archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Forside:Vestfold fylke - lokalhistoriewiki.no
    mer Johanne Sinding Johanne Sinding født 22 april 1851 i Våler prestegjeld Smålenene død 29 desember 1929 i Aker var lærer og lokalpolitiker Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901 Sinding ble valgt inn på Høyres liste Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole i dag Greveskogen videregående skole Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918 Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp og nedmarsj i frikvarterene Sinding skal ha vært en myndig men også populær lærer Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn Les mer Sjektehavna i Stavern Foto Per Hillesund 2011 Sjekte også kalt snekke og kogg er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen spissgattet båt for seil årer og motor Den var på rundt 15 til 20 fot utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg bestående av spriseil og fokk Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte Sjekta er klinkbygd og stevnen er som regel reist rett på kjølen forsterket av et krumvokst kne kalt stavnkne Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær Spantene eller bandene er som oftest delt Sjektene var mest utbredt på Sør og Østlandet Les mer Her på jordene til Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold kan Slaget på Re ha blitt utkjempet Foto Stig Rune Pedersen 2012 Slaget på Re er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes nåværende Re kommune i henholdsvis 1163 og 1177 Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20 februar 1163 Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted da Re som bygdenavn dekket et større område og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden på gården Søndre Linnestad i Ramnes Les mer Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623 Siden er noe skadet i kantene Fra Arkivverket skannede kirkebøker Norges eldste kirkebok i alle fall den eldste som er bevart er ei kirkebok for Andebu prestegjeld i Vestfold Den starter i 1623 og er ført fram til 1738 Kirkeboka er ei av bare sju bevarte kirkebøker som starter før 1650 Andebu boka er delt i én avdeling for hvert av de tre sognene Andebu Kodal og Høyjord og for hvert sogn er det ført lister over fødte egentlig døpte og døde egentlig begravede Om det har vært ført lister over trolovede og viede er disse i så fall tapt Det er imidlertid tvilsomt om slike lister er ført da de i tilfelle sikkert

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Vestfold_fylke (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Telemark fylke - lokalhistoriewiki.no
    kvinne I Eidsvollsbygningen finnes det et portrett av Ulrik Frederik Gyldenløve fra ca 1680 der Gyldenløve er kledd i rustning mens en ung svart gutt holder hjelmen hans Det er hevdet at gutten er Christian Hansen Ernst og at han kom i Gyldenløves tjeneste mens Gyldenløve var ambassadør i London i 1669 1670 Ernsts opprinnlieg navn skal ha vært Chris Henry Ernest og en av hans oppgaver var å hjelpe sin herre med å oppnå kontakt med kvinner Også i Kragerø skal Ernst ha sjarmert kvinner i en slik grad at han ble far til flere barn Les mer Egges grav på Vår Frelsers gravlund Foto Chris Nyborg Klaus Egge født 19 juli 1906 på Klokkergården i Gransherad død 1979 i Oslo var en komponist musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen Han var fra Egge i Breim hun var fra Langesund Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn Da Klaus ble født bodde foreldrene i Gransherad for mora var sykelig og trengte frisk luft Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn der foreldrene bodde livet ut De bodde først i St Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4 Der vokste Klaus Egge opp Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge noe som må ha inspirert Klaus siden i livet Les mer Sterke Nils Tre relieff funnet på gård i Telemark Nils Olavson Langedal eller Sterke Nils som han er best kjent som ble født omkring 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark Han levde deler av livet sitt i Seljord Seljordshei og i Kviteseid og døde i november 1800 Sterke Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på hestemelk og var grueleg sterk Sterke Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun Klypelyftsteinen som han løftet i klypa det vil si neven Seljord presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev Sterke Nils fraa Seljord som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila Men troppi