archive-no.com » NO » M » MEDIALT.NO

Total: 509

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Prosjektbeskrivelse - MediaLT
    i en liten minnebrikke eller en liten boks I dette forprosjektet vil vi ha en spesiell fokus på taleteknologi i forbindelse med PC anvendelser Dette har sammenheng med at i forhold til det norske markedet er dette et området med mange uløste oppgaver og samtidig også der brukerbehovene er størst Men vi vil også se på de to andre anvendelsene telefonitjenester og innevevde systemer Med bakgrunn i de avgrensningene som er foretatt over vil kartleggingen konsentrere seg om målgruppens behov for stemmestyring generelt og stemmestyring i forbindelse med PC anvendelser spesielt Behovsanalysen vil bli gjennomført ved hjelp av intervjuer i fokusgrupper Hovedmålgruppen er bevegelseshemmede dyslektikere og synshemmede og tolv fokusgrupper med tre personer i hver fokusgruppe vil bli etablert fire grupper med bevegelseshemmede deltakere fire grupper med dyslektikere og fire grupper med synshemmede Fokusgruppene vil være homogene fordi vi ønsker å se om behov og prioriterte oppgaver i vesentlig grad varierer blant synshemmede dyslektikere og bevegelseshemmede Fokusgruppene vil bli inndelt på følgende måte 1 Under 60 år med god IT kunnskap 2 Over 60 år med god IT kunnskap 3 Under 60 år med dårlig IT kunnskap 4 Over 60 år med dårlig IT kunnskap Fokusgruppene vil bli plukket ut i samarbeid med dysleksiforbundet i Norge Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund som alle er med i prosjektgruppen til dette prosjektet I forbindelse med intervjuene av fokusgruppene vil tre personer delta En som leder intervjuene en som tar referat og en som tar videoopptak av intervjuene Et intervjuskjema vil bli utarbeidet i forkant av intervjuene Intervjuene i fokusgruppene vil starte med at deltakerne gis en kort teoretisk innføring i stemmestyring Intervjuene vil bli gjennomført med hovedvekt på å få til et samspill og en dialog internt i fokusgruppene og spørsmålene vil således ha en forholdsvis åpen og vid tilnærming til problemfeltet Detaljene i gjennomføringen av intervjuene i fokusgruppene og i selve behovsanalysen vil bli utarbeidet i forbindelse med detaljplanleggingen av prosjektet Kartleggingen av behov for stemmestyring generelt og prioriterte oppgaver spesielt vil bli sett i sammenheng med den statusen som gjøres opp når det gjelder stemmestyring nasjonalt og internasjonalt og vil danne grunnlaget for hva som blir definert som hovedsatsingsområder i et hovedprosjekt 3 3 Norsk språkbank Behovet for en norsk språkbank har tydelig blitt dokumentert i rapporten Samling og tilgjengeleg gjering av norske språkteknologiressursar http www sprakrad no upload 1308 sprakbankrapport 2002 pdf Til tross for de klare anbefalingene har regjeringen imidlertid ennå ikke bevilget penger til oppbyggingen av en norsk språkbank I forhold til andre språk bremser dette utviklingen av avanserte nårskspråklige taleteknologiske løsninger I 2003 gikk Nordisk språkteknologi NST på Voss konkurs NST samlet inn mye språkmateriale som utgjør et viktig fundament i oppbyggingen av en norsk språkbank I dette forprosjektet vil vi forsøke å gjøre opp status med hensyn til hvor arbeidet med en norsk språkbank i dag står samt identifisere de kritiske faktorene når det gjelder hvilken rolle et eventuelt hovedprosjekt skal spille i forbindelse med realiseringen av en norsk språkbank 3 4 Samarbeid med sentrale forskningsmiljøer I forprosjektet blir det viktig å identifisere de sentrale forskningsmiljøene i Norge på dette området Dernest å etablere et samarbeid med disse miljøene med tanke på å jobbe sammen om å videreutvikle den norske taleteknologien Norsk er et lite språk samtidig som dette er et kapitalkrevende og faglig krevende fagfelt der det er helt avgjørende at de norske kreftene står sammen om å få til gode norske løsninger Videre vil det være viktig å høste lærdommer av hva som gikk feil i Nordisk Språkteknologis storsatsing på taleteknologi Disse erfaringene vil bli tatt med inn i oppbyggingen av et hovedprosjekt IBM samarbeidet med Nordisk Språkteknologi men rettighetene til det som ble utviklet eies nå av konkursboet som administreres av Voss kommune Sentralt i samarbeidet mellom IBM og Nordisk Språkteknologi var tidligere IBM ansatt geir Nøkleby Nøklebye kjenner fagfeltet godt og har fortsatt mange viktige kontakter innen det internasjonale IBM konsernet som har lagt ned mye ressurser i forhold til fagområdet funksjonshemmede og stemmestyring Sentral i dette arbeidet er tyskeren Sigfrid Kunsmann som er lederen for dette arbeidet i Europa I forprosjektet ønsker vi ved hjelp av Geir Nøklebye å innlede et samarbeid med IBM Europa noe som vil kunne ha stor betydning både for finansiering og gjennomføring av et hovedprosjekt Nøklebye er med i prosjektgruppen jfr 4 Prosjektorganisering En som også kjenner fagfeltet og arbeidet som ble utført i Nordisk Språkteknologi godt er Peter Erik Pettersen Pettersen var tidligere ansatt i Nordisk Språkteknologi men jobber nå med fagområdet stemmestyring i Max Manus De siste årene har Max Manus etablert seg på feltet stemmestyring i Norge og har levert flere løsninger til helsesektoren Max Manus har et samarbeid med Philips rundt utviklingen og leveringen av de norske løsningene Gjennom Pettersen og Max Manus er kontakten sikret inn mot Philips noe som kan vise seg å bli veldig verdifullt i oppbyggingen av et hovedprosjekt Pettersen er med i prosjektgruppen jfr 4 Prosjektorganisering I perioden 2001 2006 har Norges Forskningsråd gjennomført forskningsprogrammet KUNSTI Den aktiviteten som er finansiert gjennom forskningsprogrammet vil være et av startstedene for arbeidet med å bygge opp samarbeidet 3 5 Hovedprosjekt Forprosjektets hovedmål er å Kartlegge og utrede muligheten for et utviklingsprosjekt som forenkler interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av stemmestyring og legge grunnlaget for et slikt utviklingsprosjekt dersom dette er teknologisk og økonomisk hensiktsmessig og mulig Den foreløpige kartleggingen tyder på at behovet er stort og allerede tidlig i forprosjektperioden vil vi derfor sondere mulighetene for å få på plass et hovedprosjekt Mot slutten av forprosjektperioden når behov og prioriterte oppgaver er kartlagt vil hensiktsmessigheten av et hovedprosjekt bli vurdert I et eventuelt arbeid med å få på plass et hovedprosjekt vil følgende hovedaktiviteter inngå I Definere innholdet i hovedprosjektet II Etablere en hensiktsmessig organisering av prosjektet III Finne tilstrekkelig finansiering IV Utarbeide prosjektbeskrivelse og søknad En nøkkelfaktor for både å lykkes med å reise finansiering til et hovedprosjekt og ikke minst for å få til et bærekraftig arbeid på sikt vil være å få inn

    Original URL path: http://www.medialt.no/prosjektbeskrivelse/129.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Lenker - MediaLT
    Datakortet og ECDL PD Øyetelefonen Kurs i interessemedvirkning Spillehula Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker UPS Stemint Om stemint Prosjektbeskrivelse Lenker En studie om funksjonshemmedes behov for stemmestyrt teknologi Atlas 2006 Brukererfaring med fulltekst DAISY bøker Tilgjengelighet til nettsider i ABM sektoren Pekebøker for alle Fri programvare KJEMI Scientific education for people with visual disabilities Universelt utformet interaktivt læremateriell UTIN HEM web Lydtekst PIKT Parkinsons IKT utfordringer Tilgjengelig Web

    Original URL path: http://www.medialt.no/lenker/131.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • En studie om funksjonshemmedes behov for stemmestyrt teknologi - MediaLT
    Før gjennomføringen av fokusgruppene ble det utarbeidet en intervjuguide Spesifikke spørsmål ble ikke benyttet Guiden inneholdt en oversikt over temaer det var ønskelig å fokusere på og i hvilken rekkefølge disse temaene ble diskutert Intervjuer ledet samtalene inn på temaene gjennom spørsmål med en åpen tilnærming Deltakerne fikk vite lite om temaene før de kom til intervjuet De fikk noe informasjon om prosjektets bakgrunn mål og at kartleggingen skulle bestå i at mennesker delte egne opplevelser problemer behov ønsker og erfaringer rundt interaksjon med teknologi generelt og PC spesielt Hensikten med å ikke gi deltakerne for mye input før intervjuene var å unngå at de hadde for bastante oppfatninger om behov og løsninger og diskutert dette ferdig med andre på forhånd Målet var å skape en samtale mellom intervju objektene i fokusgruppen der samtalen skulle lede frem til hvilke problemer og behov de opplever og hvilke løsninger de kunne tenke seg Som oppmykingsspørsmål ble deltakerne bedt om å fortelle om egen bakgrunn og erfaringer i forhold til bruk av teknologi Temaene ble introdusert ved hjelp av nøytralt formulerte og generelle spørsmål Ved behov har intervjuer stilt mer spesifikke oppfølgingsspørsmål Dette har vært nødvendig i 6 av 11 fokusgrupper en til to ganger i løpet av intervjuet Noen grupper med lav PC erfaring har trengt litt hjelp for å forstå hva taleteknologi innebærer Noen konkrete oppfølgingsspørsmål ble brukt for å avklare diffuse ytringer fra deltakere eller for å sikre at spesifikke ønsker og behov ble riktig oppfattet Dette var mest aktuelt i forbindelse med diskusjoner deltakerne imellom under intervjuet og som en oppsummering prioritering av behov mot slutten av enkelte intervjuer I noen tilfeller ble det også stilt spørsmål for å fokusere videre på noe en bestemt deltaker sa for å la denne personen få beholde ordet Vi ønsket at alle skulle komme med i samtalen og direkte oppfølgingsspørsmål fungerte fint for å få til dette Intervjuene startet med en generell tilnærming til interaksjon med og bruk av teknologi for deretter å fokusere mer på bruk av PC Mot slutten ble taleteknologi stemmestyring fokus spesielt med tanke på problemer deltakerne hadde snakket om tidligere i intervjuet Intervjusituasjonen var åpen i forhold til hva slags taleteknologi stemmestyring fokusgruppen konsentrerte seg om Noen grupper fokuserte på diktering andre på kommandostyring Noen grupper hadde også fokus på taleteknologi i forbindelse med telefonitjenester og som brukergrensesnitt i standard teknologi og tekniske hjelpemidler For å få med alle deltakerne i åpne intervjuer er det nødvendig å skape trygghet I slike intervjuer er det ønskelig at mennesker er åpne og faktisk er villige til å si noe om egen livssituasjon Dette kan lett bli vanskelig siden funksjonshemmede faktisk må utdype egne begrensninger utfordringer og holdninger Følgende ble gjort for å skape en trygg atmosfære Deltakere som kom tidlig ble tatt i mot av referent Intervjuer møtte også opp i god tid før den organiserte samtalen kom i gang Gjennom uformelle samtaler ble både fokusgruppen og intervjuer referent kjent med hverandre Det ble servert kaffe te småkaker og forfriskninger før og under intervjuene Serveringen fungerte både som naturlig samtaleemne og bidro til en avslappet stemning Før intervjuene startet ble det informert om hensikten med intervjuene målsettingen i STEMINT prosjektet og litt om MediaLTs forskningsaktivitet Deltakere var i flertall 1 Intervjuene fant sted rundt et ovalt bord der alle tilstedeværende ble tilfeldig plassert slik at den fysiske settingen ikke virket truende Referent noterte åpent slik at deltakere kunne følge med på det som ble notert Dette ble positivt mottatt av flere deltakere 4 Fokusgrupper bevegelseshemmede 4 1 Kort om utvalget I utvalget var det følgende representanter for bevegelseshemmede 1 løsemiddelskadd skader på nervesystem inkl problemer med hukommelse konsentrasjon 2 med høye ryggmargsskader også problemer med hender finmotorikk 4 med Parkinson hvorav 1 med skiveprolaps seneskjedebetennelse i håndledd og synsproblemer 3 med skader i sjette ryggvirvel nakkeskade hvorav 1 med beinsplinter i armledd og svak stemme 4 2 Generelle problemer Situasjoner der finmotorikk er nødvendig er problematiske for alle deltakere med unntak av løsemiddelskadd Flere deltakere hadde laget egne løsninger på ulike problemer få mobilen opp av lomma støtter slynge for å avlaste armer mm Alle deltakere med nakkeskader hadde dårlig gripeevne For rullestolbrukere er fysiske hindringer et problem for smale dører kortlesere bankterminaler som er plassert for høyt opp trapper osv For alle Parkinson rammede og rygg og nakkeskadde er statisk muskelbruk smertefullt Bruk av datamaskin og skriving for hånd er typiske eksempler som trekkes frem For løsemiddelskadd og Parkinson rammede er det vanskelig å huske og videreformidle beskjeder De kan lett glemme hva de ønsker å si f eks mens de venter på at andre skal få snakket ferdig Det kan også være vanskelig for dem å føre samtaler med mer enn to personer Typiske problemer med teknologi inkluderer Utstyr med for små og eller for glatte taster Utstyr som ikke ligger stødig på underlaget eller er vanskelig å gripe holde Overflod av ikke integrerte fjernkontroller og kontrollsystemer Bruk av minibank og andre terminaler som krever god bevegelighet hastighet og finmotorikk styrke i fingrene 4 3 Bruk av PC Mange bevegelseshemmede har problemer med å bruke tastatur og mus I fokusgruppene kunne alle deltakere bruke tastaturvarianter men for de fleste var det vanskelig eller umulig å trykke alle tastekombinasjoner Hovedproblemet som nevnes i forbindelse med tastatur er likevel knyttet først og fremst til skriving Det går for sakte Statisk muskelbruk og påfølgende smerter er vanlig både for bruk av tastatur og mus for rygg og nakkeskadde mens Parkinson rammede i tillegg kan ha store problemer med å posisjonere musen grunnet skjelvinger Posisjonering av musepekeren tar også lang tid for mange bevegelseshemmede Faktisk sier alle unntatt løsemiddelskadd at de sliter med både mus og tastatur pga manglende finmotorikk i hendene For mennesker med Parkinson gjør sjelvinger det både vanskelig å posisjonere musepekeren og å holde den stille Unntaket er naturligvis der sykdommen ikke ennå er så langt fremskredet at skjelvinger i hendene utgjør noe problem Noen kan ha svært god nytte av operasjon elektroder på hjernen som begrenser skjelvinger En deltaker hadde tatt en slik operasjon Resultatet var veldig bra mht skjelving men en annen konsekvens var at stemmen hadde blitt svært dårlig svak En deltaker med Parkinson opplyser at det etter 40 år med touch nå går raskest med kun én finger på tastaturet En annen deltaker med Parkinson bruker kun den ene hånden grunnet skjelvinger i den andre Et utsagn som illustrerer problemene til deltakere med Parkinson var Tastaturet har blitt en plage Jeg slår feil hele tiden I tillegg er tastetrykking smertefullt jeg får slag tilbake fra tastene En deltaker forteller at han ikke har full bevegelighet og styrke i armer og hender Han må lene seg bakover for å holde hendene oppe og dette gjør at han blir svært sliten i kroppen Andre rygg og nakkeskadde beskriver liknende problemer Det er nødvendig å avlaste armene både i forhold til bruk av tastatur og mus Flere med Parkinson forteller også om behov for å avlaste armene En gruppe diskuterte mulighetene for å kunne henge armer i en type slynge over tastatur mus Alle rygg og nakkeskadde i fokusgruppene bruker to fingre på tastaturet en fra hver hånd Noen bruker forlengere på de to fingrene andre ikke Problemene i forhold til tastatur og tastetrykking gjør det slitsomt og tidkrevende å skrive lengre dokumenter Ofte blir det en smertefull prosess grunnet slitasje og overbelastning på muskler og ledd Også for den løsemiddelskadde er det vanskelig å skrive lengre dokumenter Han har fysiske smerter i forbindelse med bruk av tastaturet og konsentrasjons og formuleringsproblemer som tilsvarer det dyslektikerne oppgir Alle i gruppen bevegelseshemmede har altså problemer med å skrive lange dokumenter Alle unntatt en deltaker sier at de sliter med bruk av kombinasjonstaster f eks shift ctrl og alt kombinert med en bokstav Tastekombinasjoner med mer enn to taster er nesten umulige Grunnen til dette er at de ikke klarer å nå og holde nede flere taster samtidig Noen sier videre at de må flytte den ene hånden langt vekk fra opprinnelig posisjon noe de helst vil spare den for Én deltaker opplyser om problemer med å sette inn kabler Tre deltakere sier dataspill er vanskelige grunnet behovet for spesielle kontroller og nødvendigheten av rask respons interaksjon En av deltakerne mener at mange programmer har for mye funksjonalitet og at dette bidrar til å forsterke mange av de nevnte problemene Det samtlige deltakere er mest opptatt av er likevel at interaksjon med datamaskin går alt for sakte Bevegelseshemmede ønsker å kunne bruke PC mer effektivt og med tilnærmet samme mestringsgrad som ikke funksjonshemmede brukere 4 4 Behov for taleteknologi En deltaker med Parkinson forteller at han faller mye grunnet dårlig balanse vanlig hos Parkinsonrammede Han kan ikke benytte PCen i disse periodene grunnet diverse småskader i fingre hender og armer Han vil svært gjerne kunne bruke PC også når han er dysfunksjonell skadet uten finmotorikk og med skjelvinger i fingre hender Derfor håper han på teknologi som gjør at han kan bruke datamaskinen ved hjelp av tale Syv deltakere sier at de ønsker diktering av disse er én person spesielt opptatt av søk de resterende seks er mer opptatt av diktering av dokumenter Søk i filsystemer og databaser administrative datasystemer var mer fokusert enn søkefunksjoner for Internett Det kan være grunn til å tro at bakgrunnen for dette er at noen av deltakerne brukte internett lite siden dette ble for tidkrevende komplisert for dem Mange deltakere tror at talekommandoer kan være nyttige Det var stor spredning på hvilke typer kommandoer som ble foreslått Tre deltakere mener den viktigste bruken av talekommandoer er til å utføre handlinger i et program én mener talekommandoer spesifikt mot nettsurfing er aller viktigst Tilbake steng etc forklarer han To deltakere er spesielt fokuserte på talekommandoer for posisjonering pil venstre 20 pil opp 4 midt i linje slutt på linje mus til venstre osv Noen deltakere mener at det ville betydd mye å kunne erstatte taster som er plassert i ytterkant av tastaturet med talekommandoer Som eksempel på dette nevnes funksjonstastene Flere deltakere nevner også at de gjerne skulle ha erstattet standard windows funksjonalitet med talekommandoer minimer maksimer bytt til program lukk avslutt Parkinson rammede gir uttrykk for at talekommandoer er aller mest interessant for de med betydelige skjelvinger og som derfor har de største problemene med å bruke tastatur og mus Hvilke talekommandoer som ble nevnt i de ulike fokusgruppene må nok kunne sies å være litt tilfeldig Hovedinntrykket er imidlertid at talekommandoer kan være svært aktuelle for mange bevegelseshemmede Behovene er som vi ser over forskjellige og det kan derfor være spesielt hensiktsmessig med script baserte verktøy evt med et sett standard basiskommandoer Rent teknisk bør det være nokså realistisk å utvikle egnede løsninger for dette selv om det naturligvis må vektlegges at brukerne har ganske ulike forutsetninger og behov Her må det blant annet forskes på ulike mikrofonløsninger variabel stemme Parkinson egnede brukergrensesnitt for innlegging og redigering av kommandoer mm Noe av det som ble eksemplifisert som nyttige kommandoer går i retning av dikteringssystemer f eks Finn kunde nummer 11247 Finn mobiltelefon nokia bluetooth En av deltakerne med nakkeskade ler og sier En sekretær ville løst alle problemer Fire deltakere ønsker talestyrte fjernkontroller for å erstatte eksisterende kontrollsystemer Dette behovet kommer fra rygg og nakkeskadde deltakere En person med Parkinson ønsket en tilrettelagt taleboks for å kunne notere beskjeder mm Det er ca 8000 personer med diagnosen Parkinson i Norge de fleste over 55 år Deltakere med Parkinson forteller at disse menneskene ofte har problemer med å uttrykke seg Ikke kan de skrive og ofte snakker de dårlig Taleteknologi vil utvilsomt kunne brukes av noen men det er behov for en bred tilnærming til metodikk for uttesting av hjelpemidler og bruk av datamaskin Behovet for enkel programvare dvs applikasjoner som kun inneholder basisfunksjonalitet nevnes som en aktuell løsning kombinert med tekniske hjelpemidler Vi som nå har diagnosen og er på vei til verre tider er vant til å bruke datateknologi som epost web og tekstbehandling Det vil vi selvsagt fortsette med selv om sykdommen blir verre sier en av dem 4 5 Konklusjon Inntrykket etter intervjuene er at alle bevegelseshemmede deltakere kan ha betydelig hjelp av taleteknologi Stemmestyring har potensiale for å kunne redusere statisk belastning øke tempoet både på skriving og navigering erstatte komplekse tastetrykk styre musepekeren og for noen deltakere gjøre det enklere å formulere riktige setninger Noen deltakere problematiserer støy som en mulig feilkilde f eks i et kontorlandskap Engelskspråklige dikteringssystemer opererer med feilmarginer som deltakerne mener er akseptable men de tviler på at gjenkjenningsprosenten stemmer i virkeligheten Talekommandoer og diktering har tilnærmet lik prioritet i bevegelseshemmet gruppene Likevel er det sannsynlig at systemer med et betydelig ordforråd er ønskelig f eks for å kunne utføre søke kommandoer gå til spesifikke mapper mm Også mindre kompliserte talekommando systemer ser ut til å kunne være svært nyttige for noen av deltakerne 5 Fokusgrupper Dyslektikere 5 1 Kort om utvalget I utvalget var det følgende representanter for dyslektikere 7 med diagnose dysleksi ordblindhet 2 med dysleksi ordblindhet uten diagnose hvorav 1 med tilleggsproblem svaksynt 5 2 Generelle problemer Mange dyslektikere sliter med lav selvfølelse Dette kan skape problemer i forhold til arbeidsliv og yrkeskarriere Det er en myte at alle kan lese i dag sa en av deltakerne som er tillitsvalgt i Dysleksiforbundet Hun beskrev videre problemer i forbindelse med søknader og skjemautfylling og om måter å unngå lesing og skriving på på arbeidsplassen Noen eksempler på dette er sykemelding be andre om å gjøre arbeid for seg eller ved å unnskylde seg med at man har glemt brillene Fem deltakere oppgir at de leser dårlig En deltaker forteller at han på grunn av dette har en vane med å kode inn plassering rekkefølge istedet for å lese tekst Med dette mener han at i for eksempel sekvenser med menyvalg husker han posisjonen til det som han skal velge Jeg ser mønsteret på ordet også sier han Flere deltakere har tilsvarende beskrivelser av hvordan de mestrer leseproblemet sitt Men ved uventede meldinger blir de da ofte stående fast En kvinne nevner meldingsbokser i Windows som eksempel Da må ungene hjelpe meg Noen Deltakere forteller at de har erfaring med at de ser at det står noe helt annet enn det som faktisk står En av deltakerne forteller at han var i butikken og skulle ha Skipperbrød men fant bare Kneippbrød Han spurte så om hjelp fra betjeningen som tok ned brødet han hadde stått og lest kneipp fra Da så han at det sto skipper der Jeg leste kneipp flere ganger men så sto det skipper der sier han oppgitt Deltakerne oppgir at bilder symboler er enklere å forstå huske enn tekst Alle ti deltakere har problemer med rettskriving ortografi Jeg gjetter fra gang til gang hvordan ordene skrives Fem deltakere nevner spesielt at de blander ord som uttales likt Én har særlige problemer med å vite når ord skal slåes sammen og når de skal deles og tre oppgir at de blander doble og enkle konsonanter I tillegg forteller fem deltakere at de har problemer med å formulere setninger riktig ordrekkefølge plassering av setninger i avsnitt etc Ordene sitter fast i hodet er den beskrivelsen deltakerne selv bruker Videre sier de at de ikke klarer å skrive hele setninger og derfor inneholder ikke dokumentet alt som skulle vært med To av deltakerne tror dette har sammenheng med at de ikke er gode på å snakke uten å bli ledet litt i begynnelsen eller ha stikkord De må forberede seg før de kan presentere velformulerte setninger En deltaker sier Jeg kan ikke ta det på strak arm Typiske problemer med teknologi inkluderer Brukerhåndbøker Tekst i menyer og på displayer Tekst som forsvinner raskt f eks på TV eller bilettautomater Hele åtte av deltakerne oppgir problemer i forhold til brukermanualer Jeg bruker bruksanvisninger men skjønner ikke alltid hva jeg skal gjøre Manualene er for store det tar for lang tid å lese teksten det er dårlig språk i manualene og ofte er de ikke på norsk ekstra vanskelig for mennesker med lese skrivevansker Fire deltakere i to ulike fokusgrupper er opptatt av at når man kjøper noe så burde det være lovpålagt å kunne få kurs og at alt skriftlig materiell er på norsk Nesten alle dyslektikere synes det tar mye tid å lære ny teknologi ved hjelp av manualer og ønsker seg i stedet videosnutter som forklarer bruk av funksjonalitet Video Slik at man kan se bruken av produktet på TV En deltaker nevner også CD som alternativt medium To grupper nevner at de oppfatter at det er et generasjonsskille i forhold til problemer med manualer Dette synet tas opp både i en gruppe over 60 og i en gruppe under 60 I alt er fem deltakere aktive på dette temaet der poenget er at problemene med brukermanualene rammer de som ikke tør eksperimentere seg fram noe som typisk karakteriserer godt voksne brukere Det er nok også et poeng at det faktisk er vanskeligere å prøve seg fram når tekst i skjermer og på displayer er lite tilgjengelig pga et leseproblem Det er sikkert mange også uten lese problemer som kjenner seg igjen når de hører hva som sies om manualer Inntrykket er likevel at dyslektiske deltakere har lagt ned mer ressurser i å forsøke å benytte materiellet som leveres med nye produkter enn det som er vanlig Det kan virke som om svært mye ny teknologi er vanskelig mobiler digitalkamera dvd og TV Felles for dette utstyret er bruken av tekst i meldinger og menyer Mange synes det er veldig vanskelig å bytte mobil merke da kjenner de f eks ikke igjen menyvalg og meldinger Tre deltakere sier at teksting på TV er et problem Teksten forsvinner før de har rukket å lese den Både deltakere som forteller at de får med seg TV tekstingen og de som har problemer sier at det ligger ekstremt mye trening bak det å få med seg tekstlig informasjon så raskt To deltakere sier at de har det samme problemet med billettautomater dvs at teksten forsvinner for raskt De føler også press fra omgivelsene om å være effektive ved automatene 5 3 Bruk av PC Ulike retteprogrammer for PC var uten sammenlikning det mest fokuserte temaet som ble tatt opp i forbindelse med bruk av PC Deltakerne bruker lang tid på å rette dokumenter Mange sier at de ofte har problemer i forhold til å klare å se hva som er feil med ordene de har skrevet når retteprogrammet indikerer feil Det finnes verktøy som er utviklet spesielt med tanke på dyslektikere og de som hadde testet slike verktøy mente at disse fungerte bedre enn rettefunksjonen i Microsoft Word Lingdys http www lingit no er det mest brukte retteprogrammet i Norge Deltakerne i to av gruppene forteller at de ikke stoler på stavekontrollen i Microsoft Word De blir ofte usikre på om forslagene fra stavekontrollen er riktige eller om de har skrevet et ord rett men at ordet ikke ligger inne i ordlisten De røde strekene som skal indikere feil kommer veldig ofte opp selv når det ikke er skrivefeil En deltaker forteller at hun ikke klarer å se hva som er forskjellen mellom ordet hun har skrevet og det som står som alternativt forslag på skjermen Jeg må da stave meg gjennom ordet Andre deltakere bekrefter at de har liknende erfaringer Det er vanlig at de får noen til å gå gjennom det de har skrevet Selv om stavekontroll og eller retteprogram er brukt og deltakerne selv har gjennomgått dokumentet finner lesere uten dysleksi mange feil Begge gruppene er enige om at stavekontroll og retteprogrammer ikke er til å stole på Man bruker lang tid på feilsøking og det er veldig forvirrende Fem deltakere forteller at det er vanskelig å skrive nettadresser korrekt De samme utfordringene som nevnes over med å oppdage hva som er skrevet feil gjør seg gjeldene her Tilsvarende problematikk nevnes også for søk i søkemotorer En deltaker sier at hun ofte kan forsøke å søke igjen og igjen uten å skjønne hva hun har gjort feil En deltaker forteller for eksempel om et tilfelle der hun hadde problemer med mobilen og kontaktet brukerstøtte som muntlig ga henne nettadressen hun kunne gå inn på for å rette problemet Deltakeren skrev ned adressen og forsøkte å åpne siden uten hell Hun ringte derfor tilbake for å få adressen oppgitt en gang til og det samme gjentok seg flere ganger I alt ringte hun inn fem ganger til brukerstøtte og måtte til slutt be om å få stavet adressen tegn for tegn og deretter få verifisert at hun hadde skrevet riktig Tre deltakere opplever det som vanskelig å navigere på nettsider Hovedårsaken som ble oppgitt er at for mye informasjon blir presentert på en gang og at dette virker forvirrende Nettbanker blir nevnt som eksempel med mye bytting av koder Skal man betale en regning så er det det man skal og ikke noe annet Løsningene som ble foreslått er å ha mindre informasjon på hver side fjerne reklame og ha større skrift Forenkling av nettsidene med færre navigeringsnivåer og dermed færre museklikk ble også trukket frem som ønskelig Tenker man seg hierarkiske strukturer er dette litt motstridene siden færre nivåer betyr mer informasjon på hver side men dette ble ikke problematisert i fokusgruppene De samme tre deltakerne tok også opp utfylling av nettskjemaer som vanskelig Det står ikke hvordan man gjør det Hvor skal ting stå hen Disse deltakerne tilhører en gruppe med medium til lav IT kompetanse Noe av det som ble diskutert kan sannsynligvis karakteriseres som generelle problemer for mennesker med tilsvarende IT kompetanse Tre deltakere sier at de og mange dyslektikere de kjenner har problemer med funksjonstaster og kombinasjonstaster Eksempler som ble nevnt var Fn taster og tastekombinasjoner Ctrl F4 Alt D osv En deltaker forteller at han ofte ikke husker hvor han har lagret filer og at han har problemer med å finne frem i mappestrukturen Han kunne ønsket seg bruk av ikoner siden det er lettere for ham å huske bilder En annen deltaker er helt enig og sier at hun også er god på tankekart 5 4 Behov for taleteknologi Taleteknologi i forhold til forbedring av tekstbehandlingsprogrammer var tema i alle gruppene Seks deltakere savner å få lest opp ord i retteprogrammer selv om tre av disse deltakerne er noe usikre på hvordan dette bør foregå Flere ønsker at ordet som har blitt merket som feilstavet rød strek kunne ha blitt lest høyt for eksempel ved mouse over Jeg kan ha lest noe mange ganger men enkelte ord klarer jeg ikke å se at er feil Jeg må høre ordet for å vite om jeg har skrevet feil eller brukt galt ord sa en deltaker Mange uttrykte et sterkt ønske om å kunne utføre og mestre skriveprosessen helt alene dvs ikke være avhengig av assistanse fra andre før man føler seg trygg på at det skriftlige materialet man gir fra seg er på et høyt nivå Hvis jeg både hadde kunne fått ut det jeg ønsker å formidle slik jeg ønsker å formidle det og få det på riktig og korrekt norsk det ville vært drømmen I alt ønsker hele syv deltakere å forbedre mappenavigering med taleteknologi selv om kun to deltakere beskrev dette som et problem tidligere i intervjuene Dette trenger likevel ikke bety at utfordringene ikke er reelle også for de fem siste personene Fem deltakere mener det vil være svært praktisk å bruke taleteknologi til å kunne si hva man skal ha tak i istedenfor å navigere i menyer og mappestrukturer Deltakere sier at det er et stort problem for mange å å finne lagrede filer Det er vanskelig å finne frem i innholdet i mapper Man har bilder i hodet av hva det er men husker ikke hvor det ligger I forhold til utforskeren ville det vært bra å kunne snakke inn hva det er man leter etter isteden for å skrive det De siste to deltakerne som ønsket å forbedre problemet med å navigere i mappestruktur var de samme som nevnte problemet initielt i forhold til bruk av PC Disse var mer skeptiske til taleteknologi og sa at de ikke vet hvordan det vil fungere i praksis På den andre siden har disse to mindre datakompetanse enn de andre tre og dette kan bidra til skepsisen I den ene av gruppene der mappenavigering ble diskutert har en sekretær erstatning blitt trukket frem som ønskelig En som kunne kategorisere mappene og lage en fornuftig struktur Åtte deltakere sier at de gjerne vil ha diktering mens én deltaker ikke ønsker dette Tre deltakere sier de må tenke på skriving i flere dager for å få et best mulig resultat Først må de finne ut av hvordan dokumentet skal se ut for eksempel finne ut hvordan man skal sette opp et brev Deretter kommer selve skrivingen og de forteller at skrivingen er hovedutfordringen De sier at diktering ville lettet skriveprosessen Noen av deltakerne var svært entusiastiske Jeg ønsker å kunne snakke sånn som jeg snakker og at det kommer på maskinen slik som jeg snakker selvfølgelig på korrekt og riktig norsk Jeg er dyktig på å formidle og veldig flink til å forklare det blir sagt til meg at når jeg beskriver ting muntlig så klarer man å se det for seg for jeg beskriver ting så billedlig får jeg høre Men når jeg sitter hjemme og skal få tankene ned da får jeg det ikke ned i hele setninger Det blir halve setninger i tillegg til masse skrivefeil Etterpå må jeg bruke lang tid på retting og jeg får ikke dokumentet slik som jeg ønsket I en av fokusgruppene ble det diskutert om problemer med formulering henger sammen med diagnosen dysleksi Det ble referert til ulik forskning både på talesenter i hjernen og tonefallet i muntlig språk Forskningsrapporter indikerer at dysleksi henger sammen med at den delen av hjernen som tolker foniske lyder i språket ikke er skikkelig utviklet særlig gjelder dette for lyder uten semantisk betydning Om dette kan påvirke evnen til å formulere seg i naturlig språk har ikke prosjektgruppen satt seg ytterligere inn i men dette kan naturligvis ikke utelukkes Fem av de åtte deltakerne presiserte at de ved bruk av diktering først ville måttet forberede innhold og formuleringer Konklusjonen i en av gruppene er at man burde ha muligheten for først å diktere og deretter å få lest opp hva som er skrevet og slik også få sjekket at teksten har blitt riktig Totalt var seks deltakere enige om en liknende løsning å kunne lytte til noe som leses opp deretter skrive eller diktere inn et ord og deretter på ny få lest opp setning eller avsnitt noe i retning av en sekretær altså Jeg kunne ønsket meg diktering forklarer en deltaker men ikke bare det også at man kan få teksten lest opp etterpå og at man kan si Komma Punktum osv når man hører det skal inn Jeg vil at man skal kunne gjøre endringer så snart man hører noe som skal rettes og ikke måtte gå inn og sette det inn etterpå Man hører jo også for eksempel om setningene er for lange De andre to deltakerne i fokusgruppen er enige i dette og fortsetter Man må kunne rette on the fly mens man lytter Det er vanskelig å måtte stoppe huske hvor det var hva det var som skulle inn hvor og så få det inn riktig En annen fokusgruppe sier mer direkte at de vil ha en Sekretærfunksjon Sekretær i betydningen et rent talebasert grensesnitt til et skriveprogram De ønsket som beskrevet ovenfor at diktering er integrert med opplesning og stemmestyrt retting og i tillegg en funksjon som retter syntaks og grammatikk En deltaker forteller at når hun har skrevet en setning bortover så kan hun bli usikker på hvilket ord som bør komme etter Hun tror det kan hjelpe å da kunne si ordet for så å få opp en liste med ord som likner talen og betydningen på ordene Hun ønsker så å kunne velge fra denne listen En deltaker i en annen gruppe hadde en liknende ide Tre deltakere ønsker å få beskjed dersom det er mulig at de har brukt et ord i feil kontekst for eksempel fordi de har skrevet det uten stumme bokstaver De ønsker da å få presentert eksempler på det benyttede og alternative ord i illustrerende setninger slik at den semantiske meningen kommer tydelig frem En annen gruppe foreslår at ord med liknende ordlyd og skrivemåte men med ulik betydning kunne bli supplert med symboler for å skilles fra hverandre Seks personer ønsker symboler som beskriver ordets mening Som eksempel nevnes et hjul ved hjul og et juletre ved jul Reaksjonene på denne ideen fra deltakerne er Kjempebra det ville vært supert Ja da vil det kanskje også være enklere å lære seg rett skrivemåte siden man kan henge skrivemåten i hukommelsen på bildet Veldig ofte ser jeg at det står noe helt annet enn det som faktisk står Ikoner fungerer derfor fint Jeg stokker mye ord og det er ofte lettere å huske hvordan et ord skrives når man forbinder det med et symbol bilde Fem av deltakerne vil gjerne kunne si inn tegn og tastetrykk slik som alfakrøll krøllalfa og funksjonstastene Ekstrafunksjonene funksjonstastene er gjemt for godt Jeg kjenner mange som ikke klarer å bruke dem Det å kunne si tegnene isteden ville vært bra Jeg vil også snakke inn spesialfunksjoner En fokusgruppe la vekt på at talestyring kan lette generelle interaksjonsproblemer med PC og minske datavegring Dialogen hadde vært enklere ved talestyring for eksempel ved å få lest opp navn og deretter kunne si navnet sitt 5 5 Konklusjon Deltakerne i fokusgruppene sliter både med lesing og skriving men likevel er det skriveprosessen som problematiseres i størst grad Det kom frem en rekke forslag til mer effektiv tekstbehandling f eks bruk av symboler opplesing av liknende ord i setninger der ordet ble benyttet i ulik kontekst mm De fleste tror at diktering vil være til svært stor hjelp og de sier at slik funksjonalitet bør kombineres med tale output og symboler For gruppen dyslektikere kan multimodale brukergrensesnitt se ut til å være et spesielt spennende tema tale input markering av mulige feil vha symboler og opplesing av setninger der ordet ordene brukes Noen deltakere har problemer med muntlig formulering og tror derfor ikke at diktering av løpende tekst vil fungere Talekommandoer kan være til hjelp både som et alternativ til menyvalg og for å angi spesialtegn og kombinerte tastetrykk I noen fokusgrupper ble det tatt opp problemer som må kunne sies å være typiske for brukere med tilsvarende IT kompetanse og alder Søking og navigering på internett er et eksempel Det er likevel sannsynlig at utfordringene for mennesker med lese og eller skrivevansker blir større enn for de som leser og skriver normalt Tilsvarende problemområder er bruk av filsystemet og feilmeldinger og advarsler Jeg vil gjerne bare si HJELP og la maskinen bestemme hva som skal skje når det dukker opp en feilmelding Jeg har uansett ikke peiling på hva som er det riktige å gjøre 6 Fokusgrupper synshemmede 6 1 Kort om utvalget I utvalget var det følgende representanter for synshemmede 10 blinde hvorav 1 med leddproblemer 1 med dysleksi 1 med dysleksi bevegelseshemming og hørselshemming 3 sterk svaksynte 6 2 Generelle problemer Synssansen er en av våre fem sanser Om lag 80 prosent av alle sanseinntrykk vi utsettes for i våken tilstand bearbeides av synssansen 1 Siden synssansen er så viktig er det naturlig at visuell informasjon utgjør en vesentlig del av brukergrensesnitt og annet som skal kommuniseres Problemet for blinde og svaksynte skyldes i stor grad manglende redundans dvs at det ikke finnes alternativer til bruk av synssansen Selv produkter og tjenester som omtales som universelt utformede kan være utilgjengelige for synshemmede I fokusgruppene med synshemmede kom det frem mange eksempler på at helt dagligdags teknologi systemer og informasjon er utilgjengelig for mennesker med nedsatt syn I to av gruppene ble trafikk og offentlig kommunikasjon tatt opp som en typisk utfordring for sterkt synshemmede Når du som blind nå tar trikk og skal av må du først finne døren så finne stopp knappen så må du trykke for å åpne døren gjerne barnevognsdøren så du får litt lenger tid Det er vanskelig å vite hvilken t bane det er som kommer Hvis de ikke roper opp så står du der Nye t banevogner ble også kritisert for manglende kontrastfarger Svaksynte kan ha store problemer med å finne dørene og minst en deltaker hadde erfaring med at T banen kjørte sin vei uten at hun kom på Når det er holdeplass på en trafikkert vei hører du ikke at bussen kommer og ofte suser den rett forbi uten å stoppe To deltakere snakket om problemer med bruk av tilrettelagte toaletter på nye tog i ett tilfelle låste et blindt barn seg inne og i et annet klarte en deltaker ikke å skylle ned etter seg Grunnen til problemene er touch brytere som er umulige å føle En deltaker mener det blir mindre auditiv ruteopplysning Det har blitt mer og mer stille områder der man ikke lenger bruker høyttaler men alt er visuelt Jeg mistet nylig et fly fordi boardingen var endret Dette ble ikke annonsert i høyttaler men kom kun opp på en skjerm Problemer knyttet til minibank ble tatt opp i tre av gruppene Deltakerne fortalte at de må ha hjelp for å kunne benytte minibankterminaler I tillegg er de bekymret for at noen skal se koden og de sa at de er lette å rappe kode fra En deltaker forklarte det slik Dersom jeg skal bruke minibank må jeg ha med noen som kan kontrollere meldingen i vinduet Da trenger jeg ikke nødvendigvis gi bort koden min En annen fortsatte Men vi kan heller ikke ha kontroll for om noen kikker En deltaker sa at en av hovedgrunnene til at hun ikke bruker minibanker er at hun er redd for at andre ser koden Hun fortalte videre at et annet hovedproblem er at det ikke er standardisering av minibankene og at du som blind da ikke vet hvordan de fungerer I min bank får du ikke penger over skranke lenger da blir ting litt kronglete Jeg er redd for å miste kort og kode Jeg bruker mye kort og er ofte utrygg på om de fra mottakerens side har tastet inn riktig beløp Jeg kan ikke se hva som står som betalingssum og har opplevd at det er en null for mye Jeg må da ringe kontofon og sjekke umiddelbart etter betalingen er gjennomført og sjekke om det er trukket riktig Flere deltakere oppga liknende utfordringer med kortterminaler i butikker dvs bekymring for at noen skulle se koden og manglende standardisering På slike terminaler er i tillegg touch knapper vanlige Kølapp systemer er lite tilgjengelige for sterkt synshemmede Jeg vet verken hvilket nummer jeg har trukket eller hvilket nummer som blir betjent Det lappe systemet det er jo en uting En annen sa at hun ikke egentlig skjønner hvorfor de trenger et slikt system Et forslag til en enkel forbedring fra to deltakere er en serviceknapp som påkaller hjelp Det kommer kanskje for få personer som ikke kan bruke kølappsystemet til å legge det om Man kunne hatt personlig service en serviceluke eller ett eller annet system og tilbud for å få personlig hjelp bare til disse isteden for å investere i ny teknologi Typiske problemer med teknologi inkluderer Visuelle brukergrensesnitt skjerm display Touch knapper Størrelse på knapper tastatur Ny standard teknologi baseres ofte på visuelle brukergrensesnitt og eller touch knapper Over halvparten av deltakerne gir eksempler på dette f eks stereoanlegg komfyr vaskemaskin og mikrobølgeovn Problemet er at det benyttes touch knapper og eller visuelle menyer Keramisk topp nevnes også som et problem siden det er umulig å kjenne platene Jeg blir sprø av alle nye husholdningsartikler der alt er touch Hos en venninde fant vi ut at jeg ikke klarer å lage mat på kjøkkenet hennes Touch knapper ble også nevnt som et problem i heiser

    Original URL path: http://www.medialt.no/en-studie-om-funksjonshemmedes-behov-for-stemmestyrt-teknologi/172.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Atlas 2006 - MediaLT
    og tvers 20 11 2012 Nyttig workshop om fotgjengerkart for synshemmede 24 10 2012 Toppkarakter på masteroppgave i tilknytning til GPS prosjektet 18 10 2012 MyWay 17 09 2012 På kryss og tvers 07 09 2012 GPS og fotgjengerkart for synshemmede 05 09 2012 Innendørs navigering 17 07 2012 Prisnominert studentoppgave om synshemmedes behov i forhold til digitale kart 05 07 2012 Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Bok om uu og web Eplekjekt IL kurs FRES FrEmtidens Synstolking Bok om uu og dokumenter Jobbklar SETT Synstolk nETT UNIFILM Universelt utformet film Avsluttede prosjekter Synshemmede voksne og elektroniske interaktive pekebøker Datakortet og ECDL PD Øyetelefonen Kurs i interessemedvirkning Spillehula Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker UPS Stemint Atlas 2006 Om Atlas 2006 Atlas ønsker og feilmeldinger Taktil grafikk Retningslinjer for produksjon av taktile kart Lenker Kontakt Atlas prosjektet Sluttrapport ATLAS prosjektet PDF Brukererfaring med fulltekst DAISY bøker Tilgjengelighet til nettsider i ABM sektoren Pekebøker for alle Fri programvare KJEMI Scientific education for people with visual disabilities Universelt utformet interaktivt læremateriell UTIN HEM web Lydtekst PIKT Parkinsons IKT utfordringer Tilgjengelig Web Publisering TWP MIKT Modul i IKT og tilgjengelighet PIPPI Eurochance2

    Original URL path: http://www.medialt.no/atlas-2006/4.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Om Atlas 2006 - MediaLT
    oppdaterte kart I prosjektet Atlas 2006 ønsker vi å utvikle et verdensatlas tilpasset blinde og svaksynte Dette skal ikke bare bli en bok i tradisjonell forstand Vår målsetting er i tillegg å utvikle et system som kan holdes oppdatert I størst mulig grad vil vi legge opp til medieuavhengig presentasjon eller sagt på en annen måte universell utforming Mål Målet med Atlas 2006 er å Utvikle en standardmal for kart informasjon og lagring Produsere et taktilt atlas Produsere et atlas med svært tydelige kart tilsvarende oppløsning som for de taktile kartene Teste ut og klargjøre bruk av taktile kart sammen med PC Etablere et system for oppdatering f eks et nettsted Prosjektgruppe Atlas 2006 ledes av MediaLT Det har imidlertid vært viktig å få til en prosjektgruppe med høy kompetanse og tverrfaglig profil Navn Organisasjon foretak Hovedoppgaver Morten Tollefsen MediaLT Prosjektleder Teknisk ansvar Sverre Fuglerud Norges Blindeforbund Brukertester Modeller for distribusjon av atlaset Magne Lunde MediaLT Informasjon og fakta knyttet til kartene Catherine Kalvenes MediaLT Tegning tilrettelegging av kart Lisa Yaila Huseby kompetansesenter Systemer for merking av taktile kart Brukertester Tegning tilrettelegging av kart Trygve Svardal Tambartun kompetansesenter Systemer for merking av taktile kart Brukertester Tegning tilrettelegging av kart Steven Landau Touch Graphics Kobling av PC taktile kart og trykkfølsom plate Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Bok om uu og web Eplekjekt IL kurs FRES FrEmtidens Synstolking Bok om uu og dokumenter Jobbklar SETT Synstolk nETT UNIFILM Universelt utformet film Avsluttede prosjekter Synshemmede voksne og elektroniske interaktive pekebøker Datakortet og ECDL PD Øyetelefonen Kurs i interessemedvirkning Spillehula Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker UPS Stemint Atlas 2006 Om Atlas 2006 Atlas ønsker og feilmeldinger Taktil grafikk Retningslinjer for produksjon av taktile kart Lenker Kontakt Atlas prosjektet Sluttrapport ATLAS prosjektet

    Original URL path: http://www.medialt.no/om-atlas-2006/80.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Atlas (ønsker og feilmeldinger) - MediaLT
    Bjørn Gulbrandsen Epost bjorn medialt no Tlf 21 53 80 18 Skjema Felt merket med må fylles ut Navn Epost Gjenta Epost Telefon Type tilbakemelding Installasjon Programvarefeil Uttale Videreutvikling Ønske om nytt kart Melding Tips noen om siden Del på Facebook Del på Twitter Del på e post Undermeny Bok om uu og web Eplekjekt IL kurs FRES FrEmtidens Synstolking Bok om uu og dokumenter Jobbklar SETT Synstolk nETT UNIFILM Universelt utformet film Avsluttede prosjekter Synshemmede voksne og elektroniske interaktive pekebøker Datakortet og ECDL PD Øyetelefonen Kurs i interessemedvirkning Spillehula Underholdene programvare for mennesker med sammensatte lærevansker UPS Stemint Atlas 2006 Om Atlas 2006 Atlas ønsker og feilmeldinger Taktil grafikk Retningslinjer for produksjon av taktile kart Lenker Kontakt Atlas prosjektet Sluttrapport ATLAS prosjektet PDF Brukererfaring med fulltekst DAISY bøker Tilgjengelighet til nettsider i ABM sektoren Pekebøker for alle Fri programvare KJEMI Scientific education for people with visual disabilities Universelt utformet interaktivt læremateriell UTIN HEM web Lydtekst PIKT Parkinsons IKT utfordringer Tilgjengelig Web Publisering TWP MIKT Modul i IKT og tilgjengelighet PIPPI Eurochance2 Film mellom ørene Ressursnettverket Universell IKT Universal User Competence UUC Projisert Interaktiv PC styring PIP Tynne klienter og hjelpemiddelteknologi Lydstyring Barnestemme Smidige mikrofon og bryterløsninger SMIDIG ProMed for

    Original URL path: http://www.medialt.no/atlas-oensker-og-feilmeldinger/175.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Taktil grafikk - MediaLT
    representeres vha mindre vanlige punktkombinasjoner noe som er svært vanskelig å huske I DotsPlus vil spesialtegn bli representert taktilt som et bilde av det vanlige tegnet Antakelig betyr dette en mer identisk læringsprosess med det seende har i forhold til å lære symbolene 4 Braille er i seg selv en rett linje notasjon Dette betyr at tegn som står alene kan være flertydige Linjer som står alene og som kun består av bokstaven c punkt 1 4 kolon punkt 2 5 eller punkt 3 6 kan ikke skilles fra hverandre fordi man ikke har noen andre tegn linjer å referere punktene til Dette er mulig i DotsPlus noe som gjør at mattematiske funksjoner kan tas ut i standard utskriftsformat at hevet og senket skrift kan brukes i vanlig tekst at isolerte symboler kan gjengis taktilt fra grafiske applikasjoner osv Konseptet med DotsPlus ble foreslått tidlig på 1990 tallet Inntil nylig har det vært nokså vanskelig å realisere ideene i praksis men det er nå utviklet en taktil skriver som har den nødvendige kapasiteten og funksjonaliteten Skriveren Tiger Tactile Graphics and Braille Embosser Science Access Project gir utskrifter med svært høy kvalitet og nøyaktighet mht plassering av punkter Skriveren kan også variere høyden på punktene Produksjonsteknikker Mye tyder på at taktil grafikk ikke egner seg for komplekse bilder Det vil være umulig å gjengi detaljrikdommen man finner i f eks vanlige kart Med fornuftige forenklinger kan mye likevel vises vha taktil grafikk Hovedproblemet er naturligvis at den haptiske persepsjonen følesansen er langt mindre detaljert enn den visuelle persepsjonen Farger er en annen utfordring Vha variabel høyde rastrering og ulike materialer kan man simulere farger men antallet er meget begrenset Godt gammeldags håndverk Fremdeles brukes godt gammeldags håndverk for å lage taktile bilder Skolebøker for barnetrinnet er antakelig det viktigste bruksområdet i Norge men i enkelte tilfeller lages det også taktile bildebøker for blinde førskolebarn Godt gammeldags håndverk gir muligheter til å lage både bilder med variabel høyde og 2D taktil grafikk I barnebøker brukes ulike materialer som stoff sandpapir metall plast osv osv for å lage bilder Grunnen til at håndverk i liten grad kan benyttes er kostnadene og problemer knyttet til reproduksjon Bilder med variabel høyde I tillegg til godt gammeldags håndverk er bruk av en termopresse plastpresse den mest utbredte teknikken for produksjon av bilder med variabel høyde Først må man lage en modell støpeform noe som innebærer godt gammeldags håndverk Når støpeformen først er laget kan den imidlertid brukes til å produsere mange eksemplarer Plastpresser brukes lite i Norge Tidligere for eksempel på 1970 tallet ble pressene brukt på blindeskolene og dette ga faktisk blinde bedre tilgang til taktil grafikk enn i dag Eksempler på noe av det man lagde vha Termopresse Kart som viste fjell og daler høydeforskjeller ABC er hver bokstav ble illustrert med et taktilt bilde A og appelsin B og blomst osv Bursdagskort med bilde Fortsatt brukes termopresse noe ved kompetansesentrene men langt mindre enn tidligere Det finnes punktskrivere som kan produsere punkter med

    Original URL path: http://www.medialt.no/taktil-grafikk/82.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Retningslinjer for produksjon av taktile kart - MediaLT
    og tekst Noen punkter om valg av produksjonsteknikk Punktutskrifter er billigere enn svellepapir Produksjon av svellepapir består av flere ledd Resultatet av svellingen er avhengig av varme tid og resultatet kan være varierende Det kan være litt vanskelig å få et perfekt svellepapirversjon I punktutskrifter kan hele siden utnyttes i motsetning til svellepapir Til nå har brukerne foretrukket svellepapir fremfor punkt mer behagelig å kjenne på Det finnes mange plastpresser i Norge Pr i dag er det antakelig enklere å få produsert svellepapir lokalt enn punktutskrifter Dersom punktskrivere var tilgjengelig hadde det imidlertid latt seg gjøre å spre nytt oppdatert materiell elektronisk web epost Koordinatsystem og indeks 3 4 Det kan være en fordel at det følger med et koordinatsystem til hvert kart og en indeks med alle steder oppført Det vil gjøre det enklere å finne fram til land by osv Hver oppføring vises i indeksen sidetall forkortelse koordinat Bergen side 10 be a 4 side 15 be b 9 Indeksen leveres både i punkt og elektronisk Symbolbruk og forkortelser 5 Det må bestemmes om det brukes symboler I så fall må det lages en standard for hvilke symboler som skal med Valgt media vil bety noe for utformingen av symbolene Forkortelser Det er en fordel dersom forkortelser kan brukes flere ganger men antakelig må kartene utformes med unike forkortelser og tilhørende indeks 3 punktbokstaver vil antakelig ta for stor plass i mange kart Mengden av symboler forkortelser på siden 6 Mengden av informasjon er avhengig av tettheten på siden og vanskelighetsgrad for kartet Om mulig er det likevel fornuftig å lage retningslinjer på hvor tett informasjonen kan være Atlasets omfang 7 8 9 En mulig inndeling av kartene kan være A Verden fjell elv sjø sett fra 1 Øst vest 2 Nord sør B Verdensdel fjell elv sjø Verdensdel delt i områder f eks Europa Norden Mellom Europa Øst Europa C Land by elv fjell Det kan være hensiktsmessig å dele atlaset i to bøker Bok 1 er enklere enn bok2 Annen informasjon på kartblad 10 Eksempel verdensdel land dato kilde Kostnader 11 Punktutskrifter er vesentlig billigere enn svellepapir Dette kommer både av materialkostnader og arbeidet med produksjon GIS 12 Et standard redigeringsverktøy f eks Illustrator er ønskelig Dette vil gjøre det enklere å redigere kartene gjøre fremtidige oppdateringer osv Med et GIS tillegg er det lagt opp til å generere indeks og koordinatsystem GIS vil også være fornuftig i forhold til oversettelser muligheten for å definere ulike kartlag mm Svaksynte 13 Det kan tenkes at grunnlaget for produksjon av taktile kart også kan brukes som utgangspunkt for kart til svaksynte men det finnes flere aspekter som må tas i betraktning Lisa Yaila har laget et utkast til en kartløsning til svaksynte og holder på med testing Antakelig er det ikke mulig å bruke nøyaktig den samme tegningen for produksjon av både taktile kart og kart beregnet for svaksynte Opplæring demonstrasjon 14 Det kan være aktuelt å lage et eller flere demonstrasjonskart for å vise koordinatsystem indeks bruk

    Original URL path: http://www.medialt.no/retningslinjer-for-produksjon-av-taktile-kart/83.aspx (2014-09-28)
    Open archived version from archive