archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • 1979 - lokalhistoriewiki.no
    da ho var 60 år gammal Ho gjekk sterkt inn for målsaka og var ein betydningsfull aktør i språkskiftet til nynorsk i Skjåk Fagutdanninga fekk Kummen ved lærarskulen på Hamar og med eit års vidareutdanning på Noregs lærarhøgskule Fyrste lærarstillinga si hadde ho i Fåberg i 1915 Deretter var ho tilsett ved Marlo skule i Skjåk frå 1916 til 1944 Ho underviste mest i småskulen på 3 og 4 klassetrinn Den fyrste barneboka Villvuru kom ut i 1931 Les mer Egges grav på Vår Frelsers gravlund Foto Chris Nyborg Klaus Egge født 19 juli 1906 på Klokkergården i Gransherad død 1979 i Oslo var en komponist musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen Han var fra Egge i Breim hun var fra Langesund Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn Da Klaus ble født bodde foreldrene i Gransherad for mora var sykelig og trengte frisk luft Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn der foreldrene bodde livet ut De bodde først i St Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4 Der vokste Klaus Egge opp Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge noe som må ha inspirert Klaus siden i livet Les mer Opphør Luraasbutikken i 2011 Foto H P Hosar Luraasbutikken var ein landhandel som var i verksemd i Luråsgrende i Tinn frå 1926 til 1979 Det var Torstein H Luraas som stod for oppstarten av landhandelen og han hadde da tidlegare drive med handel på fleire stader og i mange år Kanskje var han og litt arveleg belasta ettersom far hans hadde drive med skreppehandel bl a i Sverige Torstein hadde gått på Treiders handelskole i Oslo og hadde hatt jobb som handelsbetjent i ein forretning der Han gifta seg med Gunhild Miland i 1902 og kjøpte garden Lurås søndre Han var med på å starte opp Miland Handelslag som nemnt involvera i butikkdrift på Dale og som styrar av Østbygdens Forbruksforening Les mer Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983 Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland plattformen som kantret i 1980 Foto John H Berthung Kaarbøs Mek Verksted A S KMV var en forlengelse av Harstad Mek Verksted HMV som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15 januar 1896 med slippsetting av D S Vaagar tilhørende Haalogalands Dampskibsselskab Verftet ble aksjeselskap i 1932 Da Rikard Kaarbø anla HMV i 1895 var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i Harstadsjøen Blant dem var Olai Hansens Smedforretning i Fjordgata 14 Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften Da Rikard Kaarbø døde i 1901 kjøpte sønnen Reidar Kaarbø som var utdannet maskiningeniør bedriften og overtok den daglige ledelsen Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann Blant annet kjøpte han i 1907 Bodø Skipsverft som hans bror Agnar Kaarbø 1881 1962

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1979 (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • 1981 - lokalhistoriewiki.no
    også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker og slakterfaget Les mer Einar Hermanrud Foto Østre Toten kommunearkiv Einar Hermanrud født 1893 i Totenvika i Østre Toten død 1981 i Østre Toten var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten Han var ordfører i periodene 1935 40 41 og 1945 1967 Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931 På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940 41 men ble gjenvalgt i 1945 Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører med totalt ca 30 år i denne posisjonen Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland Les mer Opphør Schous bryggeri holdt til i Trondheimsveien 2 i Oslo fra 1870 tallet til det ble nedlagt i 1981 Bygningene brukes i dag til en rekke andre formål Foto Stig Rune Pedersen 2009 Schous bryggeri ble etablert i Christiania i 1837 da grosserer Christian Julius Schou 1792 1874 overtok et eksisterende bryggeri Youngs bryggeri på Fjerdingen og ga det sitt eget navn Bryggeriet ble på 1890 tallet solgt ut av Schou familien og på 1960 og 1970 tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo bryggeriene før det ble endelig nedlagt i 1981 Det regnet seg da som landet eldste bryggeri med opphav i Youngs bryggeris etableringsår 1821 Bryggeriet ble på 1870 tallet flyttet til Schous eiendom i Trondheimsveien 2 i Christiania der det forble til nedleggelsen Les mer Sunnan Samvirkelag midt på 1970 tallet Sunnan Samvirkelag ble stiftet 6 november 1918 Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869 00 hvorav kr 856 00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet Laget startet i det små vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod i Binde og på Valøya men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981 som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946 I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid skrev han også om næringsliv herunder landhandlerier Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A S Naustvollens handelsforening et par år seinere I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J K Barkhald Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med Les mer Einastrand Samvirkelag lå på Einastranda altså på vestsida av Einafjorden i Oppland Laget ble starta i 1919 under navnet Einastrandens Forbruksforening etter et møte på Tomlevoll skole der det tegna seg 19 medlemmer Medlemmene kjøpte tomt gnr 20 10 fra garden Grefsrud og butikkbygningen åpna dørene i 1921

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1981 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 2006 - lokalhistoriewiki.no
    møbelproduksjon I deira ungdomsår voks det fram eit rikt produksjonsmiljø innan møbel og trevareproduksjonen i Sykkylven Les mer Finn Thrana Foto Studentene fra 1933 1958 Finn Thrana født 8 mars 1915 i Søndre Land død 21 januar 2006 i Hole var jurist og NS politiker Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana 1871 og Margrethe f Ambjør 1879 1955 Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo der familien i perioder hadde bodd siden 1927 Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri Les mer Opphør Drammenselvens Papirfabrikker 12 august 1878 Drammenselvens Papirfabrikker lå ved Geithusfoss i Drammenselva Geithus i Modum Den ble startet i 1873 av Harald Lyche Erland Kjøsterud og deres kompanjong Jørgen Meinich Bedriften ble igangsatt under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker og den produserte sitt første papirark 20 desember 1876 og var i regulær drift i 1878 De fant raskt ut at de trengte mer kapital og i 1879 utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker Meinich var styreformann et verv han hadde til han døde i 1911 som siste mann av grunnleggerne og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre Under første verdenskrig fikk bedriften et tap og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til Union Co i 1915 Les mer Fødsler Etableringer Holsnøy kystlag NK ble stiftet 20 januar 2006 i Kårbøvågen nord på Holsnøy i Meland kommune i Hordaland På disse kanter har tilknytningen til havet alltid vært sterk og fiske har opp gjennom generasjonene vært levebrød for mange Dette har endret seg en god del de siste hundre år den tradisjonelle fiskerbonden er en saga blott men fremdeles er det et stort engasjement for kystkultur i Nordhordland Derfor håper laget at kystlaget i tiden fremover vil kunne være et samlingspunkt for lokale entusiaster som ønsker å føre videre gammel håndverkskunnskap ta vare på verneverdige naust veteranbåter og motorer av god gammel årgang Interimsstyret vil i første omgang prioritere å finne et passende lokale for Holsnøy Kystlag sine aktiviteter og fartøy Laget er medlem av Forbundet KYSTEN Les mer Slippen ved Mjøssamlingene Foto Harry Wad Mjøsmuseet er regionmuseum for kommunene på vestsida av Mjøsa Museet ble oppretta 1 januar 2006 da Toten økomuseum Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen Dette skjedde i forbindelse med den store konsolideringsreformen i norsk museumsverden På ei ekstraordinær generalforsamling før jul i 2005 ble det vedtatt at navnet skulle bli Mjøsmuseet Museet har flere større anlegg blant annet friluftsmuseene Eiktunet og Steinberg Gjøvik gård Mjøssamlingene på Minnesund Rud skole og deler av Kapp mjølkefabrikk I samarbeid med Østre Toten kommune driver museet også Peder Balke senteret på Billerud

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/2006 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 2009 - lokalhistoriewiki.no
    oversetter av skuespill Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret og i 1958 1959 var hun formann Ada Marie Borgersen I 13 år var Ada Marie Borgersen reiseleder for turister bl a på hurtigrutene Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors pasienttjeneste ved Harstad sykehus Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad Les mer Opphør I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy slekten 6 Divisjon var en høyere militær kommandoenhet for land og luftforsvaret Hæren i Nord Norge som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under Andre verdenskrig Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene 6 Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940 der den i samband med franske britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28 mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009 Les mer Skulehuset som var i bruk frå 1951 til 2009 Foto R Lie Lesund skulekrins var ein tidlegare grunnskulekrins i Aure kommune Krinsen vart oppretta på 1700 talet Til å byrja med vart det dreve omgangsskule I 1896 vart det bygd eiga skulebygning på nordsida av Lesund Skulen frå 1896 vart reve i 1949 då det vart starta byggjing av nytt skulehus Nyskulen vart teke i bruk i 1951 Den var bygd i to høgder med loft Dette bygget var i si tid omtala som ein mønsterskule i eit leksikon Eit særpreg ved skulen er utsmykningane i tak og på dører Dette var det kyrkjedekoratøren og malaren Daniel Skipnes 1882 1972 som stod for I 2009 vart Lesund skule nedlagt og elevane i krinsen vart flytta til Aure barne og ungdomsskule Les mer Gamle Seierstad skole ukjent fotograf Seierstad skole er en nedlagt barneskole på Lena på Østre Toten Kretsen ble lagt ned etter at kommunestyret i 2005 vedtok ei omfattende nedlegging av barneskoler i Østre Toten De fleste elevene i gamle Seierstad krets som noenlunde tilsvarte Vestbygda går nå på Hoffsvangen skole Storskoletrinnet flytta ut fra Seierstad i juni 2007 og småskolen i 2009 Seierstad lokalene ble deretter tatt over av Voksenopplæringa i Østre Toten Kretsen ble oppretta i 1890 etter at skolene Peterstuen og Snipstadengen ble slått sammen Den nye skolen ble bygd på tomt kjøpt fra garden Serstad oftest skrevet Seierstad på østsida av Seierstadgutua Betegnelsen Seierstad ble beholdt etter at skolen i 1958 flytta en snau kilometer lenger øst på Hammastad grunn Skolen fikk da nye felles lokaler med framhaldsskolen I 1972 ble

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/2009 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Leksikon:Flamsk - lokalhistoriewiki.no
    skrevet helt ut men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Leksikon Flamsk oldid 46577 Kategorier Norsk historisk leksikon Vev Importerte tekstiler Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Leksikon Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Flamsk (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Skjåk-Ola - lokalhistoriewiki.no
    blandstampbenk med skåp dragkast over bostkast med pyntehandkle på høgre vegg Foto Kristian Hosar Uppigard Skjåk Husa er til dels frå slutten av 1700 talet men garden vart flytta i fyrst på 1800 talet Stova som Skjåk Ola innreidde reknar ein med vart oppsett som ho var opphavleg Det er hus nr 2 frå venstre halvt skjult bak ein lågare uthusbygning Tunet er freda Foto H P Hosar 2012 Det er rimeleg å tru at Ola vart med foreldra broren og ei ugift syster til Nigard Skjåk og at han vart buande der ei tid frametter Broren Lars var ugift dei fyrste åra som gardbrukar og hadde sikkert god bruk for broren til hjelp i gardsdrifta Rundt 1764 da han var i 19 20 årsalderen fekk Ola i oppdrag å lage interiøret i nyhuset på Uppigard Skjåk som den gongen låg tun i tun med Nigard Han har iallfall rimelegvis budd på garden medan dette pågjekk Det er også mogleg at han før dette hadde laga framskåp og anna heime hjå dei sjølve på Nigard men dette er uvisst I Teigroen Opplysningane i kjeldematerialet er mangelfulle når det gjeld kvar Skjåk Ola budde og verka i vaksen alder Broren gifta seg i 1765 men både han og kona døydde allereie fire år etter og etterlet seg to mindreårige born ei jente på fire år og odelsguten Rasmus som knapt var eitt år gammal på det tidspunktet Det er tenkjeleg at Ola har hatt ei hand med i gardsdrifta frametter men dette er ikkje kjeldebelagt Grande Skjaak finn det mindre sannsynleg særleg av di Skjåk Ola nettopp i desse åra frå ca 1770 og frametter hadde sine mest produktive år som handverkar og kunstnar Det er munnleg tradisjon for at Skjåk Ola flytta nord i Teigomsgrenda til den garden som i dag heiter Søre Teigom Det var ein plass under Nigard Skjåk i likskap med fleire bustader i grenda der for Søre Teigoms vedkomande fram til 1808 2 Ola dreiv visstnok ikkje plassen sjølv men bygde seg ei stove i utkanten av eigedomen Den vart kalla Teigroen og er i så fall bakgrunnen for dette andre tilnamnet som stundom blir nytta om Ola Rasmussen Det er den dag i dag spor etter ei tuft på Søre Teigom som skal vere etter huset hans Skjåk Ola Rett ved staden i åa Nørdre Juva låg det ei sag som tilhøyrde Nigard Skjåk ei innretning som snikkaren og treskjeraren kan ha hatt stor nytte av Gardbrukar i Lund Mot slutten av livet sitt kjøpte Skjåk Ola eit gardsbruk i Lundagrenda ikkje langt frå Teigom Det var eit bruk som sidan har gått inn i det som i dag heiter Nord i Lund Skjåk Ola kjøpte bruket av ein Arne Guttormsen i 1796 Det bur ein ugift Ole Rasmussen på eit Lund bruk i folketeljinga 1801 3 Alderen er rett nok 58 og skulle ha vore 55 eller 56 men det er vel likevel sannsynleg at dette er Skjåk Ola Han har eit ungt ektepar

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skj%C3%A5k-Ola (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Tore Ørjasæter - lokalhistoriewiki.no
    bru ovanfor Brumillom går over elva ved Tundra gjelet Eitt av dei mest sentrale bileta som Ørjasæter nyttar seg av i Gudbrand Langleite er å finne seg sjølv att i brumillom lende mellom matbrua og himmelbrua Lokalkjende vil kanhende dra litt forlegent på smilebandet når dei les diktet med tittelen Kristus er brumillomsmann Foto H P Hosar Nok ein mann frå Skjåk som Ørjasæter kan ha lånt trekk av til Gudbrand Langleite Kristen Aanstd 1902 1957 bonde kjøpmann fabrikkgründer norskdomsdyrkar og bygdetradisjonsbevarar Fyrst på 1920 talet bygde han og broren ei mølle som skulle drivast med straum frå kraftverket i Aura Aursjoen Gudbrand Langleite gjorde nett det same skaffa straum ved å demme opp alle Aursjovatn og uttala Det gamle kvennhuse byggjer eg nytt og brigdar på gjerdi so alt bli bytt og brukar elektrisk drivkraft Temakrinsane Tore Ørjasæter krinsar i heile forfattarskapet sitt om dei menneskelege grunnvilkår Alvorstyngda er gjennomgåande i temakrinsen men humoren er i rikt monn teken i bruk som verkemiddel Og alvoret skal ikkje forvekslast med svartsyn enn seie misantropi Sigrid Undset understrekar dette sterkt i føreordet sitt til Viljen og lagnaden Grunntonen i Tore Ørjasæters diktning er en optimisme så dyp og ubrytelig så den oftest syns tyngre og dystrere på lét end det som almindelige folk kaller pessimisme Det fins ikke letthet end si lettvinthet i hans livstro Temakrinsane i Tore Ørjasæter samla verk kan grupperast i ei rekkje med dikotomiar omgrepspar der dei to sidene står i konfliktfylt tilhøve til kvarandre Dei viktigaste synest å vere vilje og lagnad ånd og yrke fridom og ansvar farartrong og rotfeste det mannlege og det kvinnelege modernitet og tradisjon Med unntak av det siste omgrepsparet som grip inn i og over mykje av det andre er omgrepsnemningane henta frå Ørjasæters eigne verk der dei alle er hyppig førekomande Alle desse dikotomiane er innfiltra i kvarandre mellom anna på det viset at fyrstelekkane har ein indre samanheng og står i motsetnad til andrelekkane som også utgjer ein konstellasjon for seg Spenningane mellom dei to sidene riv og slit i einskildmenneske Det gjeld i rikt monn for dei viktigaste litterære figurane i Ørjasæters univers Aller mest gjeld det hovudpersonen i Gudbrand Langleite den store diktsyklusen som kan reknast for å vere hovudverket i diktinga hans Gudbrand Langleite 1913 Bru millom 1920 og Skuggen 1927 samla utgåve i 1941 med samletittelen Gudbrand Langleite Men det gjeld i høg grad også for kunstnaren Per Sjåstad i Christophoros som for Jo Gjende i skodespelet med same namn Også hovudpersonen i forteljinga Uppheimen på Sandnes rommar noko av dette men da framstilt i ei mykje lettare nesten farseaktig form jamført med dei andre nemnde verka I dei to reiseskildringane Fararen og Jonsokbrev står særleg motsetningane mellom utferdstrongen og bindinga til det heimlege sentralt og også andre av dei opprekna dikotomiane slår inn Ætt og heim og norskdom Dei fyrste diktsamlingane Ættar arv 1908 og I dalom 1910 krinsar mykje om ætt og heim eller blod og jord som det heitte i omsetjing frå tysk nasjonalromantikk Dette vart verdsett av omgivnadene i samtida For eksempel skriv lomværen og bondelagsmannen Halvard Ofigsbø i boka si om Gudbrandsdalen 1926 følgjande om Ørjasæter Han er ein god bondediktar Umkvæde er Hald deg til jorda ho gjer deg sterk og god Ein finn att noko av dette også i seinare verk Men dyrkinga av det norrøne odels og nasjonalromantikken er mindre framtredande hjå Ørjasæter enn hjå hans ven og samtidige Olav Aukrust Ein merkar dessutan ikkje sjeldan ein viss ironi og sjølvironi i høve til dette temakomplekset hjå Ørjasæter Det gjeld til dømes i diktet Røystene frå Gudbrand Langleite der diktaren gjev ei godmodig ertande framstilling av langhåra skulehøge karar som stansar på sin stemneplass Men Ørjasæter distanserer seg vel å merke ikkje frå den grunnleggjande bodskapen til desse karane Vidare i diktet får vi ein gjenklang av den mest skulehøge av alle Ørjasæters langhåra inspiratorar Christopher Bruun i ei ikkje ironisk framstilling av den etterlengta norrøne atterfødinga Kunst og matstrev Gudbrand Langleites store livsproblem er tvisynet hans når det gjeld det meste av det han held på med her i verda Ved sida av å ha teknisk innsikt og gode eigenskapar som industrigründer er han også kunstnar nærare bestemt felespelar Dermed blir han ståande i Brumillom lende som han seier og plagast med vegvalet mellom det materielle det daglege brød og alle trivialitetar knytta til det og det ideelle dei åndelege og kunstnariske interessene Dei to bruene han står mellom er matbrua som knirkar under kornlassa som skal til mølla og høgare oppe i gjelet er det himmelbrua som fører til lengre leite vidare utsyn Himmelbrua er den same som Bivrost frå norrøn mytologi som fører frå manneheimen til guderiket Det er ein djup motsetnad og hard strid mellom ånd og yrke mellom inspirasjon og kunstnargivnad på den eine sida og på den andre sida den intellektuelt rasjonelle verksemda som har praktiske føremål Mykje samanfallande med dette står eit anna dilemma for Gudbrand Ynsket om å modernisere og skapa framsteg kjem i konflikt med trongen til å høyre til i ein tradisjon og ein ættesamanheng Den gamle og den nye tid Som gründer og mølleeigar opplever Gudbrand Langleite også andre påtrengjande sider ved det verdskrigs og mellomkrigssamfunnet som diktverket om han er skapt i Arbeidarane på bruket hans det store Åstrabruket går til streik I lokal Skjåk samanheng får diktet om dette Hjule som stansa nesten profetisk kraft Tre fire år etter at diktet vart publisert vart det store bruket i Skjåk det nye sagbruket og høvleriet til Ålmenninga råka av streik og blokade Det var den fyrste streiken som nokon sinne hadde funne stad i Skjåk og knappast har det skjedd sidan Ein av streikeleiarane var Ole O Langleite fem år deretter sosialistisk ordførar i bygda På arbeidsgjevarsida i ålmenningsstyret sat mellom andre Gudbrand Skjaak odelsbonde norskdomsdyrkar bondepartipolitikar forretningsmann og gründer Gudbrand Skjaak overtok som ordførar etter Langleite i 1941 At Gudbrand Langleite er namnebror av båe desse konkrete personane er neppe tilsikta Men iallfall

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Tore_%C3%98rjas%C3%A6ter (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Jan-Magnus Bruheim - lokalhistoriewiki.no
    mellom anna Det er nemleg ikkje Norge for folket det står når ein objektivt granskar etter Det er ikkje Norge for arbeidarklassa ein gong Men Det er Norig for Folkets Hus Og den sanninga er det styggaste i det stygge Avdi at i det me da fær auga på er diktaturet Det er den blodute baksida av medalja Bruheim var sterkt oppteken av nasjonal fridom og sjølvstende I heimbygda som i landet elles var det eit breitt og tverrpolitisk solidaritetsarbeid for Finlands sak under Vinterkrigen og Jan Magnus deltok ivrig i dette I februar 1940 fekk han publisert eit satirisk dikt i Demokratenes Blad Det vart oppfatta som ei oppmoding om å gje militær støtte til finnane ikkje berre uforpliktande sympati og fagre ord Dette utløyste ein polemikk i avisa der Bruheim meir eller mindre direkte vart oppmoda til sjølv å melde seg som frivillig Det skal han også ha gjort men det var på det tidspunktet for seint 3 Bruheim deltok aktivt i haldningskampen mot okkupantane og NS regimet under krigen I oktober 1940 vart det hengt opp ei rekkje smededikt på telefonstolpar fleire stader i bygda retta nettopp mot tyskarane og nazistane NS lensmannen fekk nyss om at Jan Magnus Bruheim kan ha hatt med dette å gjere Saka vart lagd bort som uoppklara men etter krigen stadfesta Bruheim at det var han som stod bak 4 Om kvelden 1 nyttårsdag 1941 var det halde eit folkemøte i forsamlingslokalet Solheim i høve av at NS forsøkte å overta leiinga i UL Fram Det vart eit rabaldermøte der NS føraren i bygda og hirden kuppa møtet Jan Magnus Bruheim var ein av dei som tok ordet i protest Han spurde frå salen opp til NS føraren på talarstolen og etter seiande var den unge diktaren drivkvit i andletet Kva var Kuusinen for Finland Jau han sveik sitt land og samarbeidde med Sovjet svara NS mannen naturlegvis Så spør Bruheim Kva var Quisling for Norge Svaret vart visst hengande i lufta 5 Sommaren 1942 var lensmannen og hirdleiaren i Skjåk på rassia på Larskvea for å sjå etter ein radio der som det var rapportert at Jan Magnus Bruheim skal ha hatt Det vart ikkje funne noko Radioen var da på Lunde hjå broren Hans Hans Bruheim vart seinare frå hausten 1943 eit sentralt medlem av Milorg i Skjåk Han var sprengjingssjef og ein av fire lagførarar Også faren deira Mathias Bruheim var aktiv i det sivile motstandsarbeidet mellom anna ved å organisere innsamling av pengar til løn for presten som hadde trekt seg frå embetet under den såkalla kyrkjekampen Da freden kom var Bruheim misnøgd med det han meinte var ei for snill og forsonleg behandling av landssvikarane I eit inserat i Dagbladet 18 juli 1945 gjekk han til sterkt åtak på silkefronten Sume såkalla gode jøssingar driv eit ufyse arbeid for tidi med å vera hjelpesmenn åt ymse nazisar dei kann ha personleg sympati for Og han er ikkje nådig mot dei som tek unna For kven av oss kann forsvara å gå heilt inn for ein som av fri vilje har gått inn i NS og såleis m a er medskuldig i massemyrdingi av landsmenn på Trandum og andre stader Slike som det gjer kann vi ikkje vyrde meir enn nasistane Det er grunn til å tru at Bruheim var spesielt provosert av ein tverrpolitisk støtteaksjon for NS lensmannen i bygda som pågjekk akkurat da Aksjonen gjekk inn for å få behalde han i stillinga også etter krigen 6 Det var den same lensmannen som hadde vore på rassia i heimen til Jan Magnus og familien Samfunnsengasjement elles Etter krigen engasjerte Jan Magnus Bruheim seg i fredsarbeid og motstand mot atomvåpen Allereie i 1946 fekk han høve til å besøkje det krigsherja Tyskland Seinare var han mellom anna med i ein norsk freds og kulturdelegasjon på ei lengre reise i Sovjetunionen Bruheim var i det heile teke mykje på reisefot i Europa og USA Han var ei tid medlem i Den norske forfatterforenings litterære råd Elles framgår det ikkje av gjennomgått kjeldemateriale om Bruheim var aktivt med i anna organisatorisk og politisk arbeid utanom eit sterkt engasjement mot skulesentralisering og for lokal sjølvråderett Han protesterte mot nedleggjinga av grendeskulane i Skjåk Øygardskulen som han sjølv var lærar på vart nedlagd i 1961 Han var også blant dei i Skjåk som stod hardt mot foreslått samarbeid med Lom om niårig ungdomsskule og mot kommunesamanslåing som det var lagt opp til av Skei komiteen midt på 1960 talet 1965 1967 sat han i kommunestyret i Skjåk vald inn på ei bygdeliste Frie Velgere Frie Velgere var danna i protest mot skulesentraliseringa særleg mot planar om niårig ungdomsskule saman med Lom Grupperinga var sterkt mot Scheikomitéens framlegg om kommunesamanslåing med Lom og gjekk inn for å byggje opp Bismo som bygdesentrum i Skjåk Forfattarskapet Jan Magnus Bruheim fekk gjeve ut nær 40 bøker i tidsrommet 1941 1990 den siste posthumt Av desse er 20 diktsamlingar og 12 barnebøker Lyrikken Kjærleik og personleg ansvar Den fyrste diktsamlinga hans Stengd dør kom i 1941 Ho handlar mykje om ein ung einsleg manns kamp mot einsemdkjensla og hans søkjing etter kjærleik Mange av dikta er av ganske eksplisitt erotisk karakter Kjærleiksdikt og variasjonar over eit eg versus eit du er gjennomgåande i det meste også av den seinare diktinga til Bruheim Den neste samlinga Nordmed Bångråt tjønn kom allereie året etter og innheld dikt frå same emnekrinsen som den fyrste Med dei neste par samlingane som kom rett etter krigen kom ein annan emnekrinsen som står sentralt i Bruheims verk og som har vorte kalla ein kjempande humanisme 7 Det gjeld det personlege etiske ansvaret overfor medmenneska og vår plikt til å kjempe mot vondskapen og for det gode i tilveret Skapte er vi te bera og lette børene for kvarandre Men våre eigne bører skal vi bera åleine Den mann ber tyngste børi som ingen ting har å bera Frå Um å bera i samlinga På skålvekti 1947 Ein finn sjeldan og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jan-Magnus_Bruheim (2016-02-03)
    Open archived version from archive