archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    Melken hentes av melkebilen og kjøres til meieriet hvor det tas prøver av den før den tappes inn i meieriet Åpne leksjon Matmerking Noe av merkingen på matvarer er obligatorisk som ingrediensliste og datostempling Sunnhetsmerking som Nøkkelhullet er valgfritt Åpne leksjon Leksjonsoversikt Leksjon 1 Næringsstoffene i melk Melk inneholder flere næringsstoffer som kroppen trenger for eksempel protein kalsium B vitaminer fosfor magnesium og jod Åpne leksjon Leksjon 2 Kalsium vitamin D Vitamin D hjelper oss med å ta opp kalsium i tarmen Både vitamin D og kalsium kan bidra til et sterkt skjelett Åpne leksjon Leksjon 3 Kalde måltider Det anbefales å spise tre hovedmåltider om dagen og 1 2 mellommåltider Tradisjonelt sett er middagen vårt eneste varme måltid Åpne leksjon Leksjon 4 Meierirodukter og kost Helsedirektoratet gir kostråd til befolkningen for å bedre helsen til alle som bor i Norge Åpne leksjon Leksjon 5 Historien om norsk melk Melk og meieriprodukter har vært en del av det norske kostholdet i mange tusen år Åpne leksjon Leksjon 6 Allergi og intoleranse Det er mange flere som tror de har matallergi eller intoleranse enn de som faktisk har det Åpne leksjon Leksjon 7 Slik lages melk Melken hentes av melkebilen og

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    av produsentene beriket med vitamin D Kalde måltider Frokost og kveldsmat spises gjerne hjemme mens lunsjen for de fleste foregår på skolen eller jobben gjerne i form av matpakke Meieriprodukter og kostrådene Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel i butikken Historien om norsk melk I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes Allergi og intoleranse Når man ikke tåler melk har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein Slik lages melk På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før den kan tappes over på kartonger eller de ulike meieriproduktene lages Matmerking Visste du at det er forskjell på best før dato og siste holdbarhetsdag Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/eForelesninger (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Smoothie Vis oppskrift Hvit grunn Vis oppskrift Brun grunn Vis oppskrift Dipp og dr Vis oppskrift Grove vafler Vis oppskrift Risengryns Vis oppskrift Muffins me Vis oppskrift Rømmegrøt Vis oppskrift Hjemmelage Vis oppskrift Pizzasnurrer Vis oppskrift mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Oppskrifter (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    som kan dekkes helt eller delvis av leksjonen Norsk melks historie Les mer Allergi og intoleranse Kompetansemål etter 10 årstrinn som kan dekkes helt eller delvis av leksjonen Allergi og intoleranse Les mer Slik lages melk Kompetansemål etter 10 årstrinn som kan dekkes helt eller delvis av leksjonen Slik lages melk Les mer Matmerking Kompetansemål etter 10 årstrinn som kan dekkes helt eller delvis av leksjonen Matmerking Les mer mat

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Det finnes to hovedtyper av fett mettet og umettet fett Umettede fettsyrer deles videre inn i enumettet og flerumettet fett Fett gir oss energi og bidrar med fettløselige vitaminer og nødvendige essensielle fettsyrer Helsedirektoratet anbefaler at fett bidrar med 25 35 av daglig energiinntak Man finner hovedsakelig mettet fett i mat fra dyreriket animalsk fett og umettet fett fra planteriket og i fisk og sjømat Ikke kjent Fettløselige vitaminer Vitamin A retinol Viktig for synet huden slimhinner fosterutvikling vekst og immunsystemet Gulrot fet fisk lever frukt og grønnsaker med mye farge og smør Mangel på vitamin A er sjeldent i Norge Vitamin D Regulerer innholdet av kalsium i blodet og spiller en viktig rolle for kalsiumopptaket i tarmen og mineraliseringen av nydannet beinvev skjelett og tenner Kroppen produserer selv vitamin D når solstrålene treffer huden Naturlige kilder er fet fisk makrell ørret laks sild fiskerogn fiskelever og tran I Norge er margarin smør og noen melketyper tilsatt vitamin D Mangel på vitamin D kan føre til rakitt hos barn og osteomalaci hos voksne Osteomalaci betyr bløtt ben og er ikke det samme som osteoporose Vitamin E Vitamin E er en kraftig antioksidant og beskytter fettstoffene i cellemembranen mot oksidasjon og hindrer skade på cellemembraner Det gjør også at cellemembranen holdes myk slik at nærings og avfallstransport styrkes Gode kilder er margarin og planteoljer fullkornsprodukter mandler og nøtter fisk og tran Frukt og grønnsaker med høyt fettinnhold som for eksempel avocado og mango er også gode kilder Ingen kjente mangelsykdommer Vitamin K Bidrar til at blodet koagulerer og til vedlikehold av skjelettet Grønne bladgrønnsaker brokkoli meieriprodukter kornprodukter og kjøtt Det er ikke noen kjent mangelsykdom for vitamin K men mangel kan føre til økt blødningstendens manglende blodkoagulering Vannløselige vitaminer Vitamin B 1 tiamin Tiamin er nødvendig for utvinning av energi fra karbohydrat fett og protein Tiamin bidrar til å gi kroppen matlyst bygge opp huden og nervesystemet Finnes i små mengder i de fleste matvarer Sammalt mel innmat erter og bønner og magert svinekjøtt er eksempler på gode kilder for tiamin Mangel kan føre til sykdommen beri beri som er sjelden i Norden man rammer mange i Asia Dette gjelder spesielt dem som har en kost som hovedsakelig består av polert ris Vitamin B 2 riboflavin Bidrar til normal omsetning av energi og jern og er viktig for blodcellene våre Riboflavin er viktig for hud og slimhinner og for vedlikehold av normalt syn og det kan bidra til å redusere trøtthet og utmattelse Finnes i de fleste matvarer men er ofte bundet til protein og derfor bidrar animalske matvarer gjerne med en større andel Til forskjell fra andre B vitaminer er det mer riboflavin i melk og meieriprodukter enn i kornvarer Kilder er melk og meieriprodukter kjøtt innmat og kornvarer Mangel kan føre til forandringer i huden og slimhinnene i munnen men de samme symptomene kan komme av mangel på andre næringsstoffer og er derfor vanskelig å tilbakeføre til riboflavin Vitamin B 3 niacin Bidrar til energiomsetningen er viktig for huden

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Naeringsstoffene-i-melk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    store knoklene produseres røde og hvite blodceller og blodplater Det er også et lager for kalsium og fosfat Det er kroppens stativ for å ha noe å henge på 1 6 Kalsium bidrar til vedlikehold av skjelettet og tennene og spiller en rolle i energiomsetningen i kroppen Kalsium bidrar også til at muskulaturen fungerer og at overføring av nervesignaler funger normalt I tillegg er kalsium nødvendig for at blodet skal koagulere at muskler og skjelettet fungerer som de skal å bygge skjelettet 2 6 Hvilke matvarer inneholder mye kalsium Meieriprodukter grønne bladgrønnsaker brokkoli sesamfrø med skall mandler og ansjos med ben Brød knekkebrød og kornblandinger Appelsinjuice og andre fruktjuicer 3 6 Hvilket næringsstoff samarbeider med kalsium for at det skal kunne tas opp fra tarmen og bygges inn i skjelettet Jod Protein Vitamin D 4 6 Hvor finner vi vitamin D I meieriprodukter og solen Alle matvarer som vi spiser i Norge Kroppen produserer selv vitamin D når solstrålene treffer huden Tran og fet fisk som sardiner makrell torskerogn sild og laks er naturlige kilder Ekstra lett melk fra to av produsentene laktoseredusert lettmelk noen smakssatte skolemelk varianter og smør og margarin er beriket med vitamin D 5 6 Hvor mange porsjoner melk og meieriprodukter kan bidra til å dekke det daglige behovet for kalsium 5 om dagen 3 om dagen 1 om dagen 6 6 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Osteoporose benskjørhet Det ser ikke ut til at det er en enkeltfaktor som er årsaken til den høye forekomsten av benskjørhet i Skandinavia også kalt osteoporose Sannsy Les artikkel Kalsiumkalkulator Er du nysgjerrig på om du får dekket dine kalsiumbehov Bruk kalsiumkalkulatoren til finne ut om du får nok kalsium fra kosten Les artikkel Vitamin D kalkulator Får du i deg nok Vitamin D Vår vitamin D kalkulator gir deg svaret og viser hvordan du kan øke mengden vitamin D gjennom kosten Les artikkel Lærerveiledning Kalsium vitamin D Kalsium vitamin D Kompetansemål for leksjon Ungdomsårene er en periode hvor kroppen vokser og endres mye og behovet for næringsstoffer og sunn mat er stort Ved å ha et sunt og variert kosthold som dekker kroppens behov for næringsstoffer i denne perioden legger man et godt grunnlag for god helse gjennom hele livet Jo mer variert kostholdet er dess større sjanse er det for å få dekket alle kroppens behov for næringsstoffer Skjelettet Skjelettet er kroppens stativ som holder kroppen oppreist det beskytter indre organer og samarbeider med musklene slik at vi skal kunne bevege oss Inni de store knoklene produseres røde og hvite blodceller og blodplater Skjelettet er også kroppens lager for kalsium og fosfat Beinmargen inneholder jern slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap Kalsium og vitamin D er viktige næringsstoffer for skjelettet og musklene Kalsium bidrar til vedlikehold av skjelettet og tennene og spiller en rolle i energiomsetningen i kroppen Kalsium bidrar også til at muskulaturen

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Kalsium-Vitamin-D (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    deg og spise når du kommer på skolen Får du i deg nok næringsstoffer til frokost Prøv frokostkalkulatoren på Melk no Lunsj Lunsjen er et avbrekk fra dagens gjøremål og gir påfyll av energi midt på dagen Lunsj bør dekke 25 35 prosent av energibehovet Matpakken regnes for å være typisk norsk og er en fin tradisjon Matpakken lager du på forhånd Derfor har du gode muligheter for en sunn og næringsrik lunsj Spiser du i kantinen eller kjøper maten i en butikk eller kiosk bør du tenke gjennom hva du velger så er det lettere å gjøre sunne valg Mellommåltider og kvelds Mellommåltider og kveldsmat kan bidra med 5 30 prosent av energibehovet Går det mer enn fire timer mellom måltidene kan et mellommåltid holde sulten unna og konsentrasjonen og humøret oppe Har du spist en tidlig middag eller vært på trening kan det være lurt å spise kveldsmat Spis gjerne det siste måltidet 1 2 timer før du legger deg Faktaboks I følge de Nordiske Næringsstoffanbefalingene bør vi hver dag spise Frokost Lunsj Middag 1 2 mellommåltider inkludert kveldsmat Skriv ut Temaark og oppgaver for leksjonen Oppgaver Til hvilke måltider har det vært tradisjon i Norge å spise brødmat med melk Frokost I Norge har vi tradisjonelt spist brødmat med melk til både frokost lunsj og kveldsmat Frokost og matpakken 1 5 Hvorfor er det viktig å spise regelmessige måltider For ikke å være sulten hele tiden Når man har mat i magen klarer man å jobbe Regelmessige måltider kan bidra til et mer stabilt blodsukker og er viktig for både konsentrasjon prestasjon helse og velvære Et riktig sammensatt og balansert kosthold kan også bidra til overskudd og energi i hverdagen 2 5 Hvor mange måltider bør vi spise om dagen ifølge de nordiske anbefalingene Frokost lunsj og kvelds Frokost og middag Frokost lunsj og middag og 1 2 mellommåltider inkludert kveldsmat 3 5 Hvor mange timer bør det maks gå mellom måltidene En skoledag Ikke la det gå mer enn fire timer mellom hvert måltid 1 2 timer 4 5 Når er det lurt å spise kveldsmat Cirka kl 18 00 Har du spist en tidlig middag eller vært på trening kan du gjerne spise det siste måltidet 1 2 timer før du legger deg 1 2 timer etter at du har spist middag 5 5 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Frokost Frokost i skolen undervisningsmateriell for lærere og elever Les artikkel Frokostkalkulator Her kan du legge inn det du spiser til frokost Du får en tilbakemelding på sammensetningen av frokosten din basert på de norske anbefalingene Les artikkel Skolemåltidet Matpakken Undervisningsmateriell for lærere og elever Les artikkel Lærerveiledning Kalde måltider Kalde måltider Kompetansemål for leksjonen I Norge har vi tradisjonelt spist brødmat og drukket melk til både frokost lunsj og kveldsmat Det er vanlig at middagen er dagens eneste varme måltid resten av måltidene spiser vi gjerne

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Kalde-maaltider (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    mettede og umettede fettsyrer Inntaket av mettet fett kan reduseres ved å bytte fra fete til magre varianter av blant annet meieri og kjøttprodukter Magre meieriprodukter inneholder mindre fett enn de originale produktene men samme mengde næringsstoffer Faktaboks I 2011 presenterte Helsedirektoratet nye kostråd basert på gjennomgang av tilgjengelig forskning på matvarer og helse Ett av kostrådene sier at magre meieriprodukter bør være en del av det daglige kostholdet Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å velge meieriprodukter med mindre fett og sukker og er anbefalt brukt av Helsedirektoratet Skriv ut Temaark og oppgaver for leksjonen Oppgaver Hvem gir råd om et sunnere kosthold i Norge Internett og Google Helsedirektoratet Aviser og blader 1 6 Hva slags matvarer bør vi spise mer av i følge kostrådene Kjøtt og fisk Brød og frukt Grønnsaker frukt og bær grove kornprodukter og fisk 2 6 Hva slags matvarer bør vi spise mindre av Bearbeidet kjøtt rødt kjøtt salt og sukker Kjøtt og brød Brus og juice 3 6 Hva slags fett bør vi spise mindre av Umettet fett Mettet fett Flerumettet fett 4 6 Hvorfor trenger vi fett For å steke maten Vi trenger ikke fett i kosten Fett gir oss energi og bidrar med fettløselige vitaminer og nødvendige fettsyrer Fett kan også gi en fyldigere smak til maten 5 6 Hva bør vi drikke som tørstedrikk Vann Juice melk eller vann Hva som helst det er viktig å drikke uansett 6 6 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Kostråd Helsedirektoratet Det du spiser og drikker påvirker helsen din Å spise sunt og variert kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære Les artikkel Hvorfor følge kostådene Kostrådene er basert på internasjonal forskning om mat og helse Spiser du sunt og er fysisk aktiv reduserer du risikoen for flere sykdommer Les artikkel Små grep stor forskjell Råd for et sunnere kosthold er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Utgitt av Helsedirektoratet Les artikkel Lærerveiledning Kostrådene Kostrådene Kompetansemål for leksjonen Helsedirektoratet gir Norges befolkning råd for et sunnere kosthold De nyeste rådene kom i 2011 og er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring Kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler oss å Ha et variert kosthold med mye grønnsaker frukt og bær grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt rødt kjøtt salt og sukker Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet Spis minst fem porsjoner grønnsaker frukt og bær hver dag Spis grove kornprodukter hver dag Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og også gjerne bruke fisk som pålegg La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Velg matoljer flytende margarin og myk

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Meieriprodukter-og-kostraadene (2016-01-04)
    Open archived version from archive