archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Røros - lokalhistoriewiki.no
    1977 Den siste gruva i Røros Killingdal var i drift til 1986 Fra 1925 til 1964 var bergstaden en egen kommune Denne ble så slått sammen med Røros landsogn Glåmos og Brekken til dagens kommune I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Røros oldid 498196 Kategorier Røros kommune Byer Verdensarven Gauldalen F1 Skjult kategori F0 Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/R%C3%B8ros (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Skjåks historie 1800-1940 - lokalhistoriewiki.no
    1880 I dei same siste tiåra av århundret skjedde også store endringar innan kommunikasjonssektoren og det vart oppretta institusjonar som var knytta til eit aukande pengehushald I 1865 kom det fyrste postopneriet i bygda Telefonen kom med Skeaker Telefonselskab i 1894 Det pågjekk store utbetringar av vegsambandet i og gjennom bygda frå 1850 åra av I 1880 var det kome brukbar køyreveg heilt vest til Grotli Vegane over fjellet frå Grotli vart ferdige høvesvis i 1889 Geirangervegen og 1894 Strynefjellsvegen Skedagers Brandassuranceforening Skjåk brannkasse vart skipa i 1869 Lom og Skjåk sparebank i 1873 Den fyrste krambua i bygda kom i 1857 på garden Bakke Innan århundret var ute var det kome butikkar i mest kvar grend Frå og med fyrste verdskrigen har næringslivet vorte stadig meir differensiert Det vart sett i gang fleire foredlingsverksemder basert på jord og skogbruk møller ysteri og sagbruk Viktigast av ysteria var Lom og Skjåk Dampysteri som starta opp i 1924 i samarbeid med Lom Mindre trevarefabrikkar og annan småindustri kom også i gang I 1919 vart det bygd kraftverk i Aura og monalege delar av søre bygda fekk tilbod om innlagt straum Etter 1914 vart det danna fleire rutebilselskap i Skjåk og Ottadalen Det revolusjonerte transporten ned til Otta der det var blitt jernbanestasjon frå 1896 Ein større bilverkstad vart etablert i Bismo I 1930 vart det nye sagbruket og høvleriet til Skjåk Almenning innvia Frå da av skjedde mykje av treforedlinga innabygds medan det før hadde vore einsidig eksport av rundtømmer Den fyrste fagforeininga i Skjåk vart skipa ved ålmenninga same året som det nye sagbruket vart starta Gardbrukarane hadde tidlegare organisert seg i bondelag og småbrukarlag Politisk vart det danna Venstre og Høgre frå 1880 åra Tidleg på 1900 talet var Venstre grupperinga Arbeiderdemokratane Castberg Venstre viktig Arbeidarpartiet og Bondepartiet vart

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skj%C3%A5ks_historie_1800-1940 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 1798 - lokalhistoriewiki.no
    Fødsler Peder Elias Bjørnson prest Dødsfall Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title 1798 oldid 75347 Kategori 1798 Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing Forsider Geografi Emner Verktøy Lenker hit Relaterte endringer Spesialsider Utskriftsvennlig

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1798 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Bernt Anker - lokalhistoriewiki.no
    Bernt Anker slik Jeg må foreskrive nesten alt fra England Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket Han hadde 30 tjenestefolk i huset 20 luksushester i stallen og 10 stasvogner 20 000 mennesker levde av skogsdriften skipsfarten og bergverkene hans I året 1804 eide han i alt 146 eiendommer og nettoformuen var nær 1 5 millioner riksdaler Bare i Skedsmo prestegjeld eide han Stalsberg senere delt i Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg Ryen og Vestby Stalsberg var den største av disse I Blaker eide han iallfall Jødal lille Bernt Anker var fetter av Carsten Anker som eide Eidsvold Jernverk I 1805 døde Anker 58 år gammel som enkemann og barnløs Paleet ble testamentert til staten Katedralskolen og Krigsskolen fikk enkelte eiendommer mens resten av formuen ble plassert i selskapet Det Ankerske Fideikommis Temahefte 34 under prosjektet Oslo patriot om Bernt Ankers starter slik Aldri har vel en privatperson spilt en så fremtredende rolle i byen som Bernt Anker Avslutningsvis fortelles om hans testamente Hans ekteskap med Mathia var barnløst Hun døde jo før ham i 1801 Bernt Anker sørget nå for å opprette Det Ankerske Fideikommis som skulle drive videre med handel og annen virksomhet Overskuddet skulle gå til verdige enker fattige elever eller studenter og til husarme dvs til mennesker som var hjemløse Denne bestemmelsen er igjen et vakkert minnesmerke over Bernt Ankers filantropiske sinnelag Men med Fideikommiset gikk det galt fordi slektninger mente de hadde krav på deler av dets eiendommer Dessuten kom det svært vanskelige tider etter 1807 og i 1819 brant bordtomtene noe som førte til at mange gamle handelshus gikk overende Det skjedde også med Det Ankerske Fideikommis Kilder Bernt Anker i folketellinga 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet Eksterne lenker Bernt Anker i Historisk befolkningsregister Hentet fra https

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bernt_Anker (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Leksikon:Haugianere - lokalhistoriewiki.no
    Hauges syn forkynne Haugianernes forkynnelse og etikk var streng men religiøst alvor var ofte ledsaget av interesse for verdslig næringsvirksomhet I sitt testamente fra 1821 la Hauge det ideologiske fundament for haugianerne der selvstendig religiøs virksomhet ble forent med respekt for kirken og den offentlige gudstjeneste På midten av 1800 tallet løste haugianerne seg opp som egne grupper men de var av stor betydning for de senere indremisjons og misjonsforeninger se disse A B A Norsk historisk leksikon Hovedside Forord Forkortelser Forfattere Artikler Kilder og litteratur Denne artikkelen med evt tilhørende illustrasjoner er hentet fra Norsk historisk leksikon 2 utgave 3 opplag 2004 og er beskyttet av opphavsrett Den publiseres på lokalhistoriewiki no etter avtale med Cappelen Damm forlag Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Leksikon Haugianere oldid 402402 Kategorier Signerte NHL artikler Norsk historisk leksikon Haugianisme Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Leksikon Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Haugianere (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skjåk venstrelag - lokalhistoriewiki.no
    slutta seg til oppropet til kristendommens vener Skiaker Venstreforening 1894 Den 29 april 1894 vart laget revitalisert ved skiping av Skiaker Venstreforening Medlemstalet kom nå opp i ca 110 Leiar var Ola O Skjaak gardbrukar i Øvre Brekk Nevøen Ola Gudbrandsen Skjaak på det tidspunktet gardbrukar på Sygard Ånstad var med i styret saman med småbrukar Sylfest Hansen Skrindsveen lærar Lars Hørven og handelsmann og småbrukar Svend Aaboen Skiaaker Venstrelag 1909 Laget vart starta for tredje gong våren 1909 nå med namnet Skiaaker Venstrelag Dette skjedde året etter at partiet vart splitta på landsbasis Høgrefløya hadde vorte avskala og danna Frisinnede Venstre medan organisasjonen for øvrig vart ståande att som det konsoliderte Venstre Det er grunn til å tru at det nye lokallaget i Skjåk halla mot det konsoliderte partiet I Oppland var det nå elles ei retning av Venstre som danna eit eige parti Arbeiderdemokratene seinare Radikale folkeparti under leiing av Johan Castberg To av styremedlemmene som vart valde ved skipinga i Skiaaker Venstrelag 1909 markerte seg seinare som representantar for Arbeiderdemokratene Radikale folkeparti da det byrja kome partilister ved kommunevala i bygda nokre år seinare Det var lærar og kyrkjesongar Kolbein Skaare i Nordberg og gardbrukar og postopnar Ola O Aanstad Sygard Ånstad Både i fylket og lokalt i Skjåk vart det meir og meir synleg ei kløyving i venstrerørsla mellom eit småbrukarvenstre Arbeiderdemokratene og eit bondevenstre Det siste skulle bli rekrutteringsmark for Bondepartiet i 1920 åra Frå resultatet av stortingsvalet i 1912 får vi ein peikepinn om det lokale styrkeforholdet mellom fløyane i Skjåk sjølv om biletet blir uklårt som følgje av felleslister på båe sider Det var 178 personar som stemte for gardbrukar Landheim frå Dovre som stilte for Venstre og Arbeiderdemokratene og 152 stemte for sorenskrivar Qvigstad som var kandidat for Høire og Frisinnede Venstre i fylket Venstreorganisering i Nordberg Det er elles ikkje lett å få oversyn over det organisatoriske forholdet mellom Venstre og Arbeiderdemokratene Radikale folkeparti i Skjåk Svend Aaboen noterer i dagboka si for 5 januar 1913 at han hadde vore på møte i losjehuset Framtidsheim til konstitution av et venstre og arbeiderlag I byrjinga av februar det same året noterer han at det hadde vore møte i laget om skogstyrevalget Interessemotsetningar i forvaltninga av Skjåk Almenning var blitt skjerpa i den næraste tida føreåt Motsetningane gjekk mellom småbrukarar med berre bruksrett og gardbrukarar med eigedomsrett i tillegg til bruksretten Aaboen og fleire andre sentrale venstrefolk sat i styret for Skjaak bruksretsforening som var skipa i desember 1911 I 1914 noterer Aaboen at han og eit par andre frå Nordberg hadde vore på møte sør i bygda i Skjaak venstrelag Valordninga innebar at det vart stilte eigne lister i kvart dei to valsokna i kommunen Skjåk og Nordberg Det gjer det naturleg å tenkje seg at det også var eigne partilag i dei to delane av bygda moglegvis også med ei fellesforeining for heile kommunen Venstrelister ved kommunevala Namna på venstrelistene ved kommunevala i mellomkrigstida synest også å indikere at det eksisterte

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skj%C3%A5k_venstrelag (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 1863 - lokalhistoriewiki.no
    gikk tapt Gulen kirke ble innviet Den norske forening stiftet i København Fødsler Dødsfall Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title 1863 oldid 250403 Kategori 1863 Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing Forsider Geografi

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1863 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Østerdalen - lokalhistoriewiki.no
    Senere inndeling 4 Infrastruktur 5 Eksterne lenker Lenstiden Østerdalen var på slutten av 1400 tallet sammen med Solør regnet som et len De ble i 1489 sammen med en mengde andre len forlent til Henrik Krummedike ca 1463 1530 på livstid i 1498 i det som var datidens største norske lenssamling Henrik mistet lenene i 1517 men fikk dem tilbake i 1523 Lenene ble beslaglagt av Norges Riksråd i 1524 men Henrik fikk blant annet Solør og Østerdalen tilbake i 1528 I mellomtiden hadde riksråd Olav Galle ca 1480 1532 sittet med det Solør og Østerdalen var blant lenene som Mogens Gyldenstjerne overtok som avgiftslen i 1530 Senere inngikk Østerdalen i en konstellasjon med Hedmarken i Hamar len fra midten av 1500 tallet som underlen under Akershus hovedlen Tidligere stattholder Ludvig Munk hadde det i forlening sammen med Hedmark i 1586 Siden er Østerdalen omtalt som fogderi Fogderitiden Østerdalen fogderi ble fra slutten av 1500 tallet styrt av fogden på Hedmarken på 1600 tallet en tid eget fogderi så drevet av Solørfogden og igjen eget fogderi før det på 1800 tallet ble inndelt i nordre og søndre Østerdalen Senere inndeling Dalføret deles gjerne inn i Nord Østerdal og Sør Østerdal med henholdsvis Tynset og Elverum som sentra Hvilke kommuner som regnes med til den enkelte del varierer noe Nordre Østerdalens fogderi bestod av Folldal Alvdal Tynset Rendalen Tolga Os og Engerdal mens Søndre Østerdalens fogderi bestod av Trysil Stor Elvdal Åmot Elverum og Våler sistnevnte ligger i Glåmdalen Dagens tingsrettinndeling avviker noe fra dette ved at Stor Elvdal tilhører Nord Østerdal tingrett og Åsnes kommune i Glåmdalen tilhører Sør Østerdals tingrett Infrastruktur I 1973 fusjonerte 23 rutebilselskaper i Østerdalen til Østerdal Billag som eksisterte fram til 2011 da det fusjonerte med Gauldal Billag til Gauldal Østerdal Buss Eksterne lenker osterdalen

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/%C3%98sterdalen (2016-02-03)
    Open archived version from archive