under n blei knust Jørund Telnes 1845 1892 fra Seljord som skrev både folkelivsskildringer og dikt laget en hel vise syklus om kjempekaren Sterke Nils Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke Nils fra fødsel til død De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner Visene er mye brukt i Vest Telemark og har medvirket til at Sterke Nils fremdeles blir husket Les mer J L Qvisling ukjent fotograf Jon Laurits Qvisling fødd 1844 i Fyresdal død same stad 1930 var prest og forfattar Han var den eldste av ti sysken derav ni vaks opp Foreldra Gro og Lars Abraham Qvisling kjøpte garden Lunden i Hegglandsgrend i 1844 Jon Laurits budde på Lunden til han reiste som ung til Skien for å gå på Skiens lærde Skole Her tok han eksamen artium i

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Telemark_fylke (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Follo - lokalhistoriewiki.no
    alen lang og 13 alen brei Selve skolestua skulle være 13 alen lang og 8 alen brei 1 alen 62 75 cm og romme 80 barn i to avdelinger I 1871 stod skolen klar til å tas i bruk Les mer Bertha Bergersen født 1872 død 1941 var bestyrer av telefonsentralen i Oppegård i årene 1917 1939 Hun drev også Bergersens café i eget hus i Vellets vei på Oppegård Les mer Gamle Greverud skole som sto ferdig 1910 og ble revet allerede i 1922 Foto Ukjent Oppegaard Velforening Greverud skole Gnr 44 162 Den første skolen på tettstedet Oppegård var en trebygning tegnet av Wilhelm Bærøe som lå ved Kongeveien like øst for jernbanen ved Bergsjødammen Den ble ferdig i 1910 men ble snart for liten og i 1921 sto en ny moderne skole i mur tegnet av arkitekt G Øiseth som står fortsatt Gamleskolen ble revet i 1922 Skolen ble utvidet og senere pusset opp slik at den sto frem som et moderne skoleanlegg i 1973 Les mer Oppegård er en kommune i regionen Follo i Akershus Kommunen ligger på østsiden av Bunnefjorden og den grenser i nord til Oslo i øst til Ski og i sør til Ås Drikkevannskilden Gjersjøen deler kommunen i en østlig og en vestlig del Kommunens administrative sentrum er Kolbotn Oppegård kommunes historie er under 100 år gammel Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred Områdets historie er selvsagt eldre enn som så For 7 8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog i likhet med Nesodden var en øy og Gjersjøen dermed en del av havet Fra denne tiden på ca høyde 70 moh er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området Les mer Follo historielag er en paraplyorganisasjon for seks historielag i Follo i Akershus Laget ble i 1996 skilt ut fra Follo historie og museumslag som var knyttet til Follo museum Dette skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en stiftelse Follo historielag er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie Laget har fortsatt utgivelsene av Follominne som har kommet ut siden 1951 Den viktigste oppgaven laget utfører er å formidle kontakt mellom lokallagene i kommunene og de fylkeskommunale myndighetene De arbeider også med utvikling av et regionalt nettverk mellom lokallagene og museene Les mer Bibliografi Follo Eksterne ressurser Folloportalen Follo historielag Akershus Amtstidende Østlandets Blad Kategorier for Follo Follo Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Mest lest Son 19 457 visninger Blücher 17 578 visninger Oppegård kommune 12 684 visninger Hølen 9 599 visninger Oscarsborg festning 9 046 visninger Haslum Frogn 8 445 visninger Christian Magnus Falsen 6 405 visninger Vestby kommune 6 146 visninger Østmarka Oslo og Akershus 5 811 visninger Oskar Braaten 5 481 visninger Jul Holmen 5 455 visninger Gjersjøen 5 397 visninger Roald Amundsen 5 213 visninger Ingierstrand bad 4 893 visninger Østfoldbanen 4

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Follo (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Asker og Bærum - lokalhistoriewiki.no
    to kommunene som virkeområde Det finnes flere interkommunale foretak som Asker og Bærum vannverk Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952 Les mer Smakebiter fra artikler Tresnitt av Asker Seminarium Waldemar Waldor Asker seminar var en lærerskole i Bærum kommune som var i virksomhet fra 1834 til 1898 da skolen ble flyttet til Holmestrand Skolen lå i Tanum sogn i Bærum herred I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld derav navnet på skolen Asker seminar var et av stiftsseminarene som ble satt i gang etter at det i medhold av skoleloven av 1827 skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur og samfunnsliv fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar Det gjelder blant andre dikteren Aasmund Olavsson Vinje lærerne og publisistene Anders og Mikkel Trøan grundtvigianeren Olaf Røst folkehøgskolepioneren Olaus Arvesen bygdebokforfatter Lorens Berg pedagogen og psykologen Helga Eng og billedkunstneren Otto Valstad Les mer Eksterne ressurser Forside Asker og Bærum Eksterne ressurser Kategorier for Asker og Bærum Asker og Bærum AB leksikon Mest lest Asker seminar 6 299 visninger Gråtopp reisningen 1 512 visninger Asker og Bærum historielag 1 439 visninger Asker prestegjeld 1 153 visninger Bærum bibliotek 389 visninger Bekkestua bibliotek 382 visninger Asker bibliotek 371 visninger Asker og Bærum 321 visninger Budstikka 283 visninger Høvik bibliotek 155 visninger Eiksmarka bibliotek 108 visninger Budstikkas store Asker og Bærum leksikon 80 visninger Aker sorenskriverembete 73 visninger Sandvika bibliotek 66 visninger Rykkinn bibliotek 65 visninger Asker og Bærum sorenskriverembete 51 visninger Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete 47 visninger Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Forside Asker og Bærum oldid 134268 Kategorier Distriktsforsider

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Asker_og_B%C3%A6rum (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Romerike - lokalhistoriewiki.no
    1898 men bare etter et par måneder solgte han det videre til O Johansen Søn A S for kr 125 000 Les mer Anders Jørgensen Veum Foto Ukjent Anders Jørgensen Veum født 1836 på Kvasjord i Fyresdal død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker var utdanna lærer og telegrafist men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement Fra 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget Veum flytta flere ganger og han gjorde seg gjeldende over alt hvor han kom Gjøvik Lillestrøm og hjembygda Fyresdal er blant stedene hvor Veum virka Han var dessuten en av Landmandsforbundets grunnleggere i 1896 Privatarkivet til Veum finnes i Riksarkivet Les mer Johan Fredrik Voss Johan Fredrik Voss fødd i Haus ved Bergen 29 juli 1883 død i 1966 var skulemann og nynorskforkjempar Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda og han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas Som rektor på Eidsvoll 1922 1945 var han ein dugande skuleleiar men også omstridd Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik Les mer Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907 Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910 Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva men navnet er ikke lenger i daglig bruk Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764 Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen enkefru Ingier og Holm Holmsen Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg Den ble nedlagt 1865 og utlagt til Hovedjernbanen Fra 1800 tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle Les mer Utløpet av Sagelva Skjærvasaga til høyre Sagelva er 2 3 kilometer lang innenfor Skedsmo kommunes grense Den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka Derfra renner elva gjennom Lørenskog der den heter Fjellhamarelva inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien videre gjennom Sagdalen før den munner ut i Nitelva Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800 tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller Det finnes egne artikler om Demninger i Sagelva Sagelvas oppgangssager Sagene skiftet eiere Sagmesterboligene i Strømmen og Sagelvas mange bruer Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Romerike (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Forside:Asker kommune - lokalhistoriewiki.no
    Flor 1731 1806 og Maren Bolette Heegaard Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker Om han voks opp der er uvisst Faren kjøpte seinare garden Haugbu i Asker og slo seg ned der med familien Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet Mora Maren Bollette Heegaard døydde og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap Les mer Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968 Foto Rigmor Dahl Delphin Oslo Museum Sonja Henie født 8 april 1912 i Kristiania død 12 oktober 1969 var kunstløper filmskuespiller og kunstsamler trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936 seks europamesterskap mellom 1931 og 1936 og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936 Hun var Kristiania jente født ved Bankplassen oppvokst på Frogner og bodde som voksen i USA og senere i Asker Les mer Foto Jarle Vines Harald