archive-no.com » NO » K » KOLLOKVIUM.NO

Total: 183

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • God fudge, god fysikk – og god vitenskap | Kollokvium
    kjølt seg ganske mye lenger ned og den vil ha blitt nesten fast Jeg anbefaler å stoppe når den såvidt klarer å renne tilbake til en jevn overflate Til slutt lar du den bare stå i ro for å kjøle helt Dette er etter manges mening den nest beste delen av å lage fudge forventningen om noe godt når du bare har fått igjen følelsen i røre armen Smakingen Så kommer belønningen Helt til slutt kan du kutte fudge en i passe terninger engler julenisser eller hvilken form du nå måtte ønske Formen skjemmer her like lite som navnet for jeg lover Den smaker like godt uansett Og så mens du sitter der og smatter på din velfortjente velforståtte og hjemmelagede fudge kan du tenke på følgende En fudge factor i vitenskapen er en faktor vi tar med i et regnestykke når vi vet at det er noe vi ikke vet Det kan være nyttig i blant for ved å endre litt på fudge faktoren kan vi få en ide om hvor viktig uvitenheten vår egentlig er Eller Hvis vi vet hva svaret bør bli så kan vi endre på fudge faktoren for å få utregningen til å stemme og så prøve å lære noe av hvilket tall vi måtte sette inn Dette er egentlig ikke juks slik det ofte blir fremstilt juks blir det bare hvis man prøver å benekte at man har brukt en fudge faktor Vitenskap handler like mye om å ha kontroll på det vi ikke vet som å bruke det vi faktisk vet og så å forstå hvor mye det vi ikke vet kan påvirke sluttsvaret Av og til kan det ukjente totalt endre det vi tror mens andre ganger kan vi begrunne hvorfor det ukjente ikke kan utgjøre stort uansett hva det måtte være Om det nå er klimaforskning partikkelfysikk økonomi eller matlaging Vi må alltid ha full kontroll på både det kjente og det ukjente Med fudge faktorer blir det dårlig fudge siden resultatet er så følsomt for fysikken og kjemien som foregår Men skal du steke løk og vet omtrent hvor varm panna skal være vel så betyr ikke andre faktorer så enormt Forstår du dette så kan du diskutere vitenskap med proffene Nyt din fudge PS Takk til Sue Ann Bowling for denne artikkelen About these ads Del med verden Facebook Twitter Google Skriv ut Lik dette Lik Laster Related Om Bjørn H Samset Fysiker på sin hals Studerer små partikler i atmosfæren som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo Les alle innlegg av Bjørn H Samset Dette innlegget ble publisert i fagformidling fysikk Uncategorized og merket med fudge fudge factor fysikk oppskrift vitenskap Bokmerk permalenken Merry Higgs mass everybody NB Kan inneholde spor av filosofi Sjokoladepartikkelen Higgsprat over julegløgg Video 17 svar til God fudge god fysikk og god vitenskap Hans Christian Holm sier 18 desember 2011 kl 21 09 Hva vil du anta tettheten av god particles er i god fudge Svar Bjørn H Samset sier 18 desember 2011 kl 22 55 Augh burde vel sett den komme Hvis det virkelig var en kobling mellom Higgs og gud så ville jeg nok sagt at tettheten var unormalt høy i fudge omtrent like høy som i en god Tokaij Men jeg har et lite hobbyprosjekt gående Partikkelen trenger et bedre navn så hva med Sjokoladepartikkelen Se her det introduseres noen minutter ute i denne videoen Koblingen Gud Higgs er absolutt null Koblingen Higgs masse er nå muligens bevist Koblingen sjokolade masse tror jeg er bevist ut over en hver tvil Så Sjokoladepartikkelen MÅ jo være et bedre navn Svar Hans Christian Holm sier 19 desember 2011 kl 09 16 Hva med fudge partikkelen Det burde vel passe forholdsvis bra med definisjonen på fudge factor også Det trenger vel ikke nødvendigvis være noe negativt i det begrepet utover at det står for noe ukjent Jeg ser av http sv wikipedia org wiki Fiffelfaktor at nøytrinoen har ei fortid som fudge factor Svar Bjørn H Samset sier 19 desember 2011 kl 09 40 Fiffelfaktor Takk var ikke klar over det svenske ordet Av og til trumfer svensk vårt eget berg dansk gitt Stemmer forøvrig at nøytrinoer startet som fudge som Pauli visstnok sa I ve done something terrible I ve invented a particle that can t be detected Og her er vi altså nesten hundre år etter i vill diskusjon om hvorvidt denne fiffel partikkelen kan finne på å velte noe så absolutt som relativitetsteorien Strange world Svar Margrethe Nergaard sier 19 desember 2011 kl 13 23 Morsom artikkel En kjapp kommentar i forskningsgruppa vår bruker vi overmettet om supersaturation supermetning gir liten norsk betydning Svar Bjørn H Samset sier 19 desember 2011 kl 13 34 Ja helt enig Hadde nok fanget opp den om jeg hadde korrekturlest litt bedre Fikset nå Dette språket dette språket Er så lett å bare spontanoversette ord uten å tenke helt igjennom hva det blir Takk Svar Elin Enger sier 19 desember 2011 kl 20 12 Trengs det ikke spesialsukker som glykosesirup eller noe for å lage fudge I såfall har jeg litt dyr blank klissete masse til overs Svar Bjørn H Samset sier 20 desember 2011 kl 08 04 Hei Elin såvidt jeg forstår er poenget med glykosesiruyp isoglukose maissirup e l at hvis man har forskjellige sukkerarter i den varme fudge massen så blir det litt vanskeligere for den å krystallisere seg Du hindrer dermed krystallene i å formes før du faktisk vil det Kunne jo vært artig å prøve for å se forskjellen som du ser av oppskriften jeg brukte så har den bare vanlig sukker og sirup som vel har samme sukkerart i seg Eller Er ingen ekspert på sukkerarter men ekspertisen ser ut til å være enig http www dansukker no no Om sukker Sukkerarter aspx Bjørn Svar Elin sier 20 desember 2011 kl 08 31 Kjemi Når fysikken ikke strekker til Jeg

    Original URL path: http://kollokvium.no/2011/12/18/god-fudge-god-fysikk-og-god-vitenskap/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • fudge | Kollokvium
    fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/fudge/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • fudge factor | Kollokvium
    Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/fudge-factor/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • oppskrift | Kollokvium
    Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/oppskrift/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • november | 2011 | Kollokvium | Side 2
    er en matematisk teori som blant annet forklarer hvorfor det er umulig å forutsi været mer enn kort tid av Les videre Publisert i fysikk matematikk Merket med dreven pendel frakteler kaos sommerfugleffekten 3 kommentarer NASA utvikler tractor beams tauestråler av lys Postet den 2 november 2011 by Bjørn H Samset Obi Wan That s no moon It s a space station Luke Skywalker Why are we still moving towards it Han Solo We re caught in the tractor beam it s pulling us in Tenk så kult å kunne si sånne ting Dessverre Les videre Publisert i fysikk teknologi Merket med fysikk laser nerdete science fiction stråling tractor beam 6 kommentarer Nyere innlegg Søk etter Siste innlegg Big Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv Isfritt rykende fersk antologi av norsk populærvitenskap En vakker gest Hallo noen våkne på CERN Bokanmeldelse Knut Braas Den fjerde tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni

    Original URL path: http://kollokvium.no/2011/11/page/2/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Aspirin, en vidundermedisin? | Kollokvium
    på julegavepapiret Lydstyrkekrigen en musikkbransje som ikke vet sitt eget beste 6 svar til Aspirin en vidundermedisin Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 09 16 Hei Dette høres jo virkelig ikke dårlig ut Du nevner de potensielle ulempene til slutt Vet man noe om disse eller er aspirin uten kjente bieffekter Svar Hanne S Finstad sier 29 november 2011 kl 09 19 Aspirin kan gi problemer med magen som kvalme oppkast og blødninger men 75 mg per dag er en lav dose og gir sjeldent slike problemer Svar Stein Vidar Hagfors Haugan sier 29 november 2011 kl 11 36 Bivirkninger kan være mer sannsynlig når aspirin brukes av folk med andre lidelser som ulcerøs kolitt kronisk inflammasjon i tykktarmen som til tider kan forårsake blodig diaré eller ved samtidig bruk av ibuprofen eller andre ikke steroide antiinflammatoriske legemidler NSAIDs Det kan virke paradoksalt at et inflammasjonsdempende stoff ikke er bra for folk med kronisk inflammasjon Hovedårsaken til dette er den økte blødningstendensen Ved ulcerøs kolitt benyttes en annen klasse med inflammasjonsdempende medisiner sk 5 ASA forbindelser Ved samtidig bruk av NSAIDs og aspirin er den totale økningen i blødningstendens temmelig høy Forøvrig mener jeg å ha lest at NSAIDs er det legemiddelet som forårsaker flest dødsfall i USA ikke fordi risikoen er så ekstremt høy men fordi den brukes av mange og litt uvettig ofte og kontinuerlig av mange av dem Merk at inflammasjonsdempende ikke er synonymt betennelsesdempende se http bit ly uxP1a Distinksjonen er ikke særlig kjent i Norge utenfor legestanden i motsetning til i engelsktalende land infection vs inflammation Inflammasjon er en reaksjon på blant annet en betennelse men også på autoimmune sykdommer som ulcerøs kolitt Ergo er ordet betennelsesreaksjoner som Hanne benyttet ovenfor et korrekt uttrykk men tolkes ofte feil i Norge Svar Martin Aa sier 1 desember 2011 kl 20 30 Fin post Legen din vil nok si at aspirin øker risikoen for blødning ja og at vi ikke har gode data på at nettoeffekten blir bra hos unge ellers friske Hvis alle i Norge hadde starta hadde vi nok fått mindre tykktarmskreft men også noen skumle allergiske reaksjoner og en del dødelige blødninger Men aspirin smaker i alle fall godt om du tygger det Ikke helt ulikt sitronrespons Svar Martin Aa sier 1 desember 2011 kl 20 31 Isj autokorrektur Sitrondrops skulle det være Svar maasbrenn sier 20 februar 2012 kl 17 10 Vi fikk litt om nettoeffekten i Archives of Internal Medicine denne uka Siterer fra konklusjonen Despite important reductions in nonfatal MI aspirin prophylaxis in people without prior CVD does not lead to reductions in either cardiovascular death or cancer mortality Because the benefits are further offset by clinically important bleeding events routine use of aspirin for primary prevention is not warranted and treatment decisions need to be considered on a case by case basis For den spesielt interesserte http archinte ama assn org cgi content abstract 172 3 209 Svar Legg igjen en kommentar Avbryt svar Skriv din kommentar her

    Original URL path: http://kollokvium.no/2011/11/29/aspirin-en-vidundermedisin/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Vokt Dem for vitenskapelig slendrian på julegavepapiret | Kollokvium
    ditt med høyrehendthet kan ha noe for seg Det kan vel også være en positiv feedback her Når mange høyrehendte tegner månesigden feil vei vil det føre til at vi blir vant til at månen skal være sånn og så tegner vi den sånn selv selv om vi er venstrehendte Når det gjelder problematikken den amerikanske julenissens døgnrytme er dette noe forfatteren drøfter i artikkelen I følge tradisjonen hevder Barthel er nissen ute hele natta og deler ut julegaver På de fleste motivene med halvmåne er det imidlertid vanlig at det også finnes andre elementer som indikerer at det er kveld Vi kan se at sleden er proppfull av gaver at far i huset stirrer ut i mørket før han legger seg korsang og fest på en plass i byen e l Som alt annet må månen studeres i en kontekst Svar Sverre Holm sier 28 november 2011 kl 11 16 Artig sak Jeg tror det er noe med perspektivet når man tegner også to ting antageligvis 1 Hvis sleden beveger seg mot høyre som kanskje er naturlig for oss med skrift mot høyre så vil en måne med åpning motsatt vei av sledens bevegelse se ut som om den bremser bevegelsen og dynamikken i bildet Dermed blir det en preferanse for feil månefase 2 Hvis månen er tegnet på venstre side igjen som på bildet så blir det mest harmoni i bildet hvis åpningen i månen peker inn mot midten av bildet også Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 28 november 2011 kl 11 36 Gode poenger dette også Det kunne vært interessant å gått inn i kildematerialet til denne Barthel for å se etter slike effekter altså månefase vs retning på slede og plassering av måne Vi får håpe det kommer oppfølgerstudier Svar Per Øyvind Riise sier 29 november 2011 kl 09 11 Viktige saker I forhold til huskeregler På andre siden av fjorden i Brumunddal lærte vi rett nok denne samme a en for avtagende men nymånen ble en b for begynnende og det ordet finnes jo til og med i ordlisten Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 10 46 Viktig javisst Godt at du innser alvoret i temaet Begynnende høres ut som et godt alternativ selv om jeg nødig vil at det skal åpnes for altfor stor kulturflyt fra østsida til vestsida av Mjøsa Svar Jan Wesenberg sier 29 november 2011 kl 09 35 Et par morsomme feil i samme gate er Ruters symbol for nattbussen i Oslo en voksende månesigd med den opplyste siden vendende oppover mot høyre dvs med sola helt klart høyt på himmelen Månen i en scene i den oscarbelønnede filmen Den røde fiolin François Girard 1998 som står på en mørkblå kveldshimmel og vender den opplyste siden på skrå opp I det hele tatt er det tydelig at vi mennesker mangler intuisjonen for straks å oppfatte hvor månen er belyst fra og hvor sola derfor må befinne seg Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 11 10 Hei og takk for kommentar Intuisjon og månefaser er definitivt ikke lett Og jeg tror denne Barthel som jeg skriver om har et poeng her Opplevelsen av en flott halvmåne blir enda finere når man forsøker å se for seg hva som faktisk foregår Jeg forsøke forresten å finne denne nattbusslogoen som du prater om på nett men uten hell Svar Jan Wesenberg sier 29 november 2011 kl 12 13 Tidligere brukte Oslo sporveier denne feilvendte månesigden helt konsekvent som nattbuss logo Men nå etter at Ruter har overtatt ser det ut som de har tonet ned bruken av denne logoen Den er likevel fortsatt til stede f eks her http www ruter no Documents Rutetabeller Nattbuss korttabell PDF Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 12 19 Så sannelig Takk for lenke Der var det høy sol ja Eller kanskje det dreier seg om en riktig måne sett fra perspektivet til en sliten festglad person på vei som har inntatt horisontalen i bussetet Svar Jan Wesenberg sier 29 november 2011 kl 12 26 og jeg har en innskannet forside av en rutetabell for trikken fra 1995 der dette symbolet er brukt for nattrikken Svar Hans Christian Holm sier 29 november 2011 kl 10 47 Går det å si noe om hvor i verden en kan se månen med den kombinasjonen av helling og fase som den har i det øverste julenissebildet Jeg så så vidt på http www jgiesen de moonlibration index htm og måtte til rundt 50 grader sør for å finne noe som likna Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 11 17 Takk for kommentar Hellingen på månen kommer an på årstiden så det er vel vanskelig å si nøyaktig hvilken breddegrad nissen er på Men som du er inne på må man vel noe lenger sør enn Norge før man finner en såpass kraftig helling som på bildet over Jeg er dessverre ikke stødig nok i celest mekanikk til å kunne si hvor langt sør sånn på sparket Det er en forklaring på helling og månefaser her https planetariumweb madison k12 wi us mooncal crescent tilt Crescent Ellers er Stellarium http stellarium org et kjekt program for å kikke på denne typen effekter Svar Jostein Riiser Kristiansen sier 29 november 2011 kl 11 19 Ved nærmere ettertanke I dette tilfellet vet vi jo hvilken tid på året det er julaften så da burde det være mulig å bestemme breddegraden ganske nøyaktig Svar Jan Wesenberg sier 30 november 2011 kl 18 38 En så liggende måne som den på den øverste tegningen må bety en ganske lav breddegrad kanskje et sted i Middelhavsområdet Men å si noe sikkert er en litt komplisert prosess Tykkelsen på månesigden er korrelert med fase og fasen er i sin tur korellert med vinkelavstanden fra sola på himmelen Har man bestemt fasen og dermed plassert månen på rett sted på ekliptikken ut ifra hvor sola befinner seg ved juletider så kan man begynne å sjekke på hvilken

    Original URL path: http://kollokvium.no/2011/11/28/vokt-dem-for-vitenskapelig-slendrian-pa-julegavepapiret/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • månefaser | Kollokvium
    tjeneste Følg oss på Facebook Varsel på epost Skriv inn din epost adresse for å få varsel når det kommer nye innlegg på kollokvium com Bli med 270 andre følgere Kollokvium på twitter RT astrofysikk Big Bang bølgene fra BICEP2 var visst støv men støv er ganske interessant det også Les mer hos kollokvium no http t c 5 days ago josteinrk en litt liten skriveleif der ja 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en litt skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Big Bang bølger gruses av støv skriver en liten skuffet josteinrk Men det er også tre gode nyheter kollokvium no 2014 09 22 big 5 days ago Breeking news Geiter er glupere enn man skulle tro kollokvium no 2014 03 29 glu 6 months ago Follow Kollokvium no Arkiver september 2014 august 2014 juli 2014 juni 2014 mai 2014 april 2014 mars 2014 februar 2014 januar 2014 desember 2013 november 2013 oktober 2013 september 2013 august 2013 juli 2013 juni 2013 mai 2013 april 2013 mars 2013 februar 2013 januar 2013 desember 2012 november 2012 oktober 2012 september 2012 august 2012 juli 2012 juni 2012 mai 2012 april 2012 mars 2012 februar 2012 januar 2012 desember 2011 november 2011 oktober 2011 september 2011 august 2011 juli 2011 juni 2011 Anna W Blix Bjørn H Samset Hanne S Finstad Henrik H Svensen Jostein Riiser Kristiansen Gjesteblogger Øyvind Hammer Simen Kvaal Sverre Holm Kategorier astrofysikk biologi biomedisin fagformidling fysikk geologi historie kjemi klima matematikk teknologi Uncategorized Nettsteder vi anbefaler Bad Astronomy CICEROs hjemmesider Cosmic Variance Eiriks forfatterblogg Forskerfabrikkens blogg Forskning no blogg Higgsjegerne Institutt for teoretisk astrofysikk RealClimate Sunnivas kjernefysikkblogg Terje Wahls klima blogg på forskning no Mest lest den siste tiden Big Bang

    Original URL path: http://kollokvium.no/tag/manefaser/ (2014-09-28)
    Open archived version from archive