archive-no.com » NO » M » MAT.NO

Total: 805

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Mat.no
    Nokre samar har tradisjon for å jamne sausen med kveitemjøl men oppskrifta i kokeboka er utan mjøljamning Molter er ein del av det tradisjonelle samiske kosthaldet og moltekrem passar godt som dessert etter ein middag med bidos Moltekrem er òg vanleg dessert til jul i mange heimar Molter inneheld eit naturleg konserveringsmiddel på same måten som tyttebær så begge desse bærsortane held seg lenge Visste du at Reinkjøt er noko av det magraste kjøtet vi har det inneheld berre 2 feitt Det har høgt proteininnhald sunne feittsyrer og inneheld òg jern og B vitamin Ein tradisjonell samisk matrett er surfisk samisk laŋasguolli som er gjærafisk sydd inn i sauevom Det blir ete 300 g reinkjøt per person per år i Noreg Løype er eit enzym som blir brukt til å skilje ostestoff og myse når det blir laga ost Korkje TINE Synnøve Finden eller Q meieria bruker løype frå svin i ostane sine Quiz Mat og minoritetar Bidos er ein tradisjonell samisk matrett Frå kva for eit dyr kjem kjøtet som blir brukt i denne retten Sau Rein Kan det vere ingrediensar frå svin i ost Ja i produksjon av ost kan det brukast løype frå svin Nei det er berre mjølk som blir brukt til å lage ost Reinkjøt er svært rikt på feitt magert med berre 2 feitt 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til oppskrifter Moltesyltetøy Bidos Moltekrem vil du vite mer artikkel Arktisk kokebok Nettkokebok med meir frå Nord Noreg Les artikkel artikkel Sametinget Sametinget er eit folkevalt organ for samane i Noreg Dei arbeider for interessene til samane og for den politiske stillinga deira og dei arbeider for ei likeverdig og rettferdig behandling av samane i Noreg Les artikkel Mat og minoriteter Hva karakteriserer samenes mat Kompetansemål skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer matlagingsmetodar og matkulturar gi døme på korleis kjøkkenreiskapar tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk og forklare korleis det har verka inn på livet til folk lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Fra teoriboka Norge er et flerkulturelt samfunn og det er spennende å lære om mat fra alle de ulike minoritetene Samefolketer både en minoritet og vår egen urbefolkning og deres mattradisjoner er i stor grad i pakt med naturen Omkring samefolkets dag 6 februar er det flott å lære mer om hvordan vi kan utnytte naturens eget spiskammer I denne leksjonen får du lære om samisk kultur og samisk mat i tillegg til noen fakta om matkultur i andre minoriteter Du får lage bidos og moltekrem fra samisk matkultur Se forslag til oppskrifter i kokeboka Bidos side 119 Moltekrem side 120 Religion og mat I denne leksjonen er

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-20-Mat-og-minoritetar (2016-01-04)
    Open archived version from archive



  • Leksjon 11 Korn er basismat Leksjon 12 Kor lenge held maten seg Leksjon 13 Gåver som kan etast Leksjon 14 Mat som tradisjonsberar Leksjon 15 Å vere vertskap Leksjon 16 God mat av restar Leksjon 17 Mat frå landbruket Leksjon

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/%28offset%29/10 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Indisk Masala torsk Kakitamajiru japansk eggesuppe vil du vite mer artikkel FN FNs nettsider Les artikkel artikkel Mat Frå NRK sine program om mat Les artikkel Maten i verden Har vi snart smakt på all verdens mat Kompetansemål skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer matlagingsmetodar og matkulturar planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld Fra teoriboka Til alle tider har menneskene laget mat fra det som naturlig kan dyrkes og ales opp i nærmiljøet Det er til og med sant at et folks fordøyelse er tilpasset matvaregrunnlaget gjennom mange generasjoner for eksempel evnen til å tåle melk I dag reiser vi på kryss og tvers av kloden og smaker på det meste For at vi lettere skal forstå hvordan maten kan fordeles riktig og rettferdig er det viktig å kjenne til basismaten på de ulike kontinentene I denne leksjonen får du lære om hvilken type mat som blir spist i ulike land og verdensdeler På skolekjøkkenet kan dere lage hele elleve forskjellige retter fra hele verden og smake på dem alle Se forslag til oppskrifter i kokeboka Chili con carne side 124 Chilenske kyllingspyd side 125 Rød fiskesuppe side 126 Spansk paella side 127 Kyllinggryte fra Kamerun side 128 Lasagne side 129 Russiske blinis side 130 Indisk masala torsk side 131 Svinekjøtt sweet and sour side 132 Kakitamajiru japansk eggesuppe side 133 Pavlova side 134 Mat i ulike verdensdeler og land Tips Det hjelper å få i seg melkebaserte produkter hvis vi har spist mat med mye chili i Grunnen er at kapsaicin som er det stoffet i chili som gjør at det smaker sterkt binder seg til fettmolekyler Dersom vi bare drikker vann blir smaken sittende i motsetning til melk lettmelk som altså binder stoffet og frakter det med seg Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages Forklar kort om de viktigste basis råvarene på de ulike kontinentene og om verdien av å kjenne til de viktigste ulikhetene rundt i verden Det foreslås at alle de elleve ulike rettene lages og at de fordeles slik at hvert bord lager to tre retter Så dekkes det langbord og alle elevene får smake på alle rettene En av rettene er søt nemlig pavlova Det er en marengsdessert med frukt 3 Alle spiser samtidig Vann med isbiter passer å drikke til 4 Rydd bordet vask opp rydd og vask Om matallergi matintoleranse religion kultur Med så mange ulike retter blir det umulig å nevne alle matvarene som eventuelt må unngås Den enkelte eleven får i oppgave å studere ingrediensene i de forskjellige rettene på forhånd og notere hvilke retter han eller hun ikke kan spise Spørsmål Kan du tenke deg hvorfor det er vanligere med chili i varmere strøk enn her hos oss Hvilken verdensdel har

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-21-Maten-i-verda (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Visste du at Kyrkjemøtet i Nikea i år 325 bestemte at 1 påskedag skulle vere første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøgn Påskelammet er til minne om offerlammet frå Det gamle testamentet Lammesteik er ein viktig tradisjonsrett for mange nordmenn i påska og det blir selt mykje meir lammekjøt i påskemånaden enn elles Egget som symbol kjem frå førkristen tid Det var eit teikn på nytt liv I kristendommen er egget eit teikn på Jesu oppstode Dekorering av egg er òg ein svært gammal skikk Vi et mykje egg i påska Vi doblar faktisk forbruket av egg i påskeveka Då et vi i gjennomsnitt eitt egg kvar per dag Egg blir brukte i svært mange land i påskehøgtida Sjølv om vi har ulike skikkar i ulike land går egget att Påskekyllingen symboliserer det same som egget eit nyttliv Kylling er også eit vårteikn og kylling er typisk påskemat Den gule fargen er eit påskesymbol for oss i Noreg og Nord Europa Det er fargen til sola Tidlegare var det vanleg med solfest Vi pyntar gjerne med gult i påska gule påskekyllingar gule lys og gule påskeliljer Det er her i Norden vi bruker kylling som påskesymbol Andre stader er påskeharen meir vanleg Kyllingkjøt er tillate i alle religionar og alle kulturar I Noreg åt kvar person i gjennomsnitt 1 kg kylling i 1960 medan vi i 2013 åt 19 kg Kyllingkjøt har frå naturens side enkelte brune delar Dei brune delane inneheld myoglobin Musklar som blir brukte mykje til dømes kyllinglår treng mykje oksygen Stoffet myoglobin hjelper cellene med oksygenopptaket Det er ingen forskjell i næringsinnhaldet i brune og kvite egg Vi nordmenn et i gjennomsnitt ni Kvikk Lunsj kvar i året Tre av dei et vi i påska Vi importerte appelsinar til Noreg så tidleg som i 1890 Ein appelsin dekkjer dagsbehovet for C vitamin I tillegg inneheld appelsinar fiber fosfor jern folat og A vitamin Quiz Mat sesongar og årstider Kva for eit av alternativa nedanfor er det mest miljø og ernæringsmessig smart å ete Importert mat Fersk sesongbasert mat Mat som er oppbevart over lang tid Kva farge har kyllingkjøt Kvitt Raudt Kva kan vi kalle typisk norsk påskemat Egg lam og kylling Hare 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Kortreist mat Med kortreist meiner vi at maten er produsert lokalt Det er positivt både for lokalsamfunna rundt i Noreg og for miljøet oppskrifter Påskekake Kyllingsalat vil du vite mer artikkel Turforslag Påske og tursjokoladen Kvikk Lunsj har ei eiga nettside med turforslag Les artikkel Mat sesonger og årstider Hva har egentlig egg med påsken å gjøre Kompetansemål vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Fra teoriboka Mattradisjonene til påske er fra gammelt av gjerne knyttet til egg for da dagene ble lengre og lysere begynte hønene å verpe igjen I dag

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-22-Mat-sesongar-og-aarstider (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    bruke funksjonen Samanlikne mat Innhaldet av energi næringsstoff kan visast som grafikk og tabell Kan vi gjere kål på eit bål Mange trur at ein må vere speidar for å tenne opp eit bål og lage mat utandørs Å tenne opp eit bål er slett ikkje så vanskeleg som mange trur Det er heller ikkje slik at vi berre kan grille pølser og marshmallows Du kan lage utruleg mykje forskjellig og spennande mat på bål Mykje er avhengig av utstyret du har med deg men det er eigentleg berre fantasien som set grenser for kva du kan lage Men nokre reglar for båltenning er det Å tenne bål kjem inn under allemannsretten men det er forbode å tenne bål i skog og mark mellom 15 april og 15 september for i dette tidsrommet er det stor fare for skogbrann Ved båltenning Sjekk alltid kva som er dei lokale reglane for bålbrenning Tenn ikkje bål dersom det er sterk vind eller tørt på bakken Pass på ikkje å tenne bål tett inntil buskar og tre Bruk etablerte raste og bålplassar dersom det er mogleg Lag ikkje bål rett på fjellet eller svaberget for då kan fjellgrunnen sprekke Sløkk alltid bålet heilt før du forlèt det Opptenning av bål Bjørkenever og tørre kvister er fine å bruke til opptenning Ha rikeleg med opptenningsmateriale tilgjengeleg Eldstaden bør vere på ein tørr stad Legg ca 30 cm lange kløyvde vedkubbar eller pinnar i ein firkant og legg det tørre opptenningsmaterialet inni Tenn opp og fyll på med stadig meir opptenningsfliser dersom det trengst Legg på tørre pinnar i kryss og tvers over flammane men pass på så du ikkje kveler dei Du bør la bålet brenne ned til det berre er glør att før du begynner med steiking for då slepp du å ete brent og sotete mat Om maten i leksjon 23 Når vi skal lage mat på bål er det mykje snakk om å vere kreativ og bruke fantasien Det aller viktigaste er at du ikkje brenner maten for brend mat er det ikkje bra å ete Dette gjeld òg når vi grillar På tur smaker det meste godt Fleskepannekaker er ein gammal tradisjonsrett og er ikkje så fleskete som det høyrest ut Det er rett og slett litt steikt bacon eller sideflesk som vi slår pannekakerøre over Som ein liten premie etter ein lang tur smaker det godt med ein foliesteikt banan Her smeltar sjokoladen inni bananen og gir oss ny energi Visste du at Får vi raskare musklar dersom vi tek proteintilskot Det finst ingen undersøkingar som viser at muskelmassen aukar raskare dersom vi tek proteintilskot etter trening i tillegg til å ete vanleg mat Mesteparten av dei ekstra proteina blir derimot skylde ut med urinen Det kan bli ein svært dyr urin Et heller vanleg mat som smaker fantastisk Med vanleg mat får vi i tillegg til proteina mange andre viktige næringsstoff med på kjøpet Matvaretabellen inneheld ca 1300 matvarer og opplysningar om 36 næringsstoff Brus og godteri er dei største sukkerkjeldene i kosthaldet Likevel har inntaket av sukker gått mykje ned dei siste åra Vi har halvert forbruket av vanlege poteter sidan 1970 åra medan forbruket av foredla potetprodukt det vil sie potetchips pommes frites osv er femdobla Forbruket av frukt grønt og bær har auka mykje dei siste åra Kosthaldsplanleggjaren finn du på kostholdsplanleggeren no Quiz Mat og energi Kva vil det seie å vere i energibalanse At ein et same mengde energi som ein forbruker At ein et økologisk mat 3 Gå inn på matvaretabellen no Kor mange kcal per 100 gram er det i ein muffins med sjokoladebitar kjøpt 401 kcal 204 kcal Får vi raskare musklar dersom vi tek proteintilskot Nei Det finst ingen undersøkingar som viser at muskelmassen aukar raskare dersom vi tek proteintilskot etter trening i tillegg til å ete vanleg mat Ja ein får mykje raskare musklar dersom ein tek proteintilskot 1 3 Gratulerer Full pott med 0 0 rette Ta testen en gang til Prøv igjen Du fikk 0 0 rette Ta testen en gang til Trening oppskrifter Foliesteikt banan Fleskepannekaker på bål ca 4 stk Mat og energi Er du i energibalanse Kompetansemål informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhald i mat og drikke og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Fra teoriboka Bli kjent med din egen energibalanse At du er i energibalanse vil si at du spiser akkurat like mye energi kalorier som du forbrenner På dager med mye aktivitet som en lang tur ved trening eller ved idrettsprestasjoner øker kroppens forbrenning Da kan vi spise mer enn ellers Og her er det nyttige ting å lære for kroppen er kresen I denne leksjonen får du presentert grunnleggende råd om mat og trening Du får lære om positiv og negativ energibalanse og du får lære å tilberede et måltid på bål Menyen i dag er energirik fleskepannekaker og grillede bananer medsjokolade Se forslag til oppskrifter i kokeboka Fleskepannekaker side 149 Foliestekt banan side 149 Tips Rett oppmerksomheten mot ironien i begrepene som brukes Positiv energibalanse er ikke positivt heller tvert imot Kanskje det da er lettere å huske hva positiv og negativ energibalanse betyr Tips Pass på at elevene lærer om regler for båltenning så altså Det er forbudt å tenne bål i skog og mark mellom 15 april og 15 September I dette tidsrommet er det stor fare for skogbrann Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages før dere går ut på tur Forklar også kort at vi trenger mer energi når vi er ute ogbeveger oss OBS I denne leksjonen kan elevene fort komme til å rette oppmerksomheten mot temaer som kalorier vekt og kropp Det kan trolig virke sårende

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-23-Mat-og-energi (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    og kva som gjer produktet så unikt Kva slags behov skal de dekkje med produktet og kvifor skal kundane velje akkurat dykkar produkt Hugs at ingen kjøper ting dei ikkje liker eller treng Når de har diskutert desse punkta er det tid for å skrive ned forretningsideen og gjere han så konkret og presis som råd Marknadsundersøking Når de er fornøgde med forretningsideen kan det vere lurt å undersøkje om det faktisk finst eit behov for dette produktet Då kan de gjennomføre ei spørjeundersøking der de spør kva andre personar synest om konseptet eller ideen dykkar Får de mange negative tilbakemeldingar må de ta omsyn til dei og gå ein ny runde med forretningsideen I verste fall må de finne på noko heilt anna Det kan vere vanskeleg å forkaste ein idé som de har svært stor tru på men det kan vere både dyrt og bortkasta arbeid å begynne å produsere noko som ingen kjem til å kjøpe Forretningsplan No er de klare til å skrive ein forretningsplan og den skal òg fortelje omverda ein del om bedrifta dykkar Ein forretningsplan bør innehalde mellom anna denne informasjonen Namn på bedrifta Bruk gjerne humor til å fortelje kva bedrifta gjer Pass også på at namnet ikkje alt er i bruk av andre Det kan de sjekke i Brønnøysundregistra på brreg no Kva går konseptet ut på Kven er målgruppa og kva er visjonen eller målet dykkar Korleis skal de pakke og merkje produktet Hugs at de må følgje reglane for merking Ein fin logo er òg viktig og kanskje har de eit slagord Ein forretningsplan skal gjere det enklare for alle i bedrifta å arbeide i same retning Han er eit viktig styringsverktøy og han kan justerast etter kvart som forholda rundt bedrifta endrar seg Så var det desse pengane då Sjølv om de har lyst til å starte produksjonen så fort som råd er det kjempeviktig at de først reknar ut kva det vil koste Det er med på å bestemme prisen på det ferdige produktet De må rekne ut alle moglege kostnader frå innkjøp av råvarer og utstyr til leige av lokale transport straum reklame og lønn til tilsette Før de set den endelege prisen på produktet må de òg rekne med ein profitt både til produsenten og til butikken Heilt til slutt skal staten ha sin del i form av det som heiter meirverdiavgift som kjem i tillegg til den fortenesta som butikken skal ha Og kvar skal de få pengane frå Dersom de ikkje har nokon investorar er det mest vanleg å låne pengar i banken Då må de betale renter til banken og det er òg ei utgift de må rekne med Om maten i leksjon 24 Dei rettene som er foreslått i denne leksjonen er døme til inspirasjon Scones er eit sunt utgangspunkt for sconesane kan bakast så grove som vi berre kan og dei kan innehalde hakka nøtter frø osv Men dei smaker best same dagen som dei blir bakte Ein fylt omelett

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-24-Maten-og-forbrukarsamfunnet.-Del-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    Den beste måten å gjere det på er å gjennomføre ei praktisk prøve Det vil seie at du no skal lage mat på skulekjøkkenet utan å få hjelp frå læraren Då kan du vise at du kan lage god mat på eiga hand Det å ha praktiske prøver bruker å vere ganske populært blant elevar og mange synest at det er både artig og spennande Men det er lurt å førebu seg og øve på det ein kanskje er litt usikker på Når læraren din skal sjå om du er blitt flink på skulekjøkkenet er det ein del ting som er spesielt viktige På neste side ser du ei oversikt over kva det kan vere lurt å passe spesielt godt på når du skal gjennomføre den praktiske prøva På prøva blir det vurdert i kva grad kvar enkelt elev oppfyller desse punkta Viser god hygiene og held orden på kjøkkenet Det vil til dømes seie at du bruker reint forkle vaskar hendene godt bruker hårstrikk dersom du treng det tek av klokker eller ringar tek av forkleet før du går på toalettet alltid bruker reine reiskapar vaskar klutar eller gryteklutar som ramlar på golvet ikkje set søppelbytta på benken og ikkje sit på benken Tek oppvasken rett og grundig Alt må skyljast reint for matrestar før du vaskar det Du må vaske det reinaste først bruke varmt såpevatn og skyljevatn bruke oppvaskstativ og ikkje bruke oppvaskbørsten til å vaske bort gjærdeig o l Har ein ryddig og rein arbeidsplass Det vil seie at du ryddar bort reiskapar med ein gong du er ferdig med dei tek bort mjøl og liknande frå benken held arbeidsplassen ryddig og oversiktleg og kostar golvet Du må passe på at alt utstyr ligg på rett plass og er talt opp korrekt Alt som blir sett på plass skal vere tørt og heilt reint Komfyr skuffer skap veggfliser benkeplater og vaskekum skal ha reine overflater Viser rett arbeidsmetode teknikk og bruk av reiskapar Du må vise at du greier å følgje oppskriftene og at du greier å velje ei logisk rekkjefølgje på arbeidsoppgåvene Du må bruke høvelege reiskapar til dei ulike oppgåvene Til dømes seier det seg sjølv at du ikkje bør bruke ein ballongvisp til å røre saman ein gjærdeig med for då samlar alt seg i ein stor klump inni vispen Du må òg vise at du har god arbeidsteknikk til dømes ved elting eller knaing kutteteknikk osv Du må planleggje tida rett Det vil seie at du må planleggje når maten skal serverast osv Viser at du er sjølvstendig og ansvarleg under arbeidsprosessen Du bør vise at du kan ta sjølvstendige og fornuftige val Du skal no greie deg utan rettleiing eller hjelp frå læraren og du må ta ansvar for alle arbeidsoppgåvene på kjøkkenet Er eit godt vertskap Du må vise at du kan dekkje på bordet korrekt og pent Server maten til avtalt tid ønsk velkomen og presenterer menyen Vis òg at du har lært god bordskikk og at du kan

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-24-Maten-og-forbrukarsamfunnet.-Del-2 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Mat.no
    planlegger en fest Fordel oppgavene imellom dere og tenk på alt fra invitasjoner til underholdning og takketaler Ta med deg kokeboka videre i livet for nå kan du lage mat både til hverdag og fest God sommer I denne leksjonen får du en oppsummering og kanskje en liten oppfrisking av det du har lært gjennom dette året med mat og helse Hvis dere har bakt sukkerbrød tidligere skal dere i denne leksjonen endelig få smake på det i form av en flott bløtkake Kaken må pyntes som det seg hør og bør når vi skal ha sommerfest Bruk de kreative evnene dine I tillegg skal vi lage fristende grillspyd Grillmat er jo noe vi alle forbinder med sol og sommer men det behøver ikke nødvendigvis være pølser hver gang Se forslag til oppskrifter i kokeboka Grillspyd med grønnsaker kylling laks og oksekjøtt side 155 Stekte potetbåter side 155 Svinesatay med peanøttsaus side 155 Bløtkake side 156 Tips Det er mange hyggelige matprogrammer på Internett Et eksempel er Tinas sommermat på nrk no Tina er morsom og kommer med gode tips til ulike ting vi kan ha på grillen Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages Denne leksjonen er en oppsummering av boka og det elevene har lært gjennomåret Her skal elevene ordne til sommerfest To elever lager stekte potetbåter og grillspyd med grønnsaker kylling laks og oksekjøtt En elev lager svinesatay og peanøttsaus En elev lager eggekrem fyller og pynter en bløtkake Eleven som ikke pynter bløtkake fordi hans eller hennes sukkerbrød ble brukt til påskekake i leksjon 22 renser jordbær og melon og hjelper til med kakepyntingen Alle samarbeider om å dekke og pynte bordet til sommerfesten 3 Alle spiser samtidig og kanskje har dere invitert noen gjester Fruktbowle er godt å drikke til 4 Rydd bordet vask opp rydd og vask Om matallergi matintoleranse religion kultur Med så mange ulike grillspyd kan alle elevene finne noe de kan spise Husk at det er gluten i soyasaus Spørsmål Hva heter de tre hovedområdene i faget mat og helse Diskuter hva grunnen kan være til at mange vegrer seg for å invitere andre på mat Vurder om du har nådd de målene du satte deg i begynnelsen av skoleåret Forslag til svar på spørsmålene De tre hovedområdene er mat og livsstil mat og forbruk og mat og kultur Mange har nok litt prestasjonsangst og er redde for at maten ikke er bra nok Minn elevene på at lista ikke trenger å legges så høyt Ofte føler vi oss ekstra vel og avslappet sammen med menneskersom ikke tar ting så alvorlig men er impulsive og ikke redde for å prøve og feile Be elevene tenke over om de kjenner noen slike personer Individuelle svar her med målene menes det den enkelte elev svarte på spørsmål 4 på side 5 i teoriboka Oppdrag Fra side 138 i teoriboka Skriv opp fem ulike påstander om kostholdsom du har sett i mediene og som vi bør

    Original URL path: http://www.mat.no/nno/oek/Ungdomstrinnet/Leksjoner/Leksjon-25-Mat-og-helse-vidare-i-livet (2016-01-04)
    Open archived version from archive