archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Fil:Skjaak-grender.jpg - lokalhistoriewiki.no
    Dato Utgjevingsår 1994 Opphavsperson H P Hosar og teknisk kontor i Skjåk kommune Lisens er ar Se nedenfor Lisensiering Jeg rettighetshaver til dette verket fotografiske bildet publiserer det herved under følgende lisens Det tillates at dette dokumentet kopieres distribueres og eller modifiseres under retningslinjene som beskrevet i Creative Commons Attribution ShareAlike 3 0 Det betyr at du kan gjenbruke og modifisere dokumentet så lenge du krediterer opphavspersonen og beholder lisensen Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 30 nov 2010 kl 14 33 1 726 936 92 KB Hans P Hosar diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse Grendenamn i Skjåk kommune Skjåk Almenning omfattar alle områda innan kommunen men utanfor den raude grensa kilde Skjåk bygdebok bd 1side 77 dato Utgjevingsår 1994 opphavsperson H Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 2 sider har lenker til denne filen Skjåk Grender og krinsinndelingar Skjåk Almenning Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil Skjaak grender jpg oldid 176957 Kategori Skjåk kommune Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Fil Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skjaak-grender.jpg (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Nordberg kyrkje - lokalhistoriewiki.no
    rette den Se alle artikler som begynner med Nordberg kyrkje Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Nordberg kyrkje oldid 415494 Kategori Pekere Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing Forsider Geografi Emner Verktøy Lenker

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nordberg_kyrkje (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Luster kommune - lokalhistoriewiki.no
    administrativt sentrum i det vesle lenet Foto Dag E Bertelsen 1997 Dale len i Luster i Sogn og Fjordane eksisterte frå 1565 til 1614 Lenet vart oppretta av kongen 4 oktober 1565 då Anders Nilsson i Kroken fekk råderett over Dale skipreide mot å vere lensherren på Bergenhus hørig Han skulle årleg betale Afgift Tjeneste Tynge og Besværing Anders Nilsson var gift med Anna Kruckow dotter til den mektige riksråden og adelsmannen Johan Kruckow Til Dale skipreide høyrde sokna Fortun Dale og Nes Lensbrevet vart fornya den 10 september 1568 no på Dale prestegjeld som også inkluderte Gaupne sokn som høyrde til Marifjøra skipreide Anders Nilsson fekk dessutan ettergjeve to års avgift onlyinclude 1 Likevel måtte han gå frå lenet i 1570 grunna økonomiske problem Otte Galskjøtt fekk så lensbrev 27 mai 1570 og han skulle få tiende leidang og anden Kronens Rettighed fri uden Afgift ad gratiam 2 Han hadde berre lenet i fem år før Anders Green fekk lensbrev 8 oktober 1575 Han fekk òg lenet avgiftsfritt med Bønder Tjenere Tiende Leding og al anden vor og Kronens Rente og Rettighed aldeles Intet undertaget 3 Green var på dette tidspunktet kansellisekretær og var 1604 14 Norges Riges Kantsler 4 Green døydde i april 1614 og Dale len vart no lagt inn att under Bergenhus hovudlen Nils Vind hadde fått lensbrev på Bergenhus i 1606 5 Den 6 desember 1614 fekk han så lensbrev også på Dals prestegjeld Han skulle skrive godset inn i jordeboka og for des visse og uvisse Rente og Indkomst aarligen lader os gjøre gode Rede og Regnskab frå 1 mai 1615 6 Den fyrste lensrekneskapen etter innlemminga i Bergenhus 1615 16 Frå og med 1615 har ein såleis rekneskapar og jordebøker også for Dale len I den fyrste rekneskapen heiter det at lenet var lagt vnder Bergenhus lehnn 7 Dale len Luster heldt fram med å ha eigen fut etter innlemminga i Bergenhus len og det vart såleis levert eigne futerekneskapar for Dale fram til 1630 åra som gjekk inn i lensrekneskapen for Bergenhus Anders Lauritssen var fut ved innlemminga i Bergenhus og hadde truleg vore det ei god stund Futane over Dale len fekk gradvis utvida embetsområdet og det danna utgangspunktet for utskiljinga av Indre Sogn som eige futedøme i 1635 Sjå Futar i Sogn for ei liste over futane i Dale len 1615 1635 Notar NRR bd 1 s 470 og s 606 NRR bd 1 s 655 NRR bd 2 s 166 Anders Green Norsk Biografisk Leksikon NRR bd 4 s 150 152 NRR bd 4 s 549 Lensrekneskap Dale prestegjeld 1 5 1615 1 5 1616 Digitalakivet Kjelder og litteratur NRR Norske Rigs Registranter Bd 1 12 1861 1891 Christiania Digital utgåve Digitalarkivet Kruckow ætten Wikipedia bokmål Arne Kvitrud Kruckow personleg nettstad Dale var eige len og futedøme Fylkesleksikon NRK Sogn og Fjordane Holmsen Andreas 1937 Økonomisk og administrativ historie I Hans Aall m fl red Norske bygder Sogn s 39 103 Bergen John Griegs forlag Les mer Hafslo og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Luster (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fil:SkjaakAlmenning admin.JPG - lokalhistoriewiki.no
    Attribution ShareAlike 2 5 Kortversjonen er Du kan fritt dele og lage avledede verk av filen så lenge du krediterer opphavspersonen etter god skikk og distribuerer den under samme lisens Offisiell lisens engelsk tekst Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 16 jan 2011 kl 08 40 3 264 2 448 2 07 MB Hans P Hosar diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse Administrasjonsbygget til Skjåk Almenning i Bismo Bak ser ein byggevareutsalet sagbruksbygdningar kilde Eige foto dato 19 12 2010 opphavsperson Hans P Hosar lisens Hans Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende side har lenker til denne filen Skjåk Almenning Metadata Denne filen inneholder tilleggsinformasjon antagligvis lagt til av digitalkameraet eller skanneren brukt til å lage eller digitalisere det Hvis filen har blitt forandret fra utgangspunktet kan enkelte detaljer være unøyaktige Kameraprodusent Canon Kameramodell Canon DIGITAL IXUS 860 IS Eksponeringstid 1 100 sek 0 01 F nummer f 4 Filmhastighet ISO 160 Dato og tid for datagenerering 19 des 2010 kl 15 40 Linsens brennvidde 9 107 mm Retning Normal Horisontal oppløsning 180 dpi Vertikal oppløsning 180 dpi Dato og tid for filendring 19 des 2010 kl 15 40 Y og C posisjonering Sentrert Exif versjon 2 2 Dato og tid for digitalisering 19 des 2010 kl 15 40 Bildekompresjonsmodus 3 APEX lukkerhastighet 6 65625 APEX blenderåpning 4 Eksponeringsbias 0 Maksimal blender 4 APEX f 4 Målingsmodus Mønster Blits Blitz ikke utløst automatisk modus Fargerom sRGB Oppløsning i fokalplan X 14 506 666666667 Oppløsning i fokalplan Y 14 485 207100592 Enhet for oppløsning i fokalplan tommer Avkjenningsmetode Énchipsfargesensor Tilpasset bildebehandling Normal prosess Eksponeringsmodus Automatisk eksponering Hvit balanse Automatisk hvitbalanse Digitalt zoomomfang 1 Motivprogram Standard Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil SkjaakAlmenning

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:SkjaakAlmenning_admin.JPG (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Bruker:Hans P. Hosar - lokalhistoriewiki.no
    1 3 bygdehistoria frå dei eldste tider til 1914 utgjeve 1994 1998 Eg arbeider framleis med band 4 av Skjåk historia tidsrommet 1914 1945 Eg har også skrive Krigsskolens historie Kunnskap dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750 2000 Eg er fødd i 1953 og oppvaksen i Skjåk i Gudbrandsdalen Frå 1975 til dags dato har eg budd i Oslo og omegn nå Bærum Undersider Bruker Hans P Hosar Hvordan skrive gardsartikler Trinn 1 Bruker Hans P Hosar Kildehenvisninger utkast Bruker Hans P Hosar Oppretta artiklar og opplasta bilete Bruker Hans P Hosar Praktisk Bruker Hans P Hosar Test 1 Brev Kleiven Prestgard IK 14 02 1886 Bruker Hans P Hosar Test 2 Brev Kleiven Prestgard IK 21 02 1886 Bruker Hans P Hosar Test 3 Brev Kleiven Prestgard IK 25 02 1886 Bruker Hans P Hosar Test 4 Brev Kleiven Prestgard IK 04 03 1886 Bruker Hans P Hosar Test 5 Brev Kleiven Prestgard IK 07 03 1886 Bruker Hans P Hosar Test Brev Kleiven Prestgard emneregister Bruker Hans P Hosar Test Brev Kleiven Prestgard namneregister Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Bruker Hans P Hosar oldid 198248 Kategorier Bruker NLI Veileder Administrator Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hans_P._Hosar (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Allemannsretten - lokalhistoriewiki.no
    innsyn vært en viktig faktor der det er kupert terreng som hindrer direkte innsyn kan en bade vesentlig nærmere hus eller hytte enn om man får direkte innsyn Begrepet utilbørlig fortrengsel har også blitt tolka nokså strengt når man har bolig eller hytte tett på strand må en regne med en viss aktivitet og det skal en del til for at det kan regnes som utilbørlig overfor eier eller bruker Regelverket for telting er også nedfelt i loven 4 Som hovedregel kan en telte inntil to døgn på samme sted så lenge en er i utmark og minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte I høyfjellet og i områder med lite ferdsel kan en telte mer enn to døgn på samme sted så lenge det ikke fører til nevneverdig skade Det har vært diskutert om en gjennom forskrift skal myke opp 150 metersgrensa ettersom den langs deler av kysten hvor det er mange hytter ofte forhindrer telting Tanken er da at innsynet skal være hovedbegrensning slik at en i kupert terreng eller tett skog eller buskas kan ligge nærmere Så lenge denne endringa ikke har skjedd er en mulighet i slike områder er å spørre grunneier eller bruker om lov til å telte Den som telter har ansvar for å ikke skade naturen og må selvsagt ta med seg alt av søppel Under villreinjakta kan det være lokale begrensninger i retten til å telte i høyfjellet I enkelte kommuner er det vedtatt forbud mot telting på offentlig eide områder Hensikten med dette var først og fremst å hindre for mye bobilturisme i friluftsområder men reglene er gjerne utforma slik at de også rammer telt Mens bobilførere nokså enkelt kan flytte seg lenger inn i landet har dette skapt vansker for padlere og vandrere som må bruke urimelig mye tid og krefter på å komme seg til et sted hvor de kan telte Bruk av åpen ild bål er mange steder forbudt i sommerhalvåret normalt mellom 14 april og 14 september Mange steder finnes det godkjente bålplasser som kan benyttes også på sommeren Årsaken til forbudet er først og fremst faren for skogbrann På svaberg skal en ikke tenne bål da berget kan sprekke opp Stormkjøkken og gassbrenner kan brukes også når det er bålforbud men det er et strengt krav om aktsomhet Ferdselsrett Allemannsretten gir oss rett til å ro eller padle både på sjøen og på innlandsvann Foto Morgan Nilsson En har rett til å ferdes til fots i utmark 5 På sykkel kan en også stort sett ferdes fritt men kravet om å ikke skade naturen kan noen ganger sette begrensninger for eksempel dersom det er vått på stier slik at sykling fører til store skader Syklister har også plikt til å ta spesielt hensyn til både gående og andre syklister Alle har en plikt til å opptre hensynfullt og å unngå å skade naturen Dersom man forårsaker skade eller betydelig ulempe kan grunneier bortvise personer 6 Det er også lov å ferdes i innmark men der

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Allemannsretten (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Leksikon:Pantebok - lokalhistoriewiki.no
    forordn av 7 februar 1738 ble det på ny påbudt at alle retts skrivere ved over og underrettene i Norge skulle føre pantebok og i tiden som fulgte kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker det vil si register over all fast eiendom Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800 tallet Likevel begynte man å føre realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700 tallet Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpante registre i 1848 På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom personalpanteregister Ved tinglysingsloven av 7 juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing Jf tinglysing S I Norsk historisk leksikon Hovedside Forord Forkortelser Forfattere Artikler Kilder og litteratur Denne artikkelen med evt tilhørende illustrasjoner er hentet fra Norsk historisk leksikon 2 utgave 3 opplag 2004 og er beskyttet av opphavsrett Den publiseres på lokalhistoriewiki no etter avtale med Cappelen Damm forlag Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Leksikon Pantebok oldid 103427 Kategorier Signerte NHL

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Pantebok (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Leksikon:Hudlag - lokalhistoriewiki.no
    kalveskinn I Trøndelag var praksis ifølge skiftematerialet vaklende ca 1700 Av bukkeskinn og geiteskinn gikk det normalt henholdsvis 2 og 4 pr hudlag unntatt i Sør Rogaland der de tilsvarende tallene var 2 1 4 og 4 1 2 Gråskinn Ennå i 1500 årene ble det i landskyldregningen i Gudbrandsdalen ofte regnet 12 gråskinn pr hudlag I realiteten lå prisen på ekornskinn på den tiden lavere enn prisen på kalveskinn Smør Det middelalderlige verdisamhøvet 1 hudlag 1 laup smør holdt seg i vestlandsk landskyldregning til ca 1600 Reelt var imidlertid smørprisen i 1500 årene så høy at det gikk 2 hudlag på 1 laup smør I jordebøker fra 1600 tallet er dette samhøvet vanlig Vestafjells var talg i 1500 årene regnet likt med smør i verdi I engelskregningen på Sørvestlandet se engelsk II ble 1 hudlag regnet for 3 4 eller 5 6 3 pundslaup smør På Østlandet gikk det ved slutten av middel alderen 2 3 laup smør pr hudlag i 1600 årene 1 3 laup dvs 1 bismerpund Fisk På Vestlandet og nordafjells var den vanlige regnemåten 1 våg fisk 1 hudlag I Sør Gudbrandsdalen hadde 1 1 2 bismerpund fisk etter 1500 talls takster samme verdi som 1 hudlag Kyrlag se dette Østafjells og nordafjells gikk det fra 1400 tallet og framover som regel 4 hudlag i kyr laget På Vestlandet ble det høymiddelalderlige samhøvet 1 kyrlag 3 hudlag brukt lenger H Bjørkvik Hudlag KLNM VII NK 30 s 134f H W Norsk historisk leksikon Hovedside Forord Forkortelser Forfattere Artikler Kilder og litteratur Denne artikkelen med evt tilhørende illustrasjoner er hentet fra Norsk historisk leksikon 2 utgave 3 opplag 2004 og er beskyttet av opphavsrett Den publiseres på lokalhistoriewiki no etter avtale med Cappelen Damm forlag Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut men

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Hudlag (2016-02-03)
    Open archived version from archive