archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Sider som lenker til «Fil:Grinder portal.jpg» - lokalhistoriewiki.no
    Bibliografisamtale Filtre Skjul transkluderinger Skjul lenker Skjul omdirigeringer Skjul fillenker Følgende sider lenker til Fil Grinder portal jpg Vis forrige 50 neste 50 20 50 100 250 500 Forside Solør og Odal fillenke lenker Forside Grue kommune fillenke lenker Ole Arntzen fillenke lenker Vis forrige 50 neste 50 20 50 100 250 500 Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php Spesial Lenker hit Fil Grinder portal jpg Navigasjonsmeny Personlige verktøy

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Spesial:Lenker_hit/Fil:Grinder_portal.jpg (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Fil:Grinder portal.jpg - lokalhistoriewiki.no
    1941 Dato 1941 Opphavsperson Ikkje opplyst Lisens er ar Se nedenfor Lisensiering Dette dokumentet har blitt utgitt i public domain av dokumentets rettighetshaver eller kopirettighetene har blitt foreldet Dette gjelder på verdensbasis Det betyr at du fritt kan gjenbruke og modifisere dokumentet Opphavspersonen skal krediteres så fremt denne er kjent Det er også god skikk å kreditere arkiv eller samling Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 16 mai 2012 kl 13 11 826 1 141 245 KB Hans P Hosar diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse Hovudinngangen til hovudbygningen på Grinder gnr 47 Grue frå 1769 kilde Årbok for Glåmdalen 1941 dato 1941 opphavsperson Ikkje opplyst lisens andre versjoner Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 3 sider har lenker til denne filen Ole Arntzen Forside Grue kommune Forside Solør og Odal Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil Grinder portal jpg oldid 334525 Kategorier Bygninger Grue kommune Bygninger fra 1760 åra 1769 Dører Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Fil Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fil:Grinder_portal.jpg&printable=yes (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Informasjon om «Fil:Grinder portal.jpg» - lokalhistoriewiki.no
    P Hosar diskusjon bidrag Dato for opprettelse av siden 16 mai 2012 kl 13 11 Siste forfatter Aslak Kittelsen diskusjon bidrag Dato for siste redigering 26 mar 2013 kl 15 04 Totalt antall redigeringer 5 Totalt antall forskjellige forfattere 3 Antall nylige redigeringer innen siste 91 dager 0 Antall nylige forfattere 0 Sideegenskaper Transkluderte maler 2 Maler som brukes på denne siden Mal Filinformasjon vis kilde Mal PD vis kilde

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fil:Grinder_portal.jpg&action=info (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Bruker:Aslak Kittelsen - lokalhistoriewiki.no
    Utvandring fra Bergen til Amsterdam 1661 1720 Masteroppgave i historie Universitetet i Oslo 2013 Sørum bygdebok bind 6 planlagt utgitt 2016 Migrasjonen fra Norge til Amsterdam i tidlig nytid i Fortid 3 2011 Forflytninger i Fortiden Universitetet i Oslo 2011 Intervju med Eva Österberg sammen med Kristin Li i Fortid 4 2011 Historier om mennesket Universitetet i Oslo 2011 Det romerske rikets nedgang og fall sett fra et økonomisk perspektiv i Fortid 1 2012 Undergang Universitetet i Oslo 2012 Godt og grundig om modernisering bokmelding av May Brith Ohman Nielsen bind III av Norvegr i Fortid 1 2012 Undergang Universitetet i Oslo 2012 Amsterdam som innvandrerby på 1600 tallet i Fortid 2 2012 Fra krønike til disputas Universitetet i Oslo 2012 Universitetshistoriker og historiograf intervju med Fredrik W Thue sammen med Hanne Line Hvalby i Fortid 2 2012 Fra krønike til disputas Universitetet i Oslo 2012 Å danse om musikk fra Palestrina til Public Enemy bokmelding av Erlend Hovland red Vestens musikkhistorie fra 1600 tallet til vår tid på historieblogg no Også publisert i Fortid 3 2012 Den store innesperringa Universitetet i Oslo 2012 Intervju med Hilde Sandvik sammen med Nils Holta Fortid 3 2012 Den store innesperringa Universitetet i Oslo 2012 Idretts og arbeiderhistoriker intervju med Finn Olstad sammen med Nils Holta Fortid 4 2012 Kvinner i hundre Universitetet i Oslo 2012 Svenskene lærte tyskerne å bli prøyssere Intervju med Øystein Rian sammen med Miriam Finset Ingvaldsen Fortid 2 2013 Det glemte århundret Universitetet i Oslo 2013 Makt og politikk i hollendertida Nederland og Skandinavia på 1600 tallet Fortid 2 2013 Det glemte århundret Universitetet i Oslo 2013 Velskrevet om nettverk over Nordsjøen bokmelding av Margit Løyland Hollendartida i Norge i Fortid 2 2013 Det glemte århundret Universitetet i Oslo 2013 temared Fortid 3 2011 Forflytninger i Fortiden Universitetet

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bruker:Aslak_Kittelsen (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Hol (Nes på Hedmarken) - lokalhistoriewiki.no
    hadde garden 58 kuer og 40 ungdyr I en av driftsbygningene er det seinere innreda selskapslokale Adressa er Tingnesvegen 581 Innhold 1 Eiere 2 Husa 3 Gardsnavnet 4 Kilder og litteratur Eiere Hol hadde lenge adelige eiere slektene Rosensverd Juel og Gyldenhav hadde alle tilhold på garden Den siste adelige eieren lagmann Ebbe Mogenssøn Gyldenhav solgte 1679 Hol til lensmann Halvor Torgersen Vestad som ble stamfar til slekta Hoel med bondehøvdingene Halvor og Jacob Hoel som de kanskje mest kjente medlemmene Hoel slekta satt på garden til 1867 Den ble da kjøpt av industrigründeren P W W Kildal fra Kristiania som også på Hol bygde opp fabrikkvirksomhet Det var på denne tida både meieri og potetmjølfabrikk her Eilif Sandberg kjøpte eiendommen av Nes kommune i 1932 og det er nå 2009 barnebarnet hans som driver den Husa Bygningen på Hol med den terrasserte hagen foran Foto Anders Beer Wilse Hovedbygningen i to etasjer er bygd i flere etapper De eldste delene er fra tidlig 1700 tall Tømmerveggene er rappa utvendig Foran bygningen ligger et ganske formelt hageanlegg i terrasser ned mot Mjøsa Den dominerende driftsbygningen skal ha blitt oppført i 1873 av daværende eier Kildal som først hadde revet alle småhusa på garden Gardsnavnet Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt hóll en rundaktig høgde Efter Kartet synes der at være en liden rund Høide nær Gaarden Kilder og litteratur Hoel i folketellinga 1801 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet Hoel i folketellinga 1865 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet Hol i folketellinga 1900 for Nes herred fra Digitalarkivet Hol i folketellinga 1910 for Nes herred fra Digitalarkivet Gardskart på internett Skog og landskap Hjemmeside Norske Gardsbruk Hedmark fylke II Drammen 1969 s 83 Norske Gaardnavne Store norske leksikon Koordinater 60 765773 N 10 903823 Ø Hentet fra https lokalhistoriewiki no index

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hol_%28Nes_p%C3%A5_Hedmarken%29 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Nes på Hedmarken - lokalhistoriewiki.no
    tallet har Stavsjø tatt over som midtpunkt i bygda Her er det forskjellige butikker skole og kirke Inndelinger Nes kirke Foto Dag E Bertelsen 2001 Nesbygda har historisk vært delt inn i flere administrative enheter Svært gammalt er trulig fjerdingssystemet som delte bygda i fire rettslige enheter nemlig Øyfjerdingen Nordfjerdingen Østfjerdingen og Midtfjerdingen Personer som ble oppnevnt til offentlige kommisjoner ble valgt inn som representanter for de ulike fjerdingene Omgangsskolesystemet på 1700 og 1800 tallet fulgte også den gamle fjerdingsinndelinga I gards og slektshistorien i Nes bygdebok deler forfatteren Gunhild Kolstad bygda opp på denne måten også fordi matrikkelnummerne følger fjerdingssystemet I dagligtale har nesningene lenge heller brukt begrepet bygd om det gamle herredets ulike deler Særlig vanlig er det å skille mellom Østbygda Midtbygda og Nordbygda som tilsvarer Østfjerdingen Midtfjerdingen og Nordfjerdingen Også i skriftlig form har inndelingsnavnet bygd satt spor etter seg Nordbygdens forsamlingshus også kalt Solhaug ble bygd i 1907 Helgøya er på grunn av geografien også en egen enhet som lokalt bare kalles Øya Etter reformasjonen har Nes vært delt i to kirkesokn Nes hovedsokn og Baldishol annekssokn fra 1880 erstatta av Stavsjø sokn Garder og personer Deler av Kise området sett fra lufta Til venstre er garden Mellom Kise til høgre Øst Kise Foto Hedmarksmuseet Grefsheim en av de største gardene på Nes Hol Bondelederen Halvor Hoel 1766 1852 eide garden Hovelsrud den nest største garden på Helgøya Hovinsholm den dominerende eiendommen på sørspissen av Helgøya Stortingmann Jacob Hoel 1775 1847 var bruker Kise navnegard og grend Klungset gard i Nordbygda Ole Wernsen Klungseth 1782 1836 var aktiv under aksjonene mot sølvskatten i 1818 Øverlien der brødrene Oskar og Birger Skundberg vokste opp Se også liste over matrikkelgarder Kilder og litteratur Gunhild Kolstad Nes bygdebok andre bind del 1 4 Nes 1990 1995 2000 og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nes_p%C3%A5_Hedmarken (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Capitaine des armes - lokalhistoriewiki.no
    nasjonale utskrivne avdelingane før inn på 1700 talet kanskje innført i samband med Store nordiske krig 2 Men ved dei gevorbne verva avdelingane ser den ut til å ha vore brukt i alle fall frå kring 1660 3 Referanser Christophersen s 11 Eige arbeid med militære ruller frå 1 Oplandske nasjonale infanteriregiment frå 1662 til ca 1813 Søk på Armes i Ovenstad på nett gir stort sett berre treff på offiserar som har hatt graden ved teneste i verva avdelingar Men ein får òg m a treff på Jens Rolandsen Bagge som var Capitain des armes ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment i 1659 Da er det nemnt at graden vart sløyfa ved regimentet i 1661 Kjelder og litteratur Christophersen Bjørn 1978 Forsvarets gamle underoffisersstand Dens innsats på sivile felter Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal forlag Oslo Odlaug Gustav 1928 Underofficerene i Norsk militært tidsskrift s 153 184 Ovenstad Olai 1948 Militærbiografier Den norske hærs officerer fra 18 januar 1628 til 17 mai 1814 Norsk Slektshistorisk Forening Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Capitaine des armes oldid 760914 Kategorier Hæren Militære termer Militære grader Underoffiserer Opphør i 1747 Skjult kategori Artiklar på nynorsk Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Capitaine_des_armes (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Halvor Hoel - lokalhistoriewiki.no
    for hagebruket på garden Han oppnådde medaljar for gardsdrifta og hagebruket Hagebruket var det forresten mora Anne Jacobsdotter som hadde sett i gang og må gjevast hovuddelen av æa for I åra 1781 1790 fekk ho planta over 3000 frukttre og dertil ei mengd bærbusker og ho byrja med planteskule Ho fekk Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskaps 2 gullmedalje for dette i 1790 6 Halvor Hoel var ein velståande mann som vart likna for 170 spesidalar i tvungent innskot til Noregs Bank i 1816 sølvskatten 7 Gardsdrifta var hovudforklaringa på velstanden ein velstand som forresten var truga i vanskelege tider for jordbruket Ei tid levde han i frykt for å måtte gå frå garden 8 Medan mora stod for gardsdrifta hadde Halvor mellom anna oppdrag frå kjøpmenn i Christiania mellom anna som gjeldinndrivar 9 Ideologi politikk aksjonisme Rasjonalist I sitt tilhøve til religion og kyrkje var Halvor Hoel sterkt influert av rasjonalistisk teologi Venteleg var dette under påverknad av ein kapellan i bygda Andreas Dahl Biskop Pavels har omtala Dahl og uttrykt mellom anna dette om han Ham skyldes fornemmelig Halvor Hoels og øvrige nessogningers irreligiøsitet 10 Unionsvenn Hoel var etter alt å dømme tilhengar av union med Sverige i 1814 Han hadde kontakt med svenskane alt i 1813 Han var sidan i kontakt med C H Røslein den mest omtala av agentane som opererte for Carl Johan i Noreg 11 Han skal òg ha sett seg mot den sjølvstendeeiden som skulle avleggast til Kristian Frederik i mars 1814 12 Hoel hadde seinare eit godt forhold til Carl Johan Kongen sytte for å få redusert straffa han fekk etter hendingane i 1818 og både Halvor Hoel og broren fekk kongelege pensjonar og andre prov på kongeleg gunst Tilhengar av einevelde Som hovudmann bak eller i det minste inspirator for bondeaksjonane 1818 har ein rekna med at Hoel ikkje var framand for å vende attende til eit eineveldig monarki som styreform Dette er uvisst Halvdan Koht meiner at Hoel stod bak to innspel til grunnlovsdebatten i riksforsamlinga på Eidsvoll eitt frå Hedemarken og eitt frå Gudbrandsdals fogderi 13 Dei to er til dels likelydande og dei avviser prinsipielt suvereniteten 14 Det heiter i punkt 1 i forslaget frå Gudbrandsdalen Hvad Navn Norge Gives enten Republik eller Monarkki benægtes Souverainiteten men Prins Christian Fredrik antages til Rigets Regent med et Norsk Raad Det er sjølvsagt godt mogleg at Hoel og andre som var prinsipielle motstandarar av eineveldet i 1814 kan ha snudd om under innverknad av hendingane fram til 1818 og den sterke misnøya med stortingspolitikken Aversjon mot embetsstyre Gjennomgåande i det som ligg føre av avisartiklar og skriftlege meiningsytringar frå Halvor Hoels hand og som også gjennomsyrar dei to nemnde grunnlovsforslaga er aversjonen mot embetsstyre og til dels mot sjølve embetsstanden særskilt presteskapet Det grunngjeve med prinsipielle synet at medan bønder og borgarstand er nærande stender er embetsstanden tærande på samfunnets felles ressursar slik at ein bør avgrense sistnemnde til det minste nødvendige Politiske verv Hoel stilte seg disponibel som utsending til

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Halvor_Hoel (2016-02-03)
    Open archived version from archive