archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    ss tørket oregano Fyll 2 3 ss pesto 1 ½ dl pizzasaus eller pastasaus 1 stk rød paprika finkuttet 100 g kjøttpølse eller skinke i terninger 150 g revet hvitost slik gjør du Smuldre gjæren i en bolle Varm melken til 37 C Hell litt av melken over gjæren og rør til den er oppløst Tilsett resten av melken olje salt sammalt mel og det meste av hvetemelet Arbeid deigen smidig med maskin eller for hånd til deigen slipper bakebollen Dryss litt mel over dekk med plast og hev ca 1 time Lag fyllet Strø litt mel på bordet og kjevle deigen ut til et rektangel Fordel fyllet utover Rull sammen fra langsiden og skjær rullen i ca 16 like store biter Plasser snurrene på et stekebrett Etterhev på et lunt sted i 40 minutter og stek snurrene ved 200 C midt i ovnen i ca 20 minutter Kan fryses og tines opp igjen mat no Om melk no Kontakt oss leksjoner Næringsstoffene i melk Kalsium Vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk Allergi og intoleranse Slik lages melk Matmerking Eforelesninger Næringsstoffene i melk Kalsium vitamin D Kalde måltider Meieriprodukter og kostrådene Historien om norsk melk

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Oppskrifter/Pizzasnurrer (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Mat.no
    forbrukarane gjer utvikle produsere gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Mat og kultur Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne Maten skal vere innbydande Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer matlagingsmetodar og matkulturar Kompetansemålene for leksjonene Næringsstoffer Næringsstoffene i melk Mat og livsstil planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Kalsium Vitamin D 3 om dagen Mat og livsstil planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Kosthold Kalde måltider Mat og livsstil planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Meieriprodukter og kostrådene Mat og livsstil planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hva slags næringsstoff matvarene inneholder samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som heng sammen med livsstil og kosthold vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media Fra ku til kartong Historien om norsk melk Mat og kultur gi døme på korleis kjøkkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk og forklare korleis det har verka inn på livet til folk Slik lages melk Mat og forbruk vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp utvikle produsere gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Mat og kultur gi døme på korleis kjøkkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk og forklare korleis det har verka inn på livet til folk Matmerking Mat og forbruk vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Alle-kompetansemaal-etter-10.-aarstrinn (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    lagt vekt på at maten skal vere variert innbydande og velsmakande Refleksjon rundt samanhengen mellom mat livsstil og helse er viktig Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Individuell vur dering i faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Naeringsstoffene-i-melk (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    lagt vekt på at maten skal vere variert innbydande og velsmakande Refleksjon rundt samanhengen mellom mat livsstil og helse er viktig Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Individuell vur dering i faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Kalsium-Vitamin-D (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert innbydande og velsmakande Refleksjon rundt samanhengen mellom mat livsstil og helse er viktig Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Individuell vur dering i faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Kalde-maaltider (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert innbydande og velsmakande Refleksjon rundt samanhengen mellom mat livsstil og helse er viktig Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Individuell vur dering for faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Meieriprodukter-og-kostraadene (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    og design Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha en vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet gi døme på hvordan kjøkkenredskaper tillagingsmåter eller matvaner har endra seg over tid eller flytta seg geografisk og forklare hvordan det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut fra ulike råvarer matlagingsmetoder og matkulturer Individuell vur dering i faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel ser om vurdering på barnetrinnet ungdoms trinnet og i videregående opplæring Brosjyrene finner du her mat

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Norsk-melks-historie (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    og velsmakande Refleksjon rundt samanhengen mellom mat livsstil og helse er viktig Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Individuell vur dering i faget Forskriften til opplærings loven kap 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæ ringen Følgende punkter danner grunnlaget for karakter Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering Følgende punkter skal ikke være med Orden skal inngå i vurderingen for ka rakter i orden ikke i mat og helse karakter Oppførsel skal inngå i vurderingen for karak ter i oppførsel ikke i mat og helse karakter Elevens samarbeids evne faglige interesse selvstendighet initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget mat og helse Utdanningsdirektoratet har utarbeidet brosjyrer som gir en oversikt over viktige prinsipper og bestemmel ser om vurdering på barnetrinnet ungdoms trinnet og i

    Original URL path: http://www.mat.no/melk/Kompetansemaal/Allergi-og-intoleranse (2016-01-04)
    Open archived version from archive