archive-no.com » NO » M » MEDIALT.NO

Total: 573

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Lenker/referanser - MediaLT
    synstolking Journalartikkel på synstolking Internasjonale nettsider Informasjon om synstolking fra Royal National Institute of Blind People i England Audiovision Kanadisk synstolkingsfirma Audio Description International Talende menyer for DVD med synstolking Programvare LiveDescribe Accesoft Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Web og universell utforming Kurs og Opplæring Synstolking Spons en synstolking Synstolkede produksjoner Hva vi tilbyr Kommende produksjoner Lenker referanser Synstolkingsprosjekter Våre

    Original URL path: http://www.medialt.no/lenkerreferanser/759.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • Synstolkingsprosjekter - MediaLT
    vi vil også i framtiden være på jakt etter prosjekter som vil bringe synstolkingen framover Nedenfor ser du lenker til avsluttede og pågående prosjekter på området Lydtekst prosjektet FILM prosjektet Sluttrapport IT for synshemmede barn Synstolket videobok Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Web og universell utforming Kurs og Opplæring Synstolking Spons en synstolking Synstolkede produksjoner Hva vi tilbyr Kommende produksjoner

    Original URL path: http://www.medialt.no/synstolkingsprosjekter/771.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Utenlandske filmer med synstolking - MediaLT
    Her en liste over svenskspråklige filmer med synstolking Her er en liste med britiske og amerikanske filmer synstolket i England OBS Må bestilles direkte fra England Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Web og universell utforming Kurs og Opplæring Synstolking Spons en synstolking Synstolkede produksjoner Hva vi tilbyr Kommende produksjoner Lenker referanser Synstolkingsprosjekter Våre synstolkere Utenlandske filmer med synstolking Utredning og

    Original URL path: http://www.medialt.no/utenlandske-filmer-med-synstolking/1047.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Final Report from the Bhutan ICT project - Training of Visually Impaired - MediaLT
    the ICT training program by the resource group 4 Project achievements so far and future sustainability Epilogue Previous Contents Next Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Bok om uu og web Eplekjekt IL kurs FRES FrEmtidens Synstolking Bok om uu og dokumenter Jobbklar SETT Synstolk nETT UNIFILM Universelt utformet film Avsluttede prosjekter Synshemmede voksne og elektroniske interaktive pekebøker Datakortet og ECDL PD Øyetelefonen Kurs i interessemedvirkning Spillehula Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker UPS Stemint Atlas 2006 Brukererfaring med fulltekst DAISY bøker Tilgjengelighet til nettsider i ABM sektoren Pekebøker for alle Fri programvare KJEMI Scientific education for people with visual disabilities Universelt utformet interaktivt læremateriell UTIN HEM web Lydtekst PIKT Parkinsons IKT utfordringer Tilgjengelig Web Publisering TWP MIKT Modul i IKT og tilgjengelighet PIPPI Eurochance2 Film mellom ørene Ressursnettverket Universell IKT Universal User Competence UUC Projisert Interaktiv PC styring PIP Tynne klienter og hjelpemiddelteknologi Lydstyring Barnestemme Smidige mikrofon og bryterløsninger SMIDIG ProMed for synshemmede Bhutan prosjektet Summary Prosjektgruppe Blogg Dokumenter Project proposal Changes after setting up of computer center Report and feedback of ICT In service 2009 Final Report from the Bhutan ICT project Training of Visually Impaired 1 Introducing

    Original URL path: http://www.medialt.no/final-report-from-the-bhutan-ict-project---training-of-visually-impaired/1121.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport - MediaLT
    som plasseres på en lang arm eller hals fungerer best 4 4 Betjening Det kan være vanskelig eller umulig for sterkt bevegelseshemmede å ta av og på hodebøyle bytte batteri sette i plugger kontakter justere plassering osv Den desidert beste løsningen er derfor å unngå slike utfordringer En bordmikrofon som er fast koblet til talegjenkjenneren er derfor best Når vi likevel mener at det er behov for flere løsninger skyldes dette at noen kan ta av på hodebøylemikrofoner at støyforhold varierer at det kan være vanskelig å regulere avstanden til mikrofonen nøyaktig nok osv 4 5 Bekvemmelighet En bordmikrofon er svært bekvemmelig i den forstand at den ikke er i fysisk kontakt med hodet For hodebøylemikrofoner som du skal ha på i lang tid er imidlertid bekvemmeligheten en helt sentral egenskap Noen liker mora andre datra heter det og det er nok ikke enkelt å finne løsninger som alle er helt komfortable med Forskjellene på hodebøylene er likevel så store at det finnes modeller som helt opplagt fungerer for mange Vår erfaring er at dette er lette modeller som er designet for langvarig bruk 4 6 Pris I SMIDIG prosjektet har vi ikke forsøkt å finne rimelige mikrofoner men vi har heller ikke spesielt valgt å se kun på profesjonelle produkter Med andre ord har kvalitet vært en viktig forutsetning men vi har ikke kjøpt inn ekstremt dyre mikrofoner 5 Anbefaling av mikrofoner Mennesker har ulike forutsetninger og behov og dette er selvsagt også tilfelle når vi har snevret inn målgruppen til sterkt bevegelseshemmede Vi ønsket derfor å finne mikrofoner i 3 hovedkategorier Trådløs mikrofon Bordmikrofon Hodebøylemikrofon En forutsetning for å velge mikrofoner er at de egner seg for talegjenkjenning I tillegg diskuteres andre viktige egenskaper i Kapittel 4 Vedlegg 1 inneholder detaljer om testene som er utført og hvilke vurderinger som er gjort for å komme fram til følgende anbefalinger Trådløs Countryman Isomax Bordmikrofon Sennheiser MD 431 II Hodebøyle Sennheiser ME 3 ew 6 Brytere Brytere kan benyttes for å oppnå mer robust talegjenkjenning Ved hjelp av en bryter kan man gi systemet beskjed om at det kommer en kommando og evt at en kommando er ferdig I utgangspunktet er kablede brytere lite ønskelige for rullestolbrukere siden brukere da er ledningsbundet til systemet de benytter Vi testet flere kablede bryterløsninger i SMUDI 4 En av disse var Crick USB Switch Box 7 Problemet med de fleste bryterbokser med kabel er at de krever ekstra programvare drivere for at du skal kunne konfigurere hvilke taster bryterne skal representere 8 Denne programvaren er ofte identisk fra løsning til løsning og vår erfaring er at de ikke fungerer optimalt med talegjenkjenning Det finnes et mye smalere utvalg med trådløse brytere En løsning som ble testet i SMUDI var Smartbox Radio Switch Adaptor 9 men problemet med denne var tilsvarende programvare som nevnt over 8 Noen trådløse bryterløsninger bruker små flate batterier som det kan være vanskelig å få tak i Batteriene kan også være ekstra vanskelige å bytte spesielt med redusert arm hånd funksjon Brytertestingen i SMIDIG har hatt fokus på bruk over tid Mange av løsningene vi tidligere har testet har fungert bra i starten men etter hvert har konflikter og ustabilitet oppstått dvs at det ikke utføres noen handlinger ved bryteraktivering For trådløse brytere har det også vært et problem at brytere mister kontakten med mottakeren Dette kan virke som samme problem men vi har registrert at det er en forskjell Enkelte ganger registreres tastetrykket normalt men tastetrykket utføres ikke til programmet som er i fokus Dette kan best forklares med følgende eksempel Løsningen registrerer at tasten F trykkes via en bryter men bokstaven skrives ikke ut til tekstbehandlingsprogrammet Det andre nevnte problem gjelder kun trådløst og kan kort forklares med at enheten som sender tastetrykket mister kontakten med mottakeren som er koblet i PC Vi har brukt ekstern programvare i testingen som registrerer og verifiserer hvilke taster bryterløsningen sender f eks f11 tasten Dette har vært nyttig fordi ikke alle taster utfører noen åpenbare og visuelle handlinger Programmet vi har brukt til dette er Passmark Keyboard Test 14 6 1 Trådløs bryter fra Normedia Behovet for trådløse brytere er identifisert tidligere men da ikke spesifikt i forhold til talegjenkjenning Firmaet Normedia ledet et prosjekt i 2005 5 der målet var å utvikle en trådløs bryter Dette ble gjort men en produksjonsfeil førte til at bryterne fikk alt for kort rekkevidde Vi fikk testet en prototype i SMIDIG men fikk ikke denne til å fungere stabilt Uniswitch er foreløpig en beta utgave Bryteren ble forhåndskonfigurert av Normedia og derfor var det ingen krav til program eller driverinstallasjon Umiddelbart virket det som om produktet fungerte bra men over tid oppdaget vi at tastetrykkene plutselig ikke ble registrert av mottakeren Vi ikke en klar årsak til at dette skjedde Bryteren ble testet på ulike installasjoner Ved å ta ut batteriet og sette det inn igjen kunne bryteren fungere normalt en periode igjen til det nevnte problemet igjen oppstod Normedia sier at noe jobb med antennen må regnes i det videre produktutviklingsarbeidet Bryteren brukte et flatt lite batteri i senderen som man ikke får kjøpt i dagligvarebutikker Batteriet kan også være vanskelig å skifte ut 6 2 Beam Swifty Denne bryteren krevde ikke ekstra drivere eller programvare Ved hjelp av en skyvebryter kan du velge mellom forhåndsdefinerte tastetrykk Senderen brukte vanlige AA batterier Det å bytte ut batteriene kan være krevende for mange Allikevel har vi ikke klart å finne noe bedre alternativ til slike batterier En alternativ løsning er å koble bryteren til en elektrisk rullestol men dette krever en tilpasning Testingen med denne løsningen har vært stabil og uten problemer En viktig faktor med bryteren er plassering av sender i forhold til mottaker Den tillater ikke blokkeringer eller at senderen står feil vei i forhold til mottaker osv Men dette kan løses lett ved måten du plasserer den fast på rullestolen eller et bord brett 6 3 Oral mouse Utviklingen av en tungemus ble startet i forskningsprosjektet Tunge munnstyring av datamaskiner

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/1081.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport: Tynn-prosjektet - MediaLT
    Videre bekreftet de at det eneste de til dels støttet var XenApp Dette var i aller høyeste grad frustrerende siden vi hadde lagt ned så mye tid og arbeid i å få XenDesktoptil å fungere Vi benyttet oss av Microsoft Terminal Server for å levere skrivebord og publiserte de via XenApp Dette betyr at hver server hadde terminalserver installert i tillegg til en server som var en dedikert lisensserver Erfaringsmessig kan det gi stabilitetsproblemer å ha flere hjelpemidler installert på samme system Vi valgte derfor å ha hjelpemidlene på hver sin server Dette er en vanlig grunn til å benytte virtuelle maskiner I stedet for å måtte kjøpe fysiske maskiner kan bare antallet virtuelle maskiner utvides JAWS og MAGic Freedom Scientific støtter ikke virtuelle maskiner Likevel fortsatte vi å bruke virtuelle maskiner Etter nærmere drøftinger med Freedom viste det seg at JAWS og MAGics Citrix løsning fungerer på tilsvarende måte som en klient tjener Problemet var at klienten ikke kunne kjøres virtuelt mens det derimot var mulig med serveren Figur 2 JAWS og MAGics tynnklientsløsning Som figuren over viser kjøres det en løsning med to deler JAWS eller MAGic er installert på en kllient denne klienten er en helt vanlig bærbar eller stasjonær PC og ikke en ekte tynnklient Støtte for tale og leselist blir håndtert på klientsiden På serveren installeres det en nettverksversjon av JAWS MAGic Det er verdt å merke seg at denne støtten medfører en ekstra lisenskostnad for JAWS MAGic Når det opprettes en tynnklientsesjon med serveren startes JAWS på serveren og det som skjer på serveren leveres videre til JAWS MAGic på klienten Installasjon av JAWS er dokumentert i form av hjelpesystemet til JAWS og et whitepaper fra Citrix Citrix Etter at testingen av JAWS var fullført kom det en ny utgave Dette betyr dessverre at resultatene fra denne delen av testingen allerede kan være noe utdaterte Dette peker også på utfordringen med prosjekter av denne typen Desto bredere tilnærming jo høyere er sannsynligheten for at programvare kan bli utdatert i løpet av testperioden I praksis var installasjonen av JAWS og MAGic mer komplisert enn forespeilet For at JAWS og MAGic skal kunne kommunisere som klient tjener må Citrix vite at den skal sende kommunikasjonen mellom tynnklienten og serveren Dette er innstillinger som blir satt i datamaskinens register og som egentlig skal opprettes under installasjonen Dette ble ikke gjort og variablene måtte derfor settes manuelt i samråd med Freedom Scientific Etter mye frem og tilbake fikk vi ganske stabile løsninger for Jaws og Magic Med JAWS opplevde vi noen småproblemer mens MAGic var litt mer ustabilt Erfaringsmessig er MAGic noe mer ustagilt enn JAWS også når det ikke benyttes teknologi for tynne klienter Problemene Med Magic var størst i Internett Explorer der vi ofte opplevde kræsj og låsing av klientmaskinen Av tidsmessige årsaker ble ikke MAGic prøvd med for eksempel eldre utgaver av Internet Explorer og eller andre nettlesere Resultatene av JAWS og MAGic kan oppsummeres på følgende måte JAWS og MAGic er så stabile ustabile som de er uten tynnklient Således er ikke tynnklientene problemet men altså selve hjelpemidlene WindowEyes WindowEyes har samme type installasjonsmetode som MAGic og JAWS med andre ord en klient tjener installasjon Installasjonsmetoden er litt forskjellig men i hovedsak den samme Etter å ha støtt på flere problemer med installasjonen på server siden kontaktet vi support hos WindowEyes Det viste seg da at WindowEyes ikke støtter Microsoft Server 2008 R2 64 bits Selv om WindowEyes altså reklamerer for støtte av Citrix støtter de ikke plattformen Citrix kjører på Det er også verdt å merke seg at Microsoft Server 2008 R2 ble lansert våren 2009 det vil si for nesten to år siden Kundestøtte forklarte at støtten for denne programvaren skulle komme veldig snart men per dags dato er det ingen mulighet for å kjøre WindowEyes på tynnklient Dette samsvarer med tidligere erfaringer hjelpemiddelbransjen ligger flere generasjoner bak den nyeste utviklingen SuperNova På samme måte som JAWS anvender SuperNova en klient tjener installasjon Under installasjonen på serveren av SuperNova fikk vi mange feilmeldinger og installasjonen førte til stor ustabilitet i systemet Etter en rekke forsøk har vi enda ikke klart å fullføre installasjonen Vår konklusjon er derfor at løsningen er for ustabil per dags dato ZoomText ZoomText har ingen støtte for Citrix Den eneste løsningen er å kjøre ZoomText på en klientmaskin og bruke den som skjermforstørrer mot Citrix Dette betyr at store deler av funksjonaliteten til skjermforstørreren vil falle bort som for eksempel fokusfølgning og opplesning av tekst Voxit Budgie Pro TextPilot Både installasjon og bruk av Voxit Budgie Pro og TextPilot gikk bra men kan per dags dato ikke publiseres med XenApp Dette betyr at dersom denne programvaren skal brukes i ett tynnklientsmiljø må hver server som skal ha dette programmet ha det installert Dragon Naturally Speaking I motsetning til for eksempel JAWS installeres Dragon kun på serveren Mikrofonen kobles til den lokale tynnklientmaskinen og lyden sendes via ICA protokollen til serveren Dragon tilbyr en patch som skal gjøre at denne lyden blir fanget opp av Dragon Den nåværende driveren til XenApp6 virker ikke sammen med Dragon Naturally Speaking 11 Etter samtale med Dragon har problemet blitt forsøkt løst men hittil har det ikke fungert En patch som skal fikse problemet er under arbeid men per dags dato fungerer altså ikke Dragon Vomote Vomote er et produkt som gjør det mulig å styre en PC med stemmen Den består av en datamaskin som kobles til brukerens PC Den fungerer sammen med Windows 7 og Office 2007 For å styre datamaskinen må altså Vomote kobles via USB direkte til klientmaskinen Når VOMOTE kobles til terminalserveren og det brukes talekommandoer blir disse utført på den lokale maskinen Dersom man for eksempel forsøker å skrive en ny epost vil Vomote starte dette på den lokale klienten og ikke på serveren Enkel bokstavering og tastatursnarveier fungerer som de skal men per dags dato vil ikke noe annet fungere MyTobii P10 Øyestyring P10 er en komplett datamaskin med øyestyring Musepekeren kan flyttes ved å se på et objekt Musetrykk gjøres enten med et langt blunk eller ved å stirre lenge på et objekt Øyestyring kan kombineres med skjermtastatur Enten kan det medfølgende skjermtastaturet P10 eller Windows sitt eget benyttes Siden P10 kun gjenskaper vanlige musebevegelser er løsningen fullstendig kompatibel med Citrix Hodemus En hodemus fungerer på samme måte som en vanlig mus og ingen tilpasninger med tanke på installasjon av drivere på klienten eller på serveren var derfor nødvendige Det er vanlig å bruke en hodemus i kombinasjon med et skjermtastatur for eksempel Wivik eller Windows sitt eget Testingen viste at løsningen er Citrix kompatibel Virtualisering og hjelpemiddelprogramvare Virtualisering gjør det mulig å kjøre flere operativsystemer på den samme underliggende maskinvaren De virtuelle maskinene kan få tildelt ulike ressurser avhengig av hvilke behov som stilles til maskinen for eksempel minne CPU og nettverkskort Dette styres av den underliggende virtualiseringsteknologien Kjøres en server som bruker mye ressurser vil ikke dette påvirke andre virtuelle maskiner på den samme serveren Siden hjelpemiddelteknologi kan være ressurskrevende vil det ofte være hensiktsmessig og dedikere en kjerne til en server som kjører hjelpemiddelteknologi Dette gjør at man ikke får 100 utnyttelse av ressursbruken på den underliggende maskinvaren men ressursbruken på den virtuelle maskinen vil ikke kunne bruke mer ressurser enn det systemadministratoren bestemmer Figur 3 Virtuell maskin er begrenset til 25 av hardwareressursene Stabilitet og ressursbruk Systemadministratorer er selvsagt redde for at hjelpemiddelprogramvaren vil påvirke ressursbruk og eller stabilitet Virtualisering gjør det mulig å isolere virtuelle maskiner som har et hjelpemiddel installert slik at risikoen for at den skal påvirke andre brukere blir fjernet Dette gir en merkostnad i form av innkjøp av en ekstra Microsoft Server lisens for den virtuelle maskinen som hjelpemiddelprogramvaren skal installeres på Stabiliteten har vært meget god med Citrix XenServer og hjelpemiddelprogramvare Selv om vi har hatt systemkræsj på enkelte testoppsett har ikke dette gått utover stabiliteten til selve XenServeren Per dags dato har vi kjørt sammenhengende i over tre måneder og vi har kun hatt nedetid ved skifte mellom versjon 5 5 og 5 6 Således presterer XenServer svært bra I et større produksjonsmiljø vil nedetiden være enda mindre siden det da vil brukes faillover andre systemer til å ta av over ved feil eller planlagt nedetid Kostnader I forbindelse med lisenser for Microsoft Client Access License og XenApp lisenser betales det kun for antall brukere ikke for antall installasjoner I vårt testmiljø har vi kun hatt fem XenApp lisenser men fire forskjellige XenApp servere Hver installasjon har hatt forskjellige hjelpemidler installert men blitt publisert med XenApp Noen av hjelpemidlene krever at det installeres tilleggsmoduler programmer for at programmet skal fungere med Citrix Dette er enten fritt tilgjengelig for nedlasting eller kan kjøpes for en liten tilleggsavgift Ansvar En interessant problemstilling angående hjelpemiddelproblematikken er hvor ansvaret ligger med tanke på innkjøp og vedlikehold Kostnadsperspektivet er vanskelig utifra flere forhold Særlig er det viktig å avklare ansvarsforholdet mellom hjelpemiddelsentralene og arbeidsgivere når det gjelder innkjøp av utstyr og antall timer satt av til installasjon konfigurasjon og support Anbefalinger Det anbefales å avsette minimum 1 kjerne per hjelpemiddel server Skjermlesere forstørrere krever generelt mye mer ressurser enn annen programvare Anbefalt maskinvare er derfor en cpu kjerne per server for skjermleser forstørrer I større miljøer med for eksempel flere synshemmede kan det være hensiktsmessig å skille disse ut på egen hardware dvs egen server Siden det også ofte kan være kompatibilitetsproblemer mellom ulike hjelpemidler anbefales det å ha hjelpemidlene på hver sin server Figur 4 Server topologi i testmiljø Konklusjon testmiljø Kunnskapen om hjelpemidler er ad hoc hos tynnklientsleverandørene o Prosjekt til prosjekt o Kompetansen forsvinner fort Kunnskap om tynnklientsteknologi hos hjelpemiddeleverandører er i høy grad varierende o Liten totalkompetanse og forståelse av helhetsbilde Teknologi o XenDesktop Neste store innen markedet for tynne klienter Pr dags dato vanskelig umulig å benytte for blinde svaksynte o XenApp Den nyeste teknologien krever tilpasning Hjelpemiddelteknologien er en eller flere generasjoner bak tynnklientsmiljøet mht støtte for operativsystemer og tynnklientsteknologi Dokumentasjon o Hjelpemiddeleverandørenes nettsider er utdaterte upresise og mangelfulle Support o 1 linje telefon support Løsningen vil fungere påstand o 2 linje support løsningen fungerer ikke per dags dato o Installasjon av hjelpemidler er utfordrende Krever mye tid og høy kompetanse Må stort sett bruke iterasjonsmetoden prøv og feil Oversikt over hjelpemidler Programvarebaserte hjelpemidler Type hjelpemiddel Produkt Citrix kompatibilitet XenApp 6 20 01 11 Skjermleser forstørrer JAWS Ja WindowEyes Nei SuperNova Nei Skjermforstørrer MAGic Ja ZoomText Nei Talestyring Dragon Naturally Speaking Nei Vomote Nei Lese skrivestøtte Textpilot Ja men ikke publiserbar Voxit Budgie Pro Ja men ikke publiserbar Maskinvarebaserte hjelpemidler Type hjelpemiddel Produkt Brukergruppe Øyestyring MyTobii P10 Ja Hodemus HeadMouse Ja Spørreundersøkelse For å samle inn et erfaringsgrunnlag gjennomførte vi to spørreundersøkelser Den ene var rettet mot personer som bruker hjelpemidler og tynnklientsteknologi Den andre spørreundersøkelsen var rettet mot IT miljøet Erfaringer fra funksjonshemmede sluttbrukere Spørreundersøkelsen ble utarbeidet av prosjektgruppa Undersøkelsen ble spredd via kontaktnettet til prosjektgruppens medlemmer og gjort tilgjengelig via internett Det var mulig å sende inn anonyme besvarelser Brukerne kunne imidlertid velge å oppgi navn og kontaktinformasjon slik at vi kunne kontakte dem med oppfølgende spørsmål En kvalitativ undersøkelse ble vurdert som mest hensiktsmessig fordi antall besvarelser nødvendigvis blir relativt lite Totalt fikk vi inn 12 svar på brukerundersøkelsen På grunn av det lave antallet svar anså vi det som lite hensiktsmessig å benytte statistikk men noen interessante tall har likevel framkommet Figur 5 Totalt 12 besvarelser 7 menn 4 damer 1 anonym Figur 6 Av totalt 12 brukere oppgir 7 at de må jobbe utenfor Citrix Hvem har svart 11 av de totalt 12 svarene var fra svaksynte blinde Dette styrker antakelsen om at svaksynte blinde har store utfordringer knyttet til hjelpemidler og tynnklientsteknologi I forlengelsen av dette er det også naturlig å reise følgende spørsmål Betyr dette at problemene er langt mindre blant andre funksjonshemmede eller nådde vi ikke hele brukergruppen med undersøkelsen Med bakgrunn i resultatene fra testene tyder mye på at det førstnevnte er tilfelle det vil si at problemene er langt mindre blant andre funksjonshemmede Likevel indikerer resultatene at selv om andre grupper funksjonshemmede har langt bedre tilgang en synshemmede begrenses også valgmulighetene til disse gruppene og dermed også som en følge av dette ofte effektiviteten Figur 7 Av totalt 12 svar var 11 svaksynte blinde Utfordring med brukerundersøkelsen En av utfordringene med en spørreundersøkelse av denne typen er at den krever en relativt høy bakgrunnskunnskap Det gjelder kunnskap om hjelpemidler og funksjonalitet samt også om hva slags IT løsning som benyttes i bedriften organisasjonen Disse forutsetningene vanskeliggjør tolkningen av svarene i spørreundersøkelsen Tilpasninger Samtlige av de spurte oppga at det hadde blitt gjort individuelle tilpasninger på deres arbeidsplass Flere av brukerne ga uttrykk for at de selv var pådriverne i tilpasningsarbeidet Noe som betyr at de påføres en ekstra belastning i tillegg til sine ordinære arbeidsoppgaver Det er nærliggende å anta at dette vil hindre enkelte i å delta i arbeidslivet fordi ikke alle funksjonshemmede vil ha den tyngden kompetansen eller viljen som er nødvendig for å presse ledelse IT avdeling Dessuten framgår det av svarene at det er en voldsom forskjell på kompetansen hos ulike bedrifter organisasjoner angående hjelpemidler og tynnklientsteknologi Gjennomgående er det slik at små bedrifter og kommuner har svært mangelfull kompetanse på hjelpemiddelteknologi og tynnklientsteknologi og at dette gjenspeiles i graden av tilpasninger I større organisasjoner som for eksempel NAV og Oslo Kommune er det derimot høyere kompetanse når det gjelder hjelpemiddelteknologi Dette betyr at tilpasningene gjøres av kvalifisert personell Samtidig opplever imidlertid brukerne ofte at avstanden mellom dem selv og IT avdelingen er for stor I tillegg er utskiftningen av personell stor og det er dermed vanskelig å vite hvem som skal kontaktes i en situasjon med behov for hjelp Individuelle behov Brukere av hjelpemidler har mye større behov for individuell tilpasning enn vanlige brukere Det ligger i tynnklient teknologiens natur at alt styres sentralt og av en IT avdeling Videre at det er ønskelig med en mest mulig uniform løsning Dette kan dermed komme i konflikt med behovet for individuelle tilpasninger Utfordringen knyttet til å måtte bytte ut et innlært hjelpemiddel kan være formidabel for en bruker I større organisasjoner har man ofte låst seg til en bestemt leverandør og brukerne får ingen valgfrihet Dette kan bety ytterligere vanskeligheter for en allerede utsatt arbeidstaker En løsning som ofte benyttes er å installere hjelpemidlene på en tykk klient Dette fører imidlertid nesten alltid til at oppdateringer og nye utgaver av programvare kommer senere til funksjonshemmede enn til andre De opplever at løsningen plutselig slutter å fungere og at det må komme en fiks I tillegg er en slik løsning svært sårbar for utskiftning av personell ferierutiner osv dette er derfor langt i fra en ideell løsning I andre tilfeller har det blitt lempet på sikkerhetskrav for at en bruker skal kunne få tilgang til de riktige ressursene Unntak av denne typen er uheldig for integriteten til bedriften organisasjonen men får også negative konsekvenser for den brukeren det gjelder Ikke minst i forhold til segregering og sårbahet Enkelte rapporterer om at det har blitt gjort lite tilpasninger på deres arbeidsplass med den konsekvens at de ikke får utført sine arbeidsoppgaver slik de skal Med andre ord settes de i en situasjon der de er avhengig av hjelp til arbeidsoppgaver de tidligere kunne utføre på egenhånd Resultatene fra brukerundersøkelsen synliggjør et klart behov for en helhetlig strategi fra ledelsens og IT avdelingens side Med andre ord en strategi som både ivaretar brukerens behov og som ettefølger bedriftens retningslinjer Kun på denne måten vil en tynnklientsløsning med hjelpemidler bli hensiktsmessig Overgang til tynnklient I de tilfeller hvor brukerne opplevde å gå fra en tykk klient til et tynnklientsmiljø var erfaringene utelukkende negative Samtlige brukere opplevde det vanskeligere å utføre sine arbeidsoppgaver og at de var mer avhengig av hjelp og mindre effektive Noe som igjen rammet mestringsfølelsen Holdninger fra ledelse IT avdeling Holdningene fra ledelse og IT avdeling var gjennomgående positive Den største utfordringen knyttet seg dermed til kompetanse og helhetsforståelse av hjelpemiddelteknologi Mangelen på helhetsforståelse gjør det vanskelig å få dekket brukernes behov på en fornuftig måte Enkelte av respondentene pekte på at IT miljøet sier at problemer ikke kan løses men dette virker mer som et resultat av mangel på kompetanse enn et holdningsproblem Spørreundersøkelse IT avdeling Spørreundersøkelsen til IT avdelingene ble lagt mer opp som en samtale enn et intervju En av hovedårsakene til dette var ønsket om å gå mer i dybden enn å intervjue mange Vi intervjuet totalt 7 personer fra ulike IT avdelinger Disse hadde kompetanse om forskjellige teknologier ulik bakgrunn og ulikt ansvarsområde Et fellestrekk var at kompetansen var ad hoc Kompetansen ble gjerne bygget opp i forbindelse med prosjekter eller i utrulling av en ny løsning Dette resulterte i at kompetansen ble borte eller spredd når prosjektet var avsluttet I mellomtiden kom nye løsninger og nye hjelpemiddelversjoner som forverret situasjonen ytterligere Videre opplevde de involverte personene arbeidet som lite fruktbart De følte at de la mye arbeid inn i en prosess uten å få de resultatene som de forventet Dette viser hvilken frustrasjon som kan oppstå i en IT avdeling i en slik situasjon Slik brukertestene i dette prosjektet dokumenterer er informasjonen i beste fall mangelfull vedrørende hjelpemidler og tynne klienter og mye arbeid kan legges ned i et problem for seinere å finne ut at dette ikke vil fungere Samtalene har avdekket at det i enkelte tilfeller har tatt to til tre år å få på plass en løsning for bruk av skjermleser i et tynnklient miljø Dersom det tar så lang tid å implementere en løsning hvordan skal en IT avdeling håndtere spørsmålet om å implementere en annen skjermleser for en annen bruker En annen utfordring er avstanden mellom sentrale IT avdelinger og de lokale brukerne IT avdelingene Kompetansen i bedriften er ofte høy men kommunikasjonen mellom IT avdelingene og brukerne er en utfordring I en liten bedrift er avstanden et mindre problem men utfordringene med tilstrekkelig kompetanse desto større Sammenlignet med for eksempel NAV vil det derfor være langt vanskeligere for

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport-tynn-prosjektet/1082.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Universell utforming som prosess, virkemiddel og mål i utvikling av ny programvare - MediaLT
    fungerer ikke eller det kan være ønskelig å utvikle denne typen funksjonalitet Mennesker har ulike forutsetninger og behov I en ideutvekslingsfase er det derfor naturlig å trekke inn alle involverte brukere Min erfaring er at det er to hovedgrunner til å legge spesiell vekt på ideer synspunkter fra mennesker med nedsatt funksjonsevne Mennesker må i mange tilfeller kompensere for manglende funksjonsevne ved å bruke kreativitet Strategier funksjonshemmede har etablert kan være verdifulle i forbindelse med nyutvikling Funksjonshemmede kan ha behov det ikke er så lett å identifisere for andre Dette kan likevel være behov som gir merverdi for alle uten at prosjektet behøver å bli mer kostbart Strategier kreativitet Støtte for hensiktsmessig tastaturbruk som et alternativ til mus mangler i mange brukergrensesnitt De som primært bruker tastatur sterkt synshemmede mennesker med musesyke osv vet mye om standard hurtigtaster hvilke løsninger som fungerer bra dårlig og kan til og med ha ideer om innovative fremgangsmåter Strategiene for å bruke et web basert grensesnitt med tastatur kan f eks være ganske annerledes enn hvis musa er den primære input enheten Gode tastaturløsninger kan i tillegg til å hjelpe noen brukere gjøre at alle kan redusere sjansen for musesyke og med trening sannsynligvis jobbe raskere enn når de bare bruker mus Andre behov Et eksempel på at funksjonshemmede kan ha andre behov enn gjennomsnittsbrukeren er scanning av innkommet post Uten optisk tegngjenkjenning kan ikke blinde lese posten Automatisert tegngjenkjenning er imidlertid enkelt å få på plass og i tillegg til at blinde kan lese dokumentene gir det stor merverdi for alle siden tegngjenkjenningen medfører at dokumentene blir søkbare Ved å inkludere prinsippene om universell utforming i planleggingsfasen kan oppdragsgiver spare betydelige midler i forhold til å måtte bygge om eller tilpasse produktet i ettertid for at flere brukergrupper skal kunne nyttegjøre seg produktet 17 Bruk av tverrfaglige anskaffelsesteam TAT kan være en egnet måte å definere behov 17 3 2 Standarder Det finnes ikke standarder som garanterer universell utforming Heldigvis må man likevel ikke finne opp alle hjul på nytt Legg derfor ned innsats i å kartlegge eksisterende retningslinjer og standarder De mest etablerte retningslinjene som finnes for tilgjengelighet er laget for web W3C har en egen gruppe som jobber med tilgjengelighet I et komplekst system som f eks et web basert CRM system kan følgende sett med W3c retningslinjer være aktuelle Authoring Tool Accessibility Guidelines ATAG 1 User Agent Accessibility Guidelines UAAG 2 Web Content Accessibility Guidelines WCAG 3 Accessible Rich Internet Applications WAI ARIA 4 Tilgjengelighet er mindre omfattende enn UU Universelt utformede produkter er tilgjengelige men tilgjengelige produkter trenger ikke å være enkle i bruk lette å forstå osv I 19 står det blant annet følgende om UU web og standarder Standardiseringsrådet har foreslått at WCAG 2 0 på nivå AA skal være obligatorisk standard for offentlige virksomheters nettsider og at nivå AAA skal være anbefalt Videre er det foreslått at ATAG 1 0 på alle nivåer skal være obligatorisk for publiseringsverktøy Dette forslaget vil bli sendt ut på høring før det tas inn i Referansekatalogen og i forskrift om IT standarder i offentlig sektor Dersom man er i ferd med å utvikle et nytt nettsted anbefales det sterkt at man stiller krav om full støtte for WCAG 2 0 AAA og ATAG 1 0 AAA Dersom WCAG 2 0 blir etablert som forvaltningsstandard vil WCAG 1 0 endre status fra anbefalt til under utfasing Dersom målet er UU må man absolutt ikke tro at standarder er et tilstrekkelig virkemiddel men som nevnt over er standarder et nyttig hjelpemiddel I 19 anbefales det også at testing av mennesker med nedsatt funksjonsevne inngår som en del av kravspesifikasjonen Tilgjengelighet og universell utforming blir i økende grad fokusert i internasjonalt standardiseringsarbeid Standardiseringsorganet ISO IEC har laget Veileder 71 som er oversatt til norsk Denne er også adoptert av de europeiske standardiseringsorganene CEN og CENELEC Veilederen gir anvisninger til standardiseringsgruppene om hvordan man kan inkludere universell utforming i arbeid i utviklingen av standarder I 2008 satte EU i gang et initiativ for å trappe opp standardiseringsarbeidsgruppenes bruk av veilederen og det er satt opp en egen CEN arbeidsgruppe med dette formålet Veilederen identifiserer områder som det skal tas hensyn til ved utforming av produkter tjenester bygg miljø arbeidsplasser etc slik at ikke standardene begrenser utformingen Den gir veiledning om hvordan man kan ta hensyn til behovene til eldre og funksjonshemmede tidlig i en designfase slik at utformingen blir universell det vil si tilgjengelig og brukervennlig for alle En del relevante standarder innen IKT vises i Vedlegg 1 3 3 Konkurransegrunnlag kravspesifikasjon 17 legger spesiell vekt på følgende punkter i forhold til å ivareta UU i utformingen av et konkurransegrunnlag Spesifikasjon Kvalifikasjonskrav Tildelingskriterier Kontraktsvilkår Det er viktig å være tydelig i konkurransegrunnlaget kravspesifikasjonen mht hva som legges i UU Jeg har sett mange eksempler på at konkurransegrunnlag og eller kravspesifikasjoner kun sier at Løsningen skal være universelt utformet Dette er både utilstrekkelig dumt og defensivt Utilstrekkelig fordi det er umulig å etterprøve om løsningen er universelt utformet uten mer spesifikke krav Dumt fordi sluttresultatet etter all sannsynlighet blir mindre universelt utformet enn dersom kravene var tydelig kommunisert Defensivt fordi det med all tydelighet viser at oppdragsgiver heller ikke vet hva som ligger i begrepet universell utforming Det finnes flere ressurser på nett som kan benyttes for å få gode råd i forbindelse med utformingen av konkurransegrunnlag kravspesifikasjoner f eks 17 18 og 19 3 4 Valg av teknologi og leverandør Mange utviklingsprosjekter baseres på anbudskonkurranser Det kan være ulike leverandører som benytter ulik eller identisk teknologi I mange tilfeller f eks i NHF prosjektet lages løsninger vha ferdige rammeverk Microsoft Dynamics CRM Microsoft Sharepoint EPiServer etc Både teknologi og leverandørens kompetanse er viktige forutsetninger for å nå målet om systemer som kan brukes av alle aktuelle sluttbrukere Dette må det tas høyde for i valg av teknologi og leverandør Selgere og utviklere lever på hver sin planet Mens selgere har en tendens til å bagatellisere hva det innebærer å vektlegge universell utforming har ikke utviklere forutsetninger for å lykkes Selgere er gjerne fornøyd dersom ordet tilgjengelighet er nevnt i forhold til produktet de jobber med men en krevende kunde vil ofte ha langt høyere ambisjoner knyttet til UU enn at et datasystem oppfyller enkelte tilgjengelighetskriterier Et enkelt eksempel er at systemet skal kunne brukes med tastatur Da holder det rett og slett ikke at noe som kan gjøres med et museklikk krever 20 tastetrykk absolutt vanlig i web baserte grensesnitt og da kan det til og med kreve 200 tastetrykk å trykke Tab til riktig lenke eller kontroll får fokus Se eksempelvis 20 for hvordan noen enkle museklikk kan erstattes med tastatur i Microsoft Dynamic CRM Antidiskrimineringsloven har medført økt behov for kompetanse knyttet til UU Plutselig har svært mange leverandører dybdekompetanse om både tilgjengelighet og UU Dessverre stopper det ofte med reklamen for seniorkonsulenten Min erfaring er at kompetansen begrenses til at konsulenten har hørt om eller kanskje til og med lest WCAG I kreativ programutvikling er det naturligvis ikke slik at UU kan garanteres med noen få og enkle retningslinjer UU krever også både kompetanse og kreativitet Be derfor leverandørene om å dokumentere hva de kan om UU og hvordan de ser for seg å sikre at UU blir en integrert del av prosjektet Lages datasystemer fra grunnen har man normalt stor fleksibilitet Dette gir et potensial for optimale løsninger Ulempene er imidlertid betydelige kostnader og tid er antakelig de to viktigste Benyttes Microsoft Dynamic CRM eller andre rammeverk er fleksibiliteten mindre og ofte vil det være praktiske eller tekniske begrensninger knyttet til hva det er mulig å endre Krev dokumentasjon på tilgjengelighet og hvilke praktiske og tekniske begrensninger som eksisterer i forhold til å endre på standardløsninger 4 Implementering 4 1 Utviklingsmetoder Etter all sannsynlighet finnes det ikke utviklingsmetoder som sikrer UU Benyttes tradisjonelle metoder som vannfall kan kravspesifikasjoner etc inneholde detaljerte spesifikasjoner også for UU Min erfaring er imidlertid at slike detaljspesifikasjoner aldri lar seg gjennomføre i praksis for komplekse utviklingsprosjekter Moderne metoder som Scrum 21 er muligens bedre egnet men UU må da være en integrert del av både sprinter team og mål Med andre ord en integrert del av hele prosessen En av aktivitetene I Nettborger prosjektet 22 er å se på metodeutvikling der UU er en integrert del Den foreløpige konklusjonen i prosjektet er at mange metoder kan benyttes men at det må gjøres grep for å sikre UU 4 2 Brukersentrert design Brukersentrert design er Et virkemiddel for å oppnå UU Det som skiller brukersentrert design fra vanlige produktutviklingsprosesser er at det foreligger en spesielt sterk motivasjon for å fokusere på og ta hensyn til brukere under produktutviklingen Hvis en skal oppnå brukersentrering må brukernes vurderinger og erfaringer ikke bare være med i designarbeidet men være bestemmende og avgjørende faktorer i designprosessen Det vil si at vi må lage en produktutviklingsprosess som tillater brukersentrerte beslutninger som kriterier for overgang til neste fase En prosess hvor det gis anledning til å hente inn eller utvikle kunnskap om brukere og brukssituasjoner før beslutninger tas 23 Begrepet bruker anvendes først og fremst om sluttbrukeren som er den eller de personer som er knyttet til produktet i en brukssituasjon Sluttbrukernes kapasiteter ønsker og behov står derfor sentralt i designprosessen Brukerne er mennesker med ulike måter å fungere på som utvikler seg gjennom hele livsløpet med vekslende behov For de involverte i en produktutviklingsprosess er det derfor viktig å tilegne seg kunnskap om menneskelig funksjonsevne utvikling forutsetninger og behov både fysisk psykisk og sosialt Samtidig påvirkes vi av de produkter systemer og miljøer vi allerede omgir oss med 23 Brukervennlighet i produktdesign 23 er en fin introduksjon til hva brukersentrert design handler om og dette behandles ikke videre her Brukere av et datasystem også funksjonshemmede er helt essensielle for å oppnå suksess Det er imidlertid relativt utfordrende å ta høyde for alle mulige forutsetninger og behov Er målet at et produkt skal kunne brukes av alle i en definert målgruppe er det ikke sikkert prosjektet har brukere som representerer alle behov En kunde er kanskje interessert i å ansette funksjonshemmede men har ikke nødvendigvis ansatte med alle typer funksjonshemninger Det bør derfor vurderes å engasjere eksperter på UU i alle utviklingsprosjekter 4 3 Testmiljø En praktisk utfordring i mange utviklingsprosjekter er å sette opp egnede testmiljøer Dette er spesielt tilfelle dersom det skal testes med avanserte hjelpemidler Brukere kan ikke nødvendigvis benytte eget utstyr til testing og ofte kan hjelpemidler både være kostbare og kompetansekrevende å sette opp Det kan også være rent tekniske utfordringer knyttet til brukertesting f eks teknologi for virtualisering og eller tynne klienter 7 Egnede testmiljøer bør planlegges tidlig i prosjektet for å unngå praktiske problemer når det er klart for brukertesting 4 4 Brukertesting og ekspertvurdering Det er viktig å velge riktige brukere til testing jfr 2 3 1 og gi disse brukerne nødvendig opplæring jfr 2 3 2 Ofte kan det imidlertid være hensiktsmessig å la UU eksperter spesielt med dybdekompetanse og praktisk erfaring med datatekniske hjelpemidler gjøre ekspertvurderinger før brukerne slippes til Eksperter vil kunne identifisere mange typiske problemer og skissere mulige løsninger For brukere vil testingen lett kunne bli en negativ opplevelse dersom unødvendige feil gjør at systemet blir vanskelig eller umulig å bruke Ekspertvurderinger er i praksis langt billigere enn brukertesting Lag derfor det som skal testes best mulig og benytt brukere for å få et enda bedre resultat Etter en eksperttesting i NHF prosjektet ble det avdekket ulike utfordringer med Microsoft Dynamic CRM 4 0 jfr Vedlegg 2 Testingen var spesielt knyttet opp mot skjermleseren Jaws versjon 10 dvs her ble det testet spesifikt ikke bredt for å avdekke alle mulige utfordringer Uten å gjøre spesielle grep ville det helt opplagt hatt lite for seg å la en vanlig Jaws bruker teste Utfordringene ble diskutert med Microsoft Noe av det som ble funnet var alt kjente problemer andre ting var nytt for Microsoft I CRM 2011 er flere av problemene løst og i prosjektet følte vi at det var stor velvilje mht å ta tilgjengelighetsproblemer på alvor En annen fordel ved å gjøre eksperttestingen med Jaws var at brukere kunne få presentert workarounds for å minimere problemene i forbindelse med testing Målet skal være at også funksjonshemmede skal gis muligheten for å teste funksjonalitet om systemet fungerer etter intensjonen om riktige data registreres om Metadata er hensiktsmessig definert osv osv Målet er ikke at funksjonshemmede kun skal teste tilgjengelighet 5 Opplæring og dokumentasjon Det finnes ulike strategier for opplæring i bruk av IKT systemer og svært ofte kombineres disse listen er ikke nødvendigvis komplett Kurs Superbrukere og erfaringsutveksling Interaktiv opplæring og online hjelp Opplæringsmateriell I universelt utformet programvare må også opplæringen ta høyde for at mennesker har ulike forutsetninger og behov Dette er ikke nødvendigvis enkelt Hovedutfordringen er mennesker som bruker standard programvare men med helt alternative brukergrensesnitt Det å bruke et web basert system med en skjermleser punktskrift tale er f eks helt annerledes enn å bruke skjerm og mus Hvis en blind er med på et kurs må det tas høyde for nettopp denne forskjellen og det samme er tilfelle i presentasjoner læremateriell osv 5 1 Kurs Kurs bør i størst mulig grad ta høyde for ulike forutsetninger og behov Dette kan f eks bety at kursdeltakerne skal kunne bruke enten mus eller tastatur Dette høres muligens enkelt ut I praksis er det imidlertid ikke vanlig at kursholderen bruker tastatur for å utføre alle oppgaver Det er flere grunner til dette Muspekeren vises i skjermbildet og det er lett å demonstrere flytting av pekeren for å endre fokus Tastetrykk vises ikke Normalt er majoriteten av kursdeltakerne mer vant til å bruke mus enn tastatur bortsett fra innskriving av tekst Hovedregelen er nok at dette også gjelder kursholder Det er for tidkrevende å vise alt med tastatur Det er for tidkrevende å vise flere teknikker Det blir forvirrende for kursdeltakerne at all funksjonalitet demonstreres på ulike måter Er systemet godt nok laget hvis det blir for tungvint å vise tastaturteknikker For deltakere kan det lett bli forvirrende med for mange veier til målet Dette blir veldig tydelig dersom det også skal tas høyde for skjermlesere og andre datatekniske hjelpemidler Det er nok heller ikke vanlig at kursholdere har nødvendig kompetanse til å undervise brukere med helt spesielle behov På den annen side vil eksperter på hjelpemidler ikke nødvendigvis være eksperter på det systemet som er utviklet Skal opplæring bli vellykket for alle kreves det derfor god planlegging 5 2 Interaktiv opplæring og online hjelp Så og si alt læremateriell er i dag tilgjengelig online Elektronisk informasjon er godt egnet til å ta høyde for alternative presentasjoner f eks vist på skjerm lest opp med syntetisk tale skrevet ut i punktskrift osv Det er egentlig ikke så vanskelig å sørge for at selve informasjonen kan brukes av alle WCAG gir langt på vei tilstrekkelige retningslinjer men noe testing av eksperter kan muligens vurderes f eks knyttet til søk og navigering To av hovedutfordringene knyttet til god dokumentasjon er Skrive forståelig Ta høyde for alternative brukergrensesnitt 5 2 1 Skrive forståelig Det å skrive forståelig er ikke trivielt Alt for ofte lages dokumentasjonen av teknikere som benytter begreper sluttbrukerne ikke kjenner Det å treffe med nivået på forklaringer er vanskelig Er forklaringene for knappe hjelpes ikke brukerne Er forklaringene alt for lange og omstendelige orker ingen å lese dokumentasjonen Dokumentasjonen må testes av brukere spesielt av mennesker som ikke har deltatt i utviklingsprosjektet 5 2 2 Ta høyde for alternative brukergrensesnitt Web baserte brukergrensesnitt og skjermlesere representerer en spesiell utfordring i forhold til dokumentasjon Informasjonen omformateres og presenteres i en kolonne for at det skal bli enklere med syntetisk tale og punktskrift Forklaringer av typen Klikk på knappen øverst til venstre vises med et rødt ikon pek med musen for å få opp en forklaring etc blir helt meningsløse for en blind Spesiell tilgjengelighetsfunksjonalitet må forklares Eksempler Tekst og kontroller som ikke vises på skjermen men som er lagt inn for å gjøre det enklere for skjermlesere Flash som kan vise alternative kontroller og informasjon til skjermlesere Hurtigtaster 5 3 Superbrukere og erfaringsutveksling Det er vanlig at noen brukere gis ekstra ansvar for systemet Disse brukerne skal være ressurser for andre og kan i tillegg ha spesielle rettigheter Mange funksjonshemmede særlig sterkt synshemmede må dessverre fungere som sin egen IT sjef og superbruker Dette er for så vidt forståelig siden de bruker spesielle hjelpemidler men dette er naturligvis ikke ønskelig Minst en superbruker bør gis opplæring og ha et spesielt ansvar i forhold til den eller de brukerne som benytter spesielle hjelpemidler Superbrukeren kan ikke forventes å ha dybdekompetanse om hjelpemidlene men han hun skal skjønne hovedfunksjonalitet og hvordan hjelpemidlene brukes 5 4 Annet opplæringsmateriell I tillegg til online dokumentasjon kan annet opplæringsmateriell utvikles f eks Introduksjonsartikler på web eller ukeavis Komme i gang hefte Papirbaserte eller elektroniske referansekort For denne typen opplæringsmateriell gjelder naturligvis de samme retningslinjene som nevnt i avsnitt 5 2 5 5 Teknisk dokumentasjon Erfaringsmessig dokumenteres ikke spesiell tilgjengelighetsfunksjonalitet godt nok Dette er uheldig av mange grunner Funksjonalitet kan bli borte eller ødelagt i forbindelse med oppgraderinger eller innføring av ny funksjonalitet Superbrukere og IKT personell som ikke var med på utviklingsprosjektet vet ikke om tilgjengelighetsfunksjonaliteten i systemet Kunnskap om de løsningene som er utviklet videreføres ikke i forbindelse med videreutvikling eller nye prosjekter Sørg for teknisk dokumentasjon av tilgjengelighetsfunksjonalitet Dette må skrives slik at utviklere som ikke var med på prosjektet også har nytte av dokumentasjonen 6 Drift Datasystemer utvikles for å settes i drift Driftfasen har ikke vært en direkte del av NHF prosjektet men noen generelle tips tas med under UU skal også settes i drift Opplæring av nyansatte jfr 5 1 5 2 og 5 4 Brukerstøtte jfr kapitlene 1 til 5 Videreutvikling jfr 5 5 6 1 Oppsett av spesielt klientutstyr Klientutstyr for funksjonshemmede har ofte oppsett som skiller seg fra organisasjonens standard Datatekniske hjelpemidler talegjenkjenning skjermleser forstørrer øyestyring bryterløsninger Spesiell oppsett av programvare høy kontrast minimering av synlige objekter i brukergrensesnittet Økte

    Original URL path: http://www.medialt.no/universell-utforming-som-prosess-virkemiddel-og-maal-i-utvikling-av-ny-programvare/1016.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport - MediaLT
    og vår vurdering er at mye av det nettverket har jobbet med har blitt tatt med i offentlige vurderinger og prioriteringer Partnere i nettverket har samarbeidet både om FoU prosjekter og svart på offentlige anbud Nettverket har da blitt oppført som et høringsorgan noe som har vært et opplagt pluss for de av partnerne som har benyttet denne muligheten Ellers føler vi at nettverket har bidratt med nyttig informasjon og kompetanse til både offentlige og private aktører De av partnerne som har vært mest aktive har utvilsomt bidratt med nyttig kompetanseutveksling Disse partnerne har gitt utrykk for at dette har hatt stor verdi 5 Samarbeid Dette er en av de viktige og svært positive resultatene av prosjektet Både offentlige private og universitet høyskoler har vært blant de aktive partnerne Vi både tror og håper at dette har ført til varige og svært nyttige relasjoner Et uttrykk for dette var et meget omfattende og positivt samarbeid i forbindelse med konferansen UniTech 2010 6 Formidling Universell IKT har lagt stor vekt på formidling Åpent nyhetsbrev Nasjonale FoU seminarer Internasjonale FoU seminarer Konferansen UniTech 2010 Artikler publisert på nett Informasjon i relevante medier 7 Økonomi Økonomisk støtte fra NFR har vært avgjørende for at MediaLT kunne administrere nettverket Med de ambisjonene som ble satt opp mht seminarer innsending av FoU søknader mm har likevel MediaLT bidratt med mye egeninnsats for å få nettverket til å fungere og for å oppnå oppsatte mål Innen universell utforming og IKT er det pr i dag ingen veldig tunge aktører i Norge Både innen privat og offentlig sektor er det gjerne snakk om en eller noen få personer som jobber innen dette fagfeltet Det å ha et slikt nettverk har derfor vært veldig fornuftig for å samle disse små miljøene På den annen side sliter nok en

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/939.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive