archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Gudbrandsdalen - lokalhistoriewiki.no
    Skjåk Lom Vågå Sel Nord Fron Sør Fron Ringebu Øyer Gausdal og Lillehammer Pr 1 januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen fordelt på 15 342 km I nord er Otta regionsenter mens Lillehammer er senter i sør Historie Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord Fron og Sør Fron Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909 Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet og Gudbrandsdalen utgjør fremdeles et politidistrikt Gudbrandsdalen har navnet sitt etter den mektige hersen Dale Gudbrand på Hundorp som ble kristnet gjennom kong Olav den helliges krigstog gjennom Gudbrandsdalen i 1021 Opprinnelig var det bare den sørlige delen av dagens Gudbrandsdal som fikk navnet Gudbrandsdalen mens den nordlige halvdel kun ble kalt Dalen eller Norddalen På 1500 1600 og 1700 tallet besto landskapet av åtte prestegjeld Lesja Lom Vågå Fron Ringebu Øyer Gausdal og Fåberg Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Gudbrandsdalen oldid 416175 Kategorier Gudbrandsdalen Daler Oppland fylke Navigasjonsmeny Personlige

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gudbrandsdalen (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Oppland - lokalhistoriewiki.no
    ovenfor Viken Omfattet både dagens Oppland Vest Oppland og Hedmark Øst Oppland Geografi og bosetning Fylket er usedvanlig fjellrikt og av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh Landets høyeste fjell Galdhøpiggen 2469 moh samt fjellmassivene Jotunheimen Dovrefjell og Rondane ligger alle innenfor fylkets grenser Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene Området lengst sør i fylket langs Norges største innsjø Mjøsa og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning ellers er fylket mer grisgrendt På Hadeland som for øvrig er et viktig jordbruksområde bor mange pendlere både til Oslo Gardermoen Hønefoss og Gjøvik regionen Gjøvik som er fylkets største kommune i folketall er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim Lillehammer som altså har fylkets administrasjon arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7 7 av landets folketall Dette har avtatt til henholdsvis 5 i 1900 og så til 4 i 2000 De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere Kilde Oppland på no wikipedia org Fylker Østfold Akershus Oslo

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Oppland (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Lom kommune - lokalhistoriewiki.no
    Alfred Gjengedal gjekk på latinlinja ved Firda landsgymnas og studerte deretter teologi i Oslo Han tok embetseksamen i 1936 og vart ordinert til prest Han var ei tid hjelpeprest i Gransherad I 1939 fekk han stilling som styrar for Skjåk private millomskule og budde da eit års tid på Nedre Hjeltar i Skjåk Skulen vart året etter flytta til Lom og Gjengedal familien følgde med dit Etter at realskulen var nedlagd i 1968 var Gjengedal eit års tid lektor ved eit gymnas i Bergen 1968 1969 Deretter arbeidde han i ungdomsskulen i Skjåk til han gjekk av med pensjon 1974 Les mer Harald Ramm Østgaard Foto R Ovesen Kristiania Harald Ramm Østgaard fødd i Vestre Aker 29 januar 1855 død i Lom 1908 var jurist sekretær i Den Norske Turistforening 1881 1884 og lensmann i Lom 1884 1908 I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell i sparebanken telefonselskapet o a og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom Gudbrandsdalen Foreldra var jurist og forfattar seinare fut i Sør Østerdal futedømme Nikolai Ramm Østgaard 1812 1873 og Anna Gunhilda Gunelia fødd Neergaard 1828 1910 Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på Sagene som fram til 1859 tilhøyrde Aker herred Familien budde på Rosenlund ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844 Da faren vart fut i Sør Østerdal i 1859 selde dei Rosenlund og flytta til Elverum Les mer A S Eidefoss vart stifta på Victoria hotell på Lillehammer 5 mai 1916 under namnet Eidefos Kraftanlæg Aktieselskap Hovedaksjonær var Eystein Søberg frå Lillehammer som teikna 40 av dei 160 aksjane i selskapet Han hadde kjøpt fallrettane i Eidefossen i Ottavassdraget og skulle òg vere disponent Første del av utbygginga skulle omfatte eit aggregat på 600 hk med liner til Vågåmo og Otta og skulle koste kr 240 000 Men det vart mykje dyrare på grunn av verdskrigen og den sterke prisauken så alt i februar 1917 var overslaget kome opp i kr 650 000 og den endelege kostnaden vart 1 3 mill kr Da var selskapet konkurs Men anlegget kom i stand og alt 20 desember 1917 starta kraftleveringane Etter ein komplisert bubehandling overtok Vågå kommune og firmaet Østlandske Stenexport buet i 1919 med ein halvpart kvar og innløysingsrett for Vågå kommune til aksjane til Østlandske Les mer Storstabburet Storstabburet ved Lom bygdamuseum er eit staseleg tømrahus i tre høgder bygd i 1613 eller kort tid etter Det er i dag ein del av museet og inneheld ei utstilling om Vatn og korn dei spesielle vatningsteknikkane Nord Gudbrandsdalen er kjent for og kva korndyrkinga har hatt å seie opp igjennom tidene Huset vart bygd som tiendebu for Lom prestegjeld som den gong òg omfatta Skjåk Ivar Kleiven meiner grunnen til at huset vart bygd så stort var at den samla tienda til kongen presten og kyrkja frå Lom kunne vera så mykje som 300 tønner Les mer Sjå óg Liste over artiklar om Lom kommune Bibliografi Lom kommune Arbeidsoppgåver Eksterne ressursar Forside Lom kommune

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Lom (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 1. januar - lokalhistoriewiki.no
    slutten av 1800 tallet 1930 Trondheim fikk offisielt navnet Nidaros etter lovvedtak året før Dette ble endret tilbake i 1931 1988 Storkommunen Larvik ble dannet gjennom en sammenslutning mellom Larvik Brunlanes Stavern Hedrum og Tjølling Fødsler Dødsfall 1559 Christian III konge av Danmark og Norge 1853 Valentin Christian Wilhelm Sibbern Eidsvollsmann og stiftsamtmann Høytids og merkedager Nyttårsdag Katolsk fest for Guds Mor Circumcisio domini Annet Hentet fra https lokalhistoriewiki no

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1._januar (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 1866 - lokalhistoriewiki.no
    amt ble skilt ut fra Finmarkens amt Riksarkivet flyttet fra Akershus slott og festning Fødsler Dødsfall Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title 1866 oldid 17319 Kategori 1866 Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1866 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Reinheimen - lokalhistoriewiki.no
    nasjonalpark på 1969 km2 oppretta i dette området Kjelde Om Reinheimen på www nasjonalparkstyre no Reinheimen Mølmen Øystein Jakt og fangst i Lesja Frå dyregrav til gevær Lesja kommune 1986 ISBN 82 991096 2 0 Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Reinheimen oldid 760388 Kategorier Lesja kommune Vågå kommune Lom kommune Skjåk kommune Rauma kommune Norddal kommune Fjell Rein og reindrift Skjåk Almenning Skjult kategori Artiklar på nynorsk

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Reinheimen (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fil:Grinder portal.jpg - lokalhistoriewiki.no
    Dato 1941 Opphavsperson Ikkje opplyst Lisens er ar Se nedenfor Lisensiering Dette dokumentet har blitt utgitt i public domain av dokumentets rettighetshaver eller kopirettighetene har blitt foreldet Dette gjelder på verdensbasis Det betyr at du fritt kan gjenbruke og modifisere dokumentet Opphavspersonen skal krediteres så fremt denne er kjent Det er også god skikk å kreditere arkiv eller samling Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 16 mai 2012 kl 13 11 826 1 141 245 KB Hans P Hosar diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse Hovudinngangen til hovudbygningen på Grinder gnr 47 Grue frå 1769 kilde Årbok for Glåmdalen 1941 dato 1941 opphavsperson Ikkje opplyst lisens andre versjoner Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 3 sider har lenker til denne filen Ole Arntzen Forside Grue kommune Forside Solør og Odal Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil Grinder portal jpg oldid 334525 Kategorier Bygninger Grue kommune Bygninger fra 1760 åra 1769 Dører Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Fil Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Grinder_portal.jpg (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Ole Arntzen - lokalhistoriewiki.no
    bonde på Sjælland Sønene i dette ekteskapet tok familienamnet Arntzen Ole Arntzen gifta seg andre gongen i 1772 med Marthe Hansdotter Gjerdrum 1747 1797 dotter til soknepresten i Grue Dei fekk fem søner som til dels brukte familienamnet Gjerdrum anten som det einaste eller i kombinasjon med Arntzen Hans Ole offiser Eigar av Tjura spikerbruk 1 Karelius Andreas Arntzen magistratspresident høgsterettsassesor stortingsmann og statsråd I likskap med broren Ole åtte han eit tid Tjura spikarverk 2 Arne 1782 1846 sorenskrivar i Solør og Odalen 1824 1846 3 Familiens vita er i hovudsak henta frå Grueboka supplert mellom anna med Ovenstads militærbiografiar Det er ein del som ikkje stemmer overeins mellom dei to kjeldene Fyrst og fremst gjeld det at det hos Ovenstad ser ut til å ha skjedd ei samanblanding av vita for Andreas og Arne Arntzen Lensmann Ole Arntzen fekk som 17 åring overta lensmannsombodet etter faren Den utnemninga skal etter seiande ha kosta 100 riksdalar og ein hest til futen Korleis det enn var med dei faktiske forholda rundt dette kan det ha gjort sitt til Arntzen sa frå seg ombodet seks år seinare Garden Hovudbygningen på Grinder frå 1769 Foto Ukjent Ole Arntzen overtok Grinder ved skiftet etter faren i 1749 I 1765 kjøpte han nabogarden Vestgarden Hveberg og la den attåt Grinder Han dreiv den utvida garden som eit mønsterbruk Eit prov på det er at han fekk sølvmedalje for god høyavling frå Det kongelige danske landhusholdningsselskab Han bygde eit steinfjøs med plass til 74 krøtter På byrjinga av 1800 talet vart garden omtala som det største jorbruket i futedømmet 4 Garden hadde da 10 hestar 60 kyr 40 småfe og ein utsånad på 74 tønner Det låg betydeleg skog til garden Særleg verdifulle var skogstrekningane som låg til dei to setrene som høyrde til Grinder I følgje folketeljinga 1801 budde det da 23 personar på sjølve garden Det var eigarfamilien inklusive ein del nære slektningar 15 tenestefolk og ein losjerande skomakar Det låg seks husmannsplassar til med i alt 29 menneske Den eine husmannsfamilien ser det rett nok ut til sjølv hadde to tenestefolk Ein annan stad er det nemnt at det låg 9 10 plassar til garden 5 Ole Arntzen fekk reist ein ny standsmessig hovudbygning på Grinder Den stod ferdig i 1769 Den var i rokokkostil og i fyrste og andre etasjen var det til saman 20 rom I tillegg kom ein kjellaretasje under heile bygningen som romma bryggerhus og oppbevaringsrom Det vart anlagt hage og Arntzen hadde fast tilsett gartnar urtegårdsmann Erik Eriksen nemnd 1779 og 1791 6 Verksdrift I tillegg til gardsdrifta hadde Arntzen kvernbruk i elva Tjura og sagbruk bygdesager i Tjura og Agnåa På saga i Tjura vart det i 1777 skore litt over 5000 bord så den var ikkje ubetydeleg Men produksjonen var til innanbygds bruk I 1766 bygde Arntzen opp eit teglverk på garden Nes Arntzen åtte sjølv halvparten av den garden Ein annan del av teglverket låg på Vestgarden Hveberg som Arntzen altså hadde lagt til

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ole_Arntzen (2016-02-03)
    Open archived version from archive