archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Italia - lokalhistoriewiki.no
    regionspråk Pr 1 januar 2008 bodde det 1514 personer i Norge som enten var førstegenerasjons innvandrere fra Italia eller hadde to italienskfødte foreldre I tillegg hadde 1892 annen innvandringsbakgrunn fra Italia 1 Vatikanstaten er en selvstendig stat som ligger som en enklave i Roma Innvandring fra Italia til Norge Brødrene Guidotti kom til Christiania ca 1830 Pionerer innen gipsfaget i Norge Antonio de Paolis 1826 1913 kom til Christiania i 1869 Kjent gipsmaker Også sønnene var gipsmakere Paolo Sperati 1821 1884 kom til Christiania rundt 1850 Dirigent kapellmester musiker og komponist Giovanno Johan Basso 1838 1913 kom til Lesja rundt 1890 Dreiv som jordbruksarbeider og musikant Corrado Genta født 1956 kom til Norge i 1979 Bor i Sykkylven musiker og lærer Nordmenn i Italia Flere nordmenn har reist hyppig eller lenge til Italia Disse inkluderer Henrik Ibsen Kjell Aukrust Referanser 5 Innvandrerbefolkningen og personer med annen innvandringsbakgrunn etter landbakgrunn og kjønn 1 januar 2008 SSB Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Italia oldid 426839 Kategori Italia Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Italia (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Frankrike - lokalhistoriewiki.no
    hadde to franskfødte foreldre I tillegg hadde 3573 annen innvandringsbakgrunn fra Frankrike 1 Kilder Om Frankrike i Store Norske leksikon Referanser 5 Innvandrerbefolkningen og personer med annen innvandringsbakgrunn etter landbakgrunn og kjønn 1 januar 2008 SSB Denne siden er en spire Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk Denne sida er ei spire Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk Hentet fra

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Frankrike (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fil:Johannes Olson Valen (ca1820-1909).jpg - lokalhistoriewiki.no
    men eneretten til å råde over det er foreldet enten fordi det er minst 70 år siden opphavsmannen døde eller fordi opphavsmannen ikke er kjent og det er minst 70 år siden bildet ble publisert jf åndsverklovens 40 og 41 Det betyr at du kan gjenbruke og modifisere dokumentet så lenge du krediterer opphavspersonen etter god skikk og behandler verket respektfullt Filhistorikk Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet Dato tid Miniatyrbilde Dimensjoner Bruker Kommentar nåværende 1 mai 2008 kl 01 04 650 1 020 249 KB Olve Utne diskusjon bidrag Felespelemannen Johannes Olson Valen ca 1820 1909 òg kjent som Espvik Sanden frå Aure på Nordmør Foto John Danielsen Bergfall 1822 1901 forelda einerett DEFAULTSORT Valen Johannes Ols Du kan ikke overskrive denne filen Filbruk Følgende 3 sider har lenker til denne filen Fiolin Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal Musikklivet på Nordmøre Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Fil Johannes Olson Valen ca1820 1909 jpg oldid 341717 Kategorier Musikk Folkemusikk Aure kommune Nordmøre Personer Felespillere Dødsfall i 1909 Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Fil Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Johannes_Olson_Valen_%28ca1820-1909%29.jpg (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Aure kommune - lokalhistoriewiki.no
    dag utgjer Aure tre kommunar Tustna Aure og Stemshaug Stemshaug vart ihopslegen med Aure i 1965 og samtidig vart vestsida av Ertvågsøya overført frå Tustna til Aure og innersida av Ertvågsøya som hittil hadde hørt til Valsøyfjord kommune vart lagt til Aure Engdal og Rodal sørom Vinjefjorden som låg under Aure fram til 1974 vart overført til Halsa i 1975 Tustna vart ihopslegen med Aure kommune den 1 januar 2006 Innhold 1 Geografi 2 Språk 3 Kystkultur 4 Næringsliv 5 Sjå òg 6 Galleri 7 Litteratur Geografi På Lesundøya ligg Ungdomshuset Strandtun og øya hadde eigen skulekrins til 2009 Språk Den tradisjonelle dialekten i heile kommunen er typisk nordmøring med tjukk l inkludert i rð ord i store deler av kommunen jamvekt med kløyvd infinitiv og ulik ending i eintal bestemt form nominativ akkusativ av svake hokjønnsord ä a i ord som bókjä äłvä å o i ord som bøttå bøtto hokkå hokko En del trekk er typiske for gamle Aure og Hemne prestegjeld frå Tustna Smøla og Valsøyfjorden i vest og til Hemne og store deler av Snillfjord kommunar i aust Hit hører blant anna ordet sný bruken av pronomenet æ og dels äg äk men Tustna har tradisjonelt é skjúr Aure Valsøyfjord Hemne Snillfjord nektingsadverbet ittj Stemshaug Hemne Snillfjord Aure varierer og Tustna har ikkje Kystkultur Aure kommune ligg i skjeringspunktet mellom tre tradisjonsbåtområde Søfjordingen hadde sitt tyngdepunkt i Skålvikfjorden rett innanfor Tustna mot slutten av 1800 talet medan området kring Aursundet var kjerneområdet for aurgjeldgeita Utover mot Trondheimsleia særleg lengst aust var det vel så vanleg å bruke grisbåtar åfjordsbåtar Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen Til heimefiske og småærend vart òg småe tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla kokser bruka Dei største tradisjonsbåtane det finst levande tradisjon på at har eksistert i kommunen

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Aure_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Nordmøre - lokalhistoriewiki.no
    Kristiansund Rindal Smøla Sunndal Surnadal og Tingvoll Historisk sett har Nordmøre ligge under Frostating lagdømme til dags dato og Nidaros bispedømme til Møre bispedømme vart oppretta i 1982 Frå 1500 talet til i dag har Nordmøre sortert under Trondheims len til 1662 Trondhjems stiftsamt til amtssystemet vart avvikla først på 1900 talet Lokalt har Nordmøre vore eige futedømme fogderi og frå 1662 av har landskapet sortert under Romsdals amt som frå 1689 av har inkludert Sunnmøre òg Frå 1919 av har Nordmøre utgjort den nordaustlegaste delen av Møre fylke no Møre og Romsdal fylke Lenkjer Fosnaporten no Nordmøre ungdomslag Nordmøre spel og dansarlag Nordmøre mållag Nordmøre museum Nordmøre næringsråd NNR Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT Nordmøre energigjenvinning Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap NIR ORKidé Ordfører og Rådmannskollegiet for Nordmøre Nordmøre i Store Norske Leksikon Forside Nordmøre Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Nordmøre oldid 763170 Kategorier Nordmøre Møre og Romsdal fylke Skjult kategori Artiklar på nynorsk Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing Forsider Geografi Emner

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nordm%C3%B8re (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • 1700-tallet - lokalhistoriewiki.no
    økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse som på begynnelsen av 1800 tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig 1700 årene 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 årene 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 årene 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 årene 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 årene 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 årene 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 årene 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 årene 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 årene 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 årene 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800 årene 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title 1700 tallet oldid 246104 Kategorier Kategorier etter år 1700 tallet Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/1700-talet (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Tyskland - lokalhistoriewiki.no
    tyske fagtermene som ble brukt i norske gruver En av dem var Heinrich von Schlanbusch som var overberghauptmann for både Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk Offiserer ble også hentet inn for eksempel Georg Reichwein og tysk var kommandospråk i den norske hæren helt til 1772 Forholdet var spesielt tett til hertugdømmene Schleswig og Holstein som var del av den dansk norske helstaten Flere personer innvandret til Norge herfra som eidsvollsmannen Diderich Hegermann og i åra 1758 1763 var omlag 12000 norske soldater utstasjonert i Holstein i forbindelse med sjuårskrigen Nyere tid Særlig på 1800 tallet ble mange nordmenn utdannet i Tyskland Særlig gjaldt dette Technische Hochschule Berlin og Technische Hochschule Dresden som henholdsvis utdannet mange arkitekter og ingeniører i tillegg til kunstakademier i byer som Düsseldorf hvor Adolph Tidemand startet et norsk miljø i 1837 Landet har lenge vært regnet som en av Europas store kulturnasjoner Denne statusen fikk en alvorlig knekk i forbindelse med første verdenskrig og også Norge søkte tettere mot Storbritannia og USA under og etter denne krigen selv om Norge formelt var nøytralt I mellomkrigstiden var det mange nordmenn som så til Tyskland for inspirasjon Selv om det var få som sluttet seg til Nasjonal Samling før krigsutsbruddet var det en viss beundring eller forståelse for Adolf Hitlers politikk også i andre partiers rekker På den annen side tok Norge imot en del kjente tyske flyktninger fra Hitler regimet således Max Tau Max Hodann Wilhelm Reich Victor Goldschmidt og Willy Brandt Den 9 april 1940 gikk Tyskland til angrep på Norge og en fem år lang okkupasjon fulgte Dette førte naturlig nok til at forholdet til Tyskland ble skadet på en måte som det tok lang tid å reparere Etter krigen ble landet delt i Øst Tyskland og Vest Tyskland sistnevnte ble okkupert av blant annet

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Tyskland (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fiolin - lokalhistoriewiki.no
    fiolinar med vart tekne ut av produksjon Framover mot slutten av 1600 talet var det framleis svært tjukke tarmstrenger som galdt i det solo dominerte Italia men i det meir tutti dominerte Frankrike hadde dei begynt å bruke tynnare strenger som var meir lettspela Der begynte dei òg med omspunne strenger for å få instrumenta meir lettspela i bassen deriblant open omspunnen tarmstreng til d strengen som framleis er i bruk for hardingfela i dag Klassisismen Johannes Olson Valen ca 1820 1909 frå Aure på Nordmøre med fiolin av barokk klassisk type merk det relativt korte griåebrettet og boge av tourte typen ein vanlig situasjon elles i Europa mot slutten av klassisismen Framover mot slutten av 1700 talet fikk ein del av instrumenta noko uttynna lokk for ein svakare mørkare og meir resonant tone Romantikken og nyare tid I Tyskland utover 1820 1830 åra fikk instrumenta stadig kraftigare strengar Ut frå det Ludwig Spohr skreiv ser det ut til at total strengetrykket for ein fiolin gikk opp frå typiske 20 30 kg frå seinbarokken til 45 kg Dei gamle instrumenta som godt tolte eit trykk kring 30 kg vart for svake og det vart sett i gang ei storstilt ombygging frå den gamle fiolintypen som vi i moderne tid kallar barokkfiolin til ein type med kraftigare bassbjelke lengre hals og brattare halsvinkel som vi kjenner som den vanlige romantisk moderne fiolinen i dag Tidlig på 1900 talet snudde toneidealet igjen og ein begynte å bruke lettare strenger att Scordatura eller felestille Normalstemminga for fiolinen er som nemnt ovanfor g d a e Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz Sonaten ca 1676 av den bøhmiske fiolinvirtuosen

    Original URL path: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fiolin&oldid=764592 (2016-02-03)
    Open archived version from archive