archive-no.com » NO » L » LOKALHISTORIEWIKI.NO

Total: 1104

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Fiolin - lokalhistoriewiki.no
    1600 talet var det framleis svært tjukke tarmstrenger som galdt i det solo dominerte Italia men i det meir tutti dominerte Frankrike hadde dei begynt å bruke tynnare strenger som var meir lettspela Der begynte dei òg med omspunne strenger for å få instrumenta meir lettspela i bassen deriblant open omspunnen tarmstreng til d strengen som framleis er i bruk for hardingfela i dag Klassisismen Johannes Olson Valen ca 1820 1909 frå Aure på Nordmøre med fiolin av barokk klassisk type merk det relativt korte griåebrettet og boge av tourte typen ein vanlig situasjon elles i Europa mot slutten av klassisismen Framover mot slutten av 1700 talet fikk ein del av instrumenta noko uttynna lokk for ein svakare mørkare og meir resonant tone Romantikken og nyare tid I Tyskland utover 1820 1830 åra fikk instrumenta stadig kraftigare strengar Ut frå det Ludwig Spohr skreiv ser det ut til at total strengetrykket for ein fiolin gikk opp frå typiske 20 30 kg frå seinbarokken til 45 kg Dei gamle instrumenta som godt tolte eit trykk kring 30 kg vart for svake og det vart sett i gang ei storstilt ombygging frå den gamle fiolintypen som vi i moderne tid kallar barokkfiolin til ein type med kraftigare bassbjelke lengre hals og brattare halsvinkel som vi kjenner som den vanlige romantisk moderne fiolinen i dag Tidlig på 1900 talet snudde toneidealet igjen og ein begynte å bruke lettare strenger att Scordatura eller felestille Normalstemminga for fiolinen er som nemnt ovanfor g d a e Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz Sonaten ca 1676 av den bøhmiske fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz von Biber et verk med 15 sonatar og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fiolin (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Ullensvang herad - lokalhistoriewiki.no
    Åsgrenda i Kvam og Eidfjord innlemma Fradeling er 1977 Eidfjord utskild Målform Nynorsk Nettside Nettside Ullensvang herad eller Ullensvang kommune ligg i Hardanger i Hordaland fylke og grensar til Granvin og Ulvik i nord Eidfjord og Vinje i aust Odda i sør Kvinnherad og Jondal i vest og Kvam i nordvest Kommunen nyttar sjølv framleis nemninga herad I 1964 var gamle Ullensvang Kinsarvik med unntak av Kvanndal Åsgrenda i Kvam kommune og Eidfjord samanslegne til ein ny storkommune I 1977 vart Eidsfjord utskild som eigen kommune Ullensvang er den viktigaste fruktdyrkingskommunen i landet Over halvparten av jordbrukslandet nyttast til frukt og bærdyrking Turisme er óg ein viktig næringsveg i kommunen Denne siden er en spire Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk Denne sida er ei spire Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Ullensvang herad oldid 671998 Kategori Ullensvang herad Skjult kategori Spirer Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ullensvang_kommune (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Telemark - lokalhistoriewiki.no
    Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Andre områder Svalbard Polarområdene Denne siden er en spire Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk Denne sida er ei spire Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Telemark oldid 310739 Kategorier Telemark fylke Fylker Skjult kategori

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Telemark (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Hallingdal - lokalhistoriewiki.no
    området Hallingdalens fogderi og det er nå rettsområde for Hallingdal tingrett Den nordvestlige delen av Hallingdal har hatt en sterk tilknytning til Vestlandet mens de sentrale og sørlige delene har vært knyttet til Østlandet og spesielt til Ringerike Da Bergensbanen ble åpnet ble hele dalen i sterkere grad knyttet til Østlandet I middelalderen lå Hallingdal under Gulating og var en del av Stavanger bispedømme Den 10 april 1631 ble det utført et makeskifte mellom Stavanger og Oslo bispedømmer og Hallingdal og Valdres prosti ble underlagt Oslo Dette ble delt i to i 1864 da Valdres prosti ble lagt under det gjenopprettede Hamar bispedømme mens Hallingdal ble innlemmet i det nye Hallingdal og Ringerike prosti under Oslo I 1914 ble også dette delt og Hallingdal prosti ble opprettet Da Tunsberg bispedømme ble opprettet i 1948 ble Hallingdal lagt til dette Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Hallingdal oldid 420315 Kategorier Hallingdal Daler Buskerud fylke Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk historisk leksikon Bibliografi Kjeldearkiv Galleri Metode og rettleiing Forsider Geografi Emner Verktøy

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hallingdal (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Valdres - lokalhistoriewiki.no
    og sterk Denne sida er ei spire Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk Hentet fra https lokalhistoriewiki no index php title Valdres oldid 764553 Kategorier Valdres Oppland fylke Distrikt Skjult kategori Spirer Navigasjonsmeny Personlige verktøy Opprett konto Logg inn Navnerom Side Diskusjon Varianter Visninger Les Vis kilde Vis historikk Handlinger Søk Om wikien Nybegynnerbrosjyre Hjelpesider Samtalesider Tilfeldig artikkel Siste endringer Kontakt oss Avdelinger Allmenning Norsk

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Valdres (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Hardingfele - lokalhistoriewiki.no
    nemnt Bland dei mest kjente tidlege felemakarane kan ein nemne Isak Nilsson Botnen 1669 1759 også kjend som Isak Skaar og sonen Trond Isaksson Botnen 1713 72 Isak Botnen reknast ofte som oppfinnaren av hardingfela men som vi har sett kan Ole Jaastad ha laga ei slik fele fleire år før Isak vart fødd At ein ikkje reknar Ole Jaastad som oppfinnaren skuldast at hans fele berre hadde to understrenger og såleis kan reknast som ein forløpar til den verkelige hardingfela Trond Botnen skal ha laga så mange som tusen feler og av desse er tretti til førti framleis i spelbar stand Kring år 1700 kom hardingfela til Telemark og her kan ein nemne felemakarar som Karl Rui og Olav Gullbekk Frå Telemark spreidde fela seg vidare til Hallingdal og Valdres på 1800 talet til Setesdal og frå kring 1900 til andre delar av landet Ein rekner gjerne at det er et trettitals ulike stemmingar på hardinfela Bland dei mest nytta finn vi oppstemt a d¹ a¹ a² nedstemt g d¹ a¹ e² trollstemt a e¹ a¹ ciss² og gorrolaus gorrlaus f d¹ a¹ e² Understrengane er gjerne stemt d¹ e¹ fiss¹ a¹ eller d¹ e¹ g¹ a¹ I spelet

    Original URL path: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hardingfele&oldid=543171 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Vis kilden til Hardingfele - lokalhistoriewiki.no
    vart samansmelta ein gong på 1600 talet Den eldste hardingfele vi kjenner vart truleg laga av Ole Jonsson Jaastad frå Ullensvang kommune Ullensvang Dateringa er omstridd men 1651 er ofte nemnt Bland dei mest kjente tidlege felemakarane kan ein nemne Isak Nilsson Botnen 1669 1759 også kjend som Isak Skaar og sonen Trond Isaksson Botnen 1713 72 Isak Botnen reknast ofte som oppfinnaren av hardingfela men som vi har sett kan Ole Jaastad ha laga ei slik fele fleire år før Isak vart fødd At ein ikkje reknar Ole Jaastad som oppfinnaren skuldast at hans fele berre hadde to understrenger og såleis kan reknast som ein forløpar til den verkelige hardingfela Trond Botnen skal ha laga så mange som tusen feler og av desse er tretti til førti framleis i spelbar stand Kring år 1700 kom hardingfela til Telemark og her kan ein nemne felemakarar som Karl Rui og Olav Gullbekk Frå Telemark spreidde fela seg vidare til Hallingdal og Valdres på 1800 talet til Setesdal og frå kring 1900 til andre delar av landet Ein rekner gjerne at det er et trettitals ulike stemmingar på hardinfela Bland dei mest nytta finn vi oppstemt a d¹ a¹ a² nedstemt g

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hardingfele&action=edit (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Revisjonshistorikk for «Hardingfele» - lokalhistoriewiki.no
    7 nov 2014 kl 10 23 Cnyborg Chris Nyborg diskusjon bidrag 2 142 bytes 180 bilete nå forrige 7 nov 2014 kl 10 17 Cnyborg Chris Nyborg diskusjon bidrag m 1 962 bytes 4 nå forrige 7 nov 2014 kl 10 16 Cnyborg Chris Nyborg diskusjon bidrag 1 958 bytes 1 958 Ny side Hardingfela er ei særnorsk variant av fiolin med fire overstrenger og fire eller fem understrenger eller

    Original URL path: http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hardingfele&action=history (2016-02-03)
    Open archived version from archive