archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    begynte med ville pattedyr Etter hvert kom menneskene og begynte å jakte på dyrene først for å få kjøtt til mat og skinn til klær Senere l Les artikkel Historien om brunost Søt fyldig en svak smak av karamell og med en fast plass i norske hjerter gjennom generasjoner brunost er et spesielt norsk produkt med lange Les artikkel Lærerveiledning Historien om norsk melk Historien om norsk melk Kompetansemål for leksjonen Undersøkelser av gamle boplasser viser at menneskene allerede for cirka 10 000 år siden holdt husdyr De fant ut at det var mindre tidkrevende å gjerde inn dyrene og mate dem enn å springe rundt i skogen på jakt etter dem De eldste sporene etter tamfe fra blant annet fra dagens Irak sørøstlige Tyrkia og Hellas er over 8 000 år gamle Storfe kan ha blitt temmet i Egypt samtidig eller til og med tidligere I Norge har vi funnet spor etter tamfe fra noe før 4000 før Kristus Melkens tidsregning begynner tusener av år før kristen tidsregning akkurat når og hvor vet ingen De første bevisene skriver seg fra Mesopotamia 3500 2800 år før Kristus Et relieff og et stemplet segl viser tydelig melking av forskjellige dyr Menneskene startet med å rydde skog for å produsere mat til seg selv og dyrene Dyrenes avføring kunne brukes som gjødsel noe som hjalp avlingene til å vokse seg større og bedre Dyrene ble brukt til mat og klær man laget redskaper av bein og dyrene kunne hjelpe på jordene og gi beskyttelse Gjødselen fra kua var en forutsetning for at jordbruket kunne utvikle seg I dag lages det lite redskaper av bein men vi får kjøtt melk skinn og gjødsel fra kyrne Mange steder blir tørket kumøkk brukt som brensel og byggemateriale fremdeles Også her i Norge er kumøkk blitt brukt til å tette bygninger med Markedet for melkesalg var i starten først og fremst i byene og frem til 1900 tallet ble det produsert melk for salg kun på gårder som lå nært byer Manglende muligheter for å kjøle ned melken gjorde det umulig å transportere den over lengre strekninger Gårdene som lå lengre vekk måtte heller videreforedle melken og produserte for eksempel ost Kjøleteknikken gjorde det mulig å transportere melk i store melkespann ut til butikkene Kundene brakte med seg egne melkespann til butikkene hvor betjeningen øste melk over til kundenes spann fra de store melkespannene I 1930 årene kom bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikk skulle være pasteurisert for å fjerne potensielt skadelige bakterier fra melken Melkeflasker av klart glass ble tatt i bruk i mellomkrigstiden og rundt 1960 ble klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys Like etter kom melkekartongene og før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger Kuas anatomi En ku spiser gress om sommeren og silofôr om vinteren Silofôr er konservert gress blandet med syre Kyr hører til gruppen drøvtyggere Drøvtyggere tygger og svelger den samme maten flere ganger Kuas mage

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Historien-om-norsk-melk (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    ikke nødvendig å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet ved laktoseintoleranse men begrense inntaket av produkter som gir ubehag Det er store forskjeller på hvor mye laktose det er i de forskjellige meieriproduktene Oppsøke lege Ved mistanke om matallegi eller intoleranse er det viktig å bli utredet og få en diagnose hos fastlegen før man gjør endringer i kostholdet Resultatet av å kutte ut matvarer på egenhånd kan være en unødvendig streng diett som kan gi for lite av noen av næringsstoffer kroppen trenger I verste fall kan det å gi matallergi eller intoleranse skylden for mageplager eller andre symptomer føre til at man overser annen kanskje mer alvorlig sykdom Faktaboks Når man reagerer på mat eller drikke kan det være snakk om en allergi eller intoleranse Ved en allergi for eksempel melkeproteinallergi er det proteinene i maten man reagerer på Ved intoleranse er det andre bestanddeler enn proteinene man reagerer på for eksempel karbohydratene Skriv ut Temaark og oppgaver for leksjonen Oppgaver Er allergi og intoleranse det samme Begge betyr det samme at man blir syk av maten man spiser Symptomene kan være like men hva som gir symptomene og hva man kan spise er helt forskjellig Allergi har med mat å gjøre intoleranse med andre ting 1 7 Hvor kjenner man symptomer ved laktoseintoleranse Man kjenner det over hele kroppen Man kjenner det mest ved at det klør Ved intoleranse kommer symptomene kun fra mage og tarmsystemet 2 7 Hvor kjenner man symptomer når man har matallergi og spist noe man ikke tåler Man blir tett i nesen Man kan få kløe i munn diaré magesmerter oppblåsthet og oppblussing av eksem eller elveblest Hodepine og svimmelhet 3 7 Hva oppfatter kroppen som fremmed stoff ved allergi Karbohydrater Fett Protein 4 7 Hvor gammel er man når man vanligvis vokser av seg melkeproteinallergien Ved skolealderen Det vokser man ikke av seg Ved puberteten 5 7 Hvilket enzym har redusert aktivitet ved laktoseintoleranse Laktase Melkeprotein Laktose 6 7 Hva er forskjellen i kostrådene for melkeproteinallergi og laktoseintoleranse Det er ingen forskjell Du skal ikke bruke meieriprodukter i det hele tatt Ved melkeproteinallergi skal man kutte ut alle meieriprodukter men ved laktoseintoleranse holder det å begrense inntaket av produkter som gir ubehag Man må erstatte alle meieriproduktene med spesialprodukter ved begge 7 7 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Laktosekalkulator De ulike meieriproduktene har forskjellig laktoseinnhold Sjekk hvor mye laktose du får i deg med laktosekalkulatoren Les artikkel Alt om laktoseintoleranse På disse sidene finner du nyttig og viktig informasjon samt gode råd om laktoseintoleranse Les artikkel Matvareallergi Matvareallergier er kjennetegnet ved at kroppens immunsystem reagerer mot ufarlige stoffer i maten Les mer om dette på helsenorge no den offentl Les artikkel Lærerveiledning Allergi og intoleranse Allergi og intoleranse Kompetansemål for leksjonen Noen av oss kan reagere på maten vi spiser Som regel er det snakk om forbigående ubehag Men hvis plagene kommer

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Allergi-og-intoleranse (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Homogenisering er en prosess som fordeler fettpartiklene jevnt i melken Fettet er det som har lavest vekt i melken og derfor vil det flyte opp og danne et fløtelag dersom melken ikke homogeniseres Skummet melk blir ikke homogenisert fordi den er fettfri Kremfløte homogeniseres heller ikke Det er fordi man er avhengig av fettets opprinnelige struktur for å kunne piske fløten til krem Tapping Til slutt tappes melken i riktig emballasje Faktaboks Melken oppbevares i kjøletank på gårdene Melkebilsjåføren tar prøver av melken før den tappes over og det samme skjer før melken tappes inn på meieriet På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før melken kan tappes over på kartong og meieriproduktene lages Skriv ut Temaark og oppgaver for leksjonen Oppgaver Hvor ofte hentes melk fra gården En gang i uken To til tre ganger i uken En gang i måneden 1 7 Hvor mange ganger tas det prøver av melken før den kan pumpes over til meieriet Det tas ingen prøver En prøve på meieriet To ganger hos bonden og på meieriet 2 7 Hvilke prosesser skal melken gjennom på meieriet Pasteurisering og homogenisering Tapping i kartong Pasteurisering separering standardisering homogenisering og tapping 3 7 Hva betyr pasteurisering Melken varmes Melken tappes i kartongen Pasteurisering betyr at melken varmebehandles for å ødelegge eventuelle sykdomsfremkallende bakterier og mikroorganismer 4 7 Hva betyr det at melken blir separert Melken varmes opp for å drepe bakterier At fløte og skummet melk blir skilt fra hverandre Melken piskes til fløte 5 7 Hvorfor standardiseres melk For å få ønsket fettprosent i melken Norske myndigheter har krav om standard For å dele melken inn i forskjellige grupper 6 7 Hva skjer ved homogenisering Melken blir mest mulig lik originalen Fettpartiklene fordeles jevn i melken Fettet i melk flyter opp og fjernes 7 7 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Hvordan lages hvit gul ost Osteproduksjoner helt avhengig av spesielle håndplukkede bakterier Alle disse bakteriene har sin bestemte oppgave ved produksjon av ost Utfordr Les artikkel Produksjon av melk Film om produksjon av melk Les artikkel Meieribibliotek Meieribiblioteket er en kunnskapsbase med fakta om melk og meieriprodukter Der kan du også bestille gratis plakater brosjyrer og laste ned faktaark Les artikkel Lærerveiledning Slik lages melk Slik lages melk Kompetansemål for leksjonen Hos bonden Etter at bonden har melket kyrne oppbevares melken nedkjølt ved 4 grader i et eget tankrom på gården Melken går direkte fra melkemaskinen inn på en avansert kjøletank som fra første øyeblikk ivaretar kravet om ubrutt kjølekjede fra ku til forbruker Tankbil Tankbiler kjører faste ruter for å hente melk hos bøndene året rundt Hver andre eller tredje dag kommer tankbilen inn på tunet på store og små bruk over hele landet Før melken pumpes fra gårdstanken til tankbilen tar sjåføren prøver av melken for å kontrollere lukten smaken og kvaliteten En av prøvene tar sjåføren tar med seg til meieriet slik at melken

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Slik-lages-melk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    garanterer at produktet har den gode smaken lukten og fargen det skal frem til best før datoen er passert Maten er bare holdbar til den datoen og kan ikke spises etter det Den smaker best før den datoen 5 7 Hva betyr nøkkelhullsmerking Matvarer merket med Nøkkelhullet er sunnere alternativer med mindre fett salt og sukker enn tilsvarende produkter Det er viktige matvarer som vi trenger i hverdagen Sunne matvarer blir merket med Nøkkelhullet 6 7 Hvor mye sammalt mel hele korn eller kli må det være i brødet for å kunne kalle det for grovbrød Cirka 10 prosent Over 50 prosent Under 50 prosent 7 7 Gratulerer Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Fakta Oppgaver i matmerking Matmerking skal blant annet vise hva mat og drikke inneholder Her finner du aktivitetsark som kan brukes i undervisning om merking av mat Les artikkel GDA hva er det GDA er en forkortelse for Guideline Daily Amount som kan oversettes med Veiledende Daglig Inntak GDA oppgis for energi fett mettet fett sukk Les artikkel Nøkkelhullet Her finner du et undervisningsopplegg knyttet til Nøkkelhullet for bruk i grunnskolen med nedlastbare faktaark oppgaver og fasit Les artikkel Lærerveiledning Matmerking Matmerking Kompetansemål for leksjonen Hva er matmerking Matmerking er alle opplysninger som gis om et næringsmiddel angitt på emballasje etiketter med mer som følger eller henviser til næringsmiddelet defineres som merking og må følge forskriften om merking av næringsmidler Det reguleres av Forskrift om merking av næringsmidler fra 1993 sist endret i 2011 Forskriften har som formål å sikre forbrukerne nok og korrekt informasjon om næringsmiddelets art sammensetning og egenskaper All mat og drikke som blir solgt innpakket i Norge skal være merket med informasjon om produktet Merkingen skal være lett synlig og enkel å forstå Produkter som ikke er pakket inn for eksempel frukt skal merkes med opprinnelsesland og betjeningen skal kunne svare på spørsmål om produktet Følgende opplysninger skal finnes på emballasjen 1 Varenavn Varebetegnelse Navnet skal fortelle hva slags matvarer produktet inneholder og skal ikke vanligvis erstattes med et varenavn merkenavn eller oppdiktet navn 2 Ingrediensliste Listen over ingrediensene der det det er mest av skal stå først Om en matvare er sammensatt av flere ingredienser må de alle føres opp 3 Vekt eller volum av matvaren Matvaren skal merkes med vekten volumet som den hadde ved produksjon Vekten av emballasje etiketter eller lignende skal ikke regnes med Mat som er i flytende form skal merkes med volum for eksempel1 liter og andre matvarer med vekt for eksempel 1 kg 4 Holdbarhet Matvarer som er lett bedervelig skal merkes med siste forbruksdag og må oppbevares etter anvisingen på pakken For å vite om en matvare er dårlig er det beste du kan gjøre å lukte se på og smake Er smaken lukten eller utseendet fargen endret bør den ikke spises Matvarer som ikke er lett bedervelige skal merkes med Best før Etter at datoen er passert

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Matmerking (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    med vitamin D Kalde måltider Frokost og kveldsmat spises gjerne hjemme mens lunsjen for de fleste foregår på skolen eller jobben gjerne i form av matpakke Meieriprodukter og kostrådene Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel i butikken Historien om norsk melk I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes Allergi og intoleranse Når man ikke tåler melk har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein Slik lages melk På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før den kan tappes over på kartonger eller de ulike meieriproduktene lages Matmerking Visste du at det er forskjell på best før dato og siste holdbarhetsdag Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/eForelesninger/Naeringsstoffene-i-melk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    fra to av produsentene beriket med vitamin D Kalde måltider Frokost og kveldsmat spises gjerne hjemme mens lunsjen for de fleste foregår på skolen eller jobben gjerne i form av matpakke Meieriprodukter og kostrådene Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel i butikken Historien om norsk melk I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes Allergi og intoleranse Når man ikke tåler melk har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein Slik lages melk På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før den kan tappes over på kartonger eller de ulike meieriproduktene lages Matmerking Visste du at det er forskjell på best før dato og siste holdbarhetsdag Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/eForelesninger/Kalsium-vitamin-D (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    av produsentene beriket med vitamin D Kalde måltider Frokost og kveldsmat spises gjerne hjemme mens lunsjen for de fleste foregår på skolen eller jobben gjerne i form av matpakke Meieriprodukter og kostrådene Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel i butikken Historien om norsk melk I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes Allergi og intoleranse Når man ikke tåler melk har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein Slik lages melk På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før den kan tappes over på kartonger eller de ulike meieriproduktene lages Matmerking Visste du at det er forskjell på best før dato og siste holdbarhetsdag Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/eForelesninger/Kalde-maaltider (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    av produsentene beriket med vitamin D Kalde måltider Frokost og kveldsmat spises gjerne hjemme mens lunsjen for de fleste foregår på skolen eller jobben gjerne i form av matpakke Meieriprodukter og kostrådene Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Nøkkelhullet kan være et godt hjelpemiddel i butikken Historien om norsk melk I dag er en del av fjøsene løsdriftfjøes som vil si at kyrene selv bestemmer når de vil spise og melkes Allergi og intoleranse Når man ikke tåler melk har man enten en laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi og reagerer på henholdsvis laktose eller melkeprotein Slik lages melk På meieriet pasteuriseres og homogeniseres melken før den kan tappes over på kartonger eller de ulike meieriproduktene lages Matmerking Visste du at det er forskjell på best før dato og siste holdbarhetsdag Nøkkelhullet viser at en matvare er det sunneste valget i den aktuelle matvaregruppen Det er forskjellige kriterier som må oppfylles for at ulike matvarer skal få Nøkkelhullet mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/eForelesninger/Meieriprodukter-og-kostraadene (2016-01-04)
    Open archived version from archive