archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Tysnes kommune - lokalhistoriewiki.no
    gildebrørne i Olavsgildet på Onarheim i Sunnhordland kjend frå hyllingsbrevet til kong Håkon Magnusson 1344 Frå yngre jarnalder og frametter gjennom folkevandringstida og inn i vikingtida vert funna stadig rikare I Kongsvik vart det såleis gjort rike funn m a av ornamentikk Frå vikingtida kjem også skriftlege kjelder inn i biletet Snorre fortel om Tordr or Niardarlaug som stridde saman med Olav Tryggvason ombord i Ormen Lange under slaget ved Svolder Og no er me atter ved Olavsgildet det store gildet som heldt hus på Onarheim omlag der den noverande kyrkja finst i dag Kor gammalt Olavsgildet på Onarheim er veit ingen Men etter gamle brev må det ha eksistert frå tidleg på 1300 talet kanskje i endå eldre tid Det var eit mektig gilde Hit kom gildebrør frå store delar av Vestlandet og ikkje berre frå Sunnhordland for å ta del i olsokfeiringa eller Olavsvaka som det heitte Frå gildet sitt segl som vart nytta under hyllinga av Håkon Magnusson på Båhus i 1344 stammar både Tysnes kommune sitt våpen som ikkje er offisielt godkjend og Hordaland fylkeskommune sitt våpen to krosslagde økser med ei krone over Kalkbrenning og skottehandel Kalkomn på Flakke Tysnes i Hordaland Kalkomnen var i drift frå tidleg på 1870 talet og fram til 1902 Omnen er i dag restaurert Ukjend Ein av dei eldste næringsvegane i Tysnes er kalkbrenning Berggrunnen sør i kommunen er rik på kalk og mange av gardane frå Onarheim og søretter brende kalk alt frå 1300 talet Kalken vart mykje nytta til husbygging og utvinninga heldt fram heilt til byrjinga av 1900 talet Kvar gong det var storbrann i Bergen tente kalkleverandørane godt på gjenoppbygginga I dag er det få prov att etter denne verksemda men like ved vegen frå Onarheim til Hodnaneset finst det ein restaurert kalkomn som var i drift frå midten av 1800 talet fram til omlag 1900 Nemnast må også marmorbrota som oppstod som ein liten industri allereie på 1600 talet då på Seløyo Frå denne tida må ikkje minst skottehandelen omtalast Handelen med Skottland var omfattande Det var først og fremst tømmer som vart eksportert herfrå Mange stader på Tysnes vart bygdene snauhogde for skog Og ikkje minst var kontakten med Shetland tett særleg gjennom dei såkalla hjeltabåtane som vart bygde her og frakta i halvfabrikata til Shetland og sett saman der Båtbyggjarkunsten stod høgt på Tysnes og utvikla seg til ein tradisjon som vart halden vedlike heilt inn i vår eiga tid I denne perioden vart det også sett opp store vassager kringom på Tysnesøya og Reksteren Ei rik ætt heldt til i Gjersvik på 1600 talet Haard familien Den danskfødde Else Tronds og den skotskætta mannen hennar Anders Mowat budde her Dei hadde også eigedomar på Shetland Seinare flytta dei til Hovland Dette vart setegarden for sonen Axel Mowatt den rikaste mannen på Vestlandet på den tida Han hadde ei dotter Karen som vart gift med Ludvig Rosenkrantz Ho var kanskje den rikaste arvingen i Noreg på det tidspunktet han ein utarma dansk

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Tysnes_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Hardangerfjorden - lokalhistoriewiki.no
    Hissfjorden Samlafjorden ytre og indre Granvinfjorden Utnefjorden Sørfjorden Eidfjorden Osafjorden Husnesfjorden Bømlafjorden kan som nemnt også reknast som del av Hardangerfjorden Kjelder Hardangerfjorden i Store norske leksikon Faktaark fra Kartverket Kvinnherad Faktaark fra Kartverket Tysnes Koordinater 59 80941 N 5 60147 Ø Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Hardangerfjorden oldid 459819 Kategorier Fjorder Hardanger Skjulte kategorier Kartverkets faktaark Koordinatfesta artikler Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hardangerfjorden (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Jernalderen - lokalhistoriewiki.no
    jernalder ca 500 f Kr til tiden rundt Kristi fødsel Romersk jernalder tiden rundt Kristi fødsel til ca 400 Folkevandringstiden ca 400 til ca 550 Merovingertiden ca 550 til ca 800 Vikingtiden ca 800 til 1050 1100 Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Jernalderen oldid 765699 Kategori Jernalderen Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jarnalderen (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Årbakka - lokalhistoriewiki.no
    det hadde det vore landpostbodrute frå Tveit to gonger i veka Schrøder var ein mann med sterke interesser for samfunnsspørsmål og ville arbeida for framgang i bygda Men familien Schrøder flytta til Karmøy etter berre kort tid Gunnar Olson Onarheim 1878 1963 overtok landhandel og ekspedisjon på Årbakka i 1928 og fekk skøyte på bruket då Gunnar bygde kai i 1935 slik at båtane kunne gå innom Årbakkaholmen Då vart ekspedisjonen straks enklare Kaien vart utvida i 1938 Både smia og sjøhuset saltebua brann ned og det vart sett opp nye hus i 1929 Men smia fekk andre funksjonar Postkontoret på Årbakka opna i 1928 og var i drift til 1960 Det står framleis slik det var Foto Knut Rage I 1949 fekk Svenn G Onarheim f 1928 skøyte av foreldra på eigedomen Han overtok forretning og ekspedisjon i 1951 posten i 1958 Men i 1960 flytta han verksemdene opp på Godbakkjen ved storevegen Årbakkasjøen hadde då vorte ei bakevje utanfor allfareveg Ville ein vera med måtte ein vera der bilen og vegen var Men ekspedisjonen av Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap sin rutebåt heldt fram til desember 1963 tre gonger i veka var det kring 1950 Etter at gamle Gunnar Onarheim døydde har det ikkje budd folk nede ved Årbakkasjøen Dei siste ti åra har det vore drive eit kunstgalleri i den gamle sjøbua medan Tysnes kystlag har innreia eit kystkulturmuseum i smia Sjølve landhandelen er gjort om til eit butikkmuseum der det meste er teke vare på slik det ein gong var Postkontoret står nøyaktig slik det var då det vart nedlagd i 1960 På staden kan ein også sjå færingen som ein gong høyrde til Knut i Lukto faren til Herborg Knudsdotter som skal ha vore modell for Anne i songen om Anne Knutsdotter Litteratur og kjelder Heggland Johannes

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/%C3%85rbakka (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Jacob Neumann - lokalhistoriewiki.no
    I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i Asker i 1799 og 1805 ble han sogneprest samme sted fra 1819 dessuten prost i Drammen prosti I 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen et embete han hadde til sin død Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting i 1814 og første suppleant for Bergen i 1824 Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge sammen med Nicolai Wergeland Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi Han var motstander av dissenterloven og stemte også mot opphevelsen av konventikkelplakaten Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid blant annet gjennom Det nyttige Selskab i Bergen Han sto sentralt i opprettelsen av Bergens Sparebank i 1823 der han var en av direktørene fra starten av Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825 og han satt i direksjonen for Tegneskolen åpnet 1824 og i direksjonen for Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift i hele dets virketid 1831 1848 Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840 og var medutgiver av tidsskriftet Urda Ettermæle Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved Mariakirken i Bergen Foto Stig Rune Pedersen 2015 I en usignert nekrolog i avisen Den Norske Rigstidende 2 februar 1848 ble Jacob Neumann beskrevet slik utdrag Biskop Neumann var en dygtig videnskabsmand Han har skrevet foruden prædikener flere afhandlinger av agronomisk antiqvarisk pædagogisk og theologisk indhold hvoriblandt hans Haandbok for Omgangskolelærere Han efterlader seg et minde som en ualmindelig nidkjær og dygtig embedsmand især har skolevæsenet ham meget at takke for Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved Mariakirken i Bergen sammen med sin kone Titlene Biskop og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jacob_Neumann (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fil:No. 145. Første Malmudskibning fra Narvik, 1903 - no-nb digifoto 20130214 00021 bldsa FA1200.jpg - lokalhistoriewiki.no
    No 145 Første Malmudskibning fra Narvik 1903 no nb digifoto 20130214 00021 bldsa FA1200 jpg er underkategorisert det vil si at fila artikkelen ligger i en eller flere kategorier men at kategoriseringa er mangelfull Det kan være både tematiske og geografiske kategorier som mangler Lisensiering Dette dokumentet har blitt utgitt i public domain av dokumentets rettighetshaver eller kopirettighetene har blitt foreldet Dette gjelder på verdensbasis Det betyr at du fritt kan gjenbruke og modifisere dokumentet Opphavspersonen skal krediteres så fremt denne er kjent Det er også god skikk å kreditere arkiv eller samling Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 18 jan 2016 kl 10 33 5 125 3 373 995 KB Vidariv diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse person tagg kilde dato opphavsperson lisens andre versjoner 17 sep 2014 kl 15 24 5 524 3 851 1 31 MB Larsbot diskusjon bidrag Fra Nasjonalbiblioteket Thorstein Eliasson Brændmo 1903 01 01 Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 7 sider har lenker til denne filen 1912 Thorstein Eliasson Brændmo lokalhistoriewiki no Hovedside Ukas artikkel 2016 3 lokalhistoriewiki no Ukas artikkel 2016 Forside Bodø kommune Forside Meråker kommune Forside Nordland fylke Metadata Denne filen inneholder tilleggsinformasjon antagligvis lagt til av digitalkameraet eller skanneren brukt til å lage eller digitalisere det Hvis filen har blitt forandret fra utgangspunktet kan enkelte detaljer være unøyaktige Skaper Thorstein Eliasson Brændmo Bildetittel No 145 Første Malmudskibning fra Narvik 1903 Nøkkelord Damplokomotiv med malmvogner pà kaia og dampskip som lastes bà ter gruvedrift jernbaner lastebà ter malm skip tog samferdselsfotografi Kort tittel No 145 Første Malmudskibning fra Narvik 1903 Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil No 145 Første Malmudskibning fra Narvik 1903 no nb digifoto 20130214 00021 bldsa FA1200 jpg

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:No._145._F%C3%B8rste_Malmudskibning_fra_Narvik,_1903_-_no-nb_digifoto_20130214_00021_bldsa_FA1200.jpg (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Thorstein Eliasson Brændmo - lokalhistoriewiki.no
    1881 kom han til Bodø der han startet egen praksis med atelier i hjørnegården mellom Helliesens gate og Storgata Her holdt han sannsynligvis til inntil han emigrerte til USA 20 juli 1904 og lokalene ble overtatt av skomaker Endal Filialer og lærlinger Etter hvert utvidet Brændmo virksomheten med en filial i sentrum av Kabelvåg fra omkring 1883 og en i Stokmarknes fra omkring 1887 88 Rundt 1900 etablerte han seg også med atelier i gate 1 senere Kongens gate 40 i Narvik der også J Revolds jernvareforretning holdt til Her opptrådte han for første gang i kompaniskap med sønnen Emil Erik et samarbeid som fortsatte etter at de begge hadde flyttet til USA i 1904 først i Maynard Minnesota senere i Stanley Wisconsin Brændmo drev forretningene godt I Skatteligningen for Bodø for 1891 sto han oppført med en inntekt på 1800 kroner og en formue på 4000 noe som var godt over gjennomsnittet for en bodøborger Brændmo hadde flere lærlinger blant annet broren Rollev som i 1875 var blitt fotografsvenn og bodde sammen med storebroren og hans familie i Bodø Kanskje gikk også Andreas i lære hos sin eldre bror I årene 1889 1901 hadde han Johan Rasch Larsen fra Rødøy i lære Han arbeidet dessuten i Brændmos forretning i Bodø Også Arnt O Åsvang gikk i lære hos ham og det samme gjorde muligens brødrene Ivar og Helge Olsen Hoff som var sambygdinger av Brændmo På slutten av 1880 tallet var Brændmo lærermester for Johan Lind fra Kabelvåg og i Narvik hadde han Hans Walsø Mathisen Kanstad i lære i ett år fra 1898 Motiver Det var særlig arbeids og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Thorstein_Eliasson_Br%C3%A6ndmo (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Meråker kommune - lokalhistoriewiki.no
    på Innherred og i vest grenser kommunen til Stjørdal kommune alle disse tre liggere i Nord Trøndelag I sør grenser kommunen til Selbu kommune i sørvest og til Tydal kommune i sør begge i Sør Trøndelag fylke I øst grenser Meråker kommune til Åre kommun i Jämtlands län i Sverige Lenker Flyfoto fra Meråker kommune hos Nasjonalbiblioteket Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Meråker kommune oldid 764720 Kategorier

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Mer%C3%A5ker_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive