archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    laksefiletar utan skinn og bein ca 500 g 5 dl vatn 1½ ts salt Slik gjer du Kok opp vatn Ha i salt Bruk ein holspade og legg fisken i vatnet La fisken trekkje i 8 10 minutt Å trekkje vil seie at vatnet ikkje skal koke berre nesten slik at det så vidt rører på seg Då får du ein saftig fiskefilet Lyft fiskestykka opp med ein holspade og

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Kokt-laks (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    poteter 1 l vatn ½ ts salt Slik gjer du Skyl potetene og skrell dei med ein potetskrellar Skrubb potetene med ein potetbørste først dersom det er jord på dei Set på vatnet til koking Ha i saltet og legg i potetene når vatnet koker Kok potetene til dei er så møre gjennomkokte at dei slepper når du stikk i dei med ein kniv eller ein potetgaffel Hell av kokevatnet

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Kokte-poteter2 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    smak på timeplanen bokmål Leksjoner Oppskrifter Filmer Materiell Artikler Rørte bær Ingrediensar ½ kg blåbær jordbær eller bringebær 150 g sukker Slik gjer du Rør bær og sukker godt saman med ei tresleiv til mesteparten av bæra er knuste og

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Roerte-baer (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    salt Tilset halvparten av mjølka Bruk ein visp og rør godt til ei tjukk røre utan klumpar Ha resten av mjølka oppi og rør til alt er jamt Visp inn egga La røra stå på benken for å svelle i ca 15 minutt Steik tynne pannekaker på nokså sterk varme Snu pannekakene når dei harstivna på oversida og har fått ein fin og gyllen farge på undersida Steik dei gylne

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Pannekaker (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    1 ts kveitemjøl 1 dl matfløyte ½ ts salt ¼ ts pepar Slik gjer du Reins soppen og del han i skiver Steik han i tørr panne utan margarin på middelsvarme til det dampar ut vatn Rør med ein trespade i panna og steik vidare til alt vatnet har dampa bort Ha i margarin rør om og drys mjølet over Rør om medan du heller i fløyten La soppstuinga småkoke

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Oppskrifter/Soppstuing (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    kjøt sit like under skinnet Så dersom vi tek av skinnet blir det nesten ikkje noko feitt igjen På kyllingfilet som vi bruker til fajitaene er skinnet teke bort Då er kjøtet magert og nesten utan feitt Quiz Velkommen til bords Kva for nokre av desse matvarene inneheld mykje protein Kjøt og egg Gulrøter og paprika Kva blir protein kalla energilageret i kroppen byggjesteinane i kroppen Magert kjøt inneheld lite feitt protein karbohydrat 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Dekke bord Matglede er ikkje berre maten Det er også opplevinga omkring maten Å setje seg ned ved eit dekt og pynta bord gjer gleda over god mat endå større Og kjensla av at nokon har tenkt på deg og vil gi deg det beste oppskrifter Vis oppskrift Kyllingfaj Vis oppskrift Guacamole Vis oppskrift Velkommen til bords Om matallergi matintoleranse religion kultur Ved cøliaki må man unngå vanlige ferdigkjøpte tortillalefser Glutenfrie alternativer kan bakes av glutenfritt mel Kylling gir ingen allergi eller intoleranse og er tillatt i alle religioner og kulturer der de spiser kjøtt Spørsmål fra Kokeboka mi med forslag til svar Hva vil det si å være vertskap Svar Det vil si at vi tar imot gjester Hvorfor trenger kroppen proteiner Svar Fordi proteiner er en type næringsstoff og det brukes til å bygge musklene i menneskekroppen Fra hvilke matvarer får vi mye proteiner Svar Fra kjøtt både rødt kjøtt og hvitt kjøtt men også fra fisk melk egg bønner osv Læreplanmål Leksjonen dekker følgende læreplanmål Lage mat frå ulike kulturar Vurdere kva god måltidsskikk inneber Lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs Lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Følgje oppskrifter Hva vil det si det å være vertskap Samtal med elevene om hva det vil si å være vertskap Er vi vertskap i hverdagen også Eller er det bare til fest og hvis vi får gjester Vertskap Et hovedtema i denne leksjonen er å være vertskap Det er viktig å snakke med elevene om hva de legger i dette begrepet Få dem gjerne til å fortelle hva de synes er viktig når de skal bort til noen og hva de synes er viktig når de skal ha besøk Dette er en god anledning til å repetere litt bordskikkregler og snakke litt om vanlig folkeskikk Noen tips for å være en god vert eller vertinne Planlegg middagen selskapet eller festen Gi beskjed i god tid om hvor og når selskapet skal være Hvis noen av gjestene har en spesiell allergi eller ikke spiser spesielle matvarer må du ha et godt alternativ Hvis ikke alle kjenner hverandre fra før er det din rolle som vert eller vertinne å passe på at alle blir kjent med hverandre Snakk med alle gjestene sørg for at ingen blir stående alene Ikke

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Velkommen-til-opplysningkontoret-for-egg-og-kjoett/Leksjoner/Velkomen-til-bords (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    oppvaskkluten ofte tømme søppel ofte osv Hva trenger gjærsoppen for å leve Svar Mat vann og oksygen Du glemmer å spise frokost Hva tror du skjer med kroppen din utover dagen Svar Du blir ukonsentrert slapp trøtt Og veldig sulten etter hvert Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen Håndvask Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen Vis elevene hvordan vi rører ut gjær i lunken væske og videre hvordan en gjærdeig settes Vis også hvordan deigen skal dekkes med plast eller et rent kjøkkenhåndkle og settes på et lunt sted til heving Vis hvordan vi forsiktig leger ett og ett egg ned i kokende vann ved hjelp av en skje og at vi tar tiden fra det siste egget er lagt i vannet To og to elever baker rundstykker sammen for at alle skal lære om gjærdeig To og to elever koker egg sammen mens deigen hever seg for at alle skal lære å koke egg Så dekker de bordet deler hardkokte avkjølte egg med eggedeler og anretter eggene på påleggs fat gjerne sammen med tomat salat kaviar osv Alle spiser nystekte rundstykker samtidig Appelsinjus eller melk smaker godt til lettmelk eller skummetmelk Rydd bordet vask opp rydd og vask Tell opp utstyret osv Læreplanmål Leksjonen dekker følgende læreplanmål Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet Følgje oppskrifter Gjær er en bitte liten sopp I denne leksjonen skal elevene lære om gjær og om det underet som skjer når gjæren utvikler karbondioksid slik at deigen hever seg Gjær Her er det noen eksperimenter du kan vise elevene når det gjelder gjæringsprosessen Ta tre glassboller og fyll den ene med lunkent vann ca 37 C den andre med kaldt vann og den tredje med varmt vann Ha deretter fersk gjær i alle tre bollene og la elevene se hva som skjer med gjæren Forklar det som skjer Gjær er en sopp Den er fast svampaktig og lett fuktig Fargen er brungrå Gjæren må ikke ha brune eller tørre sprekker Gjær finnes i utallige varianter men i butikkene finne i hovedsak to typer gjær til vanlig bakst og gjær til søt bakst Gjær begynner å reagere når vi tilsetter varm væske Væsken bør ikke være varmere enn 37 C Vi bruker gjær til å heve deig Gjær bør oppbevares i kjøleskap Tørrgjær er tørket gjær i pulverform Denne gjæren tåler litt varmere væske men ikke varmere enn 45 C Tørrgjær kan brukes på samme måte som den ferske men er lettere å oppbevare Tørrgjær oppbevares tørt og ikke for varmt Den tåler ikke frost Gjær er en levende sopp Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat vann og oksygen I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet Vann får den fra deigvæsken og oksygen får den ved at deigen blir knadd Gjær puster ut karbondioksid CO2 Gassen gjør at deigen hever seg

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Velkommen-til-opplysningkontoret-for-egg-og-kjoett/Leksjoner/Frukost-kos (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    korn Somme har ein sjukdom som heiter cøliaki I Noreg er det ca 10 000 barn og vaksne som har denne sjukdommen Dei som har cøliaki toler ikkje stoffet gluten som finst i både bygg kveite rug og havre Ris mais og nøtter inneheld ikkje gluten så det kan dei ete Quiz Maten i verden Kva for ein av dei fire kornsortane blir det dyrka mest av i Noreg Havre Bygg Kveite Rug Når er verdas matvaredag 16 september 16 oktober 16 november Kva for ein sjukdom har ein dersom ein er allergisk mot gluten Cøliaki Diabetes 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Koke ris oppskrifter Vis oppskrift Vis oppskrift Maten i verden Om matallergi matintoleranse religion kultur Ved cøliaki må man unngå couscous siden det er laget av hvete Cøliakere tåler ris Kylling gir ikke allergi eller intoleranse og er tillatt i alle religioner og kulturer der de spiser kjøtt Muslimer spiser ikke svinekjøtt så da kan skinken i stekt ris sløyfes eller erstattes av røkt fisk kyllingpålegg eller kalkunpålegg Spørsmål fra Kokeboka mi med forslag til svar Hvilke kornsorter er de viktigste i verden Svar Hvete ris og mais Hvorfor markerer FN Verdens matvaredag 16 oktober hvert år Svar For å minne alle på at vi må samarbeide i hele verden for å bekjempe fattigdom og sult Hvilket kornslag er couscous laget av Svar Couscous er laget av hvete Hva kan vi gjøre for å unngå sultkatastrofer Svar Vi kan samarbeide i hele verden og målet må være å fordele maten mer rettferdig slik at ingen sulter Læreplanmål Leksjonen dekker følgende læreplanmål Lage mat frå ulike kulturar Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene og gi døme på samanhengen mellom kosthald helse og livsstil Lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet Følgje oppskrifter Hva kan vi gjøre for å bekjempe sultkatastrofer Denne leksjonen er viet til FNs matvaredag Den 16 oktober hvert år markeres Verdens matvaredag World Food Day Verdens matvaredag ble etablert av medlemslandene i FNs organisasjon for mat og landbruk FAO Her er det viktig å få til en god dialog med elevene Få dem til å tenke over hva de har tilgang til av mat og hva barn har tilgang til La de utforske og finne ut hva barn i fattige land spiser og om de får i seg den næringen de trenger Diskuter med elevene hvilke kornsorter som er de viktigste og mest vanlige i verden Korn verdens viktigste matvare De viktigste kornartene i verden er hvete ris og mais Kornsortene vi dyrker i Norge er bygg hvete havre rug og spelt I Norge dyrkes det mest bygg deretter hvete havre rug og spelt Ris Ris er verdens aller viktigste matkorn og ble første gang dyrket i kina for 7000 år siden Over

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Velkommen-til-opplysningkontoret-for-egg-og-kjoett/Leksjoner/Maten-i-verda (2016-01-04)
    Open archived version from archive