archive-no.com » NO » M » MEDIALT.NO

Total: 573

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Sluttrapport - MediaLT
    opprinnelig tenkt fordi bruk av ekstra lyd gjør dette mulig Nye muligheter i forhold til miksingen av synstolkingen med originallyden kan heve filmopplevelsen siden man ikke trenger å dempe hele filmlyden der hvor synstolkingen kommer inn men f eks kun en enkelt fremtredende lyd På grunn av knapphet på tid i produksjonsfasen lot det seg ikke gjøre å gjennomføre brukertester av første fullversjon av filmen I stedet ble det derfor gjennomført intervjuer av alle synshemmede som var til stede under kinovisningen av filmen I forkant av kinovisningen ble ulike typer teknisk utstyr testet ut Utstyr som ville gjøre det mulig å distribuere synsmiksen trådløst til øretelefoner i kinosalen slik at synshemmede kunne gå på en ordinær kinoforestilling Intervjuene viste at det synshemmede publikumet var svært tilfreds med denne tekniske løsningen men at det er en utfordring å avspille synsmiksen i øretelefonene samtidig som den ordinære filmlyden avspilles i kinosalens høytalere Særlig gjaldt dette i de delene av filmen der filmmusikken var høy Intervjuene bekreftet inntrykket fra de to testkveldene om at et både og prinsipp bør ligge til grunn for produksjoner av denne typen Med andre ord bekrefter tilbakemeldingene fra intervjuene at ekstra lydlegging gir en økt filmopplevelse for synshemmede En slik tilrettelegging er imidlertid vesentlig mer krevende og kostbar Ideelt sett bør alle filmer tilrettelegges på denne måten men realistisk sett må dette veies opp mot hvilken finansiering det er mulig å reise til tilrettelegging av film for synshemmede Delmålet om å få på plass en varig finansiering av synstolking er oppnådd Kulturdepartementet har lagt en føring om at deler av de midlene som hvert år overføres til Film kino skal gå til å støtte synstolking av film på DVD Foreløpig omfatter ikke denne støtten synstolket film på kino men vi vil arbeide videre med å få gjennomslag for at støtten også skal inkludere film på kino Med de begrensede midlene som foreløpig er tilgjengelig for tilrettelegging av film for synshemmede er det derfor mye som taler for at disse midlene kun bør gå til synstolking Dette fordi det i første omgang er viktig å få opp antallet synstolkede filmer Samtidig bør det med bakgrunn i resultatene fra dette prosjektet arbeides for å reise midler til tilrettelegginger som også inneholder ekstra lydlegging En mulig løsning kan være at det nå i starten øremerkes midler til et par produksjoner med ekstra lydlegging i året produksjoner som det antas å ha ekstra stor verdi å tilrettelegge På DVD utgivelsen av filmen Bestevenner kommer det til å være inkludert et ekstra spor med den tilrettelagte versjonen av filmen Videre er det kartlagt hvordan talende menyer kan implementeres på DVD en men produsenten svarte nei til dette siden ekstramaterialet på DVD n ikke var synstolket I stedet er det derfor kun lest inn en tekst for det første valget brrukeren kommer til som er valget om synstolking eller ikke Muligheten i forhold til å følge opp med et internasjonalt prosjekt er vurdert men den foreløpige konklusjonen er at dette ikke er hensiktsmessig I

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/872.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • Sluttrapport PIPPI-prosjektet - MediaLT
    med Parkinsons Sykdom Designet av forprosjektets initielle PIP løsning var et resultat av erfaringer som ble gjort under PIKT prosjektet og etterfølgende studentarbeid ved Høyskolen i Oslo HiO Dette designet ble iterativt testet og forbedret gjennom tre ulike testscenarioer i følgende kronologiske rekkefølge Iterativ testing ved en spesialskole i Norge i serie med 7 barn i alder 6 15 år med ulike bevegelsesforstyrrelser I alt 17 tester Test med tre barn Løsningen prototype 1 brukt til tegning Test med tre barn Løsning prototype 2 anvendt til tegning Test med tre barn Løsning prototype 3 brukt til tegning Test med tre barn Løsning prototype 4 anvendt til tegning Test med to barn Løsning brukt til spill Test med tre barn Løsning anvendt til spill Langtidsstudie på skole over 7 uker av løsningen med elev med Cerebral Parese CP Test av løsning til generell PC styring med 3 personer med PS Oppnådde resultater Fokuset i den første testserien var teknisk forbedring av pekerenheten og PIP løsningen Videre ble løsningens hensiktsmessighet ved ulike grader av bevegelsesforstyrrelser testet Testingen viste følgende Det er nødvendig med individuell tilpasning av pekerenheten med hensyn på trykktype trykksensitivitet og trykkmetode Det bør tas høyde for trykkmuligheter både med finger og med hånd og også for andre alternative metoder Denne graden av individuell tilpasning er ikke mulig ved en tradisjonell touchflate men kan tilbys av PIP løsningen Generelt var testgjennomføringen en stor suksess Barna ga uttrykk for en følelse av normalisering i forhold til tegning Dette gjaldt både for mestring av frihåndstegning uten assistanse og over å kunne tegne på bordet slik som de andre barna Langtidsstudiet ble utført på spesialskolen og demonstrerte at PIP løsningen kan benyttes administreres og vedlikeholdes av en ekstern institusjon uten behov for omfattende opplæring Den nødvendige kompetansen for å få løsningen til å

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport-pippi-prosjektet/814.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport - MediaLT
    første kurset ble avholdt våren 2009 og det andre kurset høsten 2009 Kun små justeringer ble foretatt etter det første kurset Setifiseringen viser at nivået som er valgt på testene er tilstrekkelig komplisert Legge grunnlaget for varig drift av kurset Tilbakemeldingene fra pilotkursene viser at deltakerne føler at de har hatt svært stor glede av kurset MediaLT har fått henvendelser mht fremtidige kurs og vi mener at grunnlaget for et varig kurstilbud på kommersiell basis er lagt Med bakgrunn i oppnåelsen av prosjektets delmål føler vi at det er Etablert et kurs i IKT og tilgjengelighet og at det er lagt et grunnlag for et varig kurs og sertifiseringstilbud FoU oppgaver og sentrale miljøer Prosjektet er ledet av MediaLT I tillegg har de sentrale miljøene vært Norsk test Dokumentasjonssenteret Standard Norge og NAV Senter for IKT hjelpemidler I tillegg har en rekke enkeltpersoner vært med som foredragsholdere på de praktiske kursdagene De sentrale oppgavene i prosjektet har vært å utvikle en dekkende fagplan med tilhørende læremateriell kurs og sertifiseringsordning Dette har med andre ord ikke vært et intensivt forskningsprosjekt men mye FoU dokumenteres i læremateriell og som forelesninger på praktiske kursdager Prosjektgjennomføring og ressursbruk Gjennomføringen av prosjektet er i henhold til spesifisert fremdriftsplan og budsjett Siden interessen for kurset var tilstrekkelig stor gjennomførte vi imidlertid 2 kurs i stedet for ett Betydning nytteverdi Kursevalueringene har vist at elevene føler at nytteverdien av kurset har vært stor Vår vurdering er at dette stemmer Deltakere har kommet fra interesseorganisasjoner privat næringsliv og offentlig virksomhet Dette viser at elever kan rekrutteres fra ulike miljøer noe som nettopp har vært hensikten med utviklingen av den sertifiserende modulen i IKT og tilgjengelighet Selve kurset har fått navnet Universell teknologi Med ny Antidiskrimineringslov tror vi at behovet for kompetanseøkning mht IKT og funksjonshemmede er stor Dette

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/824.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport - MediaLT
    overfor på dette området Av denne grunn har Prestvik og NRK ledet an og TV2 og TV Norge har gitt uttrykk for at de ønsker å avvente hvordan NRK løser de tekniske spørsmålene knyttet til lydteksting før de går noe videre i denne saken Både TV2 og TV Norge har imidlertid uttrykt positiv vilje til å innføre lydteksting i sine kanaler Hensynet om å etablere en universell utformet løsning har veid tungt i dette prosjektet og var en av hovedgrunnene til at innføringen av tjenesten har blitt forsinket Til sammenligning er det i Nederland valgt en løsning med egne mottakerbokser for lydtekst signalene noe som vi av flere årsaker altså ønsker å unngå i Norge Målet om universelt utformede løsninger er en uttrykt målsetning både fra interesseorganisasjonene for funksjonshemmede og fra myndighetenes side En løsning bygget på bruk av standardutstyr vil være en rimligere løsning for brukerne fordi de ikke behøver å kjøpe noe ekstra Større muligheter til å nå den utvidede målgruppen som i tillegg til synshemmede også omfatter dyslektikere eldre personer med afasi og analfabeter i en eller annen form Terskelen for å ta i bruk tjenesten vil være lavere fordi standardutstyr er rimeligere i innkjøp Videre har NAV de seinere årene innskjerpet mulighetene for å få godkjent utstyr som tekniske hjelpemidler og dersom egne mottakerbokser for lydteksting skulle bli godkjent som hjelpemiddel er det dessuten trolig at en slik godkjenning kun ville ha omfattet synshemmede og at den utvidede målgruppen ville ha falt utenfor I samarbeid med Norges Blindeforbund og andre aktører ble det først arbeidet for at kravet om universell utforming skulle innbakes i konsesjonen for det nye digitale bakkenettet men vi nådde dessverre ikke fram med dette kravet I etterkant av tildelingen av konsesjonen til NTV har vi arbeidet for at NTV skulle ta med tilgjengelighetskrav i spesifikasjonene for det nye digitale bakkenettet men dette tok NTV kun delvis hensyn til i og med at tilgjengelighetskravene kun kom med i de anbefalte spesifikasjonene MediaLT forsto imidlertid tidlig at det ville bli vanskelig å nå fram med kravene og det ble derfor satset på en parallell strategi Et samarbeid ble innledet med den eneste norske boksleverandøren Force som sommeren 2006 sa ja til å jobbe sammen med oss om å videreutvikle en av standardboksene sine slik at den kunne brukes av vår målgruppe Tanken var å utvide boksen med en ekstra lydutgang for utspilling av lydtekstingen Videre gjennomgikk vi menyene på boksen og beregnet hvilken lagringskapasitet talende menyer ville kreve og vi påtok oss ansvaret med å lage de talende menyene I 2007 ble imidlertid Force kjøpt opp av en utenlandsk eier og dermed sluttet våre kontaktpersoner i Force og den utenlandske eieren skrinla alle planene På grunn av at vi visste at samarbeidet med force var sårbart jobbet vi hele veien med alternative løsninger Dessuten brukes Mpeg4 i det nye digitale bakkenettet mens distribusjonen via kabel og satelitt trolig fortsatt i noen år vil baseres på Mpeg2 Boksen fra Force var beregnet på det nye digitale bakkenettet og den ville derfor kun ha vært tilgjengelig for antennebrukere Med andre ord var ikke løsningen på kort sikt ideell ut fra tankegangen om universell utforming Derfor hadde vi helt siden starten av prosjektet drøftet med NRK muligheten for å bruke internett som distribusjonskanal Av denne grunn var det også lagt opp til to testgrupper En som anvendte standardutstyr antennebrukere og en som anvendte internett som distribusjonskanal for parabol og kabel brukere siden dette var den eneste muligheten for at de kunne få tilgang til lydteksting Manglende standardbokser gjorde imidlertid at vi bestemte oss for kun å satse på en testgruppe Forsinkelsene hos NRK jfr 2 Prosjektgjennomføring førte til at vi måtte ta skjeen i egne hender NRK pekte på at tekstingen kunne hentes fra tekst TV men vi måtte selv finne en måte å hente disse dataene på og distribuere dem via internett En slik måte å distribuere lydteksting på hadde aldri før vært prøvd ut og vi var derfor klar over at dette var en krevende oppgave Vi mente imidlertid at det var svært viktig å få på plass en demonstrator for lydteksting for å få testet ut en slik tjeneste i Norge Av denne grunn valgte vi å investere mye tid og krefter i å programmere en slik løsning selv om vi var klar over at den var midlertidig Arbeidet med å utvikle løsningen hvordan den fungerte og dens utfordringer er beskrevet i en egen rapport http www medialt no sammendrag spoerreundersoekelse 420 aspx2 Selv om internett ble valgt som distribusjonskanal var vi opptatt av at dette ikke skulle stenge noen ute fra å kunne ta i bruk tjenesten I tillegg til at det var mulig å høre lydtekstingen via internett tok vi derfor i bruk et helt nytt produkt i Norge Orion webbox webboksen var allerede i bruk i Nederland med gode resultater og vi utviklet en norsk versjon av boksen blant annet med en talende meny på norsk All lyd på internett kan streames til denne boksen Boksen er meget enkel å bruke og forutsetter ingen IKT kompetanse Boksen ble sendt ut til 20 testbrukere Testperioden strakk seg fra 1 september 2007 til 31 mars 2008 Testernes hovedkonklusjon var at lydteksting har stor nytteverdi for synshemmede men at forsinkelsen på lydtekstingen i forhold til tv lyden var for stor med dennne løsningen Testresultatene er oppsummert i en egen rapport vedlegg 2 Siden denne løsningen hadde klare svakhetspunkter og fordi den var midlertidig ble det i samarbeid med NRK hele veien jobbet for å finne fram til en varig løsning Det kritiske punktet var mottakerbokser som kunne avspille lydtekstingen Sommeren 2008 lanserte SONY ulike TV modeller med innebygd motaker som var i stand til å avspille både lydteksting og synstolking som et eget lydspor I skrivende stund er fortsatt SONY alene om å kunne tilby dette i det norske markedet Pga at brukerne i så fall måtte kjøpe nytt TV og fordi menyvalget for lydteksting synstolking lå vanskelig til i en utilgjengelig meny mente både NRK og vi at dette ikke var godt nok ut fra tankegangen om universell utforming Derfor søkte vi å finne andre løsninger Selv om den løsningen vi til slutt fant fram til gjør at etableringen av en tjeneste for lydteksting først blir operativ sommeren 2010 er vi meget fornøyd med at løsningen er helt i tråd med kravet om universell utforming Alle mottakerbokser uansett tilknytning via antenne parabol eller kabel har et valg for språkinnstillinger Planen er å bruke denne muligheten for å sende ut en ferdigmiks av lydteksting og TV lyd dermed er det ingen som trenger å kjøpe noe nytt utstyr for å motta lydteksting En ferdigmikset lyd krever imidlertid en større båndbredde men dette har NRK tatt høyde for i forbindelse med den større omleggingen NRK legger opp til i 2010 En ulempe med en slik ferdigmiks er at det ikke er mulig å stille nivået på ferdigmiksen selv samt at alle må høre på det samme I Nederland brukes egne mottakerbokser der det både er mulig å bestemme hvor høy lyden på lydtekstingen er i forhold til TV lyden samt å høre på lydtekstingen via øretelefoner For oss har imidlertid oppfyllelsen av målet om universell utforming veid tyngre enn disse praktiske detaljene og vi tror at det for de fleste vil være mulig å finne praktiske løsninger på dette Videre har vi på grunn av dette tatt opp med NRK behovet for å legge til rette for også å streame den ferdigmiksede lyden via internett dermed vil det være mulig å bruke en PC eller Orion webbox for å kunne høre på lyden samtidig som andre hører den rene TV lyden Da må imidlertid sannsynligvis brukeren akseptere enn viss forsinkelse i forhold til bildet Når tjenesten for lydteksting er oppe og går kan den samme løsningen brukes for distribusjon av synstolking Dermed ligger det ingen tekniske hindringer til stede for å starte med et tilbud om synstolking på TV Siden et tilbud om synstolking i en helt annen grad enn lydteksting involverer menneskelig ressurser reiser dette et spørsmål om hvem som skal bære kostnadene ved å drifte tjenesten Er dette TV selskapenes ansvar eller skal Kulturdepartementet betale hele eller deler av kostnaden MediaLT lyste i desember 2006 for første gang i Norge ut fire stillinger som synstolkere Interessen var god og vi fikk mange kvalifiserte søkere I februar 2007 ble to kvinner og to menn ansatt Som en forberedelse til opplæringen av de fire synstolkerne reiste Trond Ausland i MediaLT på et kurs i England Med bakgrunn i erfaringene fra det engelske kurset uttviklet vi det første norske kurset i synstolking for film og TV Videre fikk synstolkerne i forkant av kurset utdelt en referansesamling med aktuelle norske og engelske artikler om temaet som vi hadde samlet inn i løpet av prosjektperioden Kurset var praktisk rettet og vi ønsket at synstolkerne som en del av opplæringen skulle jobbe med så reelle prosjekter som mulig Dessuten var det viktig å få satt fokus på behovet for synstolking i Norge Av denne grunn tok vi kontakt med produsenten av en norsk film vi visste skulle ha premiere høsten 2007 Valget falt på den kritikerroste filmen Tatt av kvinnen Velviljen var stor fra både produsenten og regissøren og siste del av kurset besto av å synstolke filmen Siden dette var Norges første synstolkede film fikk synstolkingen av filmen mye medieomtale blant annet i NRK kulturnytt http www medialt no news synstolking paa nrk kulturnytt 190 aspx Den synstolkede versjonen ble lagt som et eget spor på DVD utgivelsen og i tråd med tankegangen om universell utforming kunne dermed filmen kjøpes med synstolking inkludert overalt der film selges i Norge I påvente av at NRK skulle legge teknisk til rette for lydteksting og synstolking fulgte vi våren 2008 opp med to nye norske filmprosjekter SOS Svartskjær og Lønsj Også her ble DVD versjonene lansert med synstolkingen som en integrert del av utgivelsen I prosjektbeskrivelsen ble det tatt høyde for at simulering av TV sendinger var et alternativ for å få testet ut synstolking og da det ble klart at den tekniske løsningen hos NRK ikke ville være oppe å gå før prosjektslutt ble denne løsningen valgt MediaLT inviterte derfor til Norges to første filmkvelder med synstolking I tillegg til de tilbakemeldingene vi allerede hadde fått på de tre filmene ønsket vi å høre hva synshemmede mente om synstolking av en dokumentar og en TV serie Vi synstolket dokumentaren om Erik Bye Giganten og en episode av den norske komiserien Mot i brystet Til sammen deltok ca 30 personer på de to filmkveldene Tilbakemeldingene på synstolkingen var svært god og alle ga uttrykk for at synstolkingen ga dem en helt annen filmopplevelse enn de ellers ville ha fått Samtidig var det også en engasjert debatt vedrørende begrepsbruk og hvor mye i en dokumentar og en komiserie som skulle synstolkes Av flere ble det understreket at det er viktig å tenke gjennom hvilke begreper som brukes siden en del synshemmede mangler referanser om visuelle begreper Når det gjelder spørsmålet om hva og hvor mye som skal synstolkes varierer dette ganske mye fra land til land svensk synstolking er veldig minimalistisk mens amerikansk er det motsatte Vi har forsøkt å utvikle en norsk modell for synstolking som har mange fellestrekk med engelsk synstolking Den engelske synstolkingen er noe mer ordrik enn den svenske nesten alle på filmkveldene mente at vi hadde truffet ganske godt når det gjelder mengden synstolking i dokumentaren og komiserien og at synstolkingen var godt integrert med det øvrige lydbildet Tilbakemeldingene fra deltakerne på filmkveldene vil i forbindelse med nye produksjoner bli brukt til å videreutvikle og finpusse synstolkingen ytterligere Parallelt med filmkveldene arbeidet vi med NRK for å få de til å vise en synstolket versjon av Tatt av kvinnen For å få vist hva synstolking er og for å få opp bevisstheten omkring behovet for synstolking mente vi at en slik visning var viktig Det vil si en visning der kun den synstolkede versjonen ble vist slik at alle kunne få oppleve hva synstolking var I løpet av Lydtekst prosjektet har vi fått flere tilbakemeldinger fra ikke synshemmede om at synstolkingen snarere øker filmopplevelsen enn forringer den Vi ønsker å gi honnør til NRK for at de til slutt valgte å sette opp filmen med synstolking og den 30 desember 2008 klokken 15 30 vises Tatt av kvinnen på NRK2 Vi er veldig spent på tilbakemeldingene etter at filmen er sendt Fra og med sommeren 2010 ligger alt nå teknisk til rette for å kunne tilby synstolking på NRK men til nå har NRK vært tydelige på at de økonomiske forutsetningene ikke er til stede for å kunne starte tjenesten Alt som vil være ferdig produsert med synstolking er imidlertid NRK innstilt på å sende Dersom NRK skal starte med å produsere synstolking selv argumenterer de for at de må få dekket de ekstrakostnadene en slik produksjon påfører dem Av denne grunn er dette et spørsmål det i tiden som kommer er viktig å jobbe interessepolitisk for å få avklart Til syvende og sist blir dette et spørsmål som Kulturdepartementet må avklare Enten må Kulturdepartementet legge føringer i forhold til det ansvaret NRK TV2 og TV Norge har som almennkringkastere eller så må Kulturdepartementet bevilge øremerkede midler til formålet MediaLt vil i samarbeid med Norges Blindeforbund jobbe aktivt for å klargjøre standpunktene i saken og for å finne en varig løsning på finansieringen av synstolking av TV og film i Norge Særlig vil det være aktuelt å peke på de tilbudene som er etablert for hørselshemmede døvetolking og teksting og synliggjøre at synshemmedes behov på dette område er like legitime som andre gruppers behov Dessuten vil vi informere om de ordningene som er etablert i andre land som eksempler på hvordan dette spørsmålet kan løses i Norge Arbeidet med å finne varige finansieringsordninger for synstolking vil bli videreført i et nytt prosjekt jfr 4 Oppsummering og videre planer TV og film er i dag en viktig del av folks hverdag På arbeidsplassen i familien og blant venner diskuteres TV programmer og film og derfor er det viktig at synshemmede kan ta en likeverdig del av disse hverdagssamtalene I så måte har Lydtekst prosjektet hatt stor nytteverdi for målgruppen fordi prosjektet har bidratt til at synshemmede i framtiden vil få et langt større utbytte av å se på TV og film For prosjektgruppen har prosjektet ført til stor kunnskapsutveksling mellom TV selskapene kompetansemiljøene og interesseorganisasjonene og på den måten har prosjektet også øket prosjektdeltakernes kunnskap om fagfeltet En kunnskap som vil være viktig i det videre arbeidet med å legge til rette for universelt utformede TV sendinger NRK har uttrykt ønske om at prosjektgruppen fortsetter arbeidet etter prosjektets slutt slik at NRK har en referansegruppe å ta opp saker med Ballen ligger nå hos Norges Blindeforbund for å følge opp dette initiativet fra NRK I prosjektet er det frambrakt ny kunnskap om ulike tekniske løsninger for avspilling av lydteksting Erfaringer knyttet til de ulike løsningene er samlet inn og på basis av denne erfaringen og den nye kunnskapen er den nye tjenesten planlagt Når det gjelder synstolking ligger Norge etter mange land det er naturlig å sammenligne med Prosjektet har samlet inn erfaringer fra ulike land og på bakgrunn av denne erfaringsinnsamlingen er det forsøkt å etablere en norsk modell for synstolking Som tidligere beskrevet benyttes nå resultatene fra prosjektet til å etablere en varig tjeneste for lydteksting som vil bli etablert fra og med sommeren 2010 Videre brukes også resultatene for å få andre TV selskaper i Norge til å følge etter NRK i arbeidet med å gjøre TV sendinger så universelle som mulig I forhold til synstolking er resultatene i prosjektet anvendt til å lage fem produksjoner med synstolking Tatt av kvinnen SOS Svartskjær Lønsj Giganten og en episode av Mot i brystet og nye produksjoner er på gang jfr 4 Oppsummering og videre planer I prosjektet var det budsjettert med en prosjektstøtte på 300000 kroner fra kulturdepartementet 100000 kroner i året Denne støtten ble ikke innvilget Videre var det i budsjettet satt av 375000 kroner til lisensiering av en norsk talesyntese På grunn av at prøveperioden med lydteksting ble forsinket og fordi en norsk talesyntese ble gjort gratis tilgjengelig falt denne kostnaden bort Bortfallet av prosjektstøtten fra kulturdepartementet ble dermed mer enn oppveid av denne kostnadsreduksjonen og førte totalt sett til 75000 kroner i udisponerte budsjettmidler Disse midlene er omdisponert til lønn For å få testet ut lydteksting måtte vi utvikle en midlertidig løsning ved å hente tekstingen fra tekst TV noe som betydde en langt større arbeidsinnsats fra vår side Videre valgte vi å ansette de fire synstolkerne slik at lønnsmidlene som var avsatt til synstolkerne i 2008 ble overført til MediaLTs lønnsmidler Med disse justeringene er prosjektet i all hovedsak gjennomført i henhold til oppsatt budsjett Prosjektet har stor overføringsverdi til andre områder for synstolking Film er et område som allerede har fått stor uttelling men mange andre områder er aktuelle Kino teater revy dans idrettsarrangementer videoklipp på internett osv Vi ser også for oss at beskrivelser av levende bilder vil kunne tilføre de som beskriver stillbilder og objekter ny kunnskap og motsatt Siden den valgte løsningen for lydteksting og synstolking er universell utformet vil også arbeidet som er utført i dette prosjektet ha overføringsverdi til andre samfunnsområder der det jobbes med universell utforming Gjennom hele prosjektet har det vært drevet målrettet informasjonsarbeid om prosjektet MediaLTs nettsted og Blindeforbundets informasjonskanaler er blitt brukt aktivt for å nå ut med aktuell informasjon til målgruppen Videre har det vært forholdsvis mye omtale om synstolkingen av de tre første norske filmene på ulike nettsteder og NRK kulturnytt viste et innslag om synstolkingen av den første norske filmen Tatt av kvinnen Tatt av kvinnen vises også på NRK2 med synstolking den 30 Desember 2008 se over I begynnelsen av 2009 vil vi gå ut med informasjon om at NRK vil tilby lydteksting som en tjeneste fra og med sommeren 2010 og vi vil også informere om løsningen

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/707.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Beklager, en feil har oppstått - MediaLT
    oppstått Vennligst prøv å gå tilbake til siden du kom fra og forsøk på nytt Forside Verktøylinje Les opp teksten Kontrast RSS Sidekart English 2014 Media Lunde Tollefsen AS E post info medialt no Telefon 47 21 53 80 10

    Original URL path: http://www.medialt.no/rapport/Nes_AppraisingAndEvaluatingDAISY.pdf (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Rapport: Bruk av syntetisk tale i fulltekst DAISY titler - MediaLT
    En elev på videregående skole eller høyere vil normalt kunne kompensere bedre for f eks mangelfull uttale enn elever i grunnskolen og det er grunn til å tro at uttale er noe mindre kritisk En avgrenset undersøkelse foretatt av NLB viste at brukere heller ville ha flere tidsskrifter enn forbedret kvalitet på utgivelser Dette forutsatt at uttale er akseptabel Igjen ser vi at kvantitet er viktigst Dette vil neppe overraske noen I Norge utgis det så lite tilrettelagt litteratur at brukerne er villige til å akseptere en god del for å få et bredere tilbud Også mennesker med en funksjonshemning bør ha krav på litteratur med høy kvalitet og hensiktsmessig tilrettelegging Dette er viktig for effektiv læring og lystbetont lesing Det å ha en kritisk holdning til når syntetisk tale er hensiktsmessig er derfor nødvendig Det er her selvsagt ikke snakk om enten eller men å definere hvilken metode som er best egnet til ulike produksjoner Tilgjengelig norsk talesyntese Smaken er som baken og den er delt i to Dette ordtaket stemmer svært godt når vi snakker om syntetisk tale Alle synteser må til en viss grad læres og da vil brukerne ofte preferere den talen de er mest vant til å høre på Skal bøker lages med syntetisk tale er det derfor ikke nødvendigvis helt uproblematisk å velge stemme For produksjon av fulltekst bøker er stemmen Acapela Kari nærmest enerådende Dette er den mest moderne norske stemmen Telenor har vurdert Kari til å være for dårlig i publikumstjenester for telefoni og stemmen må til en viss grad læres Kari brukes også som syntese på PC MediaLT har en god del erfaring med at Kari faktisk byttes ut av de som får den på PC Brukerne sier at de blir slitne av å høre på stemmen at hastighetsregulering fungerer dårlig at syntesen er treig dårlig responstid at mange ord uttales uforståelig stedsnavn engelske uttrykk mm osv Om andre leverandører har tilsvarende erfaringer vites ikke Disse erfaringene kan heller ikke uten videre overføres til denne stemmen brukt for produksjon av DAISY Erfaringene indikerer imidlertid at selv om Kari regnes for den beste norske talesyntesen er det fremdeles behov for videreutvikling av teksttolking utale etc RealSpeak Nora brukes i forbindelse med produksjonsverktøyet EasyProducer Nora er en forholdsvis vanlig stemme på PC Jaws Voxit Budgie Pro mm og stemmen benyttes i tillegg på mobiltelefoner Brukere sier at stemmen er tydelig og at den fungerer OK påde til lesing av bokmål og nynorsk Jeg kjenner ikke til undersøkelser som har sammenliknet f eks Nora og Kari men har fått et inntrykk av at en del blinde og svaksynte faktisk foretrekker Nora Mange dyslektikere kjenner Nora spesielt fordi denne stemmen benyttes i Voxit Budgie Pro Nedenfor finner du også et eksempel med Infovox Vegar som er en eldre talesyntese brukes fortsatt av mange synshemmede på PC mobil etc Denne stemmen høres ikke ekte ut Det som gjerne trekkes frem som en fordel i forhold til bruk på PC er at stemmen er rask god responstid at teksten leses slik den står mm Vegar leser forståelig også på engelsk selv om uttalen gjør at det blir NorwEnglish Selv er jeg så vant til denne stemmen at den for meg er overlegent mest forståelig av samtlige synteser og nettopp dette er sannsynligvis betegnende gammel vane er vond å venne Selv syntesen med dårligst uttale foretrekkes av noen pga vane og andre egenskaper Vegar kan f eks øke hastigheten svært mye uten at talekvaliteten reduseres Som en sammenlikning til de norske stemmene er en flerspråklig syntese Loquendo tatt med leser ikke den samme teksten siden norsk stemme ikke finnes til denne syntesen Eksempler på talesynteser Akapela Kari Realspeak Nora Infovox Vegar Loquendo Engelsk og svensk Ulike typer litteratur Nedenfor behandles noen vanlige medier og de bruker produsenterfaringene som foreløpig er kjente Skjønnlitteratur Syntetisk tale har vært lite aktuelt i forbindelse med skjønnlitteratur En vanlig oppfatning er at innleseren til en viss grad må tolke stoffet for å formidle innholdet på en god måte Fulltekstbøker kan imidlertid være veldig aktuelle også for skjønnlitteratur siden slike bøker langt på vei kan sies å være universelt utformede De som ønsker det kan lytte til tale De som ønsker det kan lese teksten på en skjerm Tekst bilder og tale kan spilles av synkronisert vha en datamaskin I noen tilfeller kan også syntetisk tale være aktuelt for skjønnlitteratur Dersom elektronisk tekst er tilgjengelig og en tittel ellers ikke ville kunne produseres eller dette ville tatt for lang tid Normalt vil en skjønnlitterær bok være enklere å lage med syntetisk tale enn en representativ studiebok Enkel produksjon fra skannet tekst Noen synshemmede skanner bøker og personer som ikke bruker PC kan kanskje være interessert i en lydutgave med kunstig tale selv om boka vil ha mangler mht struktur etc dersom den ikke er redigert etter tegngjenkjenningen National Library for the Blind 2005 gjennomførte en nokså omfattende studie av skjønnlitteratur produsert med syntetisk tale I alt 400 personer deltok i undersøkelsen og 174 svarte på et spørreskjema 38 var enten fornøyde eller veldig fornøyde med bøkene 64 foretrakk lyd 32 foretrakk synkronisert tekst lyd 2 foretrakk elektronisk tekst og ca 3 svarte ikke på hvilket format de likte best 80 foreslo forbedringer i bøkene spesielt anbefalinger om å bruke alternative talesynteser 72 mente at de kunne høre på menneskelig innlesing lengre enn syntetisk tale De fleste ville ha menneskelig innlesing i alle bøker dersom de kunne velge Engelsk amerikansk talesyntese regnes for å være bedre enn norsk og da er følgende fra undersøkelsen litt interessant 19 of testers were either very satisfied or satisfied with the synthetic voices used 23 were neither satisfied or dissatisfied and 58 were either dissatisfied or extremely dissatisfied Studielitteratur For mange lesehemmede er tilgangen på tilgjengelig studielitteratur et svært stort problem Løsninger som kan redusere produksjonstiden for nye titler er derfor et viktig satsingsområde Syntetisk tale jfr SAF vedtaket over er en mulig løsning men naturligvis må sluttproduktet være forståelig og uten feil som gjør at stoffet blir unødvendig

    Original URL path: http://www.medialt.no/rapport-bruk-av-syntetisk-tale-i-fulltekst-daisy-titler/188.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sluttrapport - MediaLT
    informasjon om applikasjonen finnes på prosjektets hjemmeside 17 og du kan også prøve en demonstrator 19 5 1 3 Oppsummering Vår vurdering er at Linux er godt egnet for mange bevegelseshemmede Dette skyldes at svært mange maskinvarebaserte hjelpemidler fungerer både i Windows og linuks spesialtastaturer alternativt pekeutstyr og brytere Medfølgende hjelpeprogrammer vil også være nyttige for mange selv om utvalget av ulike løsninger er mindre enn for Windows I vårt arbeid har vi ikke funnet verktøyprogrammer som tilsvarer f eks Programsnekker 20 Med vårt fokus jfr testplanen ble dette nedprioritert og aktuelle verktøy for Linux kan muligens finnes Diktering talegjenkjenning på norsk finnes ikke for Linux Det samme er tilfelle for andre operativsystemer Siden talegjenkjenning vil være svært nyttig for mange bevegelseshemmede bør også Linux være et satsningsområde når en generell norsk dikteringsløsning skal utvikles 5 2 Synshemmede Testplanen 3 er gjennomført med følgende hjelpemiddeloppsett Skjermforstørring med syntetisk tale Skjermforstørring uten syntetisk tale Skjermleser leselist og syntetisk tale Alle tester er gjort i Ubuntu 7 10 Både for blinde og svaksynte er syntetisk tale viktig Norsk tale i Linux er svært mangelfull og må nesten regnes for å være et leketøy Det er en modifisert tysk eSpeak stemme 21 som i bestefall er forståelig med en del trening Stemmen er gratis Vi benyttet speech dispatcher 25 Orca brukes for å kontrollere tale leselist og skjermforstørring Orca støtter standardene Assistive Technology Service Provider Interface AT SPI 22 og IAccessible2 23 Gjennom et grensesnitt kan forskjellige programmer sende og utveksle tekst med skjermleseren Orca ble opprinnelig sponset av Sun Microsystems men vedlikeholdes nå av flere forskjellige utviklergrupper Blant annet pågår det et arbeid med å få AT SPI standarden til å samvirke med meldingsstandarden D bus 24 Utviklingen finansieres av Nokia Dette gjør det enklere for nyere Gnome programmer KDE Firefox og OpenOffice org og støtte tekst til tale Det er også eksempler på at leverandører av utviklerverktøy støtter AT SPI standarden som f eks Trolltech kjøpt opp av Nokia 5 2 1 Orca skjermforstørrer med syntetisk tale Før brukertestingen ble test PCen konfigurert på en måte som tilsvarer det brukeren var vant til forstørrelsesgrad 6x invertering av farger stor musepeker justering av syntetisk tale hastighet mm De viktigste funnene var Tekstutjevning fungerer dårlig Orca er ustabil Endring av forstørret område bør kunne gjøres vha tastaturet Tittellinja på programvinduene ble borte når skjermforstørring ble slått på Dette er en stor mangel da en mister informasjon som programnavn aktivt dokument og knapper for å minimere maksinere og lukke vinduet Etter å ha brukt f eks søk dialogboksen i Open Office ble fokus for skjermforstørringen feil Flere detaljer http www medialt no pageId 393 5 2 2 Innebygget skjermforstørring i Gnome Compiz Fusion 26 har ikke støtte for syntetisk tale De viktigste funnene var Det var enkelt å aktivere invertering og forstørring Super M og Super 1 2 3 Dårlig tekstutjevning Forstørringsgrader 1 2 og 5 Største forstørring ble for lite for vår testbruker Musepeker blir ikke forstørret automatisk må settes manuelt i kontrollpanel Mer stabilt enn Orca Flere detaljer http www medialt no pageId 393 5 2 3 Orca med leselist og syntetisk tale Etter en del testing fant vi ut at Orca fungerte best dersom det grafiske brukergrensesnittet ble forenklet mest mulig Dette tilsvarer egentlig det som normalt gjøres i andre operativsystemer når en skjermleser benyttes Windows Symbian 60 De viktigste funnene var Orca er ustabil Man får ikke tak i ikonene i varslingsområdet Leselist funksjonaliteten er begrenset Hjelpesystemet i Ubuntu fungerer dårlig Noe mangelfull fokus i menyene i Open Office Mindre muligheter for kontroll med avansert formatering enn det som er vanlig i Microsoft Office og kommersielle skjermlesere FireFox Orca har langt mer begrenset funksjonalitet enn i Windows med kommersielle skjermlesere Flere detaljer http www medialt no pageId 392 Universitetet i Linz har tidligere jobbet en del med Linux og funksjonshemmede Vi tok kontakt med Klaus Miesenberger for å sjekke om de jobbet med grafiske brukergrensesnitt i Linux for synshemmede Vårt inntrykk er at de har tilsvarende erfaringer som det vår testing har vist og at de regner Orca for å være for enkel og ustabil til proffesjonelt bruk 5 2 4 Tekstgrensesnitt For synshemmede er det i prinsippet uproblematisk å jobbe i tekstkonsollet For en del oppgaver kan dette være hensiktsmessig men konsollet er først og fremst et aktuelt brukergrensesnitt for eksperter I prosjektet er det derfor ikke gjort spesifikk testing bortsett fra å sjekke at leselist og syntetisk tale fungerer Orca Konsollet er også testet med BRLTTY 28 Audio Desktop Reference Implementation and Networking Environment Adriane 29 er et tekstbasert grensesnitt mot en del typiske applikasjoner Vi har prøvd Adriane men uten egentlig å skjønne at et slikt grensesnitt gir noen vesentlig merverdi Ubuntu konfigurert med et enkelt oppsett er etter vår vurdering ikke mye vanskeligere å bruke Hurtigtaster for lesing mm virker ikke spesielt hensiktsmessige Dokumentasjon er kun tilgjengelig på tysk og systemet virker foreløpig uferdig og ustabilt I Adriane brukes en hovedmeny med undermenyer for å komme til de funksjonene som er lagt inn Hovedmenyen ser slik ut 0 Help 1 WWW 2 E mail 3 Chat 4 SMS 5 Multimedia 6 Contacts 7 Notebook 8 Text scanner 9 Shell 10 Setup Det er utvilsomt mulig å løse en del oppgaver med Adriane men vi tror at man raskt vil møte begrensningene i praksis PDF tekstbehandlingsformater filbehandling bruk av trådløse nettverk 5 2 5 Oppsummering For sterkt synshemmede er Orca skjermleser skjermforstørrer egentlig det eneste aktuelle hjelpemiddelet I våre tester må Orca sies å være ustabil og kombinert med forholdsvis lite funksjonalitet og dårlig norsk tale er ikke skjermleseren like god som kommersielle alternativer for Microsoft Windows pr i dag Likevel er det viktig å presisere at både Orca og tilgjengelighet i Linux forbedres kontinuerlig En del oppgaver kan uten tvil utføres av synshemmede og for de som trenger et rimelig alternativ er Linux Orca en spennende mulighet Det er også svært viktig at det skjer kompetanseutvikling på dette området i Norge siden noen må bruke Linux i studier eller på arbeidsplasser 5 3 DAISY DAISY Digital Accessible Information System 30 er et digitalt multimediaformat for bøker Formatet brukes som alternativ til papirbaserte bøker i skoler andre utdanningsinstitusjoner litteratur som tilbys av lydbibliotekene lydaviser osv Minst et forlag ønsker faktisk å kun utgi nye skolebøker i DAISY format Det finnes ikke DAISY avspillere for Linux Noen initiativ har vært tatt for å lage slik programvare men så langt vi har klart å sjekke er alle disse lagt på is for flere år siden Våren 2006 laget fire studenter fra Høgskolen i Gjøvik en DAISY spiller både med tekstbasert og grafisk brukergrensesnitt Spilleren er laget i C og C Det grafiske grensesnittet er laget med Qt 3 3 Prosjektet heter The DaisyPlayer Project 31 og koden fra prosjektet kan muligens brukes for å utvikle en hensiktsmessig avspiller Siden fri programvare spesielt Linux skal inn på skoler mm vil vi absolutt påstå at det er behov for en DAISY avspiller Dette vil i første omgang være viktig for synshemmede og lesehemmede DAISY er langt på vei universelt utformet og på sikt vil derfor en DAISY avspiller for Linux kunne bli en nyttig applikasjon for alle 5 4 Syntetisk tale Den norske teststemmen som finnes for Linux er ikke god En bedre talesyntese vil utvilsomt være til hjelp både for blinde svaksynte og andre lesehemmede Det finnes flere løp for å realisere en brukbar norsk stemme Videreutvikle den eksisterende norske eSpeak stemmen Ferdigstille Henrik IBM basert talesyntese som ble utviklet av Nordisk Språkteknologi Utvikle en stemme fra grunnen Etter alll sannsynlighet vil ikke 1 kunne føre til en talesyntese med kvaliteten vi typisk kjenner fra Windows baserte synteser Stemmen kan imidlertid videreutvikles og helt sikkert bli brukbar som talesyntese f eks for synshemmede Hva som må til for å ferdigstille Henrik er utredet av IBM 32 og Aksis 33 Med nødvendige oppgraderinger vil dette kunne bli en moderne syntese En talesyntese kan også lages fra grunnen I et slikt løp mener vi at det må legges stor vekt på at talesyntesen skal kunne brukes på et bredt utvalg plattformer Prosjektgruppa har ikke gjort vurderinger av dette men f eks Loquendo 34 stemmer og teknologi kan virke hensiktsmessig Loquendo har talesynteser for en rekke språk inkl dansk og svensk Om norsk vil bli utviklet er så langt vi kan skjønne et rent økonomisk spørsmål Loquendo lager gjerne en norsk stemme bare noen betaler for det 5 5 Optisk tegngjenkjenning OCR Optisk tegngjenkjenning er ikke en del av Ubuntu distribusjonen Det finnes imidlertid OCR programvare for Linux men i prosjektet har vi ikke hatt kapasitet til å gjennomføre omfattende tester OCR programmene gocr 35 og ocrad 36 er to alternativer I kommandolinje modus fungerer tegngjenkjenningen men vi har hatt litt ustabilitet i det grafiske grensesnittet Resultatet dvs kvaliteten på tegngjenkjenningen var dårlig i våre tester med norsk tekst Andre kommando linje alternativer f eks vividata 37 har vi ikke testet i det hele tatt Prosjektgruppa anbefaler at det gjennomføres en testing av aktuelle programmer som takler norske tegn Det viktigste i en slik test er å vurdere kvaliteten på tegngjenkjenningen Videre må brukergrensesnittet egne seg for synshemmede eller hensiktsmessige løsninger må utvikles 5 6 Verktøy for mennesker med lese og skrivevansker Både DAISY syntetisk tale og OCR er viktige hjelpemidler for mennesker med lese og skrivevansker Dette er omtalt over 5 3 5 5 Vi har ikke funnet sammenliknbare skrive hjelpemidler som det mange dyslektikere bruker i Windows Lingdys 38 er mye brukt i Norge 6 Norsk kompetanse om funksjonshemmede og Linux Dersom regjeringen ønsker et betydelig økt fokus på bruk av fri programvare også for sluttbrukere er det viktig at det bygges opp kompetanse om verktøy for funksjonshemmede Vi mener at dette er nødvendig og at det offentlig antakelig må investere i dette for at f eks sterkt synshemmede skal få reelle muligheter til å begynne å bruke Linux og annen fri programvare 6 1 Brukerstøtte I dag gjør leverandørene av datatekniske hjelpemidler en stor jobb mht lokalisering norske oversettelser videreutvikling opplæring og brukerstøtte Dette finansieres gjennom salg av skjermlesere skjermforstørrere og andre hjelpemidler Det er langt vanskeligere å tenke seg at ren kommersiell brukerstøtte og salg knyttet til Linux og fri programvare mot smale og kompetansekrevende brukergrupper kan lønne seg Vår vurdering er at dette særlig gjelder for sterkt synshemmede der kompetanse om ikke visuelle brukergrensesnitt ikke kan forventes hos vanlige leverandører Våre tester viser at kompetanse er nødvendig og at det ikke er enkelt å få hjelp med det som ikke fungerer Et eksempel er at vi måtte bruke en beta utgave av FireFox for å få brukbar kontroll med leselist og syntetisk tale Hvilke tiltak som bør iverksettes mener prosjektgruppa må knyttes opp mot politiske ambisjoner Dersom det er et mål å få flere sluttbrukere med funksjonshemninger til å bruke Linux og fri programvare og dermed også sikre at funksjonshemmede kan delta på lik linje med andre kan minst to aktuelle tiltak vurderes Friprog senteret kan bygge opp nødvendig kompetanse og ta tak i det som skisseres mht videre arbeid i dette notatet Et samarbeid mellom Friprog senteret og MediaLT Handy Tech Norge Friprog får en rolle mht informasjonsspredning og MediaLT Handy Tech kan bistå med praktisk brukerstøtte 6 2 Billig Linux PC Dette prosjektet har vist at fri programvare er et spennende alternativ også for funksjonshemmede På sikt vil utvilsomt både staten og sluttbrukere kunne spare betydelige beløp sammenliknet med i dag En PC med kommersiell programvare inkl skjermleser og talesynteser koster f eks ca 50000 kr En prøveordning der staten finansierte brukerstøtte til funksjonshemmede er etter vår mening et spennende alternativ som utvilsomt kan kombineres med flere andre av de tiltakene som foreslås f eks brukerfora og introduksjonshefte I prosjektet har det vært jobbet med ordninger for å tilby en billig PC ferdig satt opp til ulike grupper funksjonshemmede Dette er mest komplisert for synshemmede Utfordringene for en kommersiell leverandør er betydelige Marginene for salg av PCer til sluttbruker er lave Det finnes ikke opplæringsmateriell for skjermleser til Linux på norsk Erfaring med synshemmede og Windows tilsier at det vil bli behov for omfattende brukerstøtte Det må legges ned et betydelig arbeid i forbindelse med markedsføring Med dette som bakgrunn foreslår prosjektgruppa at utviklingen av en billig PC gjøres som et prosjekt Videre foreslår vi at 50 slike maskiner spres kostnadsfritt til funksjonshemmede for å øke interessen og kompetansen om Linux for funksjonshemmede En minst like viktig konsekvens av å få etablert en brukergruppe er at testing f eks av norsk tale kan la seg realisere Kostnaden for 50 slike PCer vil være ca 150000 i tillegg til at det må utvikles rutiner for konfigurering slik at sluttbruker skal kunne skru på PCen uten å måtte installere konfigurere skjermleser osv Et slikt prosjekt må naturligvis kombineres med brukerstøtte og opplæringsmateriell 7 Brukergrupper og behov for nye norske fora knyttet til åpen kildekode og funksjonshemmede Vår vurdering er at brukerfora er nødvendige dersom interessen for fri programvare skal øke blant funksjonshemmede Vi vet ikke om norske fora som fokuserer primært på funksjonshemmede I prosjektet har vi vurdert ulike løsninger Epost liste Wiki Konferansesystemer Pr i dag vil det kreves at noen tar et spesielt ansvar for å få slike fora levende Foreløpig er antall funksjonshemmede i Norge som faktisk er avhengige av tilgjengelighetsteknologi i Linux antakelig ikke nok til å holde slike fora i gang på frivillig basis Vår vurdering er imidlertid at et eller flere fora bør opprettes dersom arbeidet i prosjektet kan videreføres på en eller annen måte 8 Fri programvare for Microsoft Windows Vi har ikke gjort omfattende tester i Microsoft Windows Den begrensningen som er gjort skisseres i testplanen 3 2 8 1 Open Office Manglende tilgjengelighet i Open Office for Windows er kjent Både med skjermleser og skjermforstørrer hadde vi problemer Manglende fokus skjermleser forstørrer viser ikke aktivt felt i dialogbokser menyvalg innsettingspunkt etc Programdeler som ikke kan leses Maskinkrasj Siden det pågår et arbeid med tilgjengeligheten i Open Office valgte vi å begrense testingen Se f eks http ui openoffice org accessibility Jaws for Windows 39 er etter all sannsynlighet verdens mest utbredte skjermleser for Microsoft Windows Siden Jaws har støtte for Java 40 valgte vi å teste Open Office med dette programmet Java Access Bridge 41 ble lagt inn på maskinen i forkant av testingen Følgende feilmelding ble vist når tekstbehandleren ble startet og for eksempel ved valg av Verktøy Alternativer Visual Studio Just In Time Debugger An unhandled win32 exception occurred in java exe 5320 Do you want to debug using the selected debugger Yes No Oppdateringer av Java kan være uhåndterlig i Microsoft Windows Etter å ha avinstallert flere tidligere versjoner ble vi kvitt feilmeldingene og programvaren ble satt opp ihht OpenOffice Accessibility 42 Open Office fungerer jevnt over dårligere i Windows enn i Linux Hovedprogblemet med skjermleser er følging av fokus og mangelfull tilbakemelding mht formatering Jaws mangler også navigeringsfunksjoner viktige opplesingsfunksjoner med mer Dette skyldes etter all sannsynlighet produsentens prioriteringer Med andre ord kan det godt være at Open Office er like enkelt å gjøre tilgjengelig men det er altså ikke gjort Velges Verktøy Alternativer Tilgjengelighet Støtte for tilgjengelighetsverktøy følges riktignok menyvalgene bedre av Jaws men på bekostning av innsettingspunktet Fjernes tilgjengelighetsvalget fungerer skriving bedre men da følger ikke leselisten med i menyene Det var gjennomgående en god del fokus problemer i tekstbehandleren De andre applikasjonene har vi testet mindre men problemene ser ut til å være nokså identiske OpenOffice ble også testet med skjermforstørreren ZoomText 9 1 43 som har støtte for tale Skjermforstørreren fungerer slik at deler av skjermbildet blir forstørret og du må flytte rundt i skjermbildet for å få med deg alt innholdet på skjermen Det er derfor veldig viktig at ZoomText klarer å følge innsettingspunktet og andre fokuserte elementer menyer dialogbokser osv Først testet vi etter standard installasjon deretter med Java Access Bridge installert men uten å ha valget for tilgjengelighetsverktøy i OpenOffice avkrysset På openoffice org fant vi ut at dette valget burde være avkrysset Som følge av dette gjorde vi en ny test hvor denne innstillingen var tatt med Informasjonen om hvordan installasjonen og innstillingene bør gjøres ligger ikke lett tilgjengelig For å finne denne informasjonen må det søkes og vite hva det skal søkes etter Derfor synes vi denne testrekkefølgen har vært spesielt nyttig Talen til ZoomText leste ikke opp det som ble skrevet inn i dokumentene og skjermbildet fulgte heller ikke markøren når den ble flyttet utenfor det opprinnelig forstørrede området Dette betyr at bildeutsnittet måtte flyttes manuelt enten ved hjelp av mus eller tastaturkommando Det blir en tungvint og mer tidkrevende måte å arbeide på ZoomText har også problemer med å følge fokus i dialogbokser og menyer Når tastaturet brukes til navigasjon vil bildeutsnittet ikke bevege seg når fokuset havner utenfor det forstørrede området Dette er ekstra frustrerende siden ZoomText heller ikke gir noen form for tilbakemeldinger via tale Disse problemene ble ikke løst ved installasjon av Java Access Bridge Etter at innstillingen for tilgjengelighetsverktøy i OpenOffice ble valgt fungerte det noe bedre men på ingen måte perfekt I OpenOffice Writer var mange av problemene vi fant i første test fortsatt de samme Teksten i linjen hvor det er fokus ble ikke lest opp Ved innskriving av tekst leses kun første ord i setningen opp ikke ord nr to tre osv I OpenOffice Calc klarer bildeutsnittet å følge markøren og det som står skrevet i cellene blir lest opp men i mange tilfeller mistes fokus på cellen ved innskriving Formler i celler ble heller ikke lest opp I OpenOffice Impress er det også et problem med at bildeutsnittet ikke følger fokus Navigering i menyer fungerer i motsetning til hva det gjorde før innstillingen for tilgjengelighetsverktøy ble valgt men dialogbokser fungerte fortsatt ikke ZoomText har tre forskjellige verktøy for opplesing av dokumenter To av dem DocReader og AppReader klarer ikke å lese OpenOffice filer Det tredje verktøyet Lesesone klarer å lese opp dokumentene men det er både mer komplisert og tungvint Etter testingen av Open Office for

    Original URL path: http://www.medialt.no/sluttrapport/500.aspx (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • MediaLT: UPS
    are of course valid for all program development The guidelines are primarily for PC products but the principles are equally relevant for other platforms Mac PS2 X box We have chosen to use the following definition of multiple learning disabilities Persons with mental disabilities and persons with a combination of severe motor and sensory deficiencies 1 Level progression 1 1 Offer progression from simple to more difficult and or from beginner to advanced levels 1 2 Offer choices which give real variation with respect to degree of difficulty 1 3 Offer larger packages games videos books toys stickers 1 4 Offer direct access to individual activities 1 5 Offer direct access to secret areas 1 6 Use simple language 2 Input 2 1 Allow for alternative controls 2 2 Allow for the use of several different input and output devices simultaneously 2 3 Adjustable sensitivity error tolerance 2 4 Adjustable speed and size of pointers and markers 3 Graphics 3 1 Offer choices for resolution size and detail 3 2 Adjustable colour and contrast buttons menus background text etc 3 3 Graphic elements that can be switched off on 3 4 Possible to regulate the speed of animations and video

    Original URL path: http://www.medialt.no/rapport/entertainment_guidelines/index.htm (2014-09-27)
    Open archived version from archive