V født 21 februar 1937 har siden 1991 vært Norges konge Han er sønn av Olav V og Märtha og ble født på Skaugum i Asker han er den første norske konge siden Olav IV Håkonson på 1300 tallet som er født i Norge Les mer Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz familiens eie omkring 1500 må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn Hovedbygningen på br nr 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet Grunnplanset er ei midtkammerstue Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring 1600 men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel Dendrokronologiske prøver i 1994 konkluderte med at huset ble bygd i 1782 eller kort tid etter Les mer Kart over området rundt Semsvannet Foto Asker Turlag Jan Martin Larsen Husmannsplassene under Tveiter ligger i Semsvannet landskapsvernområde i Asker kommune i Akershus Verneområdet ble opprettet i 1992 for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt Semsvannet Semsvannet er Askers tusenårssted og området er en av Askers største utfartssteder Vannet har en rekke fiskeslag og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved Sem Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene Tveiter Store Berg og Sem Asker har store beiteområder På turen går du forbi husmannsplassene Kølabonn Mobråtan Svensrud Tømmervika Tangen og Hajem Les mer Se også Liste over artikler om Asker kommune Bibliografi Asker kommune Eksterne ressurser Asker kommune Asker bibliotek Kategorier for Asker kommune Asker kommune Asker kirkegård ingen underkategorier Asker Museum ingen underkategorier Asker og Bærum AB leksikon Oslofjordmuseet ingen underkategorier Mest lest Max Manus 9 022 visninger Josef Terboven 6 528 visninger Einar Gerhardsen 5 380 visninger Sonja

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Asker_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fil:0219 Barum komm.png - lokalhistoriewiki.no
    int nor norway htm used by permission of Ralf Hartemink Converted to png and made background transparent Lisens er ar Dette symbolet er et våpen Det kan fritt benyttes til illustrasjon men annen bruk kan være regulert ved lovgivning Dersom bildefilen er underlagt opphavsrett må denne malen ledsages av en annen lisensangivelse Lastet opp til commons av Egil 18 00 7 March 2005 Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 23 aug 2008 kl 03 25 125 155 3 KB Siri J diskusjon bidrag Filinformasjon beskrivelse Bærum kommunes våpen kilde Commons Image Barum komm png dato lastet opp til commons 18 00 7 March 2005 opphavsperson Image from http www ngw nl int nor norway htm used by permissio Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 2 sider har lenker til denne filen Bærum kommune Forside Bærum kommune Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil 0219 Barum komm png oldid 51829 Kategorier Bærum kommune Kommunevåpen Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Fil Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:0219_Barum_komm.png (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Kommune - lokalhistoriewiki.no
    Kjøbstad var en del av et prestegjeld skulle den delen av prestegjeldet som lå utenfor kjøpstaden danne en egen kommune Dersom et prestegjeld gikk over flere amter skulle hver del utgjøre en kommune Formennene skulle velges av de etter manntallet stemmeberettigede i prestegjeldet og deretter skulle det avholdes valg hvert annet år der halvparten av formennene var på valg Hverken amtmenn fogder Sorenskrivere eller lensmenn kunne velges til formannskapet I tillegg til formennene skulle det velges Ræpræsentanter kommunestyre som skulle være tre ganger antallet i formannskapet Reglene for valg til kommunestyret var det samme som til formannskapet En kommune kan inndeles i bydeler eller roder Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver kirkelige inndelinger i sogn menigheter samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900 tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden Før bandt fjorden sammen nå ble den grense mellom kommunene Samtidig har byene vokst dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen Kommunesammenslåinger har ofte vært omstridte endringer Alle norske kommuner er likestilte Det formelle skillet mellom by og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25 september 1992 Begrepene bykommune og landkommune brukes stadig i norsk språk men har ingen formell betydning Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter f eks

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive