archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Leksikon:Tønne - lokalhistoriewiki.no
    tønne 6 2 3 laup 20 bismerpund det vil si cirka 103 kg cirka 112 kg etter kølnsk vekt jf bismervekt Akershus len Tønsberg len Brunla len 1 t 7 lauper 21 bismerpund det vil si cirka 108 kg knapt 118 kg kølnsk vekt Forordning 1 mai 1683 og 10 januar 1698 foreskrev en smørtønne på 136 potter vel 131 1 2 l Samme tønnestørrelse skulle også benyttes til salt fisk kjøtt talg mel såpe tran og andre fete varer Reskript 11 juni 1733 Paus I s 555 og forordning 12 september 1753 4 kapittel tyder imidlertid på at en i hvert fall i Bergen i 1600 og 1700 årene brukte en smørtønne på 120 potter cirka 116 l samme tønne ble anvendt blant annet til fisk tjære og flytende varer Lov 28 juli 1824 nevner ikke smørtønne III Fisketønne det vil si tønne for salt fisk eller sild Forordning 1683 og 1698 foreskriver en fisketønne på 136 potter men etter andre kilder å dømme har en i Norge i 1600 årene og senere brukt en tønne på 120 potter som fisketønne jf tønne II I de nevnte forordninger er denne tønnestørrelsen 120 potter kalt norsk tjæretønne 120 potter dansk 115 8 l tidligere 116 16 l Foruten til fisk skulle denne tønnetypen benyttes til rogn tran såpe og tjære dessuten til brennevin øl eddik og andre flytende varer da delt i 3 anker 16 viertels 1 t 3 4 amme 1 2 oksehode På Sunnmøre ble fisketønne i 1700 og 1800 årene brukt også til korn Når det gjaldt sild ble det gjerne regnet et visst antall per tønne Dette antallet var atskillig større i pakkete tønne enn når silda ble styrtet i tønne På Bergenhus ble det i 1566 NLR V s 275 regnet at 12 tønne pakket sild tilsvarte 17 tønner løsmålt i hver pakket tønne gikk det 520 stykk 6 1 2 vol se dette Andre oppgaver NLR V s 115f nevner 6 7 vol per tønne men Arent Berntsen IV s 528 582 fører opp 13 vol 1040 stk per tønne i Vardøhus len og hele 28 vol 2240 stk per tønne Trondheims sild Ifølge O Vollan Sildefisket gjennom tusen år s 109 har en i nyere tid vanligvis regnet 486 stykk 6 vol 6 tellesild per tønne Etter No Mag II s 84 gikk det 250 stykk makrell i en pakket tønne En oppskrift cirka 1570 NLR V s 650 regner 7 våger laks knapt 130 kg per tønne i Sunnhordland og Sunnfjord Arent Berntsen IV s 528 har 29 stykk laks per tønne i Vardøhus len IV Salttønne Ifølge forordning 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter knapt 165 l og dessuten brukes også til bark og steinkull Loven av 28 juli 1824 forutsetter at salt og så videre måles med korntønne på 144 potter 138 96 l jamfør tønne I Fra Vallø saltverk ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800 tallet Opplysninger fra 1500 og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:T%C3%B8nne (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Liste over artiklar om Lom kommune - lokalhistoriewiki.no
    Lom kommune Lom og Skjåk realskule Lomsk såmaskin Louis Heine Norsk Fjellmuseum Olav Aukrust Olav T Kvaale Ragnvald Cornelius Knudsen Reinheimen Språkskiftet til nynorsk i Lom Kjeldearkiv Storofsen i Kristians Amt Storstabburet Lom Theodor Julius Børresen Thorvald Haugen Tor Jonsson Tosten Olsen Oppnåsen Tosten Pålsen Auale Etter emne Aviser Fjuken Næringsliv A S Eidefoss Foreninger Ingen artikler oppfyller kriteriene Bygningar Ingen artikler oppfyller kriteriene Gardar Kjeldearkiv Bygdabok for Lom innhaldsliste bustadane Kyrkjer Ingen artikler oppfyller kriteriene Museum Norsk Fjellmuseum Utdaning Friskulen i Lom Lom og Skjåk realskule Personar Gjengedal Alfred Austlid Andreas Eggen Anne Brimi Arne Fine Bendix Christian de Heyerdahl Doro Rudser Erik Frisvold Erland Arntzen Halvor Hans Hagerup Gyldenpalm 1774 1827 Brimi Hans W Østgaard Harald Ramm Klukkstad Jakob Bersveinsson Turtumøygard Jo Kjelstrup Joachim Fredrik Fordelsen John Johs Larsen f 1872 Hamsun Knut Thorkveen Lars P Aartun Leiv Brynjulv Moen Live Heine Louis Aukrust Olav Kvaale Olav T Knudsen Ragnvald Cornelius Børresen Theodor Julius Haugen Thorvald Jonsson Tor Oppnåsen Tosten Olsen Auale Tosten Pålsen Vegar Ingen artikler oppfyller kriteriene Kjeldearkiv Kjeldearkiv Bygdabok for Lom innhaldsliste bustadane Kjeldearkiv Haugianarbrev frå Lars Kyllingen oktober 1817 Kjeldearkiv Storofsen i Kristians Amt Tematisk kategoriar Dette er ei automatisk generert hierarkisk liste over

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Liste_over_artiklar_om_Lom_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Bibliografi:Lom kommune - lokalhistoriewiki.no
    Lom stavkyrkje Ein kort historikk Utg Lom sokneråd 2003 11 s Møller Arvid Livet på Bergom Historia om bygdasenteret i Lom Utg Thorsrud Lokalhistorisk forlag 2009 230 s ISBN 978 82 7847 157 9 Schakenda Morten ofl Om boller brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom Utg Aschehoug 2009 192 s ISBN 978 82 03 23715 7 Svestad Olav Lom sau og geitalslag 50 år Utg Lom sau og geitalslag 1999 79 s ISBN 82 7275 105 4 E bok Undset Svarstad Christianne Knut Hamsun og fødebygden Lom Utg Forlag1 2008 45 s ISBN 978 82 92735 45 9 Bygdebøker under arbeid Hovedoppgaver 1907 Alsvik Elling Vatning i Lom og Skjåk Oslo 1970 Fag Etnologi Aukrust Vegard Kasusbøyinga i Lom i mellomnorsk tid Ein tilstandsrapport NTNU 2004 Fag Nordisk Brandsar Atle Lovbrot og lauslivnad Ein studie av brotsstruktur og konfliktløysing ved bygdatinget i Lom og Skjåk 1664 1800 NTNU 2013 Fag Historie Dagsgard Asbjørn Personnamnbruken i Skjåk i Lom og på Lesja Trondheim 1974 Fag Nordisk Ekeland Jon Terje Gravir Gjermund Landskapet i kommuneplanleggingen med Lom kommune som eksempelområde Norges landbrukshøgskole 1993 Fag Planfag Gjerdalen Inga Elisabeth Lokal næringsutvikling allianse og kapasitetsutbygging En studie av lokale næringsaktører i Lom og Skjåk i Nord Gudbrandsdalen Universitetet i Tromsø 2000 Fag Planlegging og lokalsamfunnsforskning Gjermundsen Jon Ola Bosetning og jordbrukskrise i Lom i seinmiddelalderen Gjenreisningen fram til omlag 1660 Oslo 1975 Fag Historie Grindvold Ola Maskinkapasitet og behov Spørreundersøkelse blant 131 gardsbruk i kommunene Vågå Lom og Skjåk Landbruksteknikk NLH 1985 Fag NLH Halvorsen Åshild T Under Galdhøpiggen Kulturell konstruksjon av turistlandskap i Lom og Jotunheimen Universitetet i Bergen 1993 Fag Etnologi Kjøk Jarnfrid Husmannsvesen og levevilkår i Lom på 1800talet Oslo 1976 Fag Historie Kveen Perlaug M Døkk har slikt rart tonefaill Om tonelag og andre prosodiske drag ved målet i Lom med eit sideblikk til Skjåk NTNU 2011 Fag Lingvistikk Melhus Live og Kveen Lars E Stedet og tiden En studie av arkitektur i Lom NTNU 2002 Fag Arkitektur Prestgard Per Gunnar En analyse og vurdering av turistnæringa i fjellbygda Lom NLH 1965 Fag NLH Romstad Barbro Skrinde Olga Jotunheimen dit må vi alle Ein bibliografi 1979 1989 Statens bibliotek og informasjonshøgskole 1990 Sannem Siv Fotturisters oppfatning av miljøtilstanden i Jotunheimen nasjonalpark Norges landbrukshøgskole 1997 Fag Økonomi og ressursforvaltning Sætren Anne Den lomske fredningen En analyse av fire bygningsfredningssaker fra Lom Universitetet i Oslo 1999 Fag Etnologi Bibliografi over trykte kjelder til norsk lokalhistorie Amerikabrev 648 LOM To amerikabrev Utg Lom heimbygdslag I Heim og bygd Lite gåmålt frå Lom 1987 S 29 37 Red Jon Kolden Merknad Avsendarar Rolf Olson Gauper 1865 Tjøstolv Fosberg 1906 Brev 649 LOM Vegroteordninga for godt 100 år sidan Utg Lom heimbygdslag I Heim og bygd Lite gåmålt frå Lom 1987 S 45 49 Red Sigmund Garmo Merknad 6 brev om vegstellet ca 1820 76 Brev 650 LOM Brev frå sokneprest Arntzen til medhjelparen i Garmo Innsamling av matvarer til soldatar frå Lom under krigen mot svenskane 1808 Utg Lom heimbygdslag I Heim og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Lom_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Lom kommune/Arbeidsoppgåver - lokalhistoriewiki.no
    Larsen f 1872 Lom kommune Louis Heine Underkategoriserte bilete Desse bileta har mangelfull kategorisering Om du kategoriserer dei ferdig kan malen ukategorisert eventuelt med ein dato i malen fjernast Det er også fint å få betre skildringar på mange av bileta til dømes namn på garder personar og anna 1 Isgrotte paa Smørstabbræen no nb digifoto 20140415 00021 bldsa FA1393 jpg 2 Isgrotte under Smørstabbræen ved Bøvras Udspring c 3500 no nb digifoto 20140428 00003 bldsa FA0848 jpg 3 Kongelig Norsk Automobilklub Elvesæter no nb digifoto 20151130 00256 NB MIT FNR 14181 jpg 4 Kongelig Norsk Automobilklub Elvesæter no nb digifoto 20151130 00272 NB MIT FNR 14180 jpg 5 Kongelig Norsk Automobilklub Elvesæter no nb digifoto 20151130 00282 NB MIT FNR 14179 jpg 6 Leirvassbu Jotunheimen no nb digifoto 20150218 00003 NB MIT FNR 17111 jpg 7 Lom Heimbygdslag Olsok no nb digifoto 20150224 00010 NB MIT FNR 11114 jpg 8 Lom Kapleik på fele Premie vinderne no nb digifoto 20150224 00007 NB MIT FNR 11115 jpg 9 Lom Kapleik på fele no nb digifoto 20150224 00009 NB MIT FNR 11115 A jpg 10 Lom Kirke no nb digifoto 20150224 00018 NB MIT FNR 11110 jpg 11 Lom Olsok no nb digifoto 20150224 00020 NB MIT FNR 11112 jpg 12 Lom Olsok no nb digifoto 20150224 00021 NB MIT FNR 11113 jpg 13 Lom Olsok Stevne no nb digifoto 20150224 00019 NB MIT FNR 11111 jpg 14 Lom no nb digifoto 20150219 00190 NB MIT FNR 16512 jpg 15 Lom no nb digifoto 20150219 00213 NB MIT FNR 16513 jpg 16 Lom no nb digifoto 20150219 00235 NB MIT FNR 16514 jpg 17 Lom kirke Olsok no nb digifoto 20150224 00017 NB MIT FNR 11108 jpg 18 Lom kirke Olsok no nb digifoto 20150224 00023 NB MIT FNR 11109 jpg

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Lom_kommune/Arbeidsoppg%C3%A5ver (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Kategori:Lom kommune - lokalhistoriewiki.no
    Oppland 7 7 MB Garmo Sygard Oppland 7 77 MB Garmo Sygard Oppland 8 93 MB Garmo Sygard Oppland 9 18 MB Garmo Sygard Oppland 11 46 MB Garmo Sygard Oppland 7 3 MB Garmo Sygard Oppland 8 03 MB Garmo Sygard Oppland 7 18 MB Garmo Sygard Oppland 8 11 MB Garmo Sygard Oppland 8 23 MB Garmo Sygard Oppland 9 6 MB Garmo Sygard Oppland 9 25 MB Garmo Sygard Oppland 8 07 MB Garmo Sygard Oppland 6 35 MB Garmo Sygard Oppland 8 49 MB Garmo Sygard Oppland 8 13 MB Garmo Sygard Oppland 5 8 MB Garmo Sygard Oppland 5 76 MB Garmo Sygard Oppland 7 43 MB Garmo Sygard Oppland 7 48 MB Garmo Sygard Oppland 8 2 MB Garmo Sygard Oppland 5 63 MB Garmo Sygard Oppland 8 04 MB Garmo Sygard Oppland 10 13 MB Garmo Sygard Oppland 8 38 MB Garmo Sygard Oppland 8 15 MB Garmo Uppigard jan 201 2 1 MB Garmo Uppigard Opplan 7 12 MB Garmo Uppigard Opplan 7 87 MB Garmo Uppigard Opplan 8 59 MB Garmo Uppigard Opplan 8 13 MB Garmo Uppigard Opplan 8 08 MB Garmo Uppigard Opplan 8 08 MB Garmo Uppigard Opplan 7 45 MB GarmoStavkirke vinter0 324 KB Garmostredet 2012 jpg 1 77 MB Glømsdal Oppland R 8 65 MB Glømsdal Oppland R 8 75 MB Graffer Oppland Rik 8 79 MB Graffer Oppland Rik 8 32 MB Graffer Oppland Rik 6 05 MB Graffer Oppland Rik 8 43 MB Graffer Oppland Rik 8 24 MB Hallvard Ofigsbø jpg 88 KB HaraldROstgaard jpg 30 KB HROstgaardStudent jpg 67 KB Isgrotte paa Smørstab 3 12 MB Isgrotte under Smørst 1 16 MB Ivar og Torø Blekasta 183 KB Kollagrendi jpg 58 KB Kongelig Norsk Automob 2 7 MB Kongelig Norsk Automob 2 28 MB Kongelig Norsk Automob 3 12 MB Leirvassbu Jotunheime 3 03 MB Lom no nb digifoto 2 2 86 MB Lom no nb digifoto 2 3 26 MB Lom no nb digifoto 2 3 52 MB Lom bygdemuseum Lom b 7 4 MB Lom bygdemuseum Lom b 7 7 MB Lom kirke Olsok no 1 88 MB Lom kirke Olsok no 1 81 MB Lom og Skjaak 1915 jpg 211 KB Lom Stamstad nov 2011 jpg 1 9 MB Lom stavkirke jpg 370 KB Lom Heimbygdslag Ols 2 99 MB Lom Kapleik på fele 2 08 MB Lom Kapleik på fele 2 46 MB Lom Kirke no nb dig 1 7 MB Lom Olsok no nb dig 2 06 MB Lom Olsok no nb dig 2 35 MB Lom Olsok Stevne no 1 8 MB LomLutheranChurchNelso 154 KB Lomskyrkja jpg 893 KB Embjørg Lund jpg 1 21 MB Live Moen 1879 1968 jpg 331 KB No nb digibok 20120712 56 KB Nordgard Aukrust jpg 1 02 MB Nordiska taflor no n 2 75 MB NordreOy1 JPG 876 KB Olav Aukrust 1883 192 367 KB Ostgaard Einar Harald 2 76 MB Resepsjonen Leirvassb 2 96 MB Richard Andvord gravmi 1

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Lom_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Erland Frisvold - lokalhistoriewiki.no
    Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om Under Frisvolds andre periode som ordfører i 1926 måtte kommunen søke gjeldsakkord noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft Han var i 1923 innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste men skiftet senere parti til Høyre Frisinnede Venstre En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen Harstad Tidende og videreførte den som offisielt organ for Høyre Innhold 1 Politisk engasjement 2 Bygde villa i St Olavs gate 30 Harstad 3 Samfunnsmessig engasjement 4 Kilder 5 Anekdoter Politisk engasjement Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander kommunisten Sigurd Simensen som bl a var varaordfører i 1927 mens Frisvold var ordfører Imidlertid ble Frisvold engasjert i Fedrelandslaget noe som kom sterkt til uttrykk under Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929 Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene Frisvold var også svært aktiv i Leidangen som ble oppløst i 1936 Han var Høyre mann men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken i alle fall når man var oberst eller general Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen Og ifølge hans sønn Erland Frisvold jr samarbeidet han bl a med Arne Fjellbu senere biskop i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord Norge og senere måtte rømme til Sverige Bygde villa i St Olavs gate 30 Harstad Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen I 1909 festet han tomt på St Olavs gate 30 I 1930 solgte han huset til lærer Karl Reinersen for kr 24 000 og flyttet til ny militær stilling i Narvik Samfunnsmessig engasjement Erland Frisvold Foto Ukjent 1926 Erland Frisvold flankert av sine to sønner Paal t v og Erland jr i hhv norsk norsk britisk og norsk svensk uniform Bildet er fra våren 1945 Foto Sturlason Utlånt fra familien Ordfører 1911 1912 for Borgerpartiet Han var da kaptein Ordfører 1926 1928 for Borgerpartiet men skiftet senere til Høyre Frisinnede Venstre Han var da major Initiativtaker til bygging av Harstad komm bad i 1911 Styreformann i Harstad elektrisitetsverk Styreformann i Nord Norges første interkommunale e verk Vågsfjord Kraftselskap A S fra 1918 Styreformann i Harstad Kraftverk fra 1919 Styreformann i Harstad Tidende A S 1919 1920 Styreformann i Harstad Gasstasjon 1920 Han var også en av stifterne av gasstasjonen i 1917 Medlem av skolestyret Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen Medlem av brannstyret Medlem av byggekomiteen for Harstad sykehus Medlem av direksjonen for Harstad Nye Sparebank og Senjens Privatbank mens bankene var under offentlig administrasjon Kilder Barth Bj Keyser Norges militære embedsmenn 1929 Oslo 1930 Kolden Jon Bygdabok for Lom 2 Lom kommune

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Erland_Frisvold (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Andreas Austlid - lokalhistoriewiki.no
    at skulen vart flytta til heimbygda hans 1871 1872 Tida på folkehøgskulen vart skilsetjande for Andreas og la retninga for hans seinare virke I heimbygda skipa Andreas Austlid saman med jamaldringar eit ungdomslag som på det meste hadde 70 gutar som innskrivne medlemmer Føremålsparagrafen for laget hadde ein uttrykkeleg front mot pietismen Lagsverksemda skulle modarbeide og bekjæmpe alle skadelige indflydelser fra en livsfiendsk pietistisk aandsretning der mer og mer griber om sig og truer med at ødelægge alt sundt ungdomsliv 2 Laget vakte naturleg nok strid i bygda På lagsungdomens side stod storbonden Per Bø og det vart ei viktig støtte Han fekk dei mellom anna også til å ta opp målsaka Friskule og folkehøgskulelærar Møre folkehøgskule i Ørsta Foto Ukjent Andreas Austlid med familie til høgre Kristi og Lars Kinsarvik til venstre og Olav Åsmundstad midten bak Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910 Foto Ukjent I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden Ofigsbø i Lom Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard mellom andre hans seinare svoger Hallvard Ofigsbø og Olav Aukrust far til diktaren Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom Austlid dreiv friskulen til 1879 med avbrot vinteren 1874 1875 da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på Fykse i Gausdal det året Frå Lom reiste Austlid til Danmark og vart der i to år 1879 1881 Føremålet var å lære meir om folkehøgskuletanken For å finansiere opphalda på ymse lærestader arbeidde han som grisepassar og fjøsrøktar gartnar og jordarbeidar Heime att frå Danmark var han lærer på Vonheim 1881 1882 Derette arbeidde han i 17 år ved Ullensvang folkehøgskule i Hardanger med Johannes Helleland som styrar I Ullensvang kjøpte Austlid og dyrka opp garden Helleland der han og kona sette i gang med planteskule og griseavl I 1899 flytta familien til Ørsta der dei kjøpte ein ny større gard Der bygde Austlid opp Møre folkehøgskule som han sjølv dreiv til 1908 I 1913 drog han til Gausdal for å byggje opp att Vonheim folkehøgskule Det lykkast ikkje på den gamle skulestaden Den nye skulen fekk tilhaldsstad på Austli i to vintrar Andreas Austlid var sjølv lærar der med Olav Aukrust diktaren som styrar Denne skulen vart så flytta til Dovre og var der i tre år Det siste året måtte Austlid overta som styrar da Aukrust slutta Til slutt kom skulen og Austlid til Sel fyrst med hus på Otta så i 1919 til Romundgard på Nord Sel der Christopher Bruun hadde starta sin fyrste folkehøgskule i 1867 I desse siste åra sine som folkehøgskulelærar starta Austlid to ungdomslag i bygda eit for den sørlege delen og eitt for Nord Sel Han var sjølv leiar av båe to Det største laget på søre Sel hadde meir enn 200 medlemmer Austlid slutta som folkehøgskulelærar i 1920 da Thorleif Schirmer overtok som styrar Lærebokforfattaren

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Andreas_Austlid (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Lars P. Thorkveen - lokalhistoriewiki.no
    1885 87 Luther Seminary i Afton Minnesota I 1887 vart han prest i Albion Norwegian Lutheran congregation i Watonwan County i Minnesota eit prestegjeld som etter kvart omfatta fire kyrkjelydar til St Olaf Long Lake Rosendale og Butterfield Der var han prest resten av livet Thorkveen var mellom dei som i 1909 stifta Gudbrandsdalslaget og han var president i laget frå stiftingsåret til han døydde I den funksjonen redigerte han årboka for laget og tok ei rekkje initiativ til å halde oppe kontakten med heimlandet markeringa av 300 årsjubileet for trefninga i Kringen i 1612 grunnlovsjubileet i 1914 og særleg markeringa av 900 årsjubileet for kristninga av dalen ved helgenkongen Olav Haraldsson i 1921 da dei gav ein bauta som vart oppsett ved Lom stavkyrkje Han var òg med på stiftinga av Bygdelagenes Fællesraad i 1916 Lars P Thorkveen vart i 1912 utnemnt til Riddar av St Olavs Orden av første klasse for arbeidet sitt Ekstern illustrasjon Måleri av L P Thorkveen frå Luther College Litteratur Kjelland Arnfinn 2009 Rev Lars P Thorkveen 1856 1923 A Founding Father of Gudbrandsdalslaget Årbok 2009 Gudbrandsdalslaget Vol 25 Centennial Yearbook s 3 17 Kvaale Olav T 1973 Pastor L P Thorkveen frå Lom

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Lars_P._Thorkveen (2016-02-03)
    Open archived version from archive