archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    Oppskriften er beregnet til 4 små porsjoner tilpasset undervisningen ca 2 dl appelsinsaft 1 ½ l mineralvann med kullsyre 1 appelsin ½ sitron ca 8 jordbær 10 mynteblader 8 isbiter slik gjør du Bland saft og mineralvann i en mugge Smak til du synes blandingen er passe sterk Vask appelsinen og sitronen godt og skjær dem i tynne skiver Del jordbærene i biter Ha alle ingrediensene unntatt isbitene i muggen

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Velkommen-til-opplysningkontoret-for-egg-og-kjoett/Oppskrifter/Sommerbowle (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    beregnet til 4 små porsjoner tilpasset undervisningen 1 plate kokesjokolade 3 dl kremfløte slik gjør du Brekk sjokoladen i ruter Varm opp fløten i en gryte og ha i sjokoladen La sjokoladesausen småkoke på svak varme til den tykner litt

    Original URL path: http://www.mat.no/nor/oek/Velkommen-til-opplysningkontoret-for-egg-og-kjoett/Oppskrifter/Sjokoladesaus-til-is (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    i grunnskolen Kokeboka mi den grønne er en oppskriftsbok og er tett sammenflettet med Kokeboka mi teoribok den blå Last ned PDF versjonen av kokeboka mi på bokmål og nynorsk Kokeboka mi teoribok Kokeboka mi teori er nært knyttet sammen med den grønne kokeboka I teoriboka henvises det fra hver leksjon til anbefalte oppskriftene i den grønne boka Boken inneholder 25 engasjerende leksjoner med tilhørende oppskrifter Last ned PDF versjonen

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Kokeboka-mi-digitalt (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    oppnås når leksjonene følger den foreslåtte rekkefølgen Lærestoffet i elevenes oppgaver og tilleggsstoffet her i lærerveiledningen eri stor grad utformet etter denne rekkefølgen Likevel er det selvsagt mulig å supplere med egne leksjoner eller annet lærestoff og å kombinere retter fra ulike leksjoner Slik er hver leksjon i teoriboka bygd opp Nøkkelspørsmål Nøkkelspørsmålet er ment som utgangspunkt for elevenes refleksjon rundt fagstoffet Det er i tillegg ment som utgangspunkt for samtaler i gruppen eller klassen der elevenes kunnskap om temaet kan kartlegges Ingress Hver leksjon starter med en ingress som forteller elevene hva de skal lære i leksjonen og de aktuelle kompetansemålene i læreplanen er gjengitt Ingressen er i tillegg ment å være motiverende for det videre arbeidet Oppskriftene Hver leksjon i Kokeboka mi Teoribok den blå starter med en sidehenvisning til de anbefalte oppskriftene som finnes i Kokeboka mi den grønne Vi har valgt å liste opp oppskriftene først i leksjonen fordi hovedvekten bør liggepå det praktiske arbeidet Bak i hver leksjon i teoriboka går vi nærmere inn på maten som skal lages og der får elevene lære mer om råvarene som brukes Teori Vi har forsøkt å begrense omfanget av teoristoffet slik at det er tilpasset omfanget av undervisningen Ytterligere fagstoff finnes i lærerveiledningen og på www mat no Vi har valgt å la det være opp til den enkelte læreren å bestemme når de ulike teoribolkene skal plasseres i undervisningsforløpet Lærerne vil likevel finne forslag her i lærerveiledninge nunder punktet Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen Spørsmål Spørsmålene har vi prøvd å dele inn etter Blooms læringstaksonomi Elevene vil finne spørsmål som retter seg mot reproduksjon av fagstoffet og mot analyse og vurdering Oppdrag Oppdrag er større oppgaver gjerne av praktisk art Her kan elevene finne utfordringer av forskjellige typer Vi har prøvd å variere undervisningen slik at elevene møter oppgaver som retter seg mot forskjellige læringsstiler Oppdragene er ikke en obligatorisk del av undervisningen og bør anses som frivillige Flere av oppdragene retter seg mot aktiviteter som elevene kan gjøre hjemme Vil du vite mer Til slutt i hver leksjon vil elevene finne en seksjon som vi har kalt Vil du vite mer Her har vi laget forslag til ekstern informasjon som eleven kan benytte hvis han eller hun er interessert i emnet Referansene er godkjent av lærere og konsulenter som gode kilder til informasjon Mat no En omfattende komponent til læreverket finner du på mat no under Opplysningskontoret for egg og kjøtt Her kan du som lærer og elevene i din gruppe lage sine egne profiler De kan finne legge inn dele og kommentere oppskrifter og de kan laste opp filmer og bilder av maten de lager De vil finne ekstra teoristoff ekstra oppgaver quizer filmer og ikke minst spillet Backpacker I tillegg finnes alle bøkene i læreverket på mat no i digitalt format www mat no flommer over av matkunnskap og matglede Sidene er selvinstruerende slik at du som lærer lett kan ta dem i bruk Det omfattende opplegget er ment å være

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Introduksjon-Kva-faar-du-laere-i-mat-og-helse-faget (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    etter inspirasjon frå Italia Vi baker grissini med gjær Du finn mange fleire oppskrifter på vanleg gjærbakst på sidene 60 65 Det ersmart å lese alle tipsa om gjærbakst i kokeboka Smak til Når vi lagar mat bør vi alltid smake på maten sjølve før vi serverer han Det gjer du slik Ha ein eigen liten tallerken med teskei ståande der du lagar mat Aus opp ei litaprøve sausen dippen osv på smakstallerkenen din og smak med teskeia Kanskje må du justere smaken litt Ørlite meir salt Ørlite meir krydder Ørlite meir sukker GRØNSAKER gir mykje avnæringsstoffa vitamin mineral sporstoff antioksidantar og fiber les meir omnæringsstoffa på side 11 og under Fem om dagen på side 17 gir lite salt gir lite kaloriar energi er billige smaker godt Quiz Kjøkkenet som arbeidsplass Kvifor har vi hygienereglar For å hindre smitte og sjukdom For å hindre krangling Kva for eit av alternativa nedanfor er ein god hygieneregel på kjøkkenet Vask hendene dine grundig før du lagar mat Lag alltid mat åleine Når vi lagar mat bør vi alltid smake på maten sjølve før vi serverer han Kva er mest hygienisk når du skal smake på maten Ha ein eigen liten tallerken med teskei ståande der du lagar mat Aus opp ei lita prøve på smakstallerkenen din og smak med teskeia Smak ved å dyppe skeia di rett ned i gryta Dersom du treng å smake igjen bruk den same skeia 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Kjøkkenklut Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe Husk ren kjøkkenklut oppskrifter Grissini Grønsaker vil du vite mer artikkel Kids health Vil du vite meir om barn og helse Les artikkel artikkel Hygiene Vil du vite meir om kvifor vi har hygienereglar Les artikkel artikkel Matsmitte og hygiene Vil du vite meir om mar som kan vere infisert av bakteriar og gjere deg sjuk Les artikkel Kjøkkenet som arbeidsplass Bakterievekst NN Er det så viktig med god hygiene så lenge maten smaker godt Nøkkelspørsmålet er ment å være en inngang til leksjonen Det kan samtidig være med på å avdekke hvilken kunnskapelevene allerede sitter inne med Forklar elevene hvorfor deter så viktig med hygiene på kjøkkenet Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Fra teoriboka Velkommen til skolekjøkkenet Her skal du og klassekameratenedine lage god mat sammen Det er viktig å ha kjøreregler når vi er mange på et kjøkken samtidig I tillegg må vi lage mat som er trygg å spise og derfor må vi lære om god kjøkkenhygiene Først etter det kan vi ønske hverandre Velkommen til bords I denne leksjonen får du lære om hygienereglene og hvordandere best samarbeider på skolekjøkkenet Og du får lære å lage spennende grønnsakssnacks med tre godedipper og lange tynne grissini brød Se forslag til oppskrifter

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-1-Kjoekenet-som-arbeidsplass (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Vegetarianarar som berre et plantematvarer vegetarkost må passe påå kombinere matvarene korrekt for å få god nok proteinkvalitet i måltida Eit vanleg norsk kosthald gir nok protein Heller ikkje idrettsfolk trengproteintilskot Vitamin Vitamina blir delte inn i feittløyselege vitamin A D E K vassløyselege vitamin B gruppa åtte ulike vitamin og C vitamin Kvart vitamin har sine spesialoppgåver i kroppen Med eit variert kosthald får vi nok av dei alle bortsett frå at vi må passe litt ekstra på for å få nok D vitamin Dette vitaminet får vi frå feit fisk frå tran og frå sollys som treffer huda vår Mineral og sporstoff Mineral og sporstoff er grunnstoff som kroppen treng å få frå maten i små mengder Mange av dei veit vi heilt sikkert har livsviktige oppgåver i kroppen andre er vi meir usikre på Kalsium er det mineralet vi treng mest av sidan det er byggjematerieale for beinbygningen skjelettet og tennene Mjølk og ost gir mest kalsiumi kosthaldet vårt Jern er det andre mineralet vi nemner spesielt sidan det er ein viktig del av hemoglobinet som gir raudfargen på blodet Med for lite jern i kosthaldet kan vi bli blodfattige noko som gjer oss trøytte og slappe Jern får vi frå grove kornprodukt kjøt poteter frukt grønsaker og egg Med eit variert kosthald får vi nok mineral og sporstoff og vi treng ikkje ta kosttilskot Vatn Vatn er livsviktig vi kan berre overleve i nokre få dagar utan vatn Eit nyfødd barn består av heile 70 vatn Så tørkar vi ut litt gjennom livet slik at berre 40 50 av kroppen er vatn hos svært gamle menneske Også dei fleste matvarene inneheld mykje vatn noko du kan studere i Matvaretabellen eller Kostholdsplanleggeren På figuren i boka ser du korleis vassbalansen til eit menneske er Ved trening eller ved hardt fysisk arbeid treng vi meir vatn Dersom vi sveittarmykje må vi òg passe på å få i oss litt salt sidan kroppen misser salt når vi sveittar På side 140 finn du eit viktig skjema Der ser du kva dei viktigaste næringsstoffagjer i kroppen og kva for matvarer vi får dei frå Det er kostråda som rular kvifor det Det er neppe noko tema som oftare er på framsida av avisene enn nettopp mat Kvar einaste veke er det massevis av matstoff både i aviser i blad på fjernsyn og på nettet Vi blir stadig bombarderte med tallause gode råd om kva vi børog ikkje bør ete I tillegg kjem all reklamen Ofte er råda motstridande Helsedirektoratet er ansvarleg for å gi oss gode råd for å ta vare på ei god helse Direktoratet skal syte for rett informasjon om korleis kosthaldet vårt bør vere Helsedirektoratet samarbeider med dei fremste ekspertane på ernæring i Noreg Vi kan alltid stole på at informasjonen derifrå er rett Så gløym kva avisene seier Det går fint an å ete heilt vanleg norsk mat og likevel ha eit sunt kosthald Kostråda kan bli justerte dersom ny forsking viser at dei bør endrast Du kjenner sikkert att mange av råda og har kanskje høyrt om dei heime òg Er det andre stader du har lese eller høyrt om nokre av råda Kostråda frå Helsedirektoratet Et minst fem porsjonar grønsaker frukt og bær kvar dag Et grove kornprodukt kvar dag La magre meieriprodukt vere ein del av det daglege kosthaldet Et fisk til middag to til tre gonger i veka Bruk også gjerne fisk som pålegg Vel magert kjøt og magre kjøtprodukt Reduser mengda av foredlakjøt og raudt kjøt Vel matoljar flytande margarin og mjuk margarin framfor hard margarin og smør Vel matvarer med lite salt og reduser bruken av salt i matlaginga og på maten Unngå mat og drikke med mykje sukker til kvardags Bruk vatn som tørstedrikk Ha ein god balanse mellom kor mykje energi du får i deg gjennom mat og drikke og kor mykje du forbruker gjennom aktivitet Fem om dagen Det beste for kroppen er å ete variert kvar dag Du har sikkert høyrt om fem om dagen Det vil seie at vi bør ete minst fem porsjonar grønsaker bær eller frukt om dagen Tre av dei bør vere grønsaker eller helst fire Ei handfull er eit godt døme på kva vi meiner Fem handfuller om dagen er ein naturleg vaksine mot mange sjukdommar som vi kan få seinare i livet Om maten i leksjon 2 Tomatsuppe kan òg lagast av friske tomatar Då bør tomatane først skåldast noko du kan lese om på frukt no Brødkrutongar er fint å lage av tørt brødeller brødrestar Grove scones gir godt med fiber som gjer godt for fordøyinga Alle typar scones smaker best nysteikte Blåbær frysetøy og maten påside 28 i kokeboka er noko av det du kan lage frå naturen sitt eige spiskammer Visste du at Næringsstoffa blir også delte i to hovudkategoriar ut frå om dei gir energi eller ikkje Energigivande karbohydrat feitt og protein Ikkje energigivande vitamin mineral sporstoff og vatn Quiz Mat for glede og god helse Kor mange kcal gir 1 gram karbohydrat 4 kcal 9 kcal Kva er essensielle aminosyrer Aminosyrer som kroppen treng men ikkje kan produsere sjølv Desse aminosyrene må vi derfor få frå maten vi et Aminosyrene som kroppen produserer sjølv dersom det er nødvendig Kven er ansvarleg for å gi oss gode råd for å bevare ei god helse Helsedirektoratet Media 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Næringsinnhald Innhaldet av næringsstoff i ei matvare kallar vi næringsinnhaldet oppskrifter Grove Scones 16 stk Hjemmelaga tomatsuppe vil du vite mer artikkel Kostråda Vil du vite mer om Kostråda Helsedirektoratet samarbeider med dei fremste ekspertane på ernæring i Noreg Les artikkel artikkel Kostråda Vil du vite meir om kostråda Les artikkel Mat for glede og god helse Er det ikke nok bare å få i seg nok mat og bli mett Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-2-Mat-for-glede-og-god-helse (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Dette merket blir brukt som ei felles matvaremerking i Sverige Danmark og Noreg Merket kan berre brukast på matvarer som dannar grunnlagfor eit sunt og variert kosthald På saft brus snacks og godteri kan merket ikkje brukast Når du ser ei matvare med nøkkelholsmerket veit du at denne matvara er den sunnaste innanfor si matvaregruppe Mange har til dømes lurt på korleis det kan ha seg at ein ferdigpizza har fått nøkkelholsmerket Forklaringa er då nettopp at skal du først ete ein ferdigpizza er det lurast å velje den med nøkkelholsmerket Om maten i leksjon 3 Sushi er ein ny mattrend her i landet og han kjem frå Japan Vi et stadig meir sushi og mange bruker kanskje sushi som eit statussymbol For mat kan vere statussymbol òg noko vi gjerne vil vise fram Sashimi er rett og slett tynneskiver av rå fisk ofte marinerte med soyasaus og frisk koriander gjerne med tynne skiver av sylta ingefær til Rå fisk gjerne av laks eller kveite er ofte utgangspunktet for sushi og sashimi Det er viktig at vi bruker fersk fisk når vi skal lage dette sjølve Det er viktig å ete sushi og sashimi nylaga eller seinast neste dag men då må maten ha vore oppbevart i kjøleskap Ris er den andre hovudingrediensen i sushi Ris kan vi ikkje dyrke her i landet den må vi importere Til sushi bruker vi sushiris ein spesiell ristype som blir kleimete når han blir kokt Elles blir det ofte brukt rå tunfisk og scampi i sushi i tillegg til avokado agurk og mango Noritang er rett og slett ein type tang og wasabi er svært sterkt tilbehøyr til sushi Sushi er lett mat med nokså lite feitt Men han gir heller ikkje så mykje fiber for den kvite risen består for det meste av den typen karbohydrat som vi kallar stivelse Gulrotkake er foreslått i leksjonen for å vise eit døme på korleis gulrøter kan brukast også i søt bakst I tillegg er det verdt å merkje seg at hevingsmiddelet i kaka er natron Men gulrotkake er ikkje kvardagsmat Kvifor ikkje Kaka inneheld mykje sukker og mykje feitt For olje er 100 feitt Men gulrotkake er ok ein gong av og til Quiz Mat identitet og politikk Kva for eit land var det første i verda til å få sin eigen ernæringspolitikk i 1975 USA Noreg England Korleis det kan ha seg at ein ferdigpizza har fått nøkkelholsmerket Denne matvara er den sunnaste innanfor si matvaregruppe Fordi ferdigpizza er svært sunt Fullfør utrykket Vis meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hva jeg spiser hvem du er Kva er livsstilssjukdommar Sjukdommar som kan kome av at vi et annleis enn det som er bra for helsa vår Sjukdommar som alle får i løpet av livet 1 4 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Kostråd Helsestyresmaktene våre gir dei aller beste råda om korleis

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-3-Mat-identitet-og-politikk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    eggestanden dannar ei fin hinne og då sparer vi ein del feitt Ein slik pai som vi lagar i denne leksjonen blir gjerne kalla Quiche Lorrainei Frankrike uttale kisj loræn På mange restaurantar kan du finne ein eller annan quiche også her i Noreg Salat med olje og eddikdressing er godt saman med eit stykke nysteikt pai Salatdressingar er ofte ei blanding av olje og eddik Men olje er 100 feitt så vi kan ofte nøye oss med å drype litt frisk jus over salaten Limonade er ein klassisk drikk med sitron og sukker Han passar nok best i ein festleg samanheng det er betre med iskaldt vatn til kvardags Soppstuing rørte tyttebær og eplemos er døme på mat vi kan lage om hausten Det er viktig at vi utnyttar all maten vi får frå hagar skog og mark i sesongen Dette lærer vi meir om i leksjon 22 Visste du at ForMat prosjektet er eit prosjekt innanfor næringslivet og målet er å redusere matsvinnet med 25 innan 2015 Kvar nordmann kastar igjennomsnitt over 50 kg mat i året Quiz Vi tek vare på maten Kor mange tonn mat kastar nordmenn kvart år 250 000 tonn 300 000 tonn 800 000 tonn Kan det å lage restemat føre til mindre CO2 utslepp Ja det kan føre til mindre CO2 utslepp fordi det kan vere med på å redusere forbruket vårt Nei det er ikkje mogleg Kva for ein vekedag blir kalla restedag av Grønn Hverdag Måndag Torsdag 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Restemat Bruk restar Det sparer både du og miljøet på oppskrifter Olje og eddikdressing Eplemos Soppstuing Pai med ost skinke og brokkoli Limonade Rørte tyttebær Salat vil du vite mer artikkel Korleis redusere matsvinn For mier om korleis redusere matsvinn sjå Les artikkel artikkel Kjeldesortering og resirkulering LOOP For meir om kjeldesortering og resirkulering sjå Les artikkel Vi tar vare på maten Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Fra teoriboka Ta en titt i kjøleskapet før du handler mat Det er sikkert mye der som kan brukes Kombinert med høstens grøde fra frukthager og skogsturer kan butikk besøket kanskje droppes Målet er at vi ikke skal kaste fullgod mat Men hvis restene likevel er blitt dårlige må vi håndtere matavfallet og emballasjen riktig I denne leksjonen skal vi lære om hvordan vi kan reduserematavfallet både ved å lage mat av restene og ved åhåndtere avfallet riktig Du får lage pai med gode rester ogfra naturens spiskammer blir det eplemos rørte tyttebærog soppstuing Se forslag til oppskrifter i kokeboka Pai med ost skinke og

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-4-Vi-tek-vare-paa-maten (2016-01-04)
    Open archived version from archive