant Les alle innlegg av Simen Kvaal Dette innlegget ble publisert i biologi fysikk kjemi og merket med hjemmebrygging nerdehobby vinlegging Bokmerk permalenken Nyskapende russisk kjernereaktor startet Ny vår for kjernekraften Du hører vel effekten av MP3 og AAC komprimering 11 svar til Min hobby hjemmebrygging Carbomontanus sier 2 juli 2014 kl 22 22 Dette er bra Dr Kvaal alt med måte Jeg skal komme tilbake til det og har tatt meg mye av eplene foruten veiledet så godt jeg kan i E24 om mulig relevant norsk ølkrydder Svar Carbomontanus sier 3 juli 2014 kl 09 42 Skavvissesann Gomårrån gomårrån alle sammen Einerlåg er tradisjonelt i Norge granbar er faktisk like bra og vel så det Så har man brukt pors men se også opp for Artemisia vulgaris Det er en nær slektning av malurt jfr malurt i begeret som med måte regnes for å være sunt Artemisia absinthum Thujon er det berømte stoffet og regnes folkloristisk for å ha psykedeliske virkninger hvorfor alle folkloristisk plutselig planter thuja Humle er hampfamilien hvor man i smug håper på og innbiller seg Cannabisvirkning Humle er mest for å stabilisere ølet det er en gjærstopp et fungistaticum og bacteriostaticum Noe man også får til av mange andre bitre planter Har man et svakt brygg må det enten pasteuriseres eller tilsettes slik gjærstopp se og les etikettene svakere vin er tilsatt sulfitt gjærstopp Og svakere øl konsekvent pasteurisert Tradisjonelt og ekte øl vil måtte behandles som en ferskvare Jeg må sterkt oppfordre folk til å prøve seg litt fremk også med einerlåg og granbar og pors og artemisia som er det tradisjonelle før ølbryggingen ble industrialisert Vi har prøvet med maltekstrakt og sukker Einerlåg og ølgjær fra Schous det siste gjør en radikal forskjell fremfor norsk brødgjær som har gitt mye norsk kuppelhue gjennom tidene og mye ille tomtebrygg Tomtebrygg er industrisukker humle ekstrakt og brødgjær Fy F Pors og Artemisia er ikke prøvet Begge er berømte Neida en passe fruktsaft og justert pH en spiseskje NPK fullgjødsel og litt blåleire og tilstrekkelig bitterstoffer plantenes naturlige sopp og bakterieværn er hva som gjør utslaget Jeg har fått det til på villgjær både med skvisa stikkelsbær og med honning Den alminnelige ole stomp fagligheten drikkfeldigheten og viktigheten klarer ikke i noe fall å arbeide sterilt nok til at det ikke er villgjæret som overtar i alle fall Hva som heller avgjør er om substratet komponeres kyndig Da får man den fineste konjakk og calvados og whiskey ut av drueskrell og epleskrell og byggåker ganskle enkelt Og med destillasjonsapparatur som er direkte arabisk middeklaldersk Bare en svær kobberkjele med svanehals og forlag Det er substratet ikke apparatet som avgjør Men feil ernærer man soppen Jfr 5 Kg kjemisk rent hvitt sukker og 2 kg brødgjær så får man som resultat råttent brødgjær som om man hadde lagt en elendig kompost Vi var over there i statene og fant et klassisk ciderpresseri på folkemuseet i Comnnecticut Eplene kommer med vogn og skal være sortert og choisest idet You can t press anything som han sa Såsant såsant det er noe vi vet Det skal være morgenfrisk og fullmoden gravensten ristet ned den defekte frukten sortert vekk og kjørt hurtigst til pressa i sekker og kasser Der går den i en kvern type Leonardo som dras av okser eller den tilsvarende matchvekt mannskaper Dette ligger i kasser og inspiseres av hvepsen og godgjør seg i ett døgn Så pakkes det i vanlig halm og skvises i en klassisk druepresse av tømmer og enorme treskruer Der bruker vi idag biljekk og tømmer og stag av elektrosveiset armeringsstål se Sickel net Epler Den pressa har jeg laga Det går ned på tønner som ikke må spunses for da exploderer de når det har bobla fra seg stappes det om og spunses og dette holder til jul Skal man ha sterkere så må det dampes inn i bryggepanne før det bobles og resultatet vil være destillerbart Det kan også fryses til apple jack Nye ølsorter type ice er fusk med dette Man fryser og kan få en meget sterk vare men tynner dette så ut med vann igjen huff Jeg prøvde Glassepler i saftcentrifuge og lot det stå en uke og heller godgjøre seg til boblinga er på hell Den blir bare bedre og bedre men må så pjalles hurtigst noveaux for den er ikke lagringsdyktig og får styrke som lettøl og forfrisker deg best Glassepler kommer fra Novgorod erkebispedømme derfor så tidlige og er allikevel en meget syrlig og fin og frisk og aromatisk sort til skvising og bobling Alt dette går på villgjær og forfrisker deg best om du bare sorterer unna råtten og mindreverdig fruk spyler av med friskt vann og arbeider saklig og renslig Gravensten er berømt det er det danske nasjonal eple og knapt lagringsdyktig annet enn som skvis Men er da overlegen Inger Marie er fra Fyn et ypperlig vintereple på nivå med Boskoop James Greeve er hva som matcher Gravensten fra engelsk side Det var fruktsaftene Egentlig er det juks å tilsette industrisukker Frukten skal ha kvalitet og vil man ha det sterkere skal det inndampes i bryggepanne Så var det åker saft Kongen på Mære drukna i bryggekaret Ikke så merkelig for jeg har aldri sett så fine byggåkere som på de gamle stedene medalhus stiklestad og Mære De produserer den dag idag verdens fineste malt Man bestrider at man vil kunne dyrke humle i Norge som er sterk nok Det er tull Det er bare Ole import og konsum arbeidsskyheten som mener slikt Nå til nyttårs feiret vi med heller to flasker Hardanger cider fra polet idet tenk globalt og handle lokalt Den kan anbefales varmt en virkelig forseggjort vare som satte oss i den helt korrekte nyttårsstemning og er helt på nivå med hva som selges som champagne Husk at idag må vi gå intenst inn for de grønne verdier som er vårt eneste seriøse carbon sink og inn for skogbruket ikke minst som f eks humledyrkingen Svar Simen Kvaal sier 4 juli 2014 kl 09 10 Hei og takk for artig kommentar med masse fakta og poesi Einerlågbasert øl har jeg drukket en del av og det kan være direkte nydelig En gang i fremtiden må dette eksperimenteres i på balkongen Jeg har brygget med einebær og det ble interessant Eplecider som lages i Hardanger kan være framifrå laget selv en med gravensten som ikke ble direkte framifrå men har smakt sprudlende og sterk cider produsert lokalt i Eidfjord og uten etikett Det kunne måle seg med den beste champagne Svar Nils Anders Labba sier 6 juli 2014 kl 18 24 Jeg har et kjemi relatert spørsmål angående hjemmebrygg hadde det vært mulig å anslå alkoholprosenten av et brygg kun på basis av totalmasse gjærbare sakkarider man inkluderte i vørteren Med molekylærmassen til sukrose samt molekylærmassen og tettheten til etanol kunne man ifølge mine rasjonaliseringsevner ha kalkulert seg til volum etanol per totalvolum væske der den eneste usikre variabelen ville vært gjærets konversjonseffektivitet av sakkarid til etanol Jeg tenker at dette hadde fungert ideellt ved brygging av sukrose og frukt jus basert vin eller cider der man ikke brukte pectinase eller liknende og således har full kontroll over initiellkonsentrasjonen av gjærbart sukker gjæret har tillgang til Kanskje litt verre i øl men fortsatt brukbart som estimasjon Uansett jeg hadde likt å vite om det jeg sier holder mål da jeg tenker kjemikunnskapene mine ikke er de mest solide Slo sammen en liten kalkulasjon bare for å se om jeg hadde tenkt riktig m sukrose n sukrose n glukose fruktose n EtOH n EtOH med konversjonseffektivitetsfaktor tatt i betraktning m EtOH V EtOH V V EtOH total volum væske Ser dette holdbart ut Med en konversjonseffektivitetsfaktor på 0 75 fra sakkarid til etanol og et bryggevolum på 30L kan hele greia kokes ned til x Kg sukker 1 706 alkoholprosent Svar Carbomontanus sier 6 juli 2014 kl 19 13 Her gjelder en god gammal regel 60 av sukkeret blir etanol resten går opp som kullsyre nøyere har aldri jeg trengt å vite det Neste regel er at alkoholen dreper soppen ved ca 12 13 For å komme høyere må man ha hetvinsgjær Men jeg liker best å drøfte villgjær og nå leser jeg at de fineste konjakker går på villgjær og at man er omhyggelig nøye med druene og distriktet Friskt ølgjær undergjær fra bryggeri kan tilrådes varmt og brødgjær frarådes like omhyggelig Jeg har 3 ganger fått i oppdrag å slaglodde apperat til folk av messing og gjort det helt standard enkelt med kolonne og kork med termometer på toppen og kjøler ut til siden men instruert og innskjerpet at de må være nøye med satsen og vite å legge en bedre vin ikke feilernære soppen og da går det på villgjær Bygge på rosiner eller fikner for eksempel og huske gjærsalt og blåleire og sjekke pH Rips og stikkelsbær er surt nok og er det ikke surt nok så skviser man en sitron oppi og smaker på vørteren Og folk har kommet tilbake og rost meg Åååååå så fint det ble jeg visste ikke at det gikk med så enket og lite apperat Og nå har jeg sett videre på Cognac det må fremstilles av pliktig enkelt alkymistisk arabisk utstyr av kobber for å få lov å bære navnet Så er det regler om lovlig metanolinnhold i EU Hvor epler synes å kunne være særlig farlig noe som later til å skyldes pektingjæring Det forsvinner ved klassisk destillering hvor en skal forkaste de første dråpene og arbeide langsomt og likevektig og lese termometeret på toppen og bruke snusa men opp konsentreres om man fryser varen og lager applejack som av den grunn er forbudt i salg i USA Men jeg tror nå mest på finere viner og på bedre ølsorter Men vi driver intenst om høsten med eplepresseri hvor jeg må si som bryggerimestern i Connecticut You can t press anything og ble meget overrasket da et skvis av norske glassepler hadde fått stå i mugga på kjøkkenet og godgjøre seg en drøy ukes tid eller så men da må den også pjalles hurtigst for den er ikke lagringsdyktig men går videre til eddik og vemmelige estere Svar kee sier 11 juli 2014 kl 10 21 Du må da kunne stoppe eddikgjæringen den er da aerob Samtidig som du pjaller av sideren blir dette vanskelig dog Svar Carbomontanus sier 12 juli 2014 kl 11 13 Kee vi har alltid hatt eplesaft fra Askim frukt og bærpresseri men ved en anledning fikk jeg en dagsjobb på Alnabru en særlig bedrift som gikk under kallenavnet Saft Suse i krædse og de skulle tappe opp og selge en overlagret og forestret og oxydert vare som smakte forferdelig Det var kjent at eplesafta fra Askim var ikke god etter påske så man må ha drukket den opp før det Alnabru bare dreit i sånt for de måtte antagelig tjene penger Så ble jeg frelst borte i Connecticut og gikk igjennom REMA og fant en vare som heter Halmstad og holder ifølge boksen ca 4 5 Og kan fra rådes på hånlig vis i kategori med Alnabrus Saft Suse Mens en annen vare Somersby som viser seg å være Carlsberg bryggerier og produseres i Estland og heter Doubble Press er hva jeg kan tilby kona mens jeg selv mer bruker Borgs viking øl og Aass Bayer Her må vi være nøye for hvis varen

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/07/02/min-hobby-hjemmebrygging/?replytocom=2959 (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Min hobby — hjemmebrygging | Kollokvium
    Disse store sukkermolekylene smaker søtt men kan ikke spises av gjæren Bottom line høye temperaturer 68 C 69 C gir et øl med med fylde og sødme som i brown ale mens lave temperaturer 64 C 65 C gir nesten bare enkle sukkerarter som i Kölsch tørr stout a la Guinnes og en del bittere Siling og skylling Malten skilles fra sukkervannet vørteren Dette kan gjøres på mange måter Med BIAB drar man bare posen opp fra kjelen og lar det renne av Vi kunne skrevet flere kapitler her men hopper videre til Koking av vørter og tilsetting av humle Vørteren kokes i én time og noen ganger mer Humle tilsettes på velvalgte tidspunkt for å tilføre bitterhet smak og aroma Humlen inneholder blant annet en bitter syre såkalt alfasyre Denne er ikke løselig i vann men når den kokes så isomeriseres den det vil si at molekylet vrir på seg og får ny form Vips så er alfasyren vannløselig Dette vil si at jo lenger humlen koker i vørteren jo mere alfasyre blir løst opp og jo bitrere blir ølet På den annen side vil koking lenge fjerne mye av selve smaken og aromaen Derfor tilsetter man på ulike tidspunkter for å balansere ølet Deretter avkjøles vørteren og helles på et gjæringskar Koking av vørter porsjoner med hume sees nede til venstre Hvor sterkt blir ølet Vel jo mer sukker jo mer potensiell alkohol Bryggerens beste venn i så måte er oechslevekten eller hydrometeret et apparat som måler spesifikk tyngde dvs relativ tetthet av væsken i forhold til vann Oechslevekten ser ut som et slags termometer og nedsenkes i vørteren slik at den ligger og dupper Da kan man lese av spesifikk tyngde SG på en skala Rent vann har SG 1 000 mens en 10 sukkeroppløsning har SG 1 040 sukker er tyngre enn vann Alkohol er omtrent like tungt som men egentlig lettere enn vann så måler man SG før og etter gjæring kan man finne ut omtrent hvor mye sukker som er blitt til alkohol En vanlig brukt formel er som følger alkohol 131 25 SG før SG etter Er ikke dette ganske herlig Old school oechslevekt hydrometer Gjæring Så tilsettes gjær og man lar det gjære i rundt 14 dager alt ettersom Lyden av CO 2 som plopper i gjærlåsen er vidunderlig Og det vakre skummet kraeusen Først formerer gjæren seg slik at den kan spise alt sukkeret Til dette er oksygen veldig viktig Uten oksygen klarer ikke gjæren bygge opp essensielle fettsyrer den trenger til celleveggene Derfor må vørteren tilføres oksygen ved hjelp av kraftig risting eller rett og slett en akvariepumpe med luftsten Etter formeringen begynner gjæren med etegildet og tar først for seg de enkleste sukkerartene som maltose Når den begynner å gå tom for dette er det litt mer kompliserte sukkerarter som skal til pers Dette tar lenger tid og ploppene avtar drastisk på veldig kort tid Man kan gjøre et lite eksperiment observér hvor mange plopp som kommer per sekund og plott dette i en graf som funksjon av tid Da får man noe som dette som jeg produserte da jeg laget en Guinness aktig stout klikk for større bilde og merk logaritmisk akse Antall plopp i sekundet som funksjon av tid avslører hva gjæren driver med Gjæring av Kölsch en tysk ølstil Blupp blupp Etter to uker på gjæringskar tapper man på flaske og etter ytterligere 2 3 uker er ølet ferdig Lager man pils og annen lager må man sette ølet kaldt i noen uker derav betegnelsen lager Mye kan sies om temperaturen man gjærer ved Ulike gjærvarianter krever ulike forhold Som regel men ikke alltid gir kjøligere temperaturer en renere ølsmak og høyere temperaturer mye fruktige aromaer og kanskje tilogmed kryddertoner Saccharomyces cerevisiae foretrekker rundt 16 C 21 C og da får vi toppgjæret øl eller ale mens saccharomyces carlsbergensis foretrekker lavere temperaturer rundt 7 C 11 C Da får vi en undergjæret øl en lager Lagergjæren produserer som regel en del svovelsubstanser under gjæring som ikke lukter spesielt godt Det er derfor man lagrer ølet kaldt i noen uker slik at disse substansene bli felt ut Ale modnes også et par uker eller mer men ved romtemperatur Da får alegjæren anledning til å spise opp restprodukter som gjør at ølet smaker litt uferdig Eksempelvis kan gjæren produsere diacetyl som smaker som smør eller smørkaramell eller acetaldehyd som smaker som grønne epler Acetaldehyd finner man også i en del industripils Saccharomyces cereviseae sterkt forstørret og fargelagt De gule flekkene er arr etter celledeling Kilde http www microbiologyonline org uk Gjærsoppen er vidunderlig Visste du at mennesket har utført et lite evolusjonsmessig mirakel Før gjæren var kjent var ølbrygging mye flaks Ofte smakte det pyton Gjæren formerte seg seksuelt i tillegg til enkel celledeling og kunne dermed tilpasse seg miljøet mye fortere Dermed fikk ølet sterkt varierende smak Så skjønte bryggerne noe Oi i dag ble det godt Da tilsetter jeg litt av dette ølet i den nye batchen da pleier det å bli bedre enn oppkast Sånn ble gjærkulturer som laget godt øl foretrukket mens de som lagde dårlig øl ble forkastet Gjærens seksuelle forplantning ble undertrykket det var ingen fordel å forplante seg seksuelt det var bedre for gjæren å være identisk fra generasjon til generasjon Etter hvert ble gjærsoppen steril og formerte seg kun ved celledeling Mutasjoner og forandringer i soppens stoffskifte var veldig uheldig for overlevelsesevnen Dermed utviklet saccaromyces cerevisiae ektra beskyttelse mot mutasjoner i form av fler enn to kopier av hvert gen Alt dette gjorde bryggerne uten at de engang visste at gjærsoppen fantes Kilde Yeast av Chris White og Jamil Zainasheff Er du interessert i å begynne å brygge øl Da anbefaler jeg boken How To Brew av John Palmer For vinlegging prøv boken Vinlegging som hobby av Ole Strøm eller The Joy of Home Winemaking av Terry Garey Ta en tur på Bryggselv på Hasle for å se på det enorme utvalget av fancy utstyr og nerdeting man kan bruke for å lage neste fest Det norske hjemmebryggermiljøet er stort og aktivt Den norske hjemmebryggerforeningen Norbrygg driver med masse aktiviteter og har et meget aktivt diskusjonsforum der man kan få svar på hva det skal være About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Simen Kvaal Jeg er forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry UiO og min forskning ligger i grenselandet mellom fysikk og matematikk eller mellom barken og veden i noen sammenhenger Jeg har spesialisert meg innen kvantemekanikberegninger men synes som vitenskapsfolk burde at omtrent alt er interessant Les alle innlegg av Simen Kvaal Dette innlegget ble publisert i biologi fysikk kjemi og merket med hjemmebrygging nerdehobby vinlegging Bokmerk permalenken Nyskapende russisk kjernereaktor startet Ny vår for kjernekraften Du hører vel effekten av MP3 og AAC komprimering 11 svar til Min hobby hjemmebrygging Carbomontanus sier 2 juli 2014 kl 22 22 Dette er bra Dr Kvaal alt med måte Jeg skal komme tilbake til det og har tatt meg mye av eplene foruten veiledet så godt jeg kan i E24 om mulig relevant norsk ølkrydder Svar Carbomontanus sier 3 juli 2014 kl 09 42 Skavvissesann Gomårrån gomårrån alle sammen Einerlåg er tradisjonelt i Norge granbar er faktisk like bra og vel så det Så har man brukt pors men se også opp for Artemisia vulgaris Det er en nær slektning av malurt jfr malurt i begeret som med måte regnes for å være sunt Artemisia absinthum Thujon er det berømte stoffet og regnes folkloristisk for å ha psykedeliske virkninger hvorfor alle folkloristisk plutselig planter thuja Humle er hampfamilien hvor man i smug håper på og innbiller seg Cannabisvirkning Humle er mest for å stabilisere ølet det er en gjærstopp et fungistaticum og bacteriostaticum Noe man også får til av mange andre bitre planter Har man et svakt brygg må det enten pasteuriseres eller tilsettes slik gjærstopp se og les etikettene svakere vin er tilsatt sulfitt gjærstopp Og svakere øl konsekvent pasteurisert Tradisjonelt og ekte øl vil måtte behandles som en ferskvare Jeg må sterkt oppfordre folk til å prøve seg litt fremk også med einerlåg og granbar og pors og artemisia som er det tradisjonelle før ølbryggingen ble industrialisert Vi har prøvet med maltekstrakt og sukker Einerlåg og ølgjær fra Schous det siste gjør en radikal forskjell fremfor norsk brødgjær som har gitt mye norsk kuppelhue gjennom tidene og mye ille tomtebrygg Tomtebrygg er industrisukker humle ekstrakt og brødgjær Fy F Pors og Artemisia er ikke prøvet Begge er berømte Neida en passe fruktsaft og justert pH en spiseskje NPK fullgjødsel og litt blåleire og tilstrekkelig bitterstoffer plantenes naturlige sopp og bakterieværn er hva som gjør utslaget Jeg har fått det til på villgjær både med skvisa stikkelsbær og med honning Den alminnelige ole stomp fagligheten drikkfeldigheten og viktigheten klarer ikke i noe fall å arbeide sterilt nok til at det ikke er villgjæret som overtar i alle fall Hva som heller avgjør er om substratet komponeres kyndig Da får man den fineste konjakk og calvados og whiskey ut av drueskrell og epleskrell og byggåker ganskle enkelt Og med destillasjonsapparatur som er direkte arabisk middeklaldersk Bare en svær kobberkjele med svanehals og forlag Det er substratet ikke apparatet som avgjør Men feil ernærer man soppen Jfr 5 Kg kjemisk rent hvitt sukker og 2 kg brødgjær så får man som resultat råttent brødgjær som om man hadde lagt en elendig kompost Vi var over there i statene og fant et klassisk ciderpresseri på folkemuseet i Comnnecticut Eplene kommer med vogn og skal være sortert og choisest idet You can t press anything som han sa Såsant såsant det er noe vi vet Det skal være morgenfrisk og fullmoden gravensten ristet ned den defekte frukten sortert vekk og kjørt hurtigst til pressa i sekker og kasser Der går den i en kvern type Leonardo som dras av okser eller den tilsvarende matchvekt mannskaper Dette ligger i kasser og inspiseres av hvepsen og godgjør seg i ett døgn Så pakkes det i vanlig halm og skvises i en klassisk druepresse av tømmer og enorme treskruer Der bruker vi idag biljekk og tømmer og stag av elektrosveiset armeringsstål se Sickel net Epler Den pressa har jeg laga Det går ned på tønner som ikke må spunses for da exploderer de når det har bobla fra seg stappes det om og spunses og dette holder til jul Skal man ha sterkere så må det dampes inn i bryggepanne før det bobles og resultatet vil være destillerbart Det kan også fryses til apple jack Nye ølsorter type ice er fusk med dette Man fryser og kan få en meget sterk vare men tynner dette så ut med vann igjen huff Jeg prøvde Glassepler i saftcentrifuge og lot det stå en uke og heller godgjøre seg til boblinga er på hell Den blir bare bedre og bedre men må så pjalles hurtigst noveaux for den er ikke lagringsdyktig og får styrke som lettøl og forfrisker deg best Glassepler kommer fra Novgorod erkebispedømme derfor så tidlige og er allikevel en meget syrlig og fin og frisk og aromatisk sort til skvising og bobling Alt dette går på villgjær og forfrisker deg best om du bare sorterer unna råtten og mindreverdig fruk spyler av med friskt vann og arbeider saklig og renslig Gravensten er berømt det er det danske nasjonal eple og knapt lagringsdyktig annet enn som skvis Men er da overlegen Inger Marie er fra Fyn et ypperlig vintereple på nivå med Boskoop James Greeve er hva som matcher Gravensten fra engelsk side Det var fruktsaftene Egentlig er det juks å tilsette industrisukker Frukten skal ha kvalitet og vil man ha det sterkere skal det inndampes i bryggepanne Så var det åker saft Kongen på Mære drukna i bryggekaret Ikke så merkelig for jeg har aldri sett så fine byggåkere som på de gamle stedene medalhus stiklestad og Mære De produserer den dag idag verdens fineste malt Man bestrider at man vil kunne dyrke humle i Norge som er sterk nok Det er tull Det er bare Ole import og konsum arbeidsskyheten som mener slikt Nå til nyttårs feiret vi med heller to flasker Hardanger cider fra polet idet tenk globalt og handle lokalt Den kan anbefales varmt en virkelig forseggjort vare som satte oss i den helt korrekte nyttårsstemning og er helt på nivå med hva som selges som champagne Husk at idag må vi gå intenst inn for de grønne verdier som er vårt eneste seriøse carbon sink og inn for skogbruket ikke minst som f eks humledyrkingen Svar Simen Kvaal sier 4 juli 2014 kl 09 10 Hei og takk for artig kommentar med masse fakta og poesi Einerlågbasert øl har jeg drukket en del av og det kan være direkte nydelig En gang i fremtiden må dette eksperimenteres i på balkongen Jeg har brygget med einebær og det ble interessant Eplecider som lages i Hardanger kan være framifrå laget selv en med gravensten som ikke ble direkte framifrå men har smakt sprudlende og sterk cider produsert lokalt i Eidfjord og uten etikett Det kunne måle seg med den beste champagne Svar Nils Anders Labba sier 6 juli 2014 kl 18 24 Jeg har et kjemi relatert spørsmål angående hjemmebrygg hadde det vært mulig å anslå alkoholprosenten av et brygg kun på basis av totalmasse gjærbare sakkarider man inkluderte i vørteren Med molekylærmassen til sukrose samt molekylærmassen og tettheten til etanol kunne man ifølge mine rasjonaliseringsevner ha kalkulert seg til volum etanol per totalvolum væske der den eneste usikre variabelen ville vært gjærets konversjonseffektivitet av sakkarid til etanol Jeg tenker at dette hadde fungert ideellt ved brygging av sukrose og frukt jus basert vin eller cider der man ikke brukte pectinase eller liknende og således har full kontroll over initiellkonsentrasjonen av gjærbart sukker gjæret har tillgang til Kanskje litt verre i øl men fortsatt brukbart som estimasjon Uansett jeg hadde likt å vite om det jeg sier holder mål da jeg tenker kjemikunnskapene mine ikke er de mest solide Slo sammen en liten kalkulasjon bare for å se om jeg hadde tenkt riktig m sukrose n sukrose n glukose fruktose n EtOH n EtOH med konversjonseffektivitetsfaktor tatt i betraktning m EtOH V EtOH V V EtOH total volum væske Ser dette holdbart ut Med en konversjonseffektivitetsfaktor på 0 75 fra sakkarid til etanol og et bryggevolum på 30L kan hele greia kokes ned til x Kg sukker 1 706 alkoholprosent Svar Carbomontanus sier 6 juli 2014 kl 19 13 Her gjelder en god gammal regel 60 av sukkeret blir etanol resten går opp som kullsyre nøyere har aldri jeg trengt å vite det Neste regel er at alkoholen dreper soppen ved ca 12 13 For å komme høyere må man ha hetvinsgjær Men jeg liker best å drøfte villgjær og nå leser jeg at de fineste konjakker går på villgjær og at man er omhyggelig nøye med druene og distriktet Friskt ølgjær undergjær fra bryggeri kan tilrådes varmt og brødgjær frarådes like omhyggelig Jeg har 3 ganger fått i oppdrag å slaglodde apperat til folk av messing og gjort det helt standard enkelt med kolonne og kork med termometer på toppen og kjøler ut til siden men instruert og innskjerpet at de må være nøye med satsen og vite å legge en bedre vin ikke feilernære soppen og da går det på villgjær Bygge på rosiner eller fikner for eksempel og huske gjærsalt og blåleire og sjekke pH Rips og stikkelsbær er surt nok og er det ikke surt nok så skviser man en sitron oppi og smaker på vørteren Og folk har kommet tilbake og rost meg Åååååå så fint det ble jeg visste ikke at det gikk med så enket og lite apperat Og nå har jeg sett videre på Cognac det må fremstilles av pliktig enkelt alkymistisk arabisk utstyr av kobber for å få lov å bære navnet Så er det regler om lovlig metanolinnhold i EU Hvor epler synes å kunne være særlig farlig noe som later til å skyldes pektingjæring Det forsvinner ved klassisk destillering hvor en skal forkaste de første dråpene og arbeide langsomt og likevektig og lese termometeret på toppen og bruke snusa men opp konsentreres om man fryser varen og lager applejack som av den grunn er forbudt i salg i USA Men jeg tror nå mest på finere viner og på bedre ølsorter Men vi driver intenst om høsten med eplepresseri hvor jeg må si som bryggerimestern i Connecticut You can t press anything og ble meget overrasket da et skvis av norske glassepler hadde fått stå i mugga på kjøkkenet og godgjøre seg en drøy ukes tid eller så men da må den også pjalles hurtigst for den er ikke lagringsdyktig men går videre til eddik og vemmelige estere Svar kee sier 11 juli 2014 kl 10 21 Du må da kunne stoppe eddikgjæringen den er da aerob Samtidig som du pjaller av sideren blir dette vanskelig dog Svar Carbomontanus sier 12 juli 2014 kl 11 13 Kee vi har alltid hatt eplesaft fra Askim frukt og bærpresseri men ved en anledning fikk jeg en dagsjobb på Alnabru en særlig bedrift som gikk under kallenavnet Saft Suse i krædse og de skulle tappe opp og selge en overlagret og forestret og oxydert vare som smakte forferdelig Det var kjent at eplesafta fra Askim var ikke god etter påske så man må ha drukket den opp før det Alnabru bare dreit i sånt for de måtte antagelig tjene penger Så ble jeg frelst borte i Connecticut og gikk igjennom REMA og fant en vare som heter Halmstad og holder ifølge boksen ca 4 5 Og kan fra rådes på hånlig vis i kategori med Alnabrus Saft Suse Mens en annen vare Somersby som viser seg å være Carlsberg bryggerier og produseres i Estland og heter Doubble Press er hva jeg kan tilby kona mens jeg selv mer bruker Borgs viking øl og Aass Bayer Her må vi være nøye for hvis varen er

    Original URL path: http://kollokvium.no/2014/07/02/min-hobby-hjemmebrygging/?replytocom=3421 (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Nobelpris til lyse hoder, mørke krefter og vitenskapens vidunderlige virkemåte | Kollokvium
    publisert artikkel der det hevdes at den akselererte ekspansjonen er en illusjon som skapes av at vår lokale del av universet beveger seg med en jevn flyt i en bestemt retning les om modellen på space com eller se forskningsartikkelen Et annet eksempel er en serie med artikler skrevet av tre norske forskere i 2005 og 2006 Her hevder de at supernovaobservasjonene kan forklares uten mørk energi dersom vi bor i midten av en gigantisk boble i universet der tettheten av materie er lavere enn i området utenfor les mer om modellen på forskning no Kosmologer flest også de som kommer opp med alternativer til mørk energi blir nok stadig mer overbevist om at universets ekspansjon faktisk akselererer og at mørk energi eksisterer Men siden påstanden er ekstraordinær må også innsatsen for å prøve ut alle alternativer være ekstraordinær Dersom mørk energi finnes vil vi helt sikkert få slått det enda sikrere fast i årene som kommer Blant annet bestemte ESA seg i dag for å bygge romobservatoriet Euclid som er et dedikert prosjekt for å studere hvordan mørk energi påvirker fordelingen av galakser i universet At nobelkommiteen ga prisen til mørk energi i år og ikke om 20 år når vi vil være helt helt heeelt sikre på den eksisterer er bra Det gjør prisen dagsaktuell samtidig som den går til relativt unge forskere som fortsatt er i sin beste alder Samtidig illustrerer prisen veldig godt at forskningsprosessene faktisk virker som de skal I 1998 markerte observasjonene av universets akselerasjon et paradigmeskifte Men istedenfor å dyttes under teppet ble resultatene raskt en del av det aksepterte standardbildet av universet I dag 13 år senere har resultatene blitt så sikre at en ellers varsom nobelkommite våger å tildele oppdagerne en fortjent nobelpris Likevel blir fortsatt observasjonene og tolkningene av dem hissig angrepet fra flere kanter og vi designer nye observatorier for å teste forutsigelsene fra mørk energi modellene fra nye angrepsvinkler Det er akkurat slik forskning skal fungere på sitt beste Hurra for mørk energi og hurra for forskningen About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Jostein Riiser Kristiansen Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Les alle innlegg av Jostein Riiser Kristiansen Dette innlegget ble publisert i astrofysikk fysikk og merket med energi forskning mørk energi nobelprisen i fysikk supernova universet Bokmerk permalenken Hvor mye energi er det i en sukkerbit En lang vits om fysikeren kjemikeren og biologen Fotball på centimeteren 2 svar til Nobelpris til lyse hoder mørke krefter og vitenskapens vidunderlige virkemåte Tilbaketråkk Euclid skal måle mørk energi med kosmisk superlinjal Kollokvium Tilbaketråkk Kan verden bli som i Star Wars Kollokvium Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her Fyll inn i feltene under eller klikk på et ikon for å logge inn E post påkrevet Address never made public Navn påkrevet Nettsted Du kommenterer med bruk av din WordPress com konto Logg ut Endre Du kommenterer med bruk av din Twitter

    Original URL path: http://kollokvium.no/2011/10/04/nobelpris-til-lyse-hoder-morke-krefter-og-vitenskapens-vidunderlige-virkemate/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Euclid | Kollokvium
    Merket med ESA Euclid Plato sola solar orbiter solflekker solfysikk solsystemet solvind 1 kommentar Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/euclid/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Euklid | Kollokvium
    CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/euklid/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • kosmologisk konstant | Kollokvium
    Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/kosmologisk-konstant/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Tungtvann | Kollokvium
    Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/tungtvann/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Mørk materie kartlagt | Kollokvium
    lange buer på himmelen se figur Men skikkelig flaks har man per definisjon sjelden I de fleste tilfeller blir galaksene så lite fordreid av gravitasjonslinsing at effekten er umulig å se hvis man studerer én galakse Hvis man derimot ser på mange fjerne galakser samtidig vil man kunne se et mønster i hvordan de er fordreid se figur til venstre Fra dette mønsteret kan vi bestemme hvordan materie er fordelt mellom de fjerne galaksen og oss Og vips har vi et kart over fordelingen av mørk materie på himmelen Det er denne siste teknikken som nå er brukt for å kartlegge den mørke materien Forskerteamet har brukt CFHT teleskopet på Hawaii til å studere utseendet til ikke mindre enn 10 millioner galakser Med så mange galakser har de klart å lage detaljerte mørk materie kart på tross av at hver enkeltgalakse er svært lite forvrengt av gravitasjonslinsing Mørk materie kart over fire ulike flekker på himmelkula sammenlignet med størrelsen på fullmånen Lys farge svarer til mye mørk materie De fargede flekkene ved månen angir størrelsen på området som er utforsket med samme teknikk tidligere Klikk for større versjon CFHTlens Til sammen har de laget kart over fire ulike deler av himmelen Resultatet ser du i figuren til høyre en haug med tilsynelatende tilfeldige flekker og noe antydning til trådaktige strukturer mellom flekkene Kan vi lære noe nytt av dette Det første man gjør når man har gjort nye observasjoner er å sammenligne observasjonene med de teoriene man har I dette tilfellet stemmer teori og virkelighet godt overens Fra datasimuleringer har man forutsagt at mørk materie skal være samlet i nettopp slike store klumper med akkurat slike trådstrukturer mellom klumpene Mørk materie har altså bestått enda en test og vi kan være enda sikrere på at den faktisk eksisterer Observasjonene vil også kunne være viktige for vårt totale bilde av universet Hvordan mørk materie klumper seg avhenger ikke bare av den mørke materien selv men også av hvordan den mørke energien oppfører seg og om gravitasjonslovene oppfører seg slik Einstein har forutsagt Einstein ser så langt ut til å ha bestått denne testen Men for å bruke slike observasjoner til å lære mer om mørk energi vil vi trenge enda bedre kart Det vil vi blant annet få fra den planlagte Euclid satellitten som jeg har skrevet om tidligere De imponerende gravitasjonslinskartene vi ser her representerer altså bare begynnelsen på det som tegner til å bli en svært fruktbar metode for å studere universets sammensetning About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Jostein Riiser Kristiansen Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Les alle innlegg av Jostein Riiser Kristiansen Dette innlegget ble publisert i astrofysikk fysikk og merket med gravitasjonslinsing mørk materie relativitetsteori statistikk svak linsing Bokmerk permalenken Snøkrystaller fra vann til kunstverk Fortsatte CO2 utslipp Del 1 ingen klimakutt på minst ti år 5 svar til Mørk materie kartlagt blank sier 6 februar 2012 kl 21 18 Hva

    Original URL path: http://kollokvium.no/2012/01/12/mork-materie-kartlagt/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive