archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    idrettsfolk trenger proteintilskudd Vitaminer Vitaminene deles inn i fettløselige vitaminer A D E K vannløselige vitaminer B gruppen åtte forskjellige og C vitamin Hvert vitamin har sine spesialoppgaver i kroppen Ved et variert kosthold får vi nok av dem alle bortsett fra at vi må passe litt ekstra på for å få nok D vitamin Dette vitaminet får vi fra fet fisk tran og fra sollys som treffer huden vår Noen av vitaminene kalles antioksidanter Disse sørger for å holde cellene i kroppen friske Mineraler og sporstoffer Mineraler og sporstoffer er grunnstoffer som kroppen trenger å få fra maten i små mengder Mange av dem vet vi helt sikkert har livsviktige oppgaver i kroppen mens andre er vi mer usikre på Kalsium er det mineralet vi trenger mest av siden det er byggemateriale for beinbygningen skjelettet og tennene Melk og ost gir mest kalsium i kostholdet vårt Jern er det andre mineralet vi nevner spesielt siden det er en viktig del av hemoglobinet som gir rødfargen på blodet Med for lite jern i kostholdet kan vi bli blodfattige noe som gjør oss trøtte og slappe Jern får vi fra grove kornprodukter kjøtt poteter frukt grønnsaker og egg Med et variert kosthold får vi nok mineraler og sporstoffer og vi trenger ikke ta kosttilskudd Vann Vann er livsviktig og vi kan bare overleve noen få dager uten vann Et nyfødt barn består av hele 70 vann Så tørker vi ut litt gjennom livet slik at bare 40 50 av kroppen er vann hos riktig gamle mennesker De fleste matvarene består også av mye vann noe du kan studere i Matvaretabellen eller Kostholdsplanleggeren På figuren i boka ser du hvordan menneskets vannbalanse er Ved trening eller ved hardt fysisk arbeid trenger vi mer vann Hvis vi svetter mye må vi også passe på å få i oss noe salt siden kroppen mister salt når vi svetter På side 140 finner du et viktig skjema Der ser du hva de viktigste næringsstoffene gjør i kroppen og hvilke matvarer vi får dem fra Det er kostrådene som ruler hvorfor det Det er neppe noe tema som oftere er på forsiden av avisene enn nettopp mat Hver eneste uke er det massevis av matstoff både i aviser i blader på fjernsyn og på nettet Vi bombarderes stadig med utallige gode råd om hva vi bør og ikke bør spise I tillegg kommer all reklamen Ofte er rådene motstridende Helsedirektoratet er ansvarlig for å gi oss gode råd for å bevare en god helse Direktoratet skal sørge for riktig informasjon om hvordan kostholdet vårt bør være Helsedirektoratet samarbeider med Norges fremste eksperter på ernæring Vi kan alltid stole på at informasjon derfra er riktig Så glem hva avisene sier Det går fint an å spise helt vanlig norsk mat og likevel ha et sunt kosthold Kostrådene kan bli justert hvis ny forskning viser at de bør endres Du kjenner sikkert igjen mange av rådene og har kanskje hørt om dem hjemme også Er det andre steder du har lest eller hørt om noen av rådene Kostrådene fra Helsedirektoratet Spis minst fem porsjoner grønnsaker frukt og bær hver dag Spis grove kornprodukter hver dag La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Spis fisk til middag to til tre ganger i uka Bruk også gjerne fisk som pålegg Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Velg matoljer flytende margarin og myk margarin framfor hard margarin og smør Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Velg vann som tørstedrikk Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet Fem om dagen Det beste for kroppen er å spise variert hver dag Du har sikkert hørt om fem om dagen Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker bær eller frukt om dagen To tre av dem bør være grønnsaker eller helst fire En håndfull er et godt mål på hvor mye vi mener Fem håndfuller om dagen er en naturlig vaksine mot mange sykdommer som vi kan få senere i livet Om maten i leksjon 2 Tomatsuppe kan også lages av friske tomater Da bør tomatene først skåldes noe du kan lese om på frukt no Brødkrutonger er fint å lage av tørt brød eller brødrester Grove scones gir godt med fiber som bidrar til god fordøyelse se side 12 Alle typer scones smaker best nystekte Blåbær frysetøy og maten på side 28 i kokeboka er noe av det du kan lage fra naturens eget spiskammer Visste du at Næringsstoffene blir også delt i to hovedkategorier ut fra om de gir energi eller ikke Energigivende karbohydrater fett og proteiner Ikke energigivende vitaminer mineraler sporstoffer og vann Quiz Mat for glede og god helse Hvor mange kcal gir 1 gram karbohydrat 4 kcal 9 kcal Hva er essensielle aminosyrer Aminosyrer som kroppen trenger men ikke kan produsere selv Disse aminosyrene må vi derfor få fra maten vi spiser Aminosyrene som kroppen produserer selv dersom det er nødvendig Hvem er ansvarlig for å gi oss gode råd for å bevare en god helse Helsedirektoratet Mediene 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Næringsinnhold Innholdet av næringsstoffer i en matvare kalles næringsinnholdet oppskrifter Grove Scones Hjemmelaget tomatsuppe vil du vite mer artikkel Kostholdsråd Vil du vite mer om kostholdsrådene følg linken under til helsedirektoratet no Les artikkel artikkel Kostrådene Vil du vite mer om kostrådene følg linken under til helsenorge no Les artikkel Mat for glede og god helse Er det ikke nok bare å få i seg nok mat og bli mett Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene Fra

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-2-Mat-for-glede-og-god-helse (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    et sunt og variert kosthold Saft brus snacks og godterier kan ikke bruke merket Når du ser en matvare med nøkkelhullsmerket betyr det at denne matvaren er den sunneste innenfor sin matvaregruppe Mange har for eksempel lurt på hvordan det kan ha seg at en ferdigpizza har fått nøkkelhullsmerket Forklaringen er da nettopp at skal du først spise en ferdigpizza er det lurest å velge den med nøkkelhullsmerket Om maten i leksjon 3 Sushi er en ny mattrend her i landet og den kommer fra Japan Vi spiser stadig mer sushi og mange bruker kanskje sushi som et statussymbol For mat kan jo også være statussymboler noe vi gjerne vil vise fram Sashimi er rett og slett tynne skiver av rå fisk ofte marinert med soyasaus og frisk koriander gjerne med tynne skiver av syltet ingefær til Rå fisk gjerne av laks eller kveite er ofte utgangspunktet for sushi og sashimi Det er viktig at vi bruker fersk fisk når vi skal lage dette selv Det er viktig å spise sushi og sashimi nylaget eller seinest neste dag men da må maten ha vært oppbevart i kjøleskap Ris er den andre hovedingrediensen i sushi Ris kan ikke dyrkes her i landet den må vi importere Til sushi brukes sushiris en spesiell ristype som kleber når den er kokt Ellers brukes ofte rå tunfisk og scampi i tillegg til avokado agurk og mango i sushi Noritang er rett og slett en sort tang og wasabi er svært sterkt tilbehør til sushi Sushi er lett mat med nokså lite fett Men det gir heller ikke så mye fiber for den hvite risen består for det meste av karbohydrattypen vi kaller stivelse Gulrotkake er foreslått i leksjonen for å vise et eksempel på hvordan gulrøtter kan brukes også i søt bakst I tillegg er det verdt å merke seg at hevingsmiddelet i kaken er natron Men gulrotkake er ikke hverdagsmat Hvorfor ikke Den inneholder mye sukker og mye fett For olje er 100 fett Gulrotkake er ok en gang i blant Quiz Mat identitet og politikk Hvilket land var det første i verden til å få sin egen ernæringspolitikk i 1975 USA Norge England Hvordan det kan ha seg at en ferdigpizza har fått nøkkelhullsmerket Denne matvaren er den sunneste innenfor sin matvaregruppe Fordi ferdigpizza er svært sunt Fullfør utrykket Vis meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hva jeg spiser hvem du er Hva er livsstilssykdommer Sykdommer som kan komme av at vi spiser annerledes enn det som er bra for helsen vår Sykdommer som alle får i løpet av livet 1 4 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Kostråd Helsemyndighetene våre gir de aller beste rådene om hvordan vi bør spise slik at vi tar best mulig vare på helsen vår Det lønner seg å høre på disse rådene oppskrifter Gulrotkake Nigiri sushi Sashimi Maki sushi vil du vite mer artikkel

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-3-Mat-identitet-og-politikk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    mange restauranter kan du finne en eller annen quiche også her i Norge Salat med olje og eddikdressing er godt sammen med et stykke nystekt pai Salatdressinger er ofte en blanding av olje og eddik Men olje er 100 fett så vi kan ofte nøye oss med å dryppe litt frisk jus over salaten Limonade er en klassisk drikk med sitron og sukker Den passer nok best til en festlig anledning Det er bedre med iskaldt vann i hverdagen Soppstuing rørte tyttebær og eplemos er eksempler på mat vi kan lage om høsten Det er viktig at vi utnytter all maten vi får fra hager skog og mark i sesongen Dette lærer vi mer om i leksjon 22 Visste du at ForMat prosjektet er et prosjekt innenfor næringslivet og målet er å redusere matsvinnet med 25 innen 2016 Hver nordmann kaster i gjennomsnitt ca 50 kg mat i året Quiz Vi tar vare på maten Hvor mange tonn mat kaster nordmenn hvert år 250 000 tonn 300 000 tonn 800 000 tonn Kan det å lage restemat føre til mindre CO2 utslipp Ja det kan føre til mindre CO2 utslipp fordi det kan bidra til å redusere forbruket vårt Nei det er ikke mulig Hvilken ukedag kalles restedag av Grønn Hverdag Mandag Torsdag 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Restemat Bruk rester det sparer både du og miljøet på oppskrifter Olje og eddikdressing Eplemos Soppstuing Pai med ost skinke og brokkoli Limonade Rørte tyttebær Salat vil du vite mer artikkel Matvett Vil du vite mer om hvordan du kan redusere matsvinn følg linken under til matvett no Les artikkel artikkel Retursamarbeidet LOOP Vil du vite mer om kildesortering og resirkulering følg linken under til loop no Les artikkel Vi tar vare på maten Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Fra teoriboka Ta en titt i kjøleskapet før du handler mat Det er sikkert mye der som kan brukes Kombinert med høstens grøde fra frukthager og skogsturer kan butikk besøket kanskje droppes Målet er at vi ikke skal kaste fullgod mat Men hvis restene likevel er blitt dårlige må vi håndtere matavfallet og emballasjen riktig I denne leksjonen skal vi lære om hvordan vi kan reduserematavfallet både ved å lage mat av restene og ved åhåndtere avfallet riktig Du får lage pai med gode rester ogfra naturens spiskammer blir det eplemos rørte tyttebærog soppstuing Se forslag til oppskrifter i kokeboka Pai med ost skinke og brokkoli side 27 Salat med olje og eddikdressing side 27 Limonade side 27 Soppstuing side 28 Rørte tyttebær side 28 Eplemos side

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-4-Vi-tar-vare-paa-maten (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Norsk tradisjonsmat Leksjon 8 Hva inneholder maten Leksjon 9 Måltidet en verdi å ta vare på Leksjon 10 Smakssansen Leksjon 11 Korn er basismat Leksjon 12 Hvor lenge holder maten seg Leksjon 13 Spiselige gaver Leksjon 14 Mat som tradisjons

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/%28offset%29/6 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • maten seg Leksjon 13 Spiselige gaver Leksjon 14 Mat som tradisjons bærer Leksjon 15 Å være vertskap Leksjon 16 God mat av rester Leksjon 17 Mat fra landbruket Leksjon 18 Fiskerinasjonen Norge Leksjon 19 Måltidsrytme og næringsberegning Leksjon 20 Mat

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/%28offset%29/12 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • næringsberegning Leksjon 20 Mat og minoriteter Leksjon 21 Maten i verden Leksjon 22 Mat sesonger og årstider Leksjon 23 Mat og energi Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet Del 1 Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet Del 2 Leksjon 25 Mat og

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/%28offset%29/18 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • og energi Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet Del 1 Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet Del 2 Leksjon 25 Mat og helse videre i livet Forrige 1 2 3 4 MAT

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/%28offset%29/24 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    små porsjoner tilpasset undervisningen ½ rød paprika ½ gul paprika ½ slangeagurk ½ blomkål ½ brokkoli 2 gulrøtter 2 skiver kålrot slik gjør du Rens og vask grønnsakene Del dem i fingertykke staver blomkålen og brokkolien i små buketter Sett

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Groennsaker (2016-01-04)
    Open archived version from